METALLURGISK ORDBOK

 

-           1

(advance metal   -   -)

Legering benyttet i lavtemperaturpyrometri og i elektriske presisjonsinstrumenter. Temperaturkoeffisienten
 for resistans er meget lav.
Sammensetning 56 % Cu, 1,5 % Mn og resten Ni.

 

-           2

(dry copper   -   übergares Kupfer n)

Kobber som inneholder betydelig mengder oksygen, og som derfor har tendens til å bli skjørt ved bearbeiding.

 

-           3

(kisser   -   Örtlicher Kontaktzunder m)

Glødeskall, lokalt på stålplater som har vært i nær kontakt under beising.

 

-           4

(pick up   -   Pressflöhe pl)

Små prikkformede eller dråpeformede overflatefeil på ekstruderte profiler.

 

-           5

(rag, scale pit   -   Fremdkörper m)

Defekter som oppstår ved smiing ved at løst materiale er presset inn i metalloverflaten under smioperasjonen .

 

-           6

(red stain   -   rötlicher Flecken m)

Røde flekker som dannes på messing ved fordamping av sink under gløding, eller ved utfelling av kobber under beising.

 

-           7

(setback   -   Düse(n)abstand n)

I båndstøping: Metalltilførselsystemets plassering i forhold til senterlinjen i valsegapet mellom to støpevalser.

 

18-8-stål           8

(18-8-steel   -   18-8 Stahl m)

Gruppe av rustfrie stål som inneholder ca. 18 % Cr, ca. 7 til 13 % Ni og eventuelt opp til 3 % Mo. Strukturen består hovedsakelig av austenitt. Stålene er godt formbare og sveisbare og har utmerket duktilitet. Korrosjonsbestandigheten er meget god i flere typer aggresive løsninger.

 

475 °C-sprøhet  9

(475 °C-brittleness   -   475 °C-Versprödung f)

Forsprødning av ferrittiske, ferritt-martensittiske og ferritt-austenittiske rustfrie stål etter ulike oppholdstider i temperaturområdet 400-550 °C. Samtidig med forsprødningen stiger hårdheten. Fenomenet skyldes trolig dannelse av kromrike faser eller områder inne i ferritten.

 

abrasjon          10

(abrasion   -   Abrasion f)

Slitasjemekanisme hvor partikler løsrives fra en eller begge overflater når to overflater i kontakt beveger seg i forhold til hverandre.

 

Acheson-ovn    11

(Acheson furnace   -   Acheson-Ofen m)

En elektrisk ovn som brukes til produksjon av silisiumkarbid.

 

ACSS-prøving  12

(ACSS test   -   ACSS-Prüfung f)

Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemet blir utsatt for salttåke av eddiksyreholdig natriumkloridløsning. ACSS er forkortelse for Accelerated Acetic Acid Salt Spray Test.

 

actinium          13

(actinium   -   Actinium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ac. Radioaktivt metall som finnes sammen med thorium og utvinnes av bekblende.

 

adatom            14

(adatom   -   -)

Spesielt ladet atom eller ion adsorbert på en elektrodeoverflate.

 

adhesjon          15

(adhesion   -   Adhäsion f)

Tiltrekning mellom to flater som berører hverandre. Adhesjon er en virksom kraft ved liming, lodding m.m. Kraften skyldes tiltrekning mellom atomene på overflaten av de to legemene.

 

admiralitetsmessing    16

(admiralty brass   -   -)

Handelsnavn på såkalt alfamessing som er legert med tinn for å øke korrosjonsbestandigheten. Nominell sammensetning Cu 70 %, Zn 29 % og Sn 1 %.

 

adsorpsjon       17

(adsorption   -   Adsorption f)

Opptak av gass i form av en tynn molekylfilm eller av en oppløst substans på overflaten av et fast stoff.

 

adusering        18

(malleablizing   -   Schmiedbarmachen n)

Glødeprosess for hvitt støpejern, karakterisert ved at bundet karbon blir overført til grafitt (temperkull), eller i visse tilfeller ved at karbonet blir delvis fjernet ved oksidasjon. Se også aduserjern og temperkull.

 

aduserjern       19

(malleable cast iron   -   Temperguss m)

Duktilt støpejern fremstilt ved å støpe godset som hvitt støpejern. Dette varmebehandles ved høy temperatur (adusering), slik at jernkarbidet (sementitt) spaltes til grafitt (temperkull) og austenitt. Man skjelner mellom svart aduserjern, der sementitten er omdannet til grafitt (temperkull), og hvitt aduserjern, der karbonet er helt eller delvis fjernet ved oksidasjon.

 

agglomerat      20

(agglomerate   -   Agglomerat n)

Produkt fra en agglomereringsprosess.

 

agglomerering 21

(agglomeration   -   Agglomeration f)

Sammenballing av små, faste partikler til større. Agglomerering kan i metallurgiske prosesser skje ved sintring, ved brikettering (der det finkornede materialet presses til briketter med eller uten bindemiddel) eller ved pelletisering.

 

agitering          22

(agitation   -   Aufrühren n)

I flotasjonsteknikken, en kraftig omrøring ev. med lufttilførsel, for å fremme skumdannelse i flotasjonscellen.

 

Ajax-Northrup-ovn       23

(Ajax-Northrup furnace, Efco-Northrup furnace   -   AjaxNorthrup-Ofen m)

Også kalt Efco-Northrup-ovn. Kjerneløs, høyfrekvent induksjonsovn med gnistgapgenerator. Metallet som skal smeltes, legges i en digel som er omgitt av en vannkjølt spole som står under elektrisk spenning.

 

Ajax-Wyatt-ovn            24

(Ajax-Wyatt furnace   -   Ajax-Wyatt-Ofen m)

Elektrisk induksjonsovn basert på nettfrekvens med jernkjerne og med en spesiell digel som sikrer sirkulasjon av smelten.

 

akkumulatorbly            25

(lead battery metal   -   Akkumulatorblei n)

Blylegering som kan inneholde antimon, tinn og kalsium.  Riktig sammensetning er viktig for å hindre korrosjon ved gjentatt ladning og utladning av akkumulatoren.

 

akkumulatormetall      26

(accumulator metal   -   Akkumulatorenmetall n)

Fellesnavn for ulike legeringer som brukes til plater i akkumulatorer.

 

akselerert avkjøling     27

(accelerated cooling   -   beschleunigte  Kühlung f)

Påført akselerert avkjøling (vanligvis med vanndusj) under valseprosessen i temperaturområdet 850-650 °C ved termomekanisk behandlede stålprodukter.

 

akselerert korrosjonsprøving   28

(accelerated corrosion test   -   Schnellkorrosionsversuch m, beschleunigte Korrosionsprüfung f)

Prøving av korrosjonsbestandighet eller korrosjonsbeskyttelse hvor korrosjonshastigheten økes i forhold til vanlige eksponeringsbetingelser.

 

aktiv effekt       29

(Active power   -   Effektleistung f)

Den aktive effekt, P, er effekt i en vekselstrømskrets som gir nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeid:

@@P = S·cosj

hvor S er syneffekten og j er faseforskyvningen (målt i grader) mellom strøm og spenning. Enheten for P er W eller MW.

 

aktiv-passiv-celle         30

(active-passive cell   -   Aktiv-Passiv-Element n)

Lokalcelle som består av metallflate med visse områder i aktiv tilstand som virker som anode, og andre områder i passiv tilstand som virker som katode.

 

aktiverende substans   31

(activator, energizer   -   aktivierende Substanz f)

Kjemisk substans som brukes til aktivering.

 

aktivering        32

(activation   -   Aktivierung f)

Overføring av et metall fra passiv til aktiv tilstand. Overføringen skjer ved et elektrodepotensial, aktiveringspotensialet, som oftest nesten svarer til passiveringspotensialet.

 

aktiveringsenergi         33

(activation energy   -   Aktivierungsenergie f)

Den energiterskel som et mol reaktant må overskride for at en reaksjon skal kunne finne sted. Viktig ved teoretisk behandling av ionevandring, diffusjon og andre prosesser.

 

aktiveringsoverspenning         34

(activation overpotential, activation overvoltage   -   Aktivierungsüberspannung f)

Overspenning som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se overspenning.

 

aktiveringspolarisasjon            35

(activation polarization   -   Aktivierungspolarisation f)

Polarisasjon som er betinget av hindringer i elektrodereaksjonen. Se polarisasjon.

 

aktiveringspotensial    36

(activation potential, flade potential   -   Aktivierungspotential n, Flade-Potential n)

Elektrodepotensial hvor et passiverbart metall går over fra passiv til aktiv tilstand.

 

aktivert alumina          37

(activated alumina   -   aktivierte Tonerde f)

Modifikasjon av aluminiumoksid som brukes som katalysator eller katalysatorbærer. Det har også evne til selektiv sorpsjon av komponenter fra en gass eller væskeblanding og blir brukt i kromatografi.

 

aktivert sintring            38

(activated sintring   -   aktiviertes Sintern n)

Et uttrykk som blir brukt for akselerering av sintringshastigheten.

 

aktivitet            39

(activity   -   Aktivität f)

Erstatter konsentrasjonsbegrepet innen termodynamikken og står for fugasitet relativt til en valgt standardtilstand. For ideelle gasser erstattes fugasitet av partialtrykk.

 

aktivitetskoeffisient      40

(activity coeffisient   -   Aktivitätskoeffisient m)

Ved en ideell løsning eller for en ideell gass settes aktiviteten av en oppløst komponent eller en gass lik konsentrasjonen. Aktiviteten brukes bl.a. i massevirkningslovens likevektsuttrykk. I praksis er aktiviteten a mer eller mindre forskjellig fra konsentrasjonen c, og en har derfor innført aktivitetskoeffisienten f, definert ved ligningen

@@a = f·c.

 

akustisk prøving           41

(acoustic testing, sonic testing   -   akustische Prüfung f)

Ikke-destruktiv materialprøving v.hj.a. mekaniske svingninger, f.eks. ultralyd, akustisk emisjon, mekanisk eksitasjon.

 

akustisk utmatting        42

(acoustic fatigue, sonic fatigue   -   akustische Ermüdung f)

Utmatting som følge av påkjenning fra lydbølger.

 

Al-finprosessen            43

(-   -   -)

Prosess for belegging av støpejern og ståldeler med aluminium. Etter avfetting, beising, rensing og tørking blir delene dyppet i smeltet flussmiddel og deretter hurtig overført til et bad med smeltet aluminium. Det som er for mye av aluminium, blir ristet av, og delene blir bråkjølt i olje eller vann.

 

alclad  44

(alclad   -   Alclad (-blech, - draht))

Produkt av kna-aluminiumlegering som er belagt med et sjikt av ulegert eller legert aluminium. Dette er pålagt og sveiset fast ved varmvalsing eller stangpressing. Det er hovedsakelig platematerialer som belegges, men rør, stenger og tråd kan også til dels fremstilles i alclad-kvalitet.

 

Aldip-prosess   45

(-   -   -)

Prosess for å belegge støpejern og stål med aluminium.

 

aldring 46

(-   -   -)

Se elding.

 

alfabronse       47

(alpha bronze   -   Alpha-Bronze n)

Kobber-tinn-legering som inneholder opp til 14 % Sn i fast løsning.

 

alfajern            48

(alpha iron   -   Alpha-Eisen n)

Kubisk romsentrert modifikasjon av jern stabil ved temperatur under A3 (for rent jern 910 °C).

 

alfamessing     49

(alpha brass   -   Alpha-Messmg n)

Den kobberrike fasen i systemet kobber-sink, karakterisert ved et kubisk flatesentrert krystallgitter.

 

alfapartikler     50

(alpha-particles   -   Alphateilchen n)

Positivt ladde partikler som sendes ut fra enkelte radioaktive stoffer.

 

alkali   51

(alkali   -   Alkali n)

Uorganisk base fra gruppen oksider og hydroksider av alkalimetallene samt ammoniumhydroksid.

 

alkalimetaller  52

(alkali metals   -   Alkalimetalle pl)

Metallene litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium.

 

alkalisk etsebad           53

(caustic dip   -   Natriumhydroxydbad n)

Bad av alkalihydroksider for rensing av metalliske overflater.

 

allomerisk        54

(allomeric   -   allomerisch adj.)

Substanser som har samme krystallform, men forskjellig kjemisk sammensetning.

 

allomorf           55

(allomorphous   -   allomorph adj.)

Substanser med samme kjemiske sammensetning, men forskjellig krystallform.

 

allotriomorf      56

(allotriomorphic   -   allotriomorph adj.)

Et uttrykk brukt om krystaller som har tatt form etter sine omgivelser og ikke fått anledning til å utvikle sin egen krystallform.

 

allotropi           57

(allotropy   -   Allotropie f)

Egenskap hos visse kjemiske elementer (f.eks. karbon, svovel, jern) og som består i at elementene kan opptre i to eller flere forskjellige former som kjemisk er identiske, men som har helt forskjellige fysikalske egenskaper (f.eks. densitet, krystallinsk form, løselighet osv.). Under visse betingelser (f.eks. temperatur og trykk) kan en allotrop modifikasjon bli omdannet til en annen. Se også polymorfi.

 

alnico  58

(alnico   -   -)

Fellesnavn (handelsnavn) på en serie karbonfrie legeringer som inneholder opp til 15 % Al, 20 % Ni og 25 % Co med noe Ti. De brukes til permanente magneter.

 

alplateprosessen         59

(alplate process   -   -)

Patentert prosess for å belegge stål, nikkel-krom-legeringer etc. med aluminium, magnesium eller beryllium. Overflaten på stålet blir mettet med hydrogen ved 1000 °C, og stålet dyppes i et bad smeltet aluminium ved en lavere temperatur. Hydrogenet avgis i det øyeblikk stålet kommer i kontakt med det smeltede aluminium med lavere temperatur, reduserer overflatefilmen av oksid, forebygger dannelse av aluminiumoksid og sikrer et godt belegg av aluminium.

 

alumel 60

(alumel   -   Alumel n)

Handelsnavn på en nikkellegering som inneholder ca. 2,5 % Mn, ca. 2 % Al og ca. 1 % Si. Brukes særlig til termoelementer sammen med chromel.

 

alumilittprosess           61

(alumilite process   -   -)

Anodisk oksidasjonsprosess for lettmetaller. Elektrolytten er en svovelsyreløsning.

 

aluminisering  62

(aluminizing   -   -)

Belegging av andre metaller (f.eks. stål med aluminiumlegeringer) ved varmdypping, termisk sprøyting, elektrolytisk eller kjemisk belegging.

 

aluminium       63

(aluminium (UK), aluminum (US)   -   Aluminium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Al, smeltepunkt 660 °C og atommasse 26,98. Sterkt utbredt i jordskorpen med 8,4 %, hovedsakelig som Al-oksid. Fremstilles nesten bare ved Hall-Héroultprosessen ved smelteelektrolyse av oksidet Al2O3 oppløst i kryolitt (Na3AlF6). Rent oksid fremstilles av bergarten bauxitt ved en kjemisk lute- og felleprosess i alkalisk miljø (Bayer-prosessen). Viktigste metall for lettlegeringer. De deles inn i støpe- og knalegeringer. I Europeisk Standard EN 12258 forstås et produkt med minst 99,0 vektprosent Al. Ved mindre en 99,0 vektprosent Al, men med Al som dominerende, er det å betrakte som en aluminiumlegering.

 

aluminium loddemetall           64

(aluminium solder (UK), aluminum solder (US)   -   Aluminiumhartlot n)

Spesielle legeringer beregnet for lodding av aluminium. De består hovedsakelig av sink, kadmium, tinn og bly i forskjellige blandingsforhold. De kan også inneholde små mengder andre metaller som Bi, Al, Cu, Ni, Ag. Det skilles vanligvis mellom tre typer aluminium loddemetall i henhold til smelteområder: lavtsmeltende i området 150-260 °C, midlere smelteområde 260-370 °C og høytsmeltende 370-430 °C.

 

aluminiumskum           65

(aluminium foam   -   Schaum m aluminium)

Porøst aluminiumbasert materiale med en cellulær struktur. Typisk tetthet ligger i området fra 0,1 til 1,0 g/cm3.

 

aluminiumbronse        66

(aluminium bronze (UK), aluminum bronze (US)   -   Aluminiumbronze f)

Legering på kobberbasis med aluminium som viktigste legeringsemne.

 

aluminiumlegering      67

(aluminium alloy   -   Aluminiumlegierung f)

Legering hvor mengden av aluminium dominerer over summen av andre grunnstoffer. Når summen av legeringsemnene er mindre enn 1 vektprosent, betraktes metallet ikke lenger som en legering, NS-EN 12258-1.

 

aluminiummessing      68

(aluminium brass (UK), aluminum brass (US)   -   Aluminiummessing n)

En alfamessing som er tilsatt aluminium for å øke korrosjonsbestandigheten. Den er hovedsakelig benyttet til rør for kondensatorer og andre varmevekslere. Ca. sammensetning Cu 76 %, Zn 22 %, Al 2 %.

 

aluminiumpulver         69

(aluminium powder   -   Aluminiumpulver n)

Aluminiumpartikler eller aggregater med diameter mellom 62,5 og 1000 µm, NS-EN 12258-1

 

aluminiumpulverprodukt         70

(aluminium powder product   -   Aluminiumpulvererzeugnis n)

Produkt av aluminiumpulver ved kompaktering, sintring, varmpressing og eventuell påfølgende bearbeiding. Produktet er karakterisert ved en sammensetning eller struktur som er vanskelig eller umulig å oppnå ved støping, NS-EN 12258-1.

 

aluminotermisk reduksjon       71

(aluminothermic reduction   -   Thermit Verfahren n)

Metode for fremstilling av metall fra oksid med aluminium som reduksjonsmiddel.  Brukt ved ferrolegeringsfremstilling og krever ikke noen ovn. Se også termitt.

 

alundum          72

(alundum   -   Alundum n)

Handelsnavn på ildfast materiale og slipemiddel på aluminiumoksidbasis.

 

alzakprosessen            73

(-   -   -)

Elektrolytisk glansingsprosess som brukes for produksjon av aluminiumreflektorer. Prosessen består i behandling med en sur elektrolytt, vanligvis fluorborsyre, fulgt av dypping i en varm alkalisk løsning. Den glansede overflaten blir til slutt gitt en anodisk oksidfilm i svovelsyre.

 

amalgam         74

(amalgam   -   Amalgam n)

Legering av kvikksølv med et annet metall.

 

amalgamering 75

(amalgamation   -   Amalgamieren n)

Fremstilling eller dannelse av amalgam. En  prosess brukt for utvinning av gull og andre metaller fra bergarter og sedimenter.

 

americum        76

(americum   -   Americum n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Am.

 

amfotær           77

(amphoteric   -   amphoter adj.)

Betegnelse brukt om en kjemisk forbindelse som opptrer basisk overfor sterke syrer og surt overfor sterke alkalier.

 

amorf   78

(amorphous   -   amorph adj.)

Ikke krystallinsk, det vil si uten regelmessig atomstruktur.

 

analyse            79

(analysis, composition   -   Analyse f)

Sammensetningen av et materiale bestemt ved kjemiske eller fysikalske metoder.

 

analysere         80

(assay, analyze   -   Analysieren f)

Bestemme ved kjemiske eller fysikalske metoder sammensetningen av et materiale. (Ordet 'assay' er begrenset til analyse av metaller, legeringer, konsentrater, malmer og bergarter.)

 

andalusitt         81

(andalusite   -   Andalusit m)

Et aluminiumsilikat, Al2O3·SiO2. Grått, rødlig eller grønnlig mineral.

 

anion   82

(anion   -   Anion n)

Et negativt ladd ion i en elektrolytt eller i et fast stoff. Et anion i en smelte eller i en løsning vandrer mot anoden under påvirkning av en elektrisk spenningsgradient.

 

anisotropikoeffisient (r)            83

(r-value   -   r-Faktor m)

Gjelder plastisk deformasjon og betegnes r. Den angir for en strekkprøve tøyningen i bredderetningen dividert med tøyningen i tykkelsesretningen. r kan variere med orienteringen i forhold til valseretningen. Den gjennomsnittlige verdi er definert som

@@

 

anisotropisk     84

(anisotropic   -   anisotrop adj.)

Den egenskap ved krystallinske substanser at de fysikalske egenskaper ikke er de samme i alle retninger. Et resultat av orientering eller av fiberstruktur eller lamellering.

 

anleggspart     85

(false part   -   falsche Formhälfte f, falscher Teil m)

Støperiteknisk: Ved håndforming, en kasse med sand som er underlag for forming av den første kassen når modellen ikke har en plan flate. Etter at den første kassen er formet, løftes anleggsparten av og slås ut. Formen gjøres deretter ferdig på vanlig måte.

 

anløping          86

(tempering (1), temper colouring (2)   -   Anlassen n (1), Anlaufen n (2))

1) Varmebehandling av herdet stål under omvandlingstemperaturen, for å øke stålets seighet uten vesentlig reduksjon av fastheten.

2) Kjemisk prosess som farger metalloverflater i form av en tynn film av korrosjonsprodukter, vanligvis i form av oksider eller sulfider.

 

anløpningsfarger         87

(heat tints, temper colors (US), temper colours (UK)   -   Wärmetöne pl, Anlauffarben pl)

Farger som oppstår ved anløpning. Skyldes interferens (brytning av lyset).

 

anløpningssjikt            88

(tempering film   -   Anlaufschicht f)

Tynt sjikt som viser farge, og som vanligvis består av oksid. Det oppstår f.eks. ved varmebehandling i luft.

 

anløpningsskjørhet      89

(temper brittleness   -   Anlassprödigkeit f)

Sprøhet hos stål som skyldes enten langvarig opphold i eller langsom avkjøling gjennom temperaturområdet 600-300 °C. Tendensen til anløpningsskjørhet blir økt ved tilsats av de fleste vanlige legeringsemner, men små tilsatser av molybden motvirker anløpningsskjørhet.

 

anløpt metall   90

(fogged metal   -   angelauftes Metall n)

Metall der glansen er blitt merkbart nedsatt av en film, vanligvis av oksider eller sulfider.

 

anode  91

(anode   -   Anode f)

Den elektroden i en elektrolytisk celle hvor oksidasjonsprosessen foregår. I korrosjonsprosesser, som regel det området som har størst tendens til å gå i oppløsning. Typiske anodiske prosesser:

1) Metallatomer som går over til ioner i oppløsning eller danner uoppløselige forbindelser.

2) Anioner som avgir elektroner.

3) Oksidasjon av bestanddeler av elektrolytten fra et lavere til et høyere valenstrinn. Se også offeranode.

 

anodebolt        92

(stud bolt   -   Stiftbolzen m, Stiftschraube f)

Stang, vanligvis av stål, som fører strøm inn i en karbonanode for smelteelektrolyse.

 

anodeeffekt     93

(anode effect   -   Anodeneffekt m)

Plutselig økning av resistans i en elektrolysecelle, f.eks. i en aluminium-reduksjonscelle, når aluminiumoksidinnholdet i elektrolytten synker under en viss verdi (ca. 1 %). Den gir seg til kjenne ved økning av spenningen ved konstant strømstyrke. Denne høyere spenningen vil få en lyspære som er parallellkoplet med elektrolysecellen, til å Iyse opp. Dette kalles derfor 'bluss'.

 

anodekobber   94

(anode copper   -   Anodenkupfer n)

Kobber fra raffineringsovn som støpes i spesielle former og brukes som anoder ved elektrolytisk raffinering.

 

anodemantel   95

(anode casing   -   Anodemantel m)

Platekonstruksjon av f.eks. stål som danner en glideforskaling for den flytende elektrodemassen. Se også søderbergelektrode og søderbergmasse.

 

anodeskygge   96

(anode shadow   -   Anodenschatten m)

I ovner for smelteanalyse: Den del av katoden som ligger rett under anoden.

 

anodeslam       97

(anode mud, anode slime   -   Anodenschlamm m)

Rest av uoppløst anodemateriale som sitter på eller faller av anoden i elektrolytiske raffinerings- og galvaniseringsceller.

 

anodisering     98

(anodising, anodizing   -   Anodisieren n, anodische Oxydation f)

Omvandling av et metalls overflatesjikt til oksid ved hjelp av elektrolyse. Anvendes hovedsakelig for lettmetaller. Se også eloksering.

 

anodiseringssjikt          99

(anodic oxide film   -   Anodisierungsschicht f)

Belegg eller sjikt av en metallforbindelse, vanligvis oksid, dannet på metallet ved anodisk oksidasjon.

 

anodisk behandling     100

(anodic treatment   -   Anodische Oberflächenbehandlung f)

Elektrolytisk rensing, polering eller oksidasjon i en egnet elektrolytt med arbeidsstykket som anode og et inaktivt metall som katode.

 

anodisk beskyttelse     101

(anodic protection   -   anodischer Schutz m)

Elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse oppnådd ved å øke elektrodepotensialet. Det er vanlig å øke den anodiske strømbelastningen slik at metalloverflaten blir passivert.

 

anodisk polarisasjon    102

(anodic polarization   -   anodische Polarisation f)

I en elektrolytisk celle: Den del av polarisasjonen som opptrer ved anoden.

 

anolytt 103

(anolyte   -   Anolyt m)

I en elektrolytisk celle: Elektrolytten i den umiddelbare nærhet av anoden.

 

anrikning         104

(enrichment, ore enrichment, beneficiation   -   Anreicherung f)

Se oppredning.

 

antiferromagnetisme   105

(antiferromagnetism   -   Antiferromagnetismus m)

Tilstand i magnetisk ordnede materialer med antiparallelt orienterte spinn. Et antiferromagnetisk materiale har således minst to magnetiske substrukturer, og det totale moment blir null. Også slike materialer blir, over Néel-temperaturen, paramagnetiske pga. de uordnede termiske bevegelsene av momentene.

 

antimon           106

(antimony   -   Antimon n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Sb.

 

antimonbly      107

(antimonial lead   -   Antimonblei n)

Serie av bly-antimon-legeringer som inneholder opp til 30 % Sb, og som har mange forskjellige anvendelser i kjemiske fabrikker, batteriplater osv.

 

antimonbronse            108

(antimony bronze   -   Antimonbronze f)

Legering uten tinn som er blitt benyttet til tannhjul i krisetider. Den er kobberbasert med 7 - 8 % Sb og 1,5 - 2,5 % Ni.

 

antrasitt           109

(anthracite   -   Anthrazit m)

En rik kvalitet av et naturlig forekommende kull som inneholder opp til 95 % C.

 

apatitt  110

(apatite   -   Apatit m)

Mineral:

1) Kalsiumdifosfat og fluorid.

2) Kalsiumifosfat og klorid. Dette mineralet kalles ofte klorapatitt. Forekomster finnes i Canada, Norge, Russland, Florida og Utah.

 

appelsinhud     111

(orange-peel effect   -   Orangenhauteffekt m)

Ru overflate som oppstår ved forming av metall med grovkornet struktur.

 

arbeidsherding            112

(-   -   -)

Se deformasjonsherding.

 

arbeidsspenning          113

(operating stress, service stress, working stress   -   Beanspruchung f bei Nennbetrieb)

Den spenning som en konstruksjon eller et konstruksjonselement i normal funksjon er utsatt for.

 

argon   114

(argon   -   Argon n)

Edelgass og grunnstoff med kjemisk symbol Ar. Atmosfærisk luft inneholder ca. 1 % argon.

 

arkatomsveising          115

(atomic arc welding   -   Arkatomschweissen n)

Buesveisemetode med lysbuen mellom to wolframelektroder og hydrogen som beskyttelsesgass.

 

armcojern        116

(armco iron   -   Armco-Eisen n)

Handelsnavn på den reneste form for kommersielt jern. Det er et bløtt jern som inneholder mindre enn 0,1 % forurensninger.

 

armering          117

(reinforcement   -   Bewehrung f)

Tråd, strenger eller nett, vanligvis av stål, som støpes inn i betong for å oppta spenninger. Fiber- og partikkelforsterkning brukes også for metalliske materialer.

 

armeringsstål   118

(reinforcing steel   -   -)

Stål i stangform som brukes til å forsterke betongkonstruksjoner, spesielt ved å ta opp strekkspenninger.

 

arsen   119

(arsenic   -   Arsen n)

Grunnstoff med kjemisk symbol As.

 

arsenkobber    120

(arsenical tough pitch copper   -   hammerbares Arsenkupfer n)

Kobber (oksygenholdig) som inneholder 0,35 - 0,55 % As. Arsenkobber motstår flammevarme og skalling bedre enn vanlig oksygenholdig kobber.

 

asbest  121

(asbestos   -   Asbest m)

Fiberrikt mineral som benyttes som varmebestandig isolasjonsmateriale. Unngås i dag pga. kreftfare.

 

asfaltert plate  122

(pitch-on metal, tarred steel sheet   -   geteertes Stahlblech n)

Plate av bløtt stål som er varmdyppet i kulltjære for å få et overflatebelegg.

 

astat     123

(astatine   -   Astatine n)

Grunnstoff med kjemisk symbol At.

 

asterisme         124

(asterism   -   Asterismus m)

Stjerneformede reflekser som kan sees i røntgenspektrogrammer. Vanligvis indikerer det at materialet har indre spenninger.

 

atmosfærisk blindmater           125

(atmospheric feeder, atmospheric riser (US)   -   atmosphärischer Speiser m, Steiger m)

Støperiteknisk: Blindmater utstyrt med en porøs kjerne som stikker frem fra materveggen til det indre av blindmateren og forbinder det smeltede metallet med atmosfæretrykket.

 

atom    126

(atom   -   Atom n)

Atom er betegnelsen for de minste partikler et grunnstoff kan deles i uten å tape sine karakteristiske egenskaper.  Et atom består av et antall elektroner, protoner og nøytroner i et bestemt mønster.

 

atomisering     127

(atomizing   -   Zerstäubung f)

Forstøvning av smeltet metall ved en luft-, gass- eller væskestrøm med stor hastighet.

 

atomkjerne      128

(nucleus   -   Kern m)

Den kompakte strukturen i sentrum av et atom. Den har en positiv ladning lik den negative ladningen av elektronene som hører til. Kjernen har praktisk talt hele massen til et atom og består av nøytroner og protoner.

 

atommasse, relativ      129

(mass of atom   -   Atommasse n)

Vekt av et grunnstoff i gram dividert med 1/12 av massen til et nøytralt atom av nukleiden 12C (karbon). Enhet: 1 ammo = 1,660·10-27 kg.

 

atomnummer, protontall          130

(atomic number, proton number   -   Ordnungszahl f, Protonenzahl f)

Antall protoner i en atomkjerne eller antall elektroner i et nøytralt atom. Atomnummeret fastlegger et grunnstoffs plass i periodesystemet.

 

atomvekt          131

(-   -   -)

Se atommasse.

 

atomvolum      132

(atomic volume   -   Atomvolumen n)

Volumet av 1 gramatom av et  grunnstoff (element).

 

atomær hydrogensveising       133

(atomic arc welding   -   Arkatomschweissen n)

Buesveising hvor lysbuen brenner mellom to wolframelektroder og varme overføres fra lysbue til sveis ved hjelp av hydrogen, som dissosierer i lysbuen og avgir sin dissosiasjonsvarme ved gjenforening til molekylært hydrogen på arbeidsstykket.

 

auermetall       134

(auermetal   -   Auermetall n)

Pyrofor (selvantennende) legering med 35 % Fe og 65 % mischmetall (s.d.). Oppkalt etter C. Auer von Welsbach.

 

austenitt           135

(austenite   -   Austenit m)

Strukturfase i jern, stål og jernholdige legeringer karakterisert ved kubisk flatesentrert gitter. Oftest fast oppløsning basert på g-jern der legeringsemner, f.eks. karbon, er oppløst. Tilsatser i stål som øker austenittens stabilitetsområde, er karbon, nitrogen, nikkel og mangan.

 

austenitt-martensittiske stål     136

(austenitic-martensitic steels   -   austenitisch-martensitische Stähle m pl)

En gruppe martensittiske rustfrie stål med en mikrostruktur ved romtemperatur som består av mest martensitt (ca. 70 %), noe austenitt ( <30 %) og eventuelt litt deltaferritt (<10 %). Austenitten er delvis restaustenitt, delvis nydannet ved anløpning. Stålene er ofte av typen 13 % krom - 6 % nikkel eller 16 % krom - 5 % nikkel, begge med relativt lavt innhold av karbon (<0,05 %) og eventuelt med 1-2 % molybden. De kjennetegnes av høy fasthet opp til ca. 500 °C, god sveisbarhet og korrosjonsbestandighet og relativt stor seighet. De brukes gjerne støpt som turbindeler og valset som propellaksler.

 

austenittgløding           137

(hyperquench   -   Abschrecken n)

Varmebehandling av austenittiske stål. Består av oppvarming til ca. 1000 °C etterfulgt av rask avkjøling, vanligvis i vann. Ved denne behandlingen oppløses og fordeles utskilte karbider og andre kjemiske forbindelser, mens austenitten underkjøles og stabiliseres.

 

austenittisering            138

(austenitizing, austenizing   -   Austenitisierung f)

Prosess som går ut på å få dannet austenitt ved å varme opp et stål til omvandlingsområdet (delvis austenittisering) eller over omvandlingsområdet (fullstendig austenittisering).

 

austenittisk manganstål           139

(Hadfield's manganese steel, manganese steel   -   Manganhartstahl m)

Stålet inneholder 1 -1,3 % C og 11,5-13 % Mn. Stålet har stor evne til fastning. Brukes ofte der det ønskes stor bestandighet mot slitasje.

 

austenittisk støpejern   140

(austenite cast iron   -   austenitisches Gusseisen n)

Støpejern med en struktur som består av flakgrafitt i en austenittisk grunnmasse. Austenittisk støpejern har god korrosjonsbestandighet og er ikke ferromagnetisk.

 

austenittisk-ferrittiske ståI        141

(austenitic-ferritic steels   -   austenitisch-ferritische Stähle m pl)

Høylegerte, rustfrie stål med en mikrostruktur som består av omtrent halvparten ferritt og halvparten austenitt. Vanlige grenser for de viktigste legeringsemnene er 22 - 28 % Cr, 3 - 8 % Ni og 1,5 - 4 % Mo. Stålet har relativt høy flytegrense og meget god korrosjonsbestandighet i visse miljøer. Kalles ofte duplex stål.

 

austenittiske stål          142

(austenitic steel   -   Austenitstahl m)

Stål som gjennom legeringstilsatsen vesentlig har oppnådd austenittisk struktur omkring romtemperatur. Austenittiske stål er umagnetiske og kan ikke herdes ved vanlig varmebehandling. Vanligst er rustfrie kromnikkelstål med ca. 18 % Cr - 10 % Ni ev. 3 % Mo, der nikkel har forårsaket den ønskede dannelsen av austenitt. Det finnes også austenittiske nikkel- og manganstål.

 

austenittkornstørrelse  143

(austenite grain size   -   austenitische Korngrösse f)

1) Kornstørrelsen i en austenittisk struktur, f.eks. i et austenittisk stål. 

2) I herdet eller omvandlet stål: Kornstørrelsen i austenittisk tilstand ved høyere temperatur før herding. Står i relasjon til det herdede stålets struktur og egenskaper.

 

autogen maIing           144

(autogenous grinding   -   Eigenverkleinerung f)

Maleprosess for malm og steinblokker. Prosessen foregår i roterende møller hvor det malende medium er identisk med det malte.

 

autogensveising          145

(autogenous welding   -   Autogenschweissen n)

Se gassveising.

 

autoklav           146

(autoclave   -   Autoklav m)

En tett beholder for oppvarming under høyt trykk. Brukes bl.a. ved korrosjonsprøving og for spesielle prosesser i industrien.

 

automatlegeringer       147

(free-cutting alloys   -   Automatenlegierung f)

Metaller, f.eks. Fe og Cu, tilsatt små mengder svovel, bly eller andre grunnstoffer for å bedre maskineringsegenskapene. Tilsetningene tjener til å gi korte, sprø spon istedenfor lange spiraler.

 

avaluminisering           148

(dealuminization   -   Entaluminierung f)

Selektiv korrosjon på aluminiumholdig legering, vanligvis aluminiumbronse, der aluminium oppløses og man står tilbake med et porøst metall.

 

avbanking        149

(-   -   -)

Se avgrading.

 

avbrann           150

(melting loss   -   Schmelzverluste m)

Tap av metall ved oksidasjon i forbindelse med smelting, støping eller sveising.

 

avbrutt bråkjøling        151

(interrupted quenching, time quenching   -   unterbrochene Abschreckung f)

Herdeprosess hvor metallstykket som skal herdes, fjernes fra herdebadet (mediet) mens metallstykket ennå har en vesentlig høyere temperatur enn badet.

 

avdamping      152

(-   -   -)

Se evaporering.

 

avfastning        153

(recovery   -   Erholungsglühen f)

Varmebehandling der hensikten er å gjenvinne mest mulig de fysiske og mekaniske egenskaper av kaldbearbeidet materiale uten å endre strukturen. Foregår ved en temperatur under rekrystallisasjonstemperaturen. Se også NS-EN 10052.

 

avfetting          154

(degreasing   -   Entfettung f)

Fjerning av mineralsk og vegetabilsk olje og fett f.eks. fra metalliske overflater.

 

avflaking          155

(exfoliation (1), flaking (1), spalling (1), peeling (2)   -   Abblatterung f (1,2), Häutung f (1))

1) Avskalling av flak eller skall fra en overflate.

2) Fjerning av elektrolytisk metallbelegg fra grunnmaterialet.

 

avfosforering   156

(dephosphorization   -   Entphosphorung f)

Fjerning av fosfor fra en metallsmelte. En vanlig regel i stålverk sier at slagg for avfosforering må være basisk og ha høy oksidasjonsgrad.

 

avgang            157

(tailings   -   Erzabfälle pl)

Den verdiløse del av knust malm som skilles ut under oppredning, hovedsakelig såkalt bergart.

 

avgassing        158

(degasification (US), degasifying (UK), degassing (UK)   -   Entgasung f)

Fjerning av gasser fra en metallsmelte før, under eller etter utstøping. For stål omfatter prosessen vanligvis bruk av desoksidasjonsmidler. For fjerning av hydrogen kan en bruke oksiderende slagg.

 

avgassingsmiddel        159

(degasing agent   -   Entgasungsmittel n)

Middel som brukes for å avgasse en metallsmelte.

 

avgrading, avbanking  160

(chipping   -   Abklopfen n)

Støperiteknisk: Metode for fjerning av skjegg og løp fra støpegods, oftest ved hjelp av hammer og meisel.

 

avkapp 161

(discard   -   Ausschuss m, Entfall m, Gekrätz n)

Enden av en utstøpt blokk, som inneholder defekter, som kuttes av og smeltes om. Se også synkehode.

 

avkarbonisert sjikt       162

(bark   -   entkohlte Zwischenschicht)

Avkarbonisert sone f.eks. umiddelbart under glødeskallet på stål som er blitt oppvarmet i oksiderende atmosfære.

 

avkjølingskrympning   163

(liquid contraction, liquid shrinkage, liquid to solid contraction   -   Abkühlungsschrumpfung f, Lunkerung f)

Ord for den krympning eller kontraksjon som foregår ved avkjøling, spesielt av metalliske materialer. Normalt foregår dette både i flytende fase, ved overgang flytende-fast og i fast fase, men enkelte stoffer som støpejern, silisium og vann utvider seg ved størkning.

 

avkjølingskurve           164

(cooling curve   -   Abkühlungskurve f)

Kurve som viser sammenhengen mellom tid og temperatur ved avkjøling av en gitt prøve. På grunn av utvikling av varme ved faseomvandlinger kan det være knekkpunkter eller utpregede forandringer i kurvens helling.

 

avkjølingsspenning      165

(cooling stress   -   Abkühlungsspannung f)

Spenning som oppstår ved ujevn kontraksjon eller ytre påkjenning av metallet under avkjøling og ved indre spenninger som er oppstått på grunn av lokal plastisk deformasjon under avkjøling.

 

avlufte 166

(de-aerate   -   entlüften)

Fjerne luft fra et korrosjonsmedium, vanligvis vann.

 

avløpsvann, effluent    167

(effluents   -   Abwässer pl)

Uttrykket brukes om forskjellige brukte væsker som ledes bort som spill(vann) fra f.eks. elektrolysebad og beiseprosesser. Avløpsvann renses før det slippes ut i omgivelsene. Behandlingen omfatter vanligvis:

1) nøytralisering av syrer, vanligvis med kalk.

2) utfelling av tungmetallsalter som hydroksider ved kalkbehandling.

3) behandling av cyanider enten ved fjerning av hydrocyanidisk syre eller ved omdanning til cyanater.

4) kromater blir vanligvis redusert med jernsulfat og utfelt med kalk.

 

avmagnetisering          168

(demagnitization   -   Entmagnetisierung f)

Prosess der magnetisk materiale taper magnetismen. Den kan utføres ved å varme materialet til over Curie-punktet og deretter la det avkjøle. En annen metode er å plassere materialet i et kraftig magnetisk felt som kan skifte retning. Ved stadig å la feltet skifte retning og samtidig la det gradvis avta til null vil materialet bli avmagnetisert.

 

avmagnetiseringskurve           169

(demagnetization curve   -   Entmagnetisierungskruve f)

Kurve som viser forholdet mellom gjenværende magnetisme i et prøvelegeme og det nødvendige reverserte magnetfelt for å redusere magnetismen til en gitt verdi.

 

avmetallisering            170

(metal stripping   -   Entmetallisierung n)

Fjerning av metallbelegg ved hjelp av ulike metoder.

 

avnikling          171

(selective dissolution of nickel   -   Entnickelung f)

Selektiv korrosjon av nikkelholdig legering der nikkel oppløses og man står tilbake med et porøst metall.

 

Avogadros tall 172

(Avogadro's number, Loschmidt number   -   Avogadrosche Zahl f, Loschmidtsche Zahl f)

Antall atomer i et mol av et stoff. Avogadrotallet er 6,02214199·1023 mol-1.

 

avsett   173

(deposited metal   -   eingetragenes Schweissgut n)

Den del av en sveis som tilsettes i form av avsmeltet sveisetråd.

 

avsilisering      174

(desiliconization, desiliconizing   -   Entsilizierung f)

Fjerning av silisium.

 

avsinking         175

(dezinking   -   Entzinkung f)

Korrosjon av en sinklegering, som regel messing, der sink går i oppløsning, mens en mindre aktiv bestanddel av legeringen, som regel kobber, forblir uløst.

 

avskallingsprøving       176

(spalling test   -   Zerbröcklungsprüfung f)

Prøvemetode for å bedømme av ildfaste materialers motstandsdyktighet mot termisk sjokk. Den ene enden av en normalstein opphetes vekselvis til 950 °C og avkjøles i rennende vann. Antall ganger dette kan gjentas før halvparten av endeflaten er skallet av, betegnes som bråkjølingstall. Tjener som sammenligningsgrunnlag.

 

avsmeltesveising         177

(flash welding, flash butt welding   -   Abbrennstumptschweissen n)

Motstandssveiseprosess hvor grunnmaterialet smelter på grunn av varmen fra den elektriske lysbuen mellom sveisestykkene. Etter at smelting er oppnådd, presses sveisestykkene sammen.

 

avspenningsgløding    178

(stress relieving   -   Spannungstreiglühen n)

Fjerning av spenninger fra metall som er hurtig nedkjølt eller mekanisk bearbeidet. Avspenningen foretas ved oppvarming til en temperatur under det kritiske området, med en derpå følgende langsom avkjøling.

 

avstivning        179

(stiffening   -   Verstärkung f)

Braketter eller ribber som en konstruksjon utstyres med for å oppnå ønsket stivhet.

 

avstrykerplate, gjennomtrekningsplate           180

(stripping plate   -   Abstreifkamm m, Abstreifplatte f, Durchziehplatte f)

Støperiteknisk: Plate av tre eller metall i formemaskiner som holder sanden på plass ved trekking av modellen. Den benyttes når liten slipp eller stor høyde på modellen gjør uttaking av modellen vanskelig.

 

avsvovling       181

(desulphurisation   -   Entschwefelung f)

Fjerning av svovel fra metaller. For smeltet jern og stål gjøres det vanligvis ved hjelp av kalkrik slagg.

 

avsvovlingsmiddel       182

(desulfurizer (US), desulphurizer (UK)   -   Entschwefler m)

Se avsvovling.

 

avtinning         183

(selective dissolution of tin, detinning   -   Entzinnung f)

1) Selektiv korrosjon av tinnholdig legering der tinn oppløses og man står tilbake med et porøst metall.

2) Fjerning av tinn fra tinnbelagt skrap eventuelt i forbindelse med gjenvinning av tinnet.

 

avtrekkingsbad            184

(stripper tank   -   Mutterblechbad n)

Bad for fjerning av elektrolytisk metallbelegg.

 

avtrekkskanal  185

(uptake, uptake flue   -   Rauchgaskanal m, Steigrohr n)

Kanal for røyk og andre avgasser.

 

avtrykkmetode 186

(replica technique   -   Abdrucksmethode f)

Vanlig metode for å lage et avtrykk av en etset metallisk overflate for å undersøke den i elektronmikroskop. Man skiller mellom positive og negative avtrykk.

 

badspenning    187

(bath voltage   -   Badspannung f)

Spenningsfall mellom anode og katode i elektrolysecelle eller i en elektrolysetank.

 

badsurhet        188

(bath acidity   -   Säuregehalt m des Bades)

Uttrykk for andelen aluminiumoksid løst i flytende kryolitt i aluminiumelektrolyseovner

 

bainitt  189

(bainite   -   Bainit m, Zwichenstufengefüge n)

Struktur som dannes ved omvandling av austenitt, vanligvis i et temperaturområde som ligger lavere enn det hvor finlamellær perlitt dannes, men høyere enn det hvor martensitt begynner å dannes. Strukturen består av aggregater av ferritt og karbid, og kan ha fjærlignende utseende når det er dannet i det øvre temperaturområde, og aciculært (og kan minne om anløpt martensitt), når det dannes ved lavere temperatur. (I engelsk litteratur blir uttrykket også brukt i betydningen anløpt martensitt.)

 

bainittherding  190

(austempering   -   Austemperung f, Zwischenstutenhärtung f)

Herdemetode hvor stålet bråkjøles i salt eller metallbad med temperatur over Ms (se omvandlingstemperatur) og holdes ved denne temperaturen til austenitten fullstendig omvandles til bainitt.

 

bainittisk støpejern      191

(acicular cart iron   -   Gusseisen m mit Zwischenstutengefüge)

Støpejern med bainittstruktur.

 

bakende kull    192

(caking coal   -   Backkohle f)

En type bituminøst kull som mykner og smelter ved oppvarming. Partiklene omdannes til en hard, kompakt kake hvor det ikke er spor etter de opprinnelige kokspartiklene.

 

bakoverflytpressing     193

(backward extrusion   -   rückwärts Fliesspressen m, Zurückfliesspressen m)

Prosess for fremstilling av f.eks. tuber eller aerosolbokser i aluminium fra emner. Tubehode og -skulder smies i form foran i verktøyet, mens kroppen flyter bakover langs stemplet.

 

bakteriekorrosjon        194

(microbial corrosion   -   mikrobiologische Korrosion f)

Korrosjon som er forårsaket av eller påskyndet av mikroorganismer.

 

banoxprosessen          195

(banox process   -   -)

Fosfateringsprosess som benyttes som en foreløpig behandling før trekking av ståltråd. Fosfatbelegget tjener som smøremiddel og gir et rustbeskyttende belegg.

 

barffprosessen 196

(barffing   -   Barffsches Verfahren n)

Overflatebehandlingsprosess brukt på enkelte stålprodukter som passiverer overflaten ved å oksidere denne til et magnetisk jernoksid, Fe3O4. Gjenstandene som skal behandles, rengjøres, legges i et lufttett kammer og oppvarmes til svak rødglød. Overhetet damp med ca. 4-7 kp/cm² trykk settes så til. Overflaten kan behandles med olje, fett eller voks for å sikre motstandsdyktighet mot fuktighet.

 

barium 197

(barium   -   Barium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ba og som tilhører jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.

 

barkhauseneffekt         198

(Barkhausen effect   -   Barkhausen-Effect m)

Når jern og andre ferromagnetiske materialer blir magnetisert og magnetiseringsstrømmen øker kontinuerlig kan man observere at magnetiseringen ikke øker kontinuerlig men vokser med en rekke små hopp. Den samme effekt kan også observeres når magnetiseringsstrømmen avtar. Dette fenomen er kalt barkhauseneffekt.

 

barre    199

(bar   -   Stab m)

Utstøpt metallstykke, vanligvis råmetall, ofte beregnet for senere bearbeiding eller omsmelting

 

basemetall       200

(base metal   -   Grundmetall n)

Fellesbetegnelse på uedle metaller som opptrer sammen med edelmetaller i malmer, konsentrater, prosessoppløsninger o.l.

 

basisitet           201

(basicity   -   Basizität f)

Forholdet mellom basiske og sure komponenter i en slagg, eller for vandige oppløsninger ved pH > 7.

 

basisk foring    202

(basic lining   -   basisches Futter n)

En smelteovns indre foring, som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.

 

basisk herd      203

(basic bottom   -   basischer Bodenstein m)

En smelteovns indre bunn som består av f.eks. ildfaste materialer som reagerer basisk under smelteprosessen.

 

basisk ildfast materiale            204

(basic refractory   -   basischer feueffester Stoff m)

Ildfast materiale på basis av brent kalkstein, dolomitt eller magnesitt. Brukes til ovnsforinger.

 

basisk Siemens-Martin-prosess            205

(basic open-hearth process   -   basisches Siemens-Martin-Verfahren n)

Smelteovn fyrt med fossilt brensel for fremstilling av stål. Ovnen har basisk foring.

 

basisk slagg     206

(basic slag   -   Basische Schlacke f)

Slagg med overvekt av basiske komponenter.

 

basisk stål        207

(basic steel   -   basischer Stahl m, Thomas Stahl m)

Stål produsert i smelteovn med basisk foring. F.eks. thomasstål, LD-stål, S-M-stål, elektrostål.

 

basismetall      208

(parent metal   -   Basismetall n, Grundmetall n)

En legerings hovedelement eller det metall som legeringen benevnes med.

 

Bauschinger-effekt       209

(Bauschinger effect   -   Bauschinger-Effekt m)

Et fenomen der plastisk deformasjon av et metall øker metallets flytegrense i deformasjonens retning og nedsetter flytegrensen i motsatt retning.

 

bauxitt 210

(bauxite   -   Bauxit m)

Mineral som vesentlig består av hydratisert aluminiumoksid med varierende mengder jernoksid og andre forurensninger. Råmateriale til fremstilling av aluminiumoksid og til fremstilling av slipemidler og ildfaste materialer.

 

Bayer-prosess  211

(Bayer process   -   BayerVerfahren n)

Prosess for utvinning av aluminiumoksid fra bauxitt. Bauxitten blir utlutet i autoklav med en natriumhydroksidoppløsning, som overfører aluminiumoksidet til vannløselige aluminater. Etter at det uløste er filtrert fra, blir aluminiumhydroksid utfelt fra oppløsningen. Hydroksidet blir frafiltrert og kalsinert til aluminiumoksid.

 

bearbeidbarhet            212

(workability   -   Bearbeitbarkeit f)

Et materiales evne til å la seg forme ved prosesser som forandrer dimensjoner, form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.

 

bearbeidet metall        213

(worked metal   -   bearbeitetes Metall n)

Metall som har gjennomgått prosesser som har forandret dets form, overflatebeskaffenhet eller indre struktur.

 

bearbeiding     214

(working   -   Bearbeitung f)

Mekaniske behandlinger som et materiale kan underkastes for å forandre dimensjoner eller modifisere fysiske eller mekaniske egenskaper.

 

bearbeidingsfriksjonsvarme    215

(swealing, wash heating   -   Oberflächenerhitzung f während der Bearbeitung)

Varme som utvikles under bearbeiding.

 

bearbeidingsmerker    216

(feed lines   -   Oberflächennuten pl durch maschinelles Richten)

Merker i overflaten etter maskinell bearbeiding.

 

bed      217

(bed   -   Schicht (Wirbel) f)

'Seng' 

1) betegner de faste partikler som bæres oppe av gass-strømmen i en fluidisert seng, også kalt fluidisert bed.

2) uttrykk for den plass som ionebyttermassen opptar i en ionebytterkolonne.

 

bed volum       218

(bed volume   -   Schichtvolumen (Wirbel) n)

1) Volumet av ionebyttermasse i en ionebytterkolonne. 

2) I en reaktor, volumet som opptas av den fluidiserte massen.

 

Beilby-sjikt       219

(Beilby layer   -   Beilby-Schicht)

Amorft overflatesjikt forårsaket av mekanisk polering.

 

beis      220

(pickle, pickle liquor, pickling solution   -   Beize f)

Væske eller oppløsning for beising.

 

beiseinhibitor  221

(pickle inhibitor   -   Beizzusatz m, Sparbeize f)

Stoff som tilsettes beisebad for å redusere syrebestanddelens virkning på metallet uten å gripe inn i reaksjonen mellom syren og oksidbelegget. Eksempler på beiseinhibitorer: lim, klister, gelatin og melasse.

 

beiseprøve       222

(-   -   -)

Se makroetsing.

 

beisesprøhet    223

(pickling embrittlement, acid embrittlement, hydrogen embrittlement   -   Beizungsversprödung f)

Tilstand av lav duktilitet pga. hydrogengassabsorpsjon i et metall. Hydrogenabsorpsjonen kan opptre ved beising eller rensing i sure eller alkaliske væskeblandinger eller ved elektrolytiske prosesser hvor blandingsmediet er vann.

 

beisevæske      224

(pickling solution   -   Beiziösung f)

Sur væske som brukes til å løse glødeskall og oksider, og som angriper selve metallet relativt lite.

 

beising 225

(pickling   -   Beizen n)

Kjemisk eller elektrokjemisk behandling av et metall for å løsne eller fjerne korrosjonsprodukter fra overflaten, som f.eks. glødeskall.

 

bek      226

(pitch   -   Pech n)

Produkt som fremstilles ved destillasjon av steinkulltjære. Mykningspunkt ca. 100 °C. Brukes som bindemiddel i elektroder.

 

Belaieffs etsemetode   227

(Belaieffs etch   -   Ätzverfahren n nach Belaieff)

Etsemetode for å synliggjøre strukturen i høylegerte manganstål.

 

belastning-tøyningsdiagram    228

(load extension curve   -   Belastungs-Dehnungsdiagramm n)

Ved strekkprøving: Diagram som viser forholdet mellom belastning og tøyning.

 

belastningshastighet    229

(loading rate   -   -)

Hastigheten som belastningen eller spenningen påfører prøvestaven i en strekkprøvingsmaskin. Oppførselen til et materiale innen området for plastisk deformasjon er avhengig av belastningshastigheten fordi den fulle forlengelsen som svarer til en gitt belastning, først nås etter en liten tidsforsinkelse.

 

belastningsområde      230

(loading range   -   -)

Grensene eller området for belastninger hvor en prøvingsmaskin har garantert nøyaktighet.

 

belegging        231

(coating   -   Beschichtung f, Schicht f, Überzug m)

Generelt uttrykk for belegging av et materiale med et annet.

 

benkull            232

(bone black   -   Knochenschwartz n)

Animalsk benkull. Kan anvendes som aktivt kull eller som pigment.

 

bentonitt          233

(bentonite   -   Bentonit m)

Naturlig stoff som hovedsakelig består av kalsium- og magnesiumsilikater. Bentonitt absorberer vann opptil fem ganger sin egen vekt. 85-90 % av bentonitt er et eget mineral, montmorillonitt, som brukes f.eks. som bindemiddel ved fremstilling av pellets, briketter og sinter.

 

berg     234

(-   -   -)

Se gangmateriale.

 

berkelium        235

(berkelium   -   Berkelium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Bk.

 

beryllium         236

(beryllium   -   Beryllium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Be. Regnes i prinsipp blant jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.

 

berylliumbronse          237

(beryllium bronze, beryllium copper   -   Berylliumbronze f)

Kobber-beryllium-legering som inneholder fra 1,5 til 2,1 % Be, noen tidels % Co+Ni og resten Cu. Benyttes for fjærer, tråd, ikke-magnetiske komponenter og deler utsatt for friksjonsslitasje. Brukes til gnistfritt verktøy.

 

beskyttelsesgass          238

(schielding gas   -   Schutzgas n)

Inaktiv eller aktiv gass som skal beskytte lysbue, smeltebad, materialovergang, tilsettmateriale og størknende sveis ved TIG-, plasma-, MIG-, MAG- og rørtrådsveising, og ved plasmaskjæring.

 

beskyttelsespotensial   239

(protective potential   -   Schutzpotential n)

Ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse reguleres elektrodepotensialet til en ønsket verdi som kalles beskyttelsespotensialet.

 

beskyttelsesstrøm        240

(protective current   -   Schutzstrom m)

Den strøm som frembringer beskyttelsespotensialet ved elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse.

 

beskyttende atmosfære           241

(protective atmosphere   -   Schutzatmosphäre f)

Gassblandinger som ikke fører til endringer av sammensetning eller overflate. Brukes ved varmebehandling av metaller, sveising og støping.

 

Bessemer kupolovn     242

(Bessemer cupola, cupola furnace   -   Kupolofen m, Kuppelofen m)

Kupolovn for smelting (eller oppvarming) og/eller nedtrapping av karbon i råjern før raffinering i en bessemerkonverter.

 

bessemering    243

(bessemerizing   -   Verblasen n in flüssigem Zustand)

Konverterprosess for utvinning av kobber fra sulfidmalmer. Luft som blåses gjennom smeltet skjærstein (matte), oksiderer svovelet, som fjernes som svoveldioksid, mens jern oksideres til jernoksid. Jernoksidet bindes til silisiumoksid og danner slagg. Produktet er et urent kobber, kjent som blisterkobber eller råkobber. Metoden er utviklet fra den tidligere prosessen for fersking av råjern.

 

bessemerkonverter      244

(bessemer converter,   -   Bessemer-Birne f, Bessemer-Konverter m)

Se bessemerprosess.

 

bessemerprosess         245

(bessemer process   -   Bessemer-Verfahren n)

Prosess utviklet av Henry Bessemer hvor stålet fremstilles ved at det blåses luft gjennom flytende råjern i en dertil egnet beholder, bessemerkonverteren. Blestluften fører til hurtig oksidasjon, først av silisium og deretter av karbon.

 

bessemerstål   246

(bessemer steel, acid steel   -   Bessemerstahl m)

Stål fremstilt ved bessemerprosessen.

 

bestrykningsmiddel     247

(dressing   -   Schlichte f)

Grafittpulver eller annet middel som påstrykes støpeformer og kjerner for å hindre fastbrenning av støpesand og for å oppnå en jevn overflate på støpegodset.

 

betajern           248

(beta iron   -   Betaeisen n)

Tidligere navn på umagnetisk jern mellom Curietemperaturen 765 °C og 1010 °C. (Omvandling av ferritt til austenitt.) Blir nå inkludert i begrepet alfajern.

 

betamessing    249

(beta brass   -   Betamessing n)

Kobber-sink-legering som har mellom 36 og 45 % Zn og resten kobber. Den kan smis, valses eller ekstruderes i varm tilstand, men kan ikke kaldbearbeides.

 

betastruktur     250

(beta structure   -   BetaStruktur f)

Strukturelt analog med kubisk romsentrerte faser, eller elektronbinding (tilsvarende betamessing) som har forholdet tre valenselektroner til to atomer.

 

betastråler       251

(beta rays   -   Betastrahlen pl)

Elektroner utsendt fra visse radioaktive stoffer.

 

Betts-prosessen            252

(Betts process   -   Bettsverfahren n)

Prosess for elektrolytisk raffinering av bly hvor det brukes en elektrolytt som inneholder blyfluorosilikat og fluorokiselsyre. Viktig for å skille bly og vismut.

 

Bighams etsemiddel    253

(Bigham's etch   -   Bighamsches Atzmittel n)

Elektrolytisk etsemiddel som består av 20 dråper saltsyre i 50 cm³ alkohol. Det anbefales for sinklegeringer som inneholder kobber og aluminium.

 

bikubekoks      254

(beehive coke   -   Bienenkorbofenkoks m)

Hard, metallurgisk koks produsert ved delvis (partiell) forbrenning av bituminøst kull i klokkeovn uten utvendig oppvarming og med avgrenset tilgang av luft.

 

bimetall           255

(bimetal, thermometal   -   Bimetall n)

Produkt som er lagvis sammensatt av to forskjellige metaller, og som utnytter metallenes forskjellige utvidelseskoeffisienter.

 

bimetallsikring 256

(bimetallic fuse   -   Bimetallsicherung f)

Elektrisk sikring basert på de termiske egenskaper til et bimetall.

 

bindemetall     257

(binder metal   -   Einbettungsmaterial n)

I pulvermetallurgien: Metallisk bestanddel av en pulverblanding som har et lavere smeltepunkt enn de andre bestanddelene. Ved sintring smelter dette metallet og virker som bindemiddel for de øvrige materialene som er til stede.

 

bindemiddel    258

(binding agent, binder   -   Bindemittel n, Binder m)

1) Stoff av flytende eller deigaktig konsistens, med stor sammenhengskraft (kohesjon) og dessuten med så stor klebningsevne (adhesjon) til visse legemer at det kan binde dem fast sammen.

2) Støperiteknisk: Substans som under visse betingelser sikrer sammenbindingen av  ildfaste korn i støpesand. Vanlige bindemidler er leire, sement, olje og kunstharpikser.

 

binær legering 259

(binary alloy   -   binäre Legierung f)

Legering som består av to legeringsemner.

 

biprodukt         260

(byproduct   -   Nebenprodukt n)

Nyttbart produkt i tillegg til hovedproduktet

 

Birmingham trådlære  261

(Birmingham wire gauge   -   Birmingham Drahtlehre f)

Måleverktøy for tallmessig angivelse av diameteren på stenger og tråd.

 

bitumen           262

(bitumen   -   Bitumen n)

I mineralogien: Organiske stoffer som gjennomtrenger visse mineraler og bergarter, vanligvis bek- eller tjæreaktige. Mineraler eller bergarter som er impregnert med bitumen, kalles bituminøse.

 

bituminøst kull 263

(bituminous coal   -   Fettkohle f)

Steinkull med forholdsvis høyt innhold av bitumen (s.d.).

 

bivalent           264

(-   -   -)

Se toverdig.

 

bjørn    265

(bull block   -   Ziehbär m)

Spole (vinde) for trekking av grov tråd gjennom trekksten.

 

bladgull           266

(gold leaf   -   Blattgold n)

Gull som er hamret eller valset til meget tynne flak, og som brukes til forgylling. Imitert bladgull lages av messing.

 

bladskjøt          267

(scaff joint   -   -)

Skjøt hvor de to metallflatene som forbindes, er skrådd hver sin vei og overlappende butt i butt, slik at de egner seg godt for pressveising og liming. Forbindelsen utmerker seg ved å tåle store strekkpåkjenninger.

 

blaff     268

(-   -   -)

Se bukler.

 

blakker            269

(-   -   -)

Se sverte.

 

blandbar          270

(miscible   -   mischbar adj.)

Den egenskap at spesielt flytende stoffer er løselige i hverandre og danner en fase.

 

blandbarhet     271

(miscibility   -   Mischbarkeit f)

Uttrykket brukes om væskers og smeltet metalls evne til å blandes og danne en homogen substans. Væsker som ikke er blandbare, skiller seg ut lagvis etter spesifikk vekt.

 

blandbarhetsluke         272

(miscibility gap   -   Mischungslücke f)

Dersom sammensetningen av to konjugerte løsninger fremstilles i diagram som funksjon av temperaturen fås en kurve som er konveks oppover. Toppen på kurven (som kalles kritisk løsningstemperatur) representerer temperaturen hvor sammensetningen av de to løsninger er identiske. Komponentene er fullt blandbare bare i punkter som ligger over kurven. Området under kurven kalles blandbarhetsluke.

 

blander, mikser           273

(mixer   -   Mischer m)

Holdeovn for lagring av smeltet metall fra en smelteovn. Den holder på temperaturen av det smeltede metallet og jevner ut mindre variasjoner i sammensetningen, slik at et mer homogent metall kan leveres til konverterne eller støpeøsene. Den brukes særlig ved fremstilling av stål og støpejern.

 

blandkrystaller 274

(mixed crystals   -   Mischkristalle m.pl.)

Se fast oppløsning.

 

blankbeisbad   275

(bright dip   -   Glanzbrenne f)

Sur oppløsning som arbeidsstykker dyppes i for å få en blank overflate.

 

blankett           276

(blank   -   Blankett n, Rohling m)

Emne fremkommet ved utklipping. Emnet skal bearbeides videre, f.eks. ved dyptrekking, før den endelige formen oppnås. Se også rondell.

 

blankgløding   277

(bright annealing   -   Blankglühen n)

Glødeoperasjon utført i kontrollert atmosfære slik at overflateoksidasjon forhindres eller reduseres til et minimum, og overflaten etter glødningen blir relativt blank.

 

blankt stangstål           278

(bright steel bar   -   Blankstab m)

Stangstål med blank overflate, trukket, slipt eller polert.

 

blanktrekking   279

(bright drawing, dry drawing   -   Blankziehen n, Glanzziehen n)

Trekking av tråd fra emner som på forhånd er beiset. Den utføres vanligvis vannfritt og med egnet smøremiddel. Produktet har en blankpolert overflate.

 

blautmasse      280

(loam   -   Lehm m)

Blanding av leire og sand. Den må inneholde tilstrekkelig sand til å hindre at leiren klumper seg.

 

blest     281

(air, blast, wind   -   Wind m, Gebläsewind m)

I metallurgien: Luft som innføres under trykk i smelteovner.

 

blestdyse         282

(tuyère   -   Blasform f Winddüse f, Windform f)

Dyse, vanligvis vannkjølt, for innføring av blest i metallurgiske ovner, og konvertere.

 

blesterovn        283

(bloomery furnace   -   Rennofen m)

Historisk: Vanlig felles ord for ovner der smibart jern ble laget av myrmalm ved en direkte prosess. Over et tidsrom på nesten 2000 år var tre ulike typer ovner i bruk i fjell og dalstrøk: en sjaktovn med slagg-grop under, en sjaktovn med sidetapping og en nedgravd grop-sjaktovn. Det jernet som ble tatt ut i fast form, ble kalt blåsterjern.

 

blestform         284

(-   -   -)

Se blestdyse.

 

blestformkappe            285

(tuyère cap   -   Blasformkappe f)

Kappe som stenger et hull i blestformsamleren, og som man kan stikke en stang gjennom til blestformen for å fjerne slagg og aske. I blestformkappen kan det også være installert et kikkehull for å observere den øvre del av herden på masovnen.

 

blestformkjøler            286

(tuyère cooler   -   Formkühler m)

Åpningene i ovnsveggen hvor blestformen er beskyttet av en vannkjølt støpt del, vanligvis av kobber, som blestformen føres inn gjennom.

 

blestformsamler           287

(tuyère stock   -   Winderhitzerkrümmer m)

I en masovn et kort rør foret med ildfast stein, som leder luften fra de ytre luftkanaler inn til blestformene. I blestformsamleren er blestformkappen med rense- og kikkehull montert.

 

blestforvarmer 288

(hot blast stove, Cowper   -   Winderhitzer m)

Anlegg til forvarming av blest. Ved masovnsanlegg fyres blestforvarmeren med giktgass, og varmen overføres til blesten indirekte ved hjelp av et ildfast murverk. Se rekuperator og cowperapparat.

 

blestreduksjon 289

(fanning   -   Windreduktion f)

Minsket tilførsel av blest.

 

blestring          290

(-   -   -)

Se vindkasse.

 

blikkenslageri  291

(tinsmithing   -   Klempnerei f)

Bearbeiding og sammenføyning av tynnplater til ferdige produkter.

 

blikkvalseverk, blikk    292

(tin mill, tin   -   Blechwalzwerk n)

Valseverk hvor tynnplatekveiler valses ned til tykkelser mindre enn 0,3 mm. Produktet kalles blikk.

 

blindmater       293

(blind feeder   -   geschlossener Speiser m, Blindspeiser m, geschlossener Steiger m, Blindsteiger m)

Støperiteknisk: Mater som ikke går opp til overflaten av formkassen.

 

blindmaterkjerne         294

(cracker core, pencil core   -   Luftkern m, Luftstift m)

Se atmosfærisk blindmater.

 

blindpart          295

(oddside   -   Sparhälfte f)

Støperiteknisk: Primitiv modellplate som består av flere modeller eller modellhalvdeler og eventuelt løpsystem. Den plasseres over et lag med tørr formsand, gips eller sement i en formkasse og tjener som underlag ved formingen.

 

blokk    296

(ingot   -   Block m, Rohblock m)

Metallstykke for videre bearbeiding, vanligvis brukt om stål. Se NS-EN 10079.

 

blokkstruktur    297

(ingot structure   -   Blockkristallstruktur f)

Typisk struktur i en utstøpt metallblokk før bearbeiding.

 

blokktinn          298

(block tin   -   Blockzinn n)

Utstøpt primærtinn. Vanlig handelsvare.

 

blokktipper      299

(ingot tilting device, ingot tipper, ingot tumbler   -   Blockkipper m)

Mekanisk innretning brukt i valseverk for håndtering av støpeblokker i forskjellige posisjoner før valsing og dirigering av blokken mellom valsene.

 

blokkvalseverk 300

(blooming mill, cogging mill, roughing mill   -   Vorblockwalzwerk n, Vorwalzwerk)

Valseverk hvor blokker valses til emner. Avhengig av produktet bruker man betegnelsen blokkvalseverk, emnevalseverk eller platevalseverk.

 

blomkål           301

(cauliflower top, rising top, spongy top   -   aufgeblähter Speiser m, aufgeblähter Steiger m, pilzbörming aufgeblähter Speiser m)

I metallurgien: Blomkållignende utvekst (støpefeil) på toppen av blokker av halvtettet eller utettet stål og kobberlegeringer. Skyldes ukontrollert gassutvikling (for stål CO eller H2, for kobber SO2).

 

bly       302

(lead   -   Blei n)

Bly, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Pb, smeltepunkt 327,5 °C og atommasse  207,2. Framstilles karbotermisk i sjaktovn etter røsting av råstoffet blyglans, PbS. Mest brukt for spesielle formål som skjerming av kabler og mot radioaktiv stråling. På grunn av robustheten er blyakkumulatoren nesten enerådende i biler.  Motstandsdyktig overfor svovelsyre. Brukt i vindusinnfatninger. Historisk har bly vært viktig for utvinning av sølv, og av kobbermalmer.

 

bly-tellur-legering        303

(lead tellurium   -   Blei-Tellurlegierung f)

Bly som inneholder fra 0,02 til 0,85 % Te. Tellurtilsetningen øker hardheten og bedrer korrosjonsmotstanden.

 

blyavstøp         304

(lead cast, lead proof   -   Bleiabguss m)

Støpestykke av bly.

 

blybad 305

(lead bath   -   Bleibad n)

Bad av smeltet bly. Brukes bl.a. til varmebehandling av stål.

 

blybronse         306

(copper lead, cupro-lead   -   Bleibronze f)

Fellesbetegnelse for legeringer basert på kobber og bly.

 

blyfolie            307

(lead foil   -   Bleifolie f)

Tynnvalset bly.

 

blylegert stål    308

(leaded steel   -   bleihaltiger Stahl m)

Automatstål som inneholder ca. 2 % Pb for å bedre skjærbarheten.

 

blymantel        309

(lead covering, lead jacket, lead sheath   -   Bleihülle f, Bleimantel m)

Mantel av bly for beskyttelse av f.eks. kobberledninger.

 

blymønje         310

(red lead   -   Bleimenninge f)

Rødt pigment som hovedsakelig består av dobbeltoksid av 2- og 4-verdig bly med bruttoformelen Pb3O4. Det ble brukt i korrosjonshindrende grunningsmaling, men unngås nå av miljøhensyn.

 

blypatentering 311

(lead patenting   -   Patentierung f)

Prosess for varmebehandling av ståltråd som går ut på austenittisering med etterfølgende bråkjøling og isoterm omvandling i smeltet blybad ved ca. 500 °C. Se også patentering.

 

blysveising       312

(lead burning   -   Bleiverbindung f durch Verschmelzen)

Gassveising av blydeler uten bruk av tilsettmateriale.

 

blytinnbronse   313

(lead bronze, leaded bronze   -   Bleibronze f)

Gruppe av kobberlegeringer som inneholder fra 5 til 10 % Sn og 5 til 30 % Pb. Benyttes for høyt belastede lagre, sleideventiler o.l.

 

blære   314

(blister   -   Wanze f)

I metallurgien: Overflatefeil på metalliske produkter, en forhøyning på overflaten av metall som er oppstått under varmebehandling på grunn av gassutvikling i et område like under overflaten. Også alminnelig feil ved elektrolytisk plettering pga. ufullstendig rengjøring av grunnmaterialet eller andre feil ved pletteringen.

 

blærehull         315

(blowhole, gas cavity   -   Blase f)

Hulrom (kavitasjon) som skyldes at gassbobler er blitt innestengt i det størknede metallet og senere har åpnet seg.

 

blærestål         316

(-   -   -)

Se sementstål.

 

blødning          317

(ingot bleeding   -   Durchbruch m der Blockhaut, Ausbluhung f)

Faguttrykk i forbindelse med utettet og halvtettet stål, for flytende metall som på grunn av gasstrykk bryter igjennom blokkhuden. Størrelsen av det krateret som dannes vil avgjøre hvor mye av blokken som må vrakes.

 

bløt malm        318

(-   -   -)

Historisk: Jernmalm som ved smelting i masovn gav en lettflytende slagg. Normalt relativt kalkrik.

 

bløtbrudd         319

(soft breakage   -   Weichbruch m)

Brudd på en søderbergelektrode under drift, som medfører at den smeltede massen renner ut av mantelen.

 

bløtt stål           320

(mild steel   -   weicher Stahl m)

Vanlig brukt betegnelse på stål som inneholder opp til 0,25 % C,  men ingen spesielle legeringsemner.

 

blåanløpningssalt        321

(blueing salts   -   Blauungssalze pl)

Blanding av kaustisk soda og natriumnitrat som blir brukt for å gi stål en blålig, oksidert overflate.

 

blågløding       322

(blue annealing, blueing   -   Blauglühen n)

Prosess som tar sikte på å mykne stålprodukter ved oppvarming i åpen ovn til en temperatur innen omvandlingsområdet og derpå kjøle i luft. Det kan oppstå en tilfeldig dannelse av en blålig oksidhud på metallets overflate.

 

blåløping         323

(blueing   -   Bläuen n)

Prosess utført i et oksiderende medium ved en temperatur som gir den polerte stålflaten et tynt sjikt av blåfarget oksid.

 

blås      324

(-   -   -)

Stikkflamme som skyldes et plutselig lokalt overtrykk av gasser som CO og SiO i reduksjonsovner. Kalles også bluss.

 

blåse    325

(roak, roke   -   geplatzte Blase f)

Overflatefeil, vanligvis med liten dybde, som fremkommer som misfargede, langsgående flekker på overflaten av smijern og enkelte andre metaller. Disse feilene består vanligvis av sprekker, ofte delvis lukket, med et tynt overflatesjikt av glødeskall eller andre urenheter.

 

blåskjørhet       326

(blue brittleness   -   Blaubrüchigkeit f)

Nedsatt duktilitet ved plastisk forming som oppstår som et resultat av deformasjonselding når enkelte stål bearbeides mellom 150 °C og ca. 350 °C. Dette fenomen observeres under bearbeiding ved disse temperaturer, under eller etter avkjølingen.

 

Bobierres metall          327

(basis brass, Bobierre's metal   -   Bobierre-Legierung f)

Kobber-sink-legering (messing) med mellom 61,5 og 54 % Cu og resten sink. Legeringen blir bl.a. benyttet til plater og bånd for dyptrekking når man ønsker et relativt billig materiale.

 

boltsveis          328

(charge weld   -   Bolzschweiss n)

I aluminiumindustrien: Sveis som dannes mellom to bolter som ekstruderes etter hverandre. De mekaniske egenskapene vil ofte være dårligere i en boltsveis sammenlignet med egenskapene i resten av materialet.

 

bombekalorimeter       329

(bomb calorimeter   -   kalorimetrische Bombe f)

Apparat for bestemmelse av forbrenningsvarmen hos fast eller flytende brennstoff ved forbrenning i oksygen under trykk.

 

bombering       330

(roll camber, roll sweep   -   Walzenbombierung f)

Svak tønneform (konveks) hos valser for å motstå påkjenninger på grunn av høy temperatur og trykk under valsing. Slitte valser (manglende bombering) kan gi et produkt hvor midten er tykkere enn ytterkantene.

 

bomtapping, bomcharge         331

(off-heat (US), misfit, off-grade   -   Ausfallabstich m, Ausfallschmelzung f)

Produkt som har falt utenfor analysegrensen. Spesielt brukt ved stålfremstilling.

 

bondering (fosfatering)            332

(bonderizing   -   Bonderisierung f)

Fosfateringsprosess brukt for overflatebehandling av jernmaterialer.

 

bor       333

(boron   -   Bor n)

Grunnstoff med kjemisk symbol B.

 

boral    334

(boral   -   Boral n)

Nøytronabsorberende materiale som består av en blanding av borkarbid og aluminium.

 

borkarbid         335

(boron carbide   -   Borkarbid n)

Hardt, keramisk materiale, B4C. Resistent mot temperatursjokk og kjemikalier.

 

bornitrid           336

(borazon, boron nitride   -   Bornitrid n)

Kjemisk forbindelse BN.

 

boroskop          337

(-   -   -)

Se endoskop.

 

borstål 338

(needled steel, boron steel   -   Borstahl m)

Navn som av og til benyttes på visse bor-legerte ståltyper. Borinholdet kan variere mellom 0,01 og 0,0015 %. Navnet brukes også på hypoeutektoide stål med sammensetningen 0,4-0,5 % C, 1,5 % Mn og 0,0002 % B.

 

boswellklassifikasjon   339

(boswell classification   -   Boswell-Klassifizierung f)

Klassifikasjonssystem for støpesand med utgangspunkt i sandkornstørrelsen.

 

Braggs lov       340

(Bragg's law   -   Braggsches Gesetz n, Gesetz n von Bragg)

Matematisk ligning som uttrykker betingelsene for refleksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall (diffraksjon). Blir uttrykt ved en ligning som angir betingelsene for diffraksjon av røntgenstråler fra planene i en krystall som:

@@

der d er avstanden mellom krystallplanene, l er røntgenstrålenes bølgelengde, n er et helt tall for gjentak og q, braggvinkelen, er vinkelen for interferensbrytning.

 

Bravais gitter   341

(Bravais lattice   -   Bravaisgitter n)

Krystallinske stoff kan beskrives vha. følgende 14 Bravais gitter: primitivt triklint, primitivt monoklint, sidesentrert monotriklint, primitivt ortorombisk, sidesentrert ortorombisk, romsentrert ortorombisk, flatesentrert ortorombisk, primitivt tetragonalt, romsentrert tetragonalt, primitivt heksagonalt, romboedrisk, primitivt kubisk, romsentrert kubisk og flatesentrert kubisk.

 

Brearley-stål    342

(Brearley steel   -   Brearley-Stahl m)

Det første rustfrie stål, fremstilt av Harry Brearley i 1913. Et stål med høyt krominnhold (12-14 %) og lavt karboninnhold (0,38 % maks).

 

bredbånd         343

(wide strip   -   Breitband n)

Båndstål med bredde over 600 mm.

 

bredbåndvalseverk      344

(wide strip mill   -   Breitbandwalzwerk n)

Valseverk for valsing av bredbånd.

 

bredflatstål      345

(wide flat, universal plate   -   Breitflachstahl m, Universalblech n)

Iflg. NS-EN 10079 klassifiseres som bredflatstål, stålplater med bredder fra 151 mm t.o.m. 1250 mm. Tykkelsen er vanligvis over 4 mm. Ved skjæring fra plater benyttes termen stripeskåret.

 

brent blokk      346

(bony ingot, burned ingot, dry ingot   -   verbrannter Block m)

Metallblokk (f.eks. stålblokk) som ved feilaktig varmebehandling har fått en oppsmelting av korngrensestoffer slik at blokken sprekker opp med interkrystalline brudd.

 

brent sand       347

(burnt sand   -   verbrannter Sand m)

Støperiteknisk: Sand som har mistet adhesjonskraften. Slik sand siles gjennom finmasket rist for å fjerne fine dehyderatiserte leirepartikler, og tilsettes leirevann eller organisk regenerator som f.eks. melasse.

 

brett     348

(follow board, match plate   -   Modellträgerplatte f)

Støperiuttrykk for den plane platen som underdelen av modellen blir lagt på med delesiden ned, idet formingen begynner.

 

brightray          349

(-   -   -)

Nikkel-krom-legering som vanligvis inneholder 80 % Ni og 20 % Cr. Brukes bl.a. til elektriske varmeelementer opp til en temperatur på 1200 °C.

 

brikett  350

(briquet, briquette   -   Brikett n)

Pulverformet eller smått oppdelt stoff som, enten med eller uten bindemiddel er presset til bestemt form.

 

brinellhardhet  351

(brinell hardness   -   Brinellhärte f)

Mål for hardhet, bestemt ved inntrykking av en hard kule med diameter D (vanligvis Ø10 mm) i prøvestykket under en last P (vanligvis 3000 kp), utmåling av inntrykkets diameter d (mm) og beregning fra formelen

@@

hvor Fer prøvingsbelastning, D er kulediameter, d er inntrykkets midlere diameter.

 

britanniametall            352

(britannia metal   -   Britanniametall n)

Ternær legering av kobber, tinn og antimon for bordservise og ornamentplater. Navnet brukes om en rekke legeringer, den engelske har følgende sammensetning: 90-95 % Sn, 4,5-9 % Sb og 1 % Cu.

 

brodannelse    353

(-   -   -)

Se heng.

 

brom    354

(bromine   -   Brom n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Br.

 

bronse 355

(bronze   -   Bronze f)

Legering på kobberbasis, vanligvis med tinn som det viktigste legeringsemnet. Brukes også om legeringer av kobber med f.eks. beryllium, fosfor, mangan og silisium.

 

bronsering (brunoksidering)    356

(bronzing   -   Bronzierung f)

Fremstilling av et kjemisk belegg (ved dypping) på kobber eller kobberlegeringer eller alternativt på kobber eller messingbelagte metaller for å forandre overflatefargen. (Må ikke forveksles med elektrolytisk utfelling av bronse.)

 

bronsesyke      357

(bronze disease   -   Ausblühungen f pl auf Zinnbronze)

Lokal korrosjon av tinnbronse. Viser seg i form av store mengder korrosjonsprodukter.

 

broverktøy       358

(porthole die   -   Brückenwerkzeug n)

Matrise/verktøy med to eller flere profilerte åpninger for ekstrudering av hule profiler. Hver åpning gir et spesielt formet profil. Alle profilene dannes samtidig og sveises sammen idet de forlater matrisen.

 

brudd   359

(rupture, fracture   -   Bruch m)

Svikt i konstruksjonsdel, prøvestav eller annet belastet objekt med fysisk separasjon i to eller flere deler.

 

bruddanvisning            360

(nicking   -   Kerben n)

Skarp kjerv i et metallstykke som fører til brudd på et eventuelt ønsket sted.

 

bruddfasthet    361

(ultimate strength   -   absolute Festigkeit f, Grenzzerreissfestigkeit f)

Den maksimale nominelle spenning som kan opptas av et materiale før det oppstår brudd. Når en bruker dette uttrykket, må belastningstypen (kompressjon, bøyning, skjær, torsjon eller strekk) angis. Spenningene beregnes på grunnlag av det opprinnelige tverrsnitt og ikke på tverrsnittet idet bruddet oppstår.

 

bruddflate        362

(fracture surface   -   Bruchfläche f)

Den overflaten (ofte uregelmessig) som oppstår når et materiale blir brutt. Bruddets utseende kan gi viktige opplysninger om materialets egenskaper og om forløpet av bruddprosessen.

 

bruddforlengelse         363

(elongation at rupture   -   Bruchdehnung f)

Den permanente forlengelsen i nærheten av bruddet hos en prøvestav etter brudd. Bruddforlengelse angis vanligvis som prosent gjennomsnittlig forlengelse over en nærmere bestemt målelengde, f.eks. 5xD (A5), 10xD (A10), hvor D er prøvestavens diameter. I engelsk og amerikansk praksis settes vanligvis målelengden til en gitt lengde uavhengig av prøvestavens tverrsnitt, (f.eks. 2”). Se NS-EN 10002 for flere begreper.

 

bruddmekanikk            364

(fracture mechanics   -   Bruchmechanik f)

Læren om materialpåkjenningen i nærheten av sprekker. Den lineærelastiske bruddmekanikk betinger begrenset utbredelse av plastisitet som ved utmatting og ved brudd av sprø materialer. Ved brudd av duktile materialer kommer den elastisk-plastiske bruddmekanikken til anvendelse.

 

bruddmekanisk prøving           365

(fracture toughness test   -   Bruchmekanikversuch m)

Bestemmelse av bruddmekanisk definerte materialegenskaper som, f.eks. bruddseighet og sprekkveksthastighet ved utmatting. Normalt benyttes prøvestaver med utmattingssprekk.

 

bruddprøve      366

(fracture test   -   Bruchprobe f)

Prøvemetode basert på å undersøke en bruddflate med hensyn til strukturen i metallet eller for å bestemme nærvær av indre feil.

 

bruddseighet   367

(fracture toughness   -   Risszähigkeit f)

Bruddmekanisk definert mål for materialets motstand mot brudd. Innen lineærelastisk bruddmekanikk benyttes den kritiske spenningsintensitet ved brudd KIC. For duktile materialer er CTOD (s.d.) og J-integral (s.d.) de mest utbredte parametrene.

 

bruddspenning            368

(breaking strength, rupture strength   -   Bruchbeanspruchung f, Bruchbelastung f)

Lasten ved brudd dividert med bruddtverrsnittet. Se også strekkprøving.

 

brunering         369

(browning   -   Bräunung f, Brünierung f)

Metode for overflatebehandling som benyttes for visse stålprodukter for å gi dem et mer attraktivt utseende og øke bestandigheten mot atmosfærisk korrosjon.

 

brunkull           370

(-   -   -)

Se lignitt.

 

brytning           371

(-   -   -)

Se diffraksjon.

 

bråkjøling        372

(quenching   -   Abschrecken n)

Hurtig avkjøling av metall fra høy temperatur ved hjelp av væske, gass eller fast stoff. Avkjølingshastigheten kan være meget hurtig ved bråkjøling i vann, langsommere ved dypping i olje eller ved hjelp av en vanndusj, eller også ved hjelp av trykkluft. Bråkjølingen kan også avsluttes ved en temperatur høyere enn romtemperaturen, f.eks. ved hjelp av et saltsmeltebad. Se også avbrutt bråkjøling.

 

bråkjølingselding         373

(quench ageing (UK), quench aging (US)   -   Abschrecksalterung f)

Se elding.

 

bråkjølingsintensitet    374

(quenching intensity   -   Abschrecksintensität f)

Faktor som angir varmemengden, Q, som overføres per flateenhet, A, per tidsenhet, T, per grad temperaturforskjell (dt) mellom legemet som bråkjøles og omgivelsene, dividert med legemets varmekonduktans.

 

bråkjølingsprosess for hurtig nedkjøling av metaller   375

(splat cooling   -   Tiefkühlung f von verspritzten Metallteichen mit rotierender Scheibe)

Bråkjøling av metalldråper med en avkjølingshastighet på over 106 °C per s.

 

bråkjølingssone           376

(chill crystals   -   Kristallschicht f durch Schnellkühlung)

Bråkjølt overflatesjikt på en støpt gjenstand, karakterisert ved små likeaksede korn.

 

bråkjølingsspenninger 377

(quenching stress   -   Abschrecksspannung f)

Indre spenninger som oppstår i metaller på grunn av temperaturgradienter under bråkjøling. En varmebehandling ved lav lavtemperatur, avspenningsglødning, vil redusere spenningen.

 

bråkjølingsømfintlighet            378

(quench sensitivity   -   Abschrecksempfindlichkeit f)

Metallurgisk fenomen som opptrer i utherdbare legeringer. Når et materiale kjøles ned fra innherdingstemperaturen, er det viktig at man har høy kjølehastighet. Dersom hastigheten er for lav, kan det dannes ikke-herdende faser på heterogeniteter i materialet. Disse heterogenitetene kan være korngrenser eller intermetalliske partikler. Dannelsen av disse ikke-herdende fasene vil føre til at man oppnår lavere mekaniske egenskaper enn de man kunne forvente å oppnå for det aktuelle materialet.

 

Btu       379

(British thermal unit   -   britische Hitzeeinheit f)

Eldre hovedbegrep for varmemengden som skal til for å øke temperaturen på ett pund ( 454 g) vann en grad (°F). 1 Btu = 252 kalorier = 1055 joule.

 

bueblåsing, magnetisk bueblåsing      380

(arc blow, magnetic arc blow   -   Blasen n des Lichtbogens m, magnetische Blaswirkung f)

Fenomen som opptrer ved buesveising og er forbundet med buens tendens til å vandre. Avbøying av buen fra den korteste avstand skyldes det selvinduserte magnetiske feltet. Effekten er størst når det benyttes likestrøm sammen med ferromagnetiske materialer.

 

buesveising     381

(arc welding, shielded arc welding   -   Lichtbogenschweissen n, Edelgas-Lichtbogenschweissen n)

Smeltesveiseprosesser som er karakterisert ved at sveisevarmen oppstår ved bruk av elektrisk lysbue. Man kan skjelne mellom manuell buesveising med dekkede elektroder, arkatomsveising, TIG- (tungsten inert gas) og MIG/MAG- (metal inert gas) sveising samt pulverbuesveising.

 

bukkeløp, hornløp       382

(horngate   -   Horneinguss m, Hornzulauf m)

Hornformet innløp til støpeformen som går nedenfra og opp i formhulrommet.

 

bukler, blaff     383

(riffles   -   Kantenriffel pl)

Bølgeaktige feil i kantene på tynnplater og blikk.

 

bullion 384

(bullion   -   Edelmetallbarren m)

Ubearbeidet gull eller sølv (f.eks. i barre). I edelmetallmetallurgien menes med bullion også en edelmetallrik legering som f.eks. kan danne utgangsmateriale for videre separasjon av edelmetaller.

 

bundet karbon 385

(combined carbon   -   gebundener Kohlenstoff m)

Betegnelsen brukes spesielt for støpejern og angir den mengde karbon som ikke foreligger som grafitt eller temperkull. Bundet karbon kan foreligge enten i egne karbidfaser eller i fast oppløsning

 

bunnfall           386

(-   -   -)

Se sediment.

 

bunnplate        387

(base plate   -   Grundplatte f)

Støperiteknisk: Plate som ferdige formkasser plasseres på, særlig i forbindelse med transport på rullebaner.

 

button  388

(button   -   Regulus m)

Knapp eller liten klump av bly eller tinn, som inneholder ett eller flere edelmetaller.

 

buttsveis          389

(butt weld   -   V-Schweissung f)

Buttsveis hvor fugetverrsnittet har forskjellige former som V, K, X o.l.

 

buttsveising     390

(butt welding,   -   Stumpfschweissen n)

Sveiseprosess der arbeidsstykkene eller sveisestykkene føyes sammen kant i kant i samme plan.

 

byatmosfære    391

(urban atmosphere   -   Stadtatmosphäre f)

Korrosiv utendørsatmosfære på tettbygde steder. Byatmosfære inneholder vanligvis oksider av svovel og nitrogen SO2, SO3, NOx som forurensning, samt sot.

 

bæregaffel, bærebøyle            392

(bow, bewel, ladle shank, shank   -   Tiegelschere f, Tragschere f)

Brukes for transport av øse og ved utstøping i støpeformer fra denne.

 

bølgeavvik       393

(waviness   -   gewellte Oberfläche f)

Bølgeaktige overflateavvik med bølgelengde av vesentlig høyere størrelsesorden enn amplituden, og overlagret formavviket. (Overflateavvik inndeles i formavvik, bølgeavvik og ruhet.)

 

bølgeblikk        394

(-   -   -)

Se korrugert plate.

 

børsting           395

(butler finish, satin finish, scratch-brush finish   -   Feinen n mit Metallbürste)

Mekanisk behandling av metalloverflater for rensing og/eller for å oppnå en ønsket overflateeffekt.

 

bøyeprøve med råksiden i strekk         396

(face bend test   -   Biegeprobe f an der Oberfläche der Schweisstelle)

Bøyeprøving av en sveis, utført slik at råksiden kommer i strekk.

 

bøyeprøving    397

(bend testing   -   Biegeprüfung f)

Teknologiske prøvemetoder som benyttes for å måle formbarheten ved bøying av et materiale. Disse metodene kan omfatte en bestemmelse av den minste bøyeradius som gir en tilfresstillende bøying, så vel som det antall bøyinger et materiale kan tåle når det bøyes en viss vinkel med en viss bøyeradius.

 

bøyeprøving med rotsiden i strekk      398

(root bend test   -   -)

Bøyeprøving av en sveiseforbindelse. Prøvingen utføres slik at rotsiden på sveisen kommer i strekk og får den største påkjenning.

 

bøyeradius       399

(bend radius   -   Biegeradius m)

Den radius som tilsvarer krumming av en bøyd gjenstand og som måles på innsiden av bøyen.

 

bøyespenning  400

(bending stress   -   Biegungsspannung f)

Spenning som følge av et bøyemoment.

 

bøyestivhet      401

(bending rigidity, bending stiffness   -   Biegungsstarre f, Biegungssteife f)

Evnen til å motstå en bøyepåkjenning.

 

bøyevalse        402

(bending roll   -   Biegewalze f, Biegungswalze f)

En av tre innbyrdes forbundne valser tilpasset for å gi plater en ønsket krumning.

 

bøyleprøvestykke         403

(loop-test bar   -   Bügelprobe f)

Bøyleformet prøvestykke som benyttes til prøving av spenningskorrosjon.

 

bånd    404

(strip   -   Band n)

Flatvalset metallprodukt, som regel med mindre bredde og større lengde enn plater. Leveres ofte i kveiler.

 

båndkveil         405

(coiled strip   -   abgerolltes Band n)

Se kveil.

 

båndstruktur    406

(banded structure, shadow lines   -   Zeilenstruktur f)

Seigringsstruktur med parallelle bånd orientert i bearbeidingsretningen.

 

båndstøping     407

(strip casting   -   Bandgiessen n)

Kontinuerlig støping av metall med påfølgende opprulling til kveil, etter ett eller flere valsetrinn.

 

båndstål           408

(strip steel   -   Bandstahl m)

Flatvalset stålprodukt med relativt lite tverrsnitt, men relativt store lengder. Blir som regel kveilet.

 

båndvalseverk 409

(strip mill   -   Bandwalzwerk n)

Valseverk spesielt konstruert for å valse båndmetall. Noen metaller varmvalses, men overflatebehandles ved kaldvalsing for å oppnå en bedre overflate. Andre metaller kaldvalses og glødes vekselvis.

 

båt       410

(boat   -   Schiffchen n, Sinterkasten m)

Varmefast, båtlignende skål brukt ved kjemisk analyse og pulvermetallurgiske prosesser. Oftest av keramisk materiale.

 

californium      411

(californium   -   Californium)

Grunnstoff med kjemisk symbol Cf.

 

carbon black    412

(-   -   -)

Se kunstsot.

 

CASS-prøving  413

(CASS test   -   CASS-Test m)

Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemet eksponeres i salttåke som består av kobberklorid og eddiksyreholdig natriumløsning. Sammenlign ACSS-prøving. Betegnelsen kommer av det amerikanske uttrykket Copper Accelerated Acetic Acid Salt Spray Test. Prøvingen er beskrevet i ASTM B 368-85.

 

catalanprosess 414

(catalan process   -   Katalanverfahren m)

Metode for direkte fremstilling av smibart stål, i bruk i Katalonia og Baskerland frem til ca. 1900 og i sin tid konkurrent til den indirekte eller totrinnsprosessen. De firkantede ovnene var relativt lave og delt vertikalt i to, slik at reduksjonen foregikk i den ene delen og relativt fin malm ble tilført i den andre for å sørge for fersking. Anleggene ble lagt i de trange dalene i Pyreneene, der de utnyttet fossekraften for blesttilførsel, mange steder med en såkalt trompe.

 

CCT-diagram, CT-diagram       415

(Continuous Cooling Transformation Diagram, Continuous transformation   -   ZTU-Schaubild n fur kontinuerliche Abkühlung)

Diagram som viser omvandling av materialer ved kontinuerlig endring av temperatur over tid, f.eks. ved avkjøling av austenitt.

 

cellekonstant   416

(cell constant   -   Elektrolytzellenkonstante f)

Brukes i forbindelse med metallbeleggingsbad, og er forholdet mellom badets spesifikke konduktans og konduktansen i elektrolytten i en gitt celle. Numerisk lik den midlere avstanden mellom elektrodene dividert med det midlere tverrsnitt for strømgjennomgang.

 

cellespenning  417

(cell voltage   -   Badspannung f)

Elektrisk potensialforskjell mellom elektrodene i en elektrolytisk celle. Se også polspenning.

 

cementitt         418

(-   -   -)

Se sementitt.

 

ceralumin        419

(ceralumin   -   -)

En type aluminiumlegeringer som brukes ved støping.

 

cerium 420

(cerium   -   Cerium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ce. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

cermets            421

(cermets   -   Cermets pl, gesinterte Metall-Keramikmischungen pl)

Presset og sintret keramikk-metall-blanding. Benyttes i f.eks. jetmotorer ved høye temperaturer.

 

cesium 422

(ceasium (UK), cesium (US)   -   Cesium n, Zäsium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Cs. Bløtt, sølvhvitt metall av det første som ble påvist ved hjelp av spektralanalyse (1860). Cesium er det mest reaktive av alle metaller. Det antennes ved berøring med luft og spalter vann ved vanlige temperaturer. Cesium oppbevares derfor i olje. Cesium brukes f.eks. i fotoelektriske celler.

 

chamotte         423

(fireclay, chamotte, spavin, warrant   -   feuerfester Ton m, Schamotte f, Schamotteton m)

Ildfast materiale fremstilt fra aluminiumsilikatrik leire med ca. 30-40 % Al2O3 og 50-65 % SiO2.

 

charge 424

(charge, burden (UK), heat (US), cast   -   Beschickung f, Möller m, Schmelze f)

Ordet brukes i flere betydninger, både om det som går inn i en smelteprosess, bearbeides i ovnen og tappes fra den.

 

chargering       425

(-   -   -)

Tilsats av charge.

 

chargeringskurv           426

(charging basket   -   Chargierkorb n)

Stor beholder med lukkemekanisme i bunnen for tilsats av skrapjern for nedsmelting i en stålovn.

 

chargevogn     427

(-   -   -)

Vogn som fører charge opp til toppen av en sjaktovn. I eldre tid kalt hund.

 

Charpy skårslagprøving           428

(Charpy test, Charpy impact test   -   Charpy-Prüfung f)

Metode for karakterisering av seighet, der en prøvestav av spesifisert form og med en definert bruddanvisning på midten slås av med en fallende pendel. Slagarbeidet, som måles ved pendelens reduserte utsving, er et mål for materialets slagseighet. Man skjelner mellom Charpy V- og Charpy U-prøving, som har forskjellig bruddanvisning. Charpy V-prøving utføres vanligvis ved en definert lav temperatur.

 

chempur tinn   429

(chempur tin   -   Chempur Zinn n)

Handelsnavn for tinn av høy renhet, for eksempel 99,991 %.

 

chromel           430

(-   -   -)

Handelsnavn på en serie varmebestandige nikkel-krom-legeringer som brukes i elektriske varmeelementer og som termoelement sammen med alumel.

 

Chvorinovs teori          431

(Chvorinov's theory   -   -)

Chvorinovs teori sier at den tid det tar for et støpestykke å størkne, er proporsjonal med (V/H)2, hvor V er volumet og H overflaten på støpestykket. Schwarz og Block fant at for hvitt støpejern støpt i råsandformer er størkningstiden omtrent proporsjonal med (V/H)3/2.

 

cladding          432

(cladding   -   Plattierung f)

Prosess der grunnmetallet blir pålagt et belegg av et annet metall. Den brukes når man f.eks. vil kombinere et grunnmetalls høye fasthet og lave pris med et beleggs gode korrosjonsbestandighet. Betegnelsen brukes ikke vanligvis for pålegging av tynne sjikt som ved plettering. Den refererer oftere til pålegging ved hjelp av sveising eller valsing på slabs eller tykke plater, som senere varmvalses ned slik at metallsjiktene bindes fast sammen.

 

coil      433

(-   -   -)

Se kveil.

 

Conform-prosessen      434

(Conform process   -   Conformverfahren n)

Kontinuerlig forme- (ekstruderings-) prosess for aluminium og kobber, der utgangsmaterialet er tykt trådmateriale (f.eks. 25 mm). Også foreslått brukt for kontinuerlig kompaktering og forming av pulvermateriale eller shreddet skrapmetall.

 

cor-ten 435

(cor-ten   -   -)

Handelsnavn på lavlegert korrosjonstregt stål med nominell sammensetning C 0,10 %, Mn 0,25 %, Si 0,75 %, P 0,15 %, Cr 0,75 % og Cu 0,40 %. Det finnes også en kvalitet som inneholder 0,65 % Ni maks.

 

Corrodcote-prøving      436

(Corrodcote testing   -   Corrodcote-Verfahren n)

Akselerert korrosjonsprøving hvor prøvelegemets overflate påføres et korrosivt slam som får tørke. Deretter eksponeres det i tropeskap.

 

coulometer      437

(voltameter, coulometer   -   Coulometer m, Voltameter n)

Instrument til måling av amperetimer (eller amperesekunder) likestrøm. Brukes mye i forbindelse med elektrolyse. Betegnelsen amperetimeteller er også brukt for visse typer coulometre.

 

cowperapparat, blestforvarmer           438

(hot blast stove, blast furnace stove, cowper stove   -   Cowper-Apparat n, steinerner Winderhitzer m)

Stor vertikal sylinder med kanaler av ildfast stein som brukes til blestforvarming. Masovnsgass brenner i en cowper inntil den ildfaste foringen er glødende. Deretter ledes frisk luft gjennom og forvarmes av murverket. En masovn har normalt tre cowperapparater som arbeider syklisk.

 

CTOD, sprekkåpning    439

(CTOD, Crack Tip Opening Displacement   -   CTOD, Rissaufweitung f, Rissöffnung f)

Sprekkflatenes forskyvning fra hverandre, målt nær sprekkspissen under belastning.  Benyttes som bruddmekanisk mål på materialets tøyning ved sprekkspissen. Den kritiske CTOD ved brudd betraktes som et mål for materialets bruddseighet (s.d.).

 

curie    440

(curie   -   Curie n)

Enhet for radioaktivitet definert som mengden av hvilket som helst radioaktivt nuklid hvori antallet kjernedesintegrasjoner er 3,700·1010 per s.

 

Curie-punkt, Curie-temperatur 441

(Curie point, Curie temperature, magnetic change point, magnetic transformation point   -   Curie-Punkt m)

Den temperatur hvor et ferromagnetisk metall mister sine ferromagnetiske egenskaper.

 

Curie-Weiss lov            442

(Curie-Weiss law   -   -)

Denne lov omhandler forandringene i egenskapene til jern og andre ferromagnetiske materialer ved Curie-punktet. Ved denne temperatur går materialet over fra å være ferromagnetisk til paramagnetisk.

 

curium 443

(curium   -   Curium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Cm.

 

cyanidisering   444

(cyanide hardening, cyaniding   -   Zyanbadhärtung f, Zyansalzbadhärtung f)

Prosess for settherding av stål ved oppvarming i smeltet cyanid, som fører til at legeringen vil oppta både karbon og nitrogen. Etter cyanidbadbehandlingen blir gjerne stålet bråkjølt for å oppnå en hard overflate. Kalles også karbonitrering. Se også settherding.

 

cyanidprosessen          445

(cyanidation, cyanid process   -   Zyanidverfahren n)

Metode for utluting av edelmetaller fra fattige malmer ved hjelp av en cyanidholdig oppløsning.

 

dampfaseinhibitor       446

(vapour phase inhibitor, vapour corrosion inhibitor   -   Dampfphaseninhibitor m)

Inhibitor som i gassform overføres til en metallflate.

 

damphammer  447

(steam hammer   -   Dampfhammer m, Rammbär m)

Kraftig hammer drevet av damptrykk og benyttet for smiing.

 

DC-støping       448

(direct chill (D.C.) casting   -   Strangguss m, Wasserguss m)

Støpeteknikk (halvkontinuerlig eller kontinuerlig) hvor flytende metall størkner i en vannkjølt form som er åpen i begge ender. Ved utløpet av formen kjøles metallet videre ved direkte vannkjøling. For stål brukes begrepet strengstøping.

 

deaktivering    449

(deactivation   -   Desaktivierung f, Inaktivierung f)

Eliminering av aktive, korroderende bestanddeler, som regel oksygen, fra en aggresiv væske.

 

dealuminisering          450

(dealuminizing   -   Aluminiumabscheidung f)

En form for korrosjon som forekommer i aluminiumbronse når bare aluminium blir angrepet.

 

Debye-Scherrer-Hall pulvermetode     451

(Debye-Scherrer-Hall powder method   -   Debye-Scherrer-Methode f, Pulvermethode f)

En røntgenstråle rettes mot en pulverprøve og den diffrakterte strålen blir oppfanget av en fotografisk film. Den spesielle effekt som fås på grunn av at kornene ligger i alle retninger viser seg på filmen som en serie konsentriske ringer. Mønsteret er karakteristisk for hvert materiale og kan benyttes til å bestemme materialets struktur og sammensetning. Metoden benyttes også til å måle gitterdimensjoner.

 

deformasjonsbånd       452

(flow lines   -   Deformationsbänder pl)

Områder der den plastiske deformasjon er høyere enn i det omgivende materiale. Deformasjonsbånd kan sees på polerte flater etter deformasjon.

 

deformasjonselding     453

(strain ageing (UK), strain aging (US)   -   Alterung f durch Kaltbearbeitung)

Elding (s.d.) oppstått etter kaldbearbeiding.

 

deformasjonsgrad, effektiv plastisk tøyning     454

(effective plastic strain   -   Umformgrad m)

Kvantitativt mål på graden av homogen plastisk deformasjon. Eks.: En stav øker sin lengde plastisk fra l0 til l1, da er deformasjonsgraden

@@

der  er tøyningshastighet og de er tøyningsinkrement.

 

deformasjonsherding, fastning, arbeidsherding          455

(strain hardening, work hardening   -   Kalthärtung f Verfestigung f)

Økning av fasthet som følge av (eller under) plastisk deformasjon ved temperaturer under rekrystallisasjonsgrensen.

 

deformasjonsmartensitt           456

(deformation martensite   -   Verformungsmartensit m)

a-martensitt (kubisk romsentrert og ferromagnetisk) dannet ved plastisk deformasjon av metastabile austenittiske stål.

 

deformasjonstekstur    457

(flow structure   -   Verschiebungsstruktur f)

Foretrukket orientering av korn oppnådd ved plastisk kalddeformasjon. Se også tekstur.

 

deformasjonstvillinger 458

(mechanical twins   -   Verzerrungszwillingskristall m)

Linseformede figurer eller smale bånd som opptrer i visse strukturer, f.eks. austenittiske stål. De dannes ved glidning av krystallplan under plastisk deformasjon og gir en plutselig retningsforandring av de krystallografiske plan. Det plan hvor glidningen foregår, er et symmetriplan mellom den deformerte og den udeformerte delen av krystallen, derav navnet tvilling. Se tvillingkorn.

 

dekarbonisering          459

(decarbonization, decarburization   -   Entkohlung f)

Tap av karbon fra overflaten av stål og legeringer. Oppstår ved oppvarming av metallet i et medium som reagerer med karbonet, f.eks. oksiderende atmosfære. Tidligere kalt avkulling.

 

dekkgass          460

(-   -   -)

Se beskyttelsesgass.

 

dekkmiddel      461

(mould paint, coating   -   Formschlichte f)

Støperiteknisk: Fint malte ildfaste materialer blandet med organiske eller uorganiske bindemidler oppløste i vann eller annen væske. Oppløsningen er laget slik at dekkmidlet lett kan påføres formoverflaten med kost, svaber eller ved sprøyting.

 

dekkslagg        462

(couverture   -   Schutzschlacke f)

Slagg som legges på for å hindre reaksjon mellom luft og smelte.

 

deleflate          463

(joint face, parting line   -   Formteilung f, Teilungsebene f)

Kontaktflate mellom to deler av en støpeform..

 

delelinje, part  464

(parting line   -   Trennfläche f)

Den linjen på modellen eller støpegodset som tilsvarer skillet mellom bunn- og toppform.

 

delt modell      465

(cope and drag pattern   -   Geteiltes Modell n)

Demonterbar modell. Delelinjer følger vanligvis partinger i formen.

 

delt senke        466

(segment die, split die   -   zertegbarer Stempel m)

Senke laget i to deler, vanligvis delt vertikalt. I pulvermetallurgien benyttes av og til delte senker for å lette uttak av det pressede emnet.

 

deltajern          467

(delta iron   -   Delta-Eisen n)

Allotrop form hos jern mellom ca. 1400 °C og smeltepunktet. Deltajern er som alfajern kubisk romsentrert.

 

deltamessing   468

(delta brass   -   Delta-Messing n)

Kobber-sink-legering som inneholder nikkel. Nominell sammensetning er Cu 58,3 %, Zn 39 %, Ni, Fe, Pb og Mn ca. 1,4 % av hver og Sn ca. 0,06 %.

 

deltabronse     469

(delta bronze   -   Delta-Bronze f)

En ikke-ekte bronse siden den ikke inneholder tinn. Det er en lett bearbeidbar messing som inneholder fra 54 til 56 % Cu, fra 1 til 3 % Mn, fra 1 til 2 % Pb og resten sink.

 

deltaferritt        470

(delta-ferrite   -   -)

Ferrittisk strukturbestanddel i jernbaserte legeringssystemer, kjennetegnet ved at den dannes under størkning. Som oftest vil den i det minste delvis kunne omdannes til austenitt (ev. plusskarbid) under den etterfølgende avkjølingen. Ved romtemperatur vil den i ulegerte og lavlegerte stål normalt ikke opptre i strukturen, mens den i høylegerte stål kan opptre som øyer i en grunnmasse av f.eks. austenitt eller martensitt. Ferritten i ferrittiske kromstål betegnes i litteraturen både som alfa og som delta.

 

delvis blandbarhet       471

(partial miscibility   -   beschränkte Mischbarkeit f)

Se blandbarhet.

 

dempningsevne           472

(damping capacity   -   Dämpfungsvermögen n)

Et metalls evne til å oppta vibrasjoner hvorved mekanisk energi absorberes ved indre deformasjon (friksjon) i materialet.

 

dempningsprøving       473

(damping test   -   Dämpfungsprüfung f)

Prøving for å påvise hastigheten hvorved energi absorberes når et metall blir utsatt for vekslende spenninger under elastisitetsgrensen.

 

dendritt            474

(dendrite, pinetree crystal   -   Dendrit m, Tannenbaumkristall m)

Krystall som dannes ved størkning av smelte, og som har et karakteristisk trelignende mønster sammensatt av mange grener.

 

dendrittisk pulver         475

(dendritic powder, arborescent powder   -   dendritisches Pulver n)

Pulver av dendrittisk, nålformet eller 'balignende' struktur, vanligvis dannet ved elektrolyse.

 

densitet            476

(-   -   -)

Se tetthet.

 

dentallegeringer          477

(dental alloys   -   Zahnheilkundelegierungen pl)

Alle legeringer som benyttes innen tannteknikken, fra smeltbare legeringer for modeller til sølv-tinn- amalgamer benyttet til fyllinger og legeringer for tråd og plater. Dental-gull omfatter en mengde støpte og plastisk bearbeidede legeringer som består av gull legert med varierende mengder av sølv, kobber, palladium og platina med mindre tilsetninger av andre grunnstoffer. Noen av legeringene er uten gull og består av sølv, palladium og kobber.

 

depolarisasjon 478

(depolarization   -   Depolarisation f)

Nedsettelse av polarisasjon ved at årsakene til den blir motvirket.

 

depolarisator   479

(depolariser   -   Depolarisator m)

1) Stoff eller tilsetninger som minsker polarisasjonsspenningen i galvaniske celler eller elektrolysesystemer.

2) Tilsetninger (til elektrolysebad) som skal kompensere for visse skadelige bivirkninger av andre tilsetningsmidler, f.eks. i glansforniklingsbad.

 

desintegrasjon, desintegrering            480

(disintegration   -   Zerbröcklung f, Zerfallen n)

Nedbrytning av materiale. Brukt om f.eks. ferrosilisium som sprekker opp til pulver. Kjerneteknisk: Spalting av atomkjerner.

 

desoksidasjon  481

(killing   -   Beruhigung f)

I stålmetallurgien: Avbinding av små mengder løst oksygen i en metallsmelte med små mengder metall som har stor affinitet til oksygen. Mest brukt er silisium i form av ferrosilisium. Tradisjonelt er stål inndelt i utettet, halvtettet eller tettet stål, avhengig av graden av desoksidasjon.

 

desolvatisert ion          482

(desolvated ion   -   -)

Ion som har gjennomgått desolvasjon, dvs. den omvendte prosess av solvatisering (s.d.).

 

desorbsjon       483

(desorption   -   Desorption f)

Bl.a. i ionebytterteknikken: Det motsatte av adsorbsjon, nemlig fjerning eller utvasking av en tidligere adsorbert substans f.eks. i en ionebytterkolonne.

 

destruktiv prøving        484

(destructive testing   -   zerstörende Prüfung f)

Prøvemetode hvor den delen som underkastes prøving, ødelegges.

 

detroitovn        485

(detroit rocking arc furnace   -   Detroit-Schaukelofen m)

Lite brukt lysbueovn hvor chargen oppvarmes indirekte ved hjelp av en lysbue mellom to grafittelektroder.

 

Devardas legering       486

(Devarda's alloy   -   -)

Legering som inneholder 45 % Al, 50 % Cu og 5 % Zn.

 

Dewars kar      487

(dewar flask   -   Dewar-Gefäss n)

Spesiell flaske som har fått navn etter sin oppfinner, Sir James Dewar. Det er en beholder med doble vegger. Den ytre siden av den indre veggen og den indre siden av den ytre veggen er begge forsølvet for å minske strålingstapet. Mellomrommet mellom den ytre og den indre veggen er evakuert. Siden det er svært liten varmeutveksling gjennom veggene i flasken, kan den benyttes til å holde væsker ved omtrent konstant temperatur. I dag kjent som termosflaske.

 

diagonalvalsing           488

(diagonal rolling   -   Schrägwalzen n, Walzen n über Eck)

Valsing av plater langs diagonalen fra hjørne til hjørne.

 

diamagnetisk   489

(diamagnetic   -   diamagnetisch adj.)

Egenskap ved et materiale at det har mindre magnetisk permeabilitet enn vakuum. Materialet blir svakt frastøtt av en magnet.

 

diamagnetisme            490

(-   -   Diamagnetismus m)

Tilstand i kjemiske forbindelser uten atomer med uparede spinn. Slike materialer har negativ susceptibilitet; dvs. at et diamagnetisk materiale støtes ut av et ytre magnetisk felt (permeabiliteten er mindre enn 1). Den diamagnetiske effekt oppstår pga. vekselvirkningen mellom de spinnende elektronenes presesjonsbevegelse rundt atomkjernen og det ytre felt. Diamagnetisk susceptibilitet er generelt flere størrelsesordener svakere enn typisk paramagnetisk susceptibilitet (positiv).

 

diamant           491

(diamond   -   Diamant m)

Mineral som i kjemisk henseende er rent karbon, C. Diamant er det hardeste av alle mineraler, uløselig i alle løsningsmidler.

 

diamantslipeskive        492

(diamond wheel   -   Diamantschleifscheibe f)

Slipeskive med diamantstøv som slipemiddel.

 

diamantstruktur           493

(diamond cubic   -   Diamantstruktur f)

Atomstruktur som er lik diamantens. Den har to kubiske flatesentrerte gittre, det ene er forskjøvet en kvart diagonal av enhetscellen i forhold til det andre. Diamantstrukturen har egentlig bare ett flatesentrert gitter, men det er knyttet to atomer til hvert gitterpunkt.

 

diamantverktøy            494

(diamond tool   -   Diamantwerkzeug n)

Verktøy hvor diamant benyttes for å oppnå liten verktøyslitasje og lang levetid.

 

differensialtermisk analyse (D.T.A.)     495

(differential thermal analysis   -   differentialthermische Analyse f)

Metode til å bestemme små varmetoninger ved kjemiske reaksjoner eller faseomvandlinger ved oppvarming eller (sjeldnere) avkjøling av et stoff eller en stoffblanding. Den bygger på måling av forskjellen i temperatur mellom prøven og et prøvestykke som følger samme temperaturprogram, men ikke gjennomgår varmetoninger. Metoden brukes til studium av tilstandsdiagrammer, fastleggelse av faseomvandlinger og identifisering av bl.a. mineraler. Se også termisk analyse.

 

diffraksjon, brytning     496

(diffraction   -   Brechung f, Diffraktion f)

Lysets bøyning og tilsvarende bøyningsfenomener. Opptrer under egnede forhold også hos røntgen- og elektronstråler, og kalles da henholdsvis røntgendiffraksjon og elektrondiffraksjon.

 

diffraksjonsgitter          497

(diffraction grating   -   Beugungsgitter n, Diffraktionsgitter n)

Instrument for å danne spektre og for måling av lysets bølgelengde. Fraunhofer  bygde det første diffraksjonsgitteret av tynne tråder.

 

diffraksjonsspekter, -mønster   498

(diffraction pattern, diffraction spectrum, normal spectrum   -   Beugungsspektrum n, Diffraktionsspektrum n, Normalspektrum n)

Spekter som dannes ved bøyning (diffraksjon) av stråler når de passerer et egnet gitter. (Stråler av forskjellig bølgelengde bøyes forskjellig.)

 

diffraktogram   499

(diffractogram   -   Diffraktogram n)

Utskrift av et difraksjonsmønster som uttrykker strålers bøyningsvinkel og intensitet etter å ha gått gjennom et krystallgitter. Mest aktuelle er røntgen-, elektron- og neutronstråler som avbildes f.eks. fotografisk. Diffraktogrammer brukes for å bestemme krystallstrukturer og for identifikasjon.

 

diffusivitet        500

(diffusivity   -   Diffusivität f)

Diffusjonskoeffisienten D er en materialegenskap som bestemmer diffusjons-massestrømmen av en komponent i en konsentrasjonsgradient ifølge Ficks lov. Enheten for D er m2/s.

 

diffusjon           501

(diffusion   -   Diffusion f)

Bevegelse av atomer eller molekyler i en oppløsning. Atomene beveger seg vanligvis bort fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon, slik at det etter hvert oppnås en homogen oppløsning, som kan være flytende, fast eller gassformig.

 

diffusjonsbinding         502

(diffusion bonding   -   Diffusionsschweissung f)

Se f.eks. cladding.

 

diffusjonsgløding         503

(-   -   -)

Se homogenisering.

 

diffusjonskoeffisient     504

(diffusion coefficient   -   Diffusionskoeffizient m)

Proporsjonalitetsfaktor som angir den mengde stoff i gram som i løpet av ett sekund diffunderer gjennom en flate på 1 cm2. SI-enheten er m2/s.

 

diffusjonssjikt   505

(diffusion layer   -   Diffusionsschicht f)

Uttrykket brukes f.eks. i forbindelse med elektrolyse for å angi det tynne væskelaget rundt en elektrode som endrer elektrolyttens konsentrasjon, eller for en gassfilm rundt et fast stoff som reagerer.

 

diffusjonssone  506

(diffusion zone   -   Diffusionsgebiet n)

I metallbelagte produkter: Sonen mellom belegget og kjernen hvor diffusjonen mellom de to har funnet sted.

 

digel    507

(crucible   -   Tiegel n)

Beholder av grafitt, keramisk materiale eller metall til bruk ved smelting.

 

digelovn          508

(crucible furnace, crucible melting furnace, pot furnace   -   Tiegelschmelzofen m)

Ovn for smelting av metall i utvendig oppvarmede digler.

 

digelstål           509

(crucible steel   -   Tiegelgusstahl m)

Stål fremstilt i utvendig oppvarmede digler. Kvalitetsstål uten uønskede grunnstoffer.

 

digeltang         510

(tongs, lifter   -   Tiegelzange f)

Verktøy for håndtering av digler eller andre sylindriske gjenstander.

 

dikking 511

(caulking   -   Abdichten n, Verstemmen n)

Tilleggsprosess til vanlig klinking for å gjøre klinkede skjøter damptette. Dikking av skjøtene både utvendig og innvendig foretas med spesialverktøy.

 

dikromatbehandling    512

(dichromate treatment, bichromate treatment   -   Bichromatbehandlung f)

Behandling med dikromatoppløsning av overflater som anodisert aluminium og galvanisert stål for å tette overflaten og således forbedre korrosjonsmotstanden og dessuten gi underlag for organiske belegg. Krever nøyaktig badkontroll.

 

dilatasjon         513

(dilatation   -   Dehnung f)

Anvendt på faste stoffer menes vanligvis volum- eller dimensjonsendring som følge av temperatur- eller strukturendringer.

 

dilatometer      514

(dilatometer   -   Dilatometer n)

1) Apparat til måling av væskers utvidelse ved oppvarming. 

2) Instrument for måling av termisk utvidelse av metaller, og dimensjonsforandringer ved faseomvandlinger.

 

diluent 515

(diluent   -   Verdünnungsmittel n)

Et organisk løsningsmiddel.

 

dimensjonsdyptrekking            516

(ironing   -   Tiefziehen n)

Dyptrekkeprosess som resulterer i minsking av veggtykkelsen i dyptrukne gjenstander. Effekten oppnås ved å redusere klaringen mellom presstemplet og senken.

 

dimensjonseffekt         517

(mass effect   -   -)

Uttrykk som blir brukt for å betegne effekten av en gjenstands størrelse og form på en endring av egenskapene fra overflaten og innover, som bl.a. kan skyldes forskjellig avkjølingshastighet under varmebehandling og nedsmiingsgrad.

 

dimorfisme      518

(dimorphism   -   Dimorphie f)

I metallurgien: Evne til å kunne krystallisere etter to krystallsystemer.

 

dimpling          519

(dimpling   -   Grübchenverfahren n, Dimpling m)

Pressing av koniske fordypninger i plater for å tillate bruk av nagler med forsenkede hoder. Dimpling adskiller seg fra forsenkning ved at det er en pressingsoperasjon og at det ikke foretas noen sponskjærende bearbeiding etter at det er boret hull for naglen.

 

direkte ekstrudering    520

(direct extrusion   -   direkte Ausstossung f, direktes Pressen n)

Pressing gjennom en dyse som er plassert i motsatt ende av emnet i forhold til stemplet.

 

direkte herding            521

(direct quenching   -   unmittelbare Härtung f)

Avkjøling av et karburisert stålstykke umiddelbart etter avslutningen av karburiseringsprosessen.

 

direkte jernfremstilling            522

(direct process   -   direktes Verfahren n)

Fremstilling av stål fra malm ved bruk av bare én ovn. Historisk sett var dette forløperen for den “indirekte” eller totrinnsprosessen. I Norge kan vi følge sporene i form av slagghauger tilbake til ca. 300 f.Kr., mens den er best kjent i nyere tid som attåtnæring i Østerdalen og traktene omkring under navnet “jernvinna”. Mange direkte-prosesser har vært foreslått i de siste tiårene, alle med vekt på energiøkonomisering og med sikte på et innsatsmateriale for stålovner. I de eldre prosessene derimot var det viktig at produktet, kalt blåsterjern, var klart for bruk i smia.

 

direkte lysbueovn        523

(direct arc furnace, smothered arc furnace   -   direkter Lichtbogenofen m)

Lysbueovn hvor lysbuen dannes mellom en eller flere elektroder og smelten (chargen).

 

direkte oksidasjon       524

(direct oxidation   -   direkte Oxydation f)

Reaksjon mellom metall og tørt oksygen eller oksiderende gasser, som fører til dannelse av oksidbelegg (glødeskall) på metalloverflaten. Se også oksidasjon.

 

diskontinuerlig ovn      525

(batch furnace   -   Chargenofen m, Einsatzofen m)

Ovn som arbeider satsvis. Chargen fylles i ovnen og gjennomgår den fastsatte prosess. Ovnen tømmes før ny charge fylles i. Ovnen varmes og kjøles sammen med chargen, eller den beholder en fastsatt temperatur.

 

dislokasjon      526

(dislocation   -   Dislokation f, Versetzung f)

Feil i krystallgitteret som blant annet forklarer plastisk deformasjon i metaller. En kantdislokasjon er området rundt begrensningslinjen for et gitterplan som avsluttes inne i krystallen. Ved begrensingslinjen vil der da være en rad åpne gitterplasser, som kan fylles fra naboplanet når krystallen utsettes for en skjærspenning, dvs. dislokasjonen flytter seg. En skruedislokasjon tenkes oppstått ved at gitterplanet beskriver en skruebevegelse rundt en akse gjennom dislokasjonens sentrum. Utenom plastisk deformasjon er også dislokasjoner innpasset i teorier for brudd, eldning og utfellingsherding, oppløselighetsfenomener og diffusjon.

 

dispergert fase 527

(dispersed phase   -   Dispersionsphase f)

1 ) I legeringer: Finfordelte partikler eller krystaller av en relativt uoppløselig strukturbestanddel, synlig i mikrostrukturen hos spesielle legeringer.  2) I væsker: Finfordelte partikler av fast substans, ikke blandbar i væske, eller oppløsning. Hvis partiklene er små nok og de elektriske ladningsforhold gunstige, blir dispersjonen kolloid (s.d.), og skiller seg ikke ved henstand.

 

dispergerte partikler    528

(dispersoid   -   ausgeschiedene Partikeln f.pl)

Finfordelte partikler av en relativt uoppløselig strukturbestanddel, synlige i mikrostrukturen hos spesielle legeringer.

 

dispersjon        529

(dispersion   -   Dispersion f)

Fast eller flytende substans med finfordelt stoff. Dispersjon brukes ellers som betegnelse for spredning av en størrelse omkring en middelverdi. I fysikken kan dispersjon også ha andre betydninger.

 

dispersjonsherding      530

(-   -   -)

Se partikkelherding.

 

dissosiasjon     531

(dissociation   -   Dissoziation f)

Uttrykk brukt om en reversibel kjemisk forandring slik som:

1) komplekse molekyler spaltes til enklere, 

2) molekyler spaltes i atomer, 

3) elektrolytter, salter, baser og syrer spaltes i ioner. Hvis dissosiasjonen er satt igang ved hjelp av varme, betegnes den som termisk.

 

dissosiasjonstrykk        532

(dissociation pressure   -   Dissoziationsdruck m)

På bakgrunn av faseloven har et system av to komponenter og tre faser bare én frihetsgrad. Hvis en av fasene er gass, er gassfasetrykket bestemt av temperaturen. Det maksimale gasstrykket ved den enkelte temperatur er kjent som dissosiasjonstrykket. Et slikt system reagerer som et enkomponent væske-damp-system.

 

dobbel bøyeprøving    533

(reverse bend testing   -   Hin - und herbiegeprüfung f)

Bøyeprøving hvor prøvestaven bøyes 180° i begge retninger og deretter inspiseres for sprekker. Prøven har vært benyttet i forbindelse med kontroll av rotfeil i sveiser.

 

dobbeltherding            534

(regenerative quenching   -   wiederholtes Abschrecken n)

Herdemetode som kan brukes ved settherding av stål, og som gir maksimal hardhet i overflaten og maksimal seighet i kjernen. Gjenstanden herdes først fra en temperatur som ligger noe over omvandlingstemperaturen for kjernen, dvs. 895-900 °C. Deretter oppvarmes gjenstanden på nytt, og herdes for annen gang fra en temperatur som ligger noe over omvandlingstemperaturen for yttersjiktet eller ca. 775 °C. Gjenstanden anløpes til slutt ved f.eks. 200 °C.

 

dobbelthud      535

(curtaining, double skin   -   sekundäre Oberflächenschicht f)

Se kaldflyt.

 

dobbeltkontinuerlig emneovn 536

(double continuous reheating furnace   -   Doppelstossofen m)

Forvarmingssystem som består av to parallelle (el. i tandem) ovner, hvor emner kontinuerlig føres inn og holdes på relativt lav temperatur for å hindre glødeskalldannelse osv., og hvor en tredje ovn kontinuerlig tar imot emner fra de to for hurtig oppvarming til bearbeidingstemperatur (valsetemperatur).

 

dobbeltsidig presse     537

(double action press   -   doppelseitige Presse f)

Presse med stempelbevegelse fra begge sider.

 

dobbeltsintring            538

(double sintering   -   Doppelsintern n)

I pulvermetallurgien: Produksjonsmetode som resulterer i finere toleranser for komponentene. Pulveret blir først kaldkomprimert, så utsatt for en lavtemperert agglomerering og deretter utsatt for ytterligere komprimering, vanligvis i en lukket sylinder, før det gis en endelig agglomerering ved en høyere temperatur. Tilsvarer prosessen for fremstilling av ildfast stein, som chamotte.

 

dolomitt           539

(dolomite, bitter spar, pearl spar   -   Bitterkalk m, Bitterspat m, Braunspat m, Dolomit m, Perlspat m)

Mineralet CaMg(CO3)2. Ved kalsinering fås brent dolomitt, som kan brukes som bestanddel i ildfast materiale. Dette bør da inneholde minst 21,0 % MgO, mindre enn 1 % SiO2 og mindre enn 0,5 % Al2O3, enten det er dolomitt i rå, kalsinert eller brent tilstand. Råstoff for magnesiumproduksjon.

 

domeneteori    540

(domain theory   -   Bezirkstheorie f, Domänentheorie f)

Område i et ferromagnetisk stoff der de enkelte atomenes magnetiske momenter peker i samme retning. I et umagnetisert stoff er de forskjellige domener orientert i tilfeldige retninger. Når stoffet magnetiseres, skifter hvert domene retning idet alle atomene innen samme domene dreier seg samtidig (barkhauseneffekt).

 

dor       541

(mandrel, mandril, pierces   -   Lochdorn m, Dorn m)

Metallstang som benyttes til å opprettholde et hulrom i en metallgjenstand under bearbeiding eller som et metall bøyes, formes eller støpes rundt. Ordet kan for øvrig ha en rekke spesialbetydninger som stang eller propp til fremstilling av rør:

1) Fremstilling av rør ved å presse doren inn i et opplokket emne.

2) Trekking av rør ved at doren fyller rørets indre under trekkingen.

3) Doren som benyttes i pilgervalseverk, s.d., og som rørene valses over.

 

dorésølv           542

(dore silver   -   goldhaltiges Silber n)

Ubearbeidet gullholdig sølv.

 

dorprøving       543

(pin expansion testing   -   Dehnungsprüfung f mit Kegelstift))

Prøvingsmetode for å bestemme ekspansjonsevnen (maksimal radiell forlengelse) hos et rør ved å drive en konisk plugg inn i enden av røret.

 

dosering          544

(weight fill, volume fill   -   Gewichtsfüllung f, Volumenfüllung f)

Utmåling av stoffmengde etter f.eks. vekt eller volum.

 

doseringsvalse 545

(roll feeder   -   Dosierrolle f)

Roterende mateapparat for pulvermaterialer. Valsen har lommer eller skåler for bestemte volumer. Er oftest montert under en pulversilo med en avlastningsbeholder. En avstryker sørger for at hulrommene eller skålene blir jevnt fylt. Det er forskjellige konstruksjoner for horisontal og vertikal rotasjonsretning.

 

Dow-metall      546

(dow metal   -   Dowmetall n)

Handelsnavn for legeringer på magnesiumbasis som brukes ved presstøping.

 

dreid kjerne     547

(-   -   -)

Se opptrukket kjerne.

 

dreiekrystallmetoden   548

(revolving crystal method, rotating crystal method   -   Drehkristaliverfahren n)

Metode for opptak av røntgendiffraktogram for enkrystaller. Enkrystaller roterer om en krystallografisk akse.

 

dreiing 549

(turning   -   Drehen n)

Sponskjærende prosess med roterende primærbevegelse, vanligvis utført av arbeidsstykket, og med kontinuerlig matingsbevegelse parallelt med eller vinkelrett på rotasjonsaksen eller som en kombinasjon av disse retninger.

 

drivvalser         550

(bridle rolls, pinch rolls   -   Treibrollen pl)

Valsepar for fremmating eller styring av valseemnet fra én reduksjonsvalsing til den etterfølgende, når emnet er for kort til direkte å bli ledet frem fra den ene valsing til den neste, eller for å hindre at emnet slår bølger på seg.

 

dross    551

(dross (US), scum (UK)   -   Krätze f, Schaum m)

Metalloksider i eller oppå smeltet metall.

 

drossfjerning    552

(drossing, skimming   -   Abkrammen n, Abziehen n von Schlacken, Schaumabheben n)

Se dross.

 

dråpekorrosjon            553

(drop corrosion   -   Tropfenkorrosion f)

Korrosjon på metallflate under elektrolyttdråpe.

 

dråpeprøving   554

(spot testing   -   Tropfprüfung f)

Hurtig kvalitativ prøving som kan brukes for å undersøke om et bestemt element er til stede i en blanding, og for å bestemme om en viss bestanddel er til stede i en legering.

 

dubb, styredubb           555

(pin   -   Führungsstift m)

Støperiteknisk: Styring i forbindelse med sammensetting av formkasser, modeller, kjernekasser m.m.

 

dublé   556

(gold-filled   -   Double n, Dublee n)

Metall som er pålagt et overtrekk av en gull-legering, og som brukes som erstatning for massivt gull. Kvaliteten av dubléartikler kontrolleres av myndighetene.

 

duggpunkt       557

(dew point   -   Taupunkt m)

Den temperatur da damptrykket i luften er lik metningstrykket. Under duggpunktet utskilles vann i flytende form.

 

duktilitet          558

(-   -   -)

Se formbarhet.

 

duovalseverk   559

(two-high mill   -   Duogerüst n)

Valseverk med to valser, én undervalse og én overvalse.

 

dupleks (prosess)         560

(duplex process (UK), duplexing (US)   -   Duplex-Verfahren n)

Kombinasjon av to prosesser for smelting og raffinering av metaller. Eksempelvis kan stål fremstilles i en konverter og raffineres i en elektrostålovn.

 

dupleks raffinering      561

(double refining, duplex refining   -   Duplexraffination f)

Totrinns raffineringsprosess som f.eks. kan bestå av et første raffineringstrinn ved smelteprosess etterfulgt av elektrolytisk raffinering. I forbindelse med stålproduksjon kan dupleksraffinering også bety fornyet varmebehandling som i kombinasjon med mekanisk bearbeiding gir slaggfattigere stål med økt styrke og økt valsbarhet.

 

dupleksstruktur            562

(duplex structure   -   Zwei- Phasen - Mikrostruktur f)

Mikrostruktur som inneholder to faser.

 

duplex stål       563

(duplex steels   -   Duplex Stähle m pl)

Se austenittisk-ferrittiske ståI.

 

duraluminium  564

(duralumin   -   Duralumin n)

Handelsnavnet “Duralumin” blir brukt om en gruppe utherdbare aluminiumlegeringer som kan inneholde Cu, Mn, Mg, Si  og Fe. Betegnelsen omfatter ofte også støpte aluminium-kobber-magnesium-legeringer, som eldes ved romtemperatur. Tilsats av litt kobber til en aluminiumsmelte førte i sin tid til utvikling av denne nye formen for herding.

 

duranikkel       565

(-   -   -)

Handelsnavn for legeringer på nikkelaluminiumbasis, også kjent som Z-nikkel. Vanlig sammensetning: 93,7 % Ni, 4,4 % Al, 0,5 % Si, 0,4 % Ti, 0,35 % Fe, 0,3 % Mn og 0,05 % Cu.

 

durvilleprosessen, meighprosessen     566

(durville process, meigh process   -   Durvilleverfahren n, Meighverfahren n)

Støpeprosess hvor støpegodset kan støpes uten blanding av smeltet metall og slagg og på samme tid unngå kontakt mellom luft og metall under støpeprosessen. Utstyret for denne prosessen består av en øse som er forbundet med støpeformen. Man fyller først øsen med flytende metall og vender deretter øse og form opp-ned slik at alt metallet blir overført til støpeformen. Kalles også “Allover”-støping.

 

dykkekokille    567

(-   -   Tauchkokille f)

Liten digel for prøvetaking i metallsmelte. Dykkekokillen dyppes ned i smelten for å hente ut en representativ prøve. Prøven størkner i kokillen og kan benyttes til analyse av f.eks. hydrogen, oksygen og andre grunnstoffer i aluminium, messing etc.

 

dynamisk prøving        568

(dynamic test   -   dynamische Prüfung f)

Fellesbenevnelse for alle typer hurtig prøving. Gir et kvalitativt mål for en viss type seighet heller enn et absolutt tall.

 

dynamisk styrke           569

(dynamic strength   -   dynamische Festigkeit f)

Motstand mot plutselig opptredende eller hurtig skiftende belastning.

 

dypkjøling        570

(cold quenching, sub-zero treatment   -   Kaltabschrecken n, Tieftemperaturbehandlung f)

1) Dypkjøling av bråkjølte aluminiumlegeringer for å hindre elding av materialet før bruk.

2) Nedkjøling ved herding av stål til temperaturer under 0 °C slik at eventuell restaustenitt kan omvandles til martensitt.

 

dyppebelegging          571

(dip plating, immersion coating, immersion plating   -   Ansieden n, Eintauchplattierung f)

Metallbelegging uten ytre strømtilførsel, enten ved dypping i elektrolytt eller ved dypping i smeltet metall, f.eks. i smeltet tinn eller smeltet sink.

 

dyppekorrosjonsprøve 572

(alternate immersion test   -   Wecsheltauchversuch m)

Korrosjonsprøve hvor prøvestykket nedsenkes et bestemt antall ganger i en korroderende oppløsning. Hver nedsenkning varer et bestemt tidsrom, og prøvestykket løftes helt opp mellom hver nedsenkning.

 

dyppelodding (badlodding)     573

(dip brazing   -   Immersionshartlötung f)

Loddemetode der delene som skal sammenføyes, dyppes i et bad med smeltet loddemetall. Badet må være dekket av et lag med egnet smeltet flussmiddel.

 

dyppemetallisering      574

(hot-dip coating, hot-dip process   -   Eintauchmetallisierung f in heissem Bad)

Belegging av metaller ved dypping i smeltet metall, f.eks. i smeltet tinn eller sink.

 

dyppepyrometer          575

(quick immersion pyrometer   -   Tauchpyrometer m)

Pyrometer som kan dyppes i smeltet stål i tilstrekkelig lang tid til å kunne måle temperaturen, og deretter tas opp igjen intakt. Denne typen pyrometer må være konstruert slik at det hurtig inntar badets temperatur, og neddyppingstiden må være kort for at instrumentet kan bli tatt opp igjen uten å bli skadet.

 

dypping           576

(dipping   -   Immersion f, Eintauchen n)

1) Metallbeleggingsmetode ved neddypping i smeltet metall (f.eks. tinn og sink). 

2) Beiseprosess med hurtig neddypping i syreoppløsninger. 

3) Neddypping av produkter i maling, lakk eller andre dekkmaterialer.

 

dyptrekking      577

(cupping, deep drawing   -   Tiefziehen n)

Trekking av koppformede detaljer ved plastisk bearbeiding i kald tilstand fra en plan plate eller en på forhånd trukket detalj, uten vesentlige forandringer av materialtykkelsen.

 

dyptrekkingsbenk        578

(push bench, pushing bench   -   Stossbank f)

Utstyr for fremstilling av sømløse stålrør. Et emne, hvor det på forhånd er presset en fordypning, blir presset gjennom en serie reduksjonsdyser hvor det er anbrakt en dor i hullet.

 

dyptrekkingsprøving    579

(cup testing   -   Nepshenprüfung f)

Prøving for karakterisering av et materiales dyptrekkingsegenskaper.

 

dyptrekkingsverktøy     580

(drawing or cupping tool   -   Ziehwerkzeug n)

De viktigste verktøy som brukes ved dyptrekking, slik som senke, pressdor, emneholder og utstøter.

 

dyptrukne deler           581

(drawn shells   -   gezogene Körper m.pl.)

Gjenstander som er formet ved dyptrekking av plater eller blikk til rektangulære, sylindriske, runde eller kantete former.

 

dyse     582

(nozzle, jet   -   Düse f)

Trang åpning som en gass eller en væske passerer gjennom med stor hastighet.

 

dysevinkel       583

(-   -   -)

Se trekkvinkel.

 

dysprosium      584

(dysprosium   -   Dysprosium n)

Grunnstoff som hører til de sjeldne jordartene, med  kjemisk symbol Dy.

 

dystepose        585

(dust bag   -   Staubsack m, Staubbeutel m)

Støperiteknisk: Tøypose som inneholder dystepulver, talkum, grafitt eller finfordelt ildfast materiale. Den benyttes for å dyste partingen og formen med egnet pulver.

 

dystepulver      586

(parting compound, parting powder, parting sand   -   Formpuder m, Modellpuder m, Trennpuder m)

Støperiteknisk: Fint pulver som strøs på partingen i formen for å unngå adhesjon mellom formhalvdelene.

 

dødbrent kalkstein       587

(dead burnt limestone   -   totgebrannter Kalkstein m)

Kalkstein med CaCO3, omdannet til CaO. Krystallstrukturen nedbrytes ved høy brennetemperatur slik at massen agglomererer til større tetthet. Dødbrent kalk har liten reaktivitet og egner seg dårlig som slaggdanner.

 

dødhode          588

(dead head   -   Anguss n, Giesskopf m, Massel f)

Tillegg til støpegodset gjort i den hensikt å unngå sugninger, lunker, i selve støpegodset.

 

dødrøsting       589

(dead roasting   -   Totalröstung f)

Røsteprosess som tilsikter fullstendig forbrenning av svovel og etterlater et fullstendig oksidert materiale.

 

e-martensitt      590

(e-martensite   -   e-Martensit m)

Tettpakket heksagonal og paramagnetisk strukturelement som dannes omtrent samtidig med a-martensitten i visse austenittiske stål ved plastisk deformasjon eller ved avkjøling til lave temperaturer.

 

edelgassbuesveising (TIG-sveising)     591

(inertgas arc welding   -   Edelgas-Lichtbogenschweissen n)

Buesveisemetode der lysbuen er omhyllet av en edelgass, vanligvis argon, som beskytter mot oksidasjon.

 

edelmetaller    592

(noble metals, precious metals   -   Edelmetalle pl)

Metaller som ikke danner stabile oksider ved normaltilstanden, f.eks. gull, sølv og metaller i platinagruppen.

 

edelt metall     593

(noble metal   -   edles Metall n)

Metall som har relativt høyt normalpotensial.

 

Edison-jern      594

(-   -   -)

Betegnelse på rent jern (bl.a levert fra Hellefoss Bruk i Sverige) med nominelt karboninnhold på 0,015 %. Ikke fullt så rent som elektrolyttjern (C < 0,002 %).

 

Efco-Northrup-ovn        595

(-   -   -)

Se Ajax-Northrup-ovn.

 

Efco-Udylitt-prosess      596

(Efco-Udylite process   -   -)

Patentert glansforniklingsprosess. Se også glansfornikling.

 

effektfaktor      597

(power factor   -   Effektfaktor m)

I en vekselstrømskrets er den aktive effekten P dvs. nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeid lik produktet av spenning U og strømstyrke I (dvs syneffekten S) multiplisert med effektfaktoren cosj:

@@P = UI cosj = S cosj

j er fasevinkelen mellom strøm og spenning. Enheten for P er W eller MW. Ved likestrøm er cosj = 1.

 

effektiv plastisk tøyning           598

(-   -   -)

Se deformasjonsgrad.

 

effluent            599

(effluents   -   Abwässer pl)

Se avløpsvann.

 

effusjometer    600

(effusiometer (UK), schilling-type effusion bottle (US)   -   Dichtemesser m nach Bunsen und Schilling, Effusiometer n, Gasdichtemesser m)

Apparat for sammenligning av gassers effusjonsgrad (uttømming) i luft.

 

effusjon            601

(effusion   -   Effusion f)

Vandring av gass gjennom en trang åpning. Effusjonshastigheten, den gassmengden som slipper ut per tidsenhet, er omvendt proporsjonal med kvadratroten av gassens molekylvekt, slik at lette gasser vandrer raskere ut gjennom en åpning enn tunge gasser.

 

egenvarme      602

(-   -   -)

Se spesifikk varme.

 

einsteinium      603

(einsteinium   -   Einsteinium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Es

 

eksenterpresse            604

(crankshaft press   -   Exzenterpresse f, Kurbelpresse f)

Presse der stempelbevegelsen oppnås ved hjelp av en veivaksel.

 

eksentersaks, slagsaks 605

(guillotine shear   -   Tafelschere f)

Platesaks med stor skjærelengde og med rette kniver. Den bevegelige kniven styres i føringsskinner og får sin bevegelse fra en eller to drevne veiver eller eksentere. Bygges for både tynn- og grovplater.

 

eksentrisk konverter    606

(eccentric converter   -   Konverter m mit exzentrischer Auslassöffnung f)

Bunnblåst konverter, brukt i stålverk, med munningen assymmetrisk plassert.

 

eksoterm foring           607

(exothermic sleeve   -   wärmeabgebender Trichtereinsatz m, exothermer Trichtereinsatz m)

Hul sylinder som omslutter materen, laget av et materiale som sammen med smelten gir en reaksjon som utvikler varme, og som danner en del av formhulrommet i materen.

 

eksoterm reaksjon       608

(exotermic reaction   -   exothermische Reaktion f)

Kjemisk reaksjon som utvikler varmeenergi.

 

eksoterm tilsats            609

(feeding compound   -   exotherme Substanz f)

Benyttes innen støperiteknikken for å gi ekstra tilførsel av varmeenergi i synkeboksen eller i løp.

 

eksplosjonsforming      610

(explosion forming   -   Explosionsformung n, Explosivumformen n)

Forming av platedeler (gjerne store tykkelser) ofte med dobbeltkrumme flater vha. eksplosiver.

 

eksplosjonssveising     611

(explosive welding   -   Explosionschweissen n)

Sammenføyning av metalldeler ved å presse dem hardt og hurtig sammen ved hjelp av eksplosiver. Bindingen blir metallisk selv om grenseflatene ikke smeltes fullstendig.

 

ekstensometer 612

(extensometer   -   Dehnungsmesser m)

Instrument (vanligvis mekanisk) til å måle lengdeforandringer i materialer ved prøving.

 

ekstraksjon      613

(extraction   -   Extraktion f)

Prosess for å trekke ut eller isolere et stoff, slik som metall fra malm.

 

ekstraksjonsmiddel      614

(extractant   -   Extraktionsmittel n)

En ren eller sammensatt kjemisk forbindelse, som ufortynnet eller oppløst i et organisk løsningsmiddel danner flytende organisk fase i et væske-væske-, væske-fast stoff-, eller væske-gass-ekstraksjonssystem.

 

ekstraksjonsvæske       615

(solvent   -   Auslaugeflüssigkeit f)

I metallurgien brukes ekstraksjonsvæske bl.a. som betegnelse på et flytende reagens med evne til å oppta metallforbindelser eller andre organiske eller uorganiske forbindelser, fra vandige oppløsninger, faste stoffer eller gasser. Reagenset kan bestå av en eller flere aktive kjemiske forbindelser i ren (flytende) form, eller de kan være fortynnet (oppløst) med et løsningsmiddel som i denne sammenheng er kjemisk inaktivt.

 

ekstrakt            616

(extract   -   -)

I metallurgien:

1) den vandige oppløsning (inndampet eller uinndampet) som inneholder de komponenter som er løst opp ved en utlutningsprosess

2) den organiske fase fra en væske-væske- ekstraksjonsprosess som inneholder de komponenter som under ekstraksjonen er blitt overført til organisk fase fra vannfasen.

 

ekstraktor         617

(extractor   -   Extraktionsanlage f)

Apparat som blir brukt til å trekke ut (ekstrahere) faste og/eller flytende komponenter fra væske eller fast materiale ved hjelp av et flytende løsningsmiddel eller ekstraksjonsmiddel.

 

ekstruderbarhet           618

(extrudability   -   Pressbarkeit f)

Begrep for å betegne hvor lett det er å ekstrudere en gitt legering. Ekstruderbarhet defineres ofte som:

1) den maksimale hastigheten for ekstrudering av en legering før det oppstår betydelige overflatefeil i produktet, se riving

2) den maksimale pressekraften som trengs for å ekstrudere en legering

3) akselerasjonstiden som trengs fra man starter å ekstrudere en pressbolt til man oppnår den ønskede pressehastigheten.

 

ekstrudering    619

(extrusion   -   Pressen n)

Formingsmetode hvor materialet ved hjelp av høyt trykk presses gjennom en eller flere åpninger i en matrise. Man skiller mellom flytekstrudering og stangekstrudering.

 

ekstrudering, indirekte            620

(-   -   -)

Se indirekte ekstrudering.

 

ekstruderingsbolt         621

(ingot for extruding, extrusion billet   -   Pressbarren m)

Metall støpt til en egnet geometri for ekstrudering.

 

ekstruderingsemne      622

(extrusion ingot, billet   -   Pressblock m)

Støpt eller utvalset metallemne som skal benyttes til ekstrudering.

 

ekstruderingslunker, ekstruderingspipe           623

(extrusion pipe   -   Extrusionslunker m)

Innvendig materialfeil i ekstruderte produkter.

 

ekstruderingssveis       624

(seam weld    -   Schweiss m)

Langsgående sveis i fast fase som går i hele profilens lengde. Dannes under ekstrudering av hulprofiler. De mekaniske egenskapene vil ofte være forskjellige i en ekstruderingssveis sammenlignet med egenskapene til det omkringliggende materialet.

 

ekte sentrifugalstøping            625

(true center spinning (US), true centrifugal casting (UK)   -   echter Schleuderguss m, echtes Schleudergiessverfahren n)

Støpemetode som består i at formen roterer om støpestykkets akse. Det flytende metallet blir slynget ut mot formveggene. Tykkelsen på støpegodset blir bestemt av størrelsen på formen og mengden av ifylt metall.

 

ekvikohesiv temperatur           626

(equicohesive temperature   -   equisive Temperatur f)

Den temperatur da styrken i metallkornene er lik styrken i korngrensene, og da deformasjonen derfor kan foregå enten i kornene eller i korngrensene.

 

ekvivalent ledningsevne          627

(equivalent conductance   -   Äquivalentleitfahigkeit f)

Se konduktans.

 

ekvivalentvekt 628

(equivalent weight, combining weight, reacting weight, symbol weight   -   Aquivalentgewicht n)

Atomvekt eller molekylvekt av en kjemisk forbindelse, dividert med den valens som opptrer i den aktuelle reaksjon. Ved redoksprosesser divideres det med det antall elementærladninger som opptas eller avgis av forbindelsen. Eksempel: Ekvivalentvekten av KMnO4 benyttet til titremetriske analyser i surt miljø blir da molvekten dividert med 5 idet Mn reduseres fra 7-verdig til 2-verdig.

 

elastisitet         629

(elasticity   -   Elastizität f, Federungskraft f)

Evnen til å gjeninnta opprinnelig form og dimensjoner etter avlastning.

 

elastisitetsgrense         630

(elastic limit   -   Elastizitätsgrenze f)

Den maksimale spenning som et materiale kan tåle uten å deformeres permanent. Denne grensen er vanskelig å bestemme eksperimentelt, derfor måles vanligvis spenningen ved 0,01 % varig forlengelse.

 

elastisitetskonstanter   631

(elastic constants   -   Elastizitätskonstanten pl)

Elastisitets- og skjærmoduler for de forskjellige krystallografiske retninger i en krystall.

 

elastisitetsmodul, Youngs modul         632

(modulus of elasticity, Young's modulus   -   Dehnungszahl f, Dehnzahl f, Elastizitätsmodul m, Youngscher Modul m)

Vinkelkoeffisienten for den elastiske del av spenningsforlengelseskurven ved strekkprøving. Den fremkommer ved å dividere spenningen med forlengelsen per lengdeenhet. Ved torsjon kalles tilsvarende modul skjærmodul.

 

elastisk deformasjon    633

(elastic strain   -   elastische Formveränderung f)

Form- eller dimensjonsforandring som forsvinner ved avlastning.

 

elastisk ettervirkning   634

(elastic aftereffect   -   elastische Nachwirkung f)

Tidsavhengig form- eller dimensjonsforandring etter plastisk deformasjon og avlastning. Skyldes restspenninger på mikroskala.

 

elastisk formendringsarbeid    635

(resilience   -   elastische Formänderungsarbeit f, Federsteife f, Federung f)

Uttrykker arbeidet ved å strekke en stav opptil dens elastisitetsgrense, og er et mål for den elastiske energi som materialet da har.

 

elastisk hysterese        636

(elastic hysteresis   -   Elastizitäts-Hysteresis f)

Energi som absorberes ved reversert deformasjon, og som tilsvarer arealet av den lukkede sløyfen som er dannet av spennings-formendringskurvene fremkommet ved pålasting og avlasting.

 

elastisk område           637

(proportionality range, range of proportionality   -   Proportionalitätsbereich m)

Den rette kurven av spennings-tøyningsdiagrammet, hvor materialet er fullstendig elastisk.

 

elateritt            638

(mineral caoutchouc, elastic bitumen, elaterite   -   elastisches Erdpech n, Elaterit m)

En myk, plastisk form for bitumen (asfalt). Den er brunfarget og ligner på viskelær.

 

elding  639

(ageing (UK), aging (US)   -   Alterung f)

Vanligvis en utskillingsprosess, ofte submikroskopisk, som finner sted når metalliske materialer med et grunnstoff i overmettet fast løsning holdes ved passende temperatur. Prosessen resulterer bl.a. i en økning av hardhet og som regel en reduksjon i duktilitet. Eldingen kan finne sted etter kalddeformasjon, deformasjonselding, eller etter bråkjøling fra høyere temperatur, bråkjølingselding. Ved romtemperatur foregår prosessen langsomt og kalles naturlig elding, mens den ved høyere temperaturer kan foregå meget hurtig, kunstig elding. Ved høyere temperaturer kan hardheten etter en viss tid synke, overelding. For bl.a. aluminiumlegeringer benyttes uttrykket utherding for kunstig elding. Se også utskillingsherding. Uttrykket elding brukes ofte i forbindelse med utskilling av karbider og nitrider. Progressiv elding er en eldingsprosess hvor temperaturen hos en legering gradvis blir hevet under eldingsforløpet.

 

elektrisk buesveising   640

(electric arc welding   -   Elektroschmelzschweissen n)

Se buesveising.

 

elektrisk drenering      641

(electrical drainage   -   Streustromableitung f)

Metode for å beskytte metall mot lekkasjestrømskorrosjon ved å forbinde metallet med den negative siden i det forstyrrende strømsystemet, se katodisk beskyttelse.

 

elektrisk holdeovn       642

(electric holding furnace   -   elektrischer Abstehofen m)

Elektrisk oppvarmet ovn der et metall eller en legering samles og holdes opphetet til det/den skal brukes. Raffineringsprosesser blir av og til utført i slik ovn under ventetiden.

 

elektrisk ledningsevne 643

(electrical conductivity   -   elektrische Leitfahigkeit f)

Se konduktans, konduktivitet.

 

elektrisk lysbueovn      644

(electric arc furnace   -   elektrischer Lichtbogenofen m)

Elektrisk ovn hvor oppvarmingen skjer med lysbue, enten mellom elektrodene eller mellom elektrodene og det medium som skal oppvarmes.

 

elektrisk lysbuesveising           645

(-   -   -)

Se buesveising.

 

elektrisk motstand       646

(-   -   -)

Se resistans.

 

elektrisk motstandsovn            647

(resistance furnace   -   elektrischer Widerstandsofen m)

Ovn hvor varmen utvikles ved at elektrisk strøm går gjennom motstander. Betegnelsen brukes i metallurgien hvor chargen utgjør den elektriske motstanden i ovnen, men prinsipielt er også vanlige varmeovner til husbruk elektriske motstandsovner.

 

elektrisk motstandspyrometer  648

(electrical resistance pyrometer, resistance thermometer   -   Wiederstandsthermometer n)

Pyrometer som brukes til temperaturmåling. Visse metaller og legeringer har sterkt temperaturavhengig resistans, og etter kalibrering kan derfor temperatur bestemmes ved motstandsmåling. Halvledere til dette bruk kalles termistorer.

 

elektrisk reduksjonsovn           649

(submerged arc furnace   -   elektrischer Reduktionsofen m)

Elektriske smelteovn for reduksjon og nedsmelting av ferrolegeringer (FeSi, Si-metall, FeMn, osv.). “Submerged arc furnace” betyr egentlig ovn med lysbuer som er neddykket i chargen slik som i FeSi- og Si-metallovner.

 

elektrisk sikringsmetall            650

(electric fuse metal   -   Legierung f fur Schmelzsicherungen)

Metall som brukes i smeltesikringer.

 

elektroanalyse 651

(electroanalysis   -   Elektroanalyse f, elektrolytische Analyse f)

I eldre litteratur menes med elektroanalyse kvantitativ bestemmelse av metall i oppløsning under strømgjennomgang mellom to elektroder, idet metallioner lar seg utskille kvantitativt under bestemte betingelser som rent metall på en veid katode. I den senere tid har ordet elektroanalyse fått en utvidet betydning som fellesbetegnelse på mange forskjellige analysemetoder basert på elektrisk strøm. Slike metoder kan brukes til analyse av metaller, syrer, baser og andre uorganiske og organiske forbindelser i oppløsning. Metodene omfatter bl.a. 'konstant potensial elektrolyse', potensiometri, konduktometri (ledningsevnemåling), amperometri, polarografi og coulometri.

 

elektrode         652

(electrode   -   Elektrode f)

Den elektriske leder som fører strømmen over i et annet stoff, f.eks.

1) i elektrolytten ved elektrolyse 

2) i det medium som skal oppvarmes ved motstandsoppvarming (f.eks. lavsjaktsovner) 

3) i lysbuen ved elektrisk lysbueoppvarming. Mer folkelig (men egentlig feil) brukes betegnelsen om den metalltråd som brukes ved elektrisk lysbuesveising, og som ofte danner tilsettmaterialet.

 

elektrodeholder           653

(electrode clamp   -   Elektrodenhalter m)

Bakker som holder elektroden på plass, og som samtidig står for strømtilførselen. I aluminiumindustrien benyttes begrepet anodehenger.

 

elektrodemantel          654

(electrode casing   -   Elektrodenmantel m)

Beholder for ifylling av elektrodemasse i en elektrolytisk sjaktovn i ferrolegeringsindustrien. Den er vanligvis sylindrisk med perforerte innstikkende lameller (radiale ribber). Ved forbruk påsveises nye mantler på toppen.

 

elektrodemasse           655

(-   -   -)

Se søderbergmasse.

 

elektrodepotensial       656

(electrode potential, single potential, solution potential   -   Elektrodenpotential n)

Potensialdifferens mellom et materiale og en standardelektrode i en oppløsning.

 

elektrodereaksjon        657

(electrode reaction   -   Elektrodenreaktion f)

Kjemisk reaksjon på overflaten av en elektrode ved strømgjennomgang.

 

elektroforese   658

(electrophoresis, cataphoresis   -   Elektrophorese f, Kataphorese f)

Prosess hvor kolloide partikler i en løsning settes i bevegelse under påvirkning av et elektrisk felt. På grunn av overflateeffekter blir partiklene i løsningen elektrisk ladet og frastøter hverandre, slik at de ikke felles ut i store klumper. I et elektrisk felt settes de i bevegelse på samme måte som ionene i en elektrolytt. Analytisk anvendes også elektroforese bl.a. til separasjon av polare molekylgrupper (i biokjemien). Mye brukt er papirelektroforese, hvor nukleinsyrene vandrer med forskjellig hastighet i en papirstrimmel fuktet med en oppløsning av syrene. Separasjonen kan også finne sted i tynne sjikt, i gelblokker, i kolonner eller i trangborede rør. Elektroforese blir bl.a. brukt ved billakkering (grunning).

 

elektroglansprosess     659

(electrobrightening   -   Elektroglanzverfahren n)

Prosess for å fremstille elektrolytiske metallbelegg med blank overflate, bl.a. ved bruk av glanstilsetningsmidler.

 

elektrografi      660

(electrography   -   Elektrographie f)

Metode for å påvise porøsitet i metalliske og ikke-metalliske belegg på metaller. Papir, impregnert med en passende elektrolytt, presses mot belegget, og en motelektrode plasseres på papiret. Når en spenning oppstår mellom prøvestykket og motelektroden, fremkommer porøsiteten som flekker på papiret.

 

elektrokatalyse            661

(electrocatalysis   -   -)

Reaksjon eller kjemisk prosess som finner sted på eller ved en elektrode i en elektrolysecelle, og hvor elektroden ikke forandrer seg, kan sies å være katalysert av elektroden. Elektroden kan da kalles en elektrokatalysator, og reaksjonen elektrokatalyse.

 

elektrokjemisk celle    662

(electrochemical cell   -   elektrochemisches Element n)

Kombinasjon av seriekoblede elektriske ledere, der minst en er elektrolytt, og som er slik koblet at elektrokjemiske prosesser kan opptre. Elektrokjemiske celler kan deles i to hovedtyper; elektrolytisk celle og galvanisk celle, se disse.

 

elektrokjemisk ekvivalent        663

(electrochemical equivalent   -   elektrochemisches Aquivalent n)

Den elektrokjemiske ekvivalent av et stoff ble brukt om et antall gram av stoffet som under elektrolyse ved 100 % strømutbytte utlades av 1 coulomb. 1 elektrokjemisk ekvivalent · 96485 = 1 coulomb/mol. Begrepet er på vei ut.

 

elektrokjemisk korrosjon         664

(electrochemical corrosion   -   elektrochemische Korrosion f)

Korrosjon som foregår ved elektrodepotensialreaksjoner, vanligvis i fuktig miljø.

 

elektrokjemisk korrosjonsbeskyttelse  665

(electrochemical protection   -   electrochemischer Korrosionsshutz m)

Korrosjonsbeskyttelse av et metall i en elektrolytt, ved å regulere metallets elektrodepotensial til en passende verdi.

 

elektrolyse       666

(electrolysis   -   Elektrolyse f)

Kjemisk prosess som finner sted ved elektrodene når likestrøm sendes gjennom en elektrolytt.

 

elektrolytisk beising     667

(electrolytic pickling   -   electrolytische Beizung f)

Se beising.

 

elektrolytisk celle        668

(electrolytic cell   -   elektrolytische Zelle f)

Enhet for elektrolytisk utfelling av metaller (elektrolysecelle) som virker når elektrodene er påtrykt en elektrisk spenning. Enheten kan enten ha oppløselige anoder (raffineringsceller) eller uoppløselige anoder (reduksjonsceller).

 

elektrolytisk dissosiasjon         669

(electrolytic dissociation   -   elektrolytische Dissoziation f)

Se dissosiasjon.

 

elektrolytisk forkromming        670

(chromium plating   -   elektrolytische Verchromung f)

Elektrolytisk metallbelegging hvor et tynt sjikt krom avleires på et annet metalls overflate.

 

elektrolytisk fortinning 671

(electrolytic tinning   -   elektrolytische Verzinnung f)

Se fortinning.

 

elektrolytisk fosfatisering         672

(electrogranodizing   -   elektrolytische Schutzphosphatierung f)

Fosfateringsprosess for beskyttelse av stål. Stålet senkes i en fosfatoppløsning, og den kjemiske prosessen akselereres ved hjelp av elektrolyse.

 

elektrolytisk glansing   673

(electrolytic brightening   -   elektrolytisches Polieren n)

Se anodisk behandling og elektroglansprosess.

 

elektrolytisk hvitblikk   674

(electrolytic tinnplate   -   Elektrolytweissblech n)

Stålplate belagt med tinn i en elektrolytisk prosess.

 

elektrolytisk korrosjon 675

(electrolytic corrosion   -   elektrolytische Korrosion f)

Korrosjon som oppstår når to innbyrdes forskjellige metaller i kontakt med hverandre danner en galvanisk celle i nærvær av elektrolytt. Det mest uedle av metallene, som utgjør anoden, korroderer da sterkere enn om det ikke hadde vært kontakt mellom de to.

 

elektrolytisk metallbelegging, elektroplettering          676

(electroplating   -   Elektroplattierung f, Galvanostegie f)

Elektrolytisk metallbelegging i elektrolysebad ved hjelp av elektrisk strøm. Gjenstanden som skal belegges, brukes som katode. For å få et vellykket resultat må gjenstanden være kjemisk ren. Belegget på katoden er avhengig av elektrolyttens sammensetning og temperatur, av konsentrasjonen og sirkulasjonen og av strømtettheten.

 

elektrolytisk oksidasjon           677

(electrolytic oxidation   -   elektrolytische Oxydation f)

Se anodisk behandling.

 

elektrolytisk polering   678

(electrolytic polishing, electropolishing   -   elektrolytisches Polieren n, Elektropolieren n)

Se anodisk behandling.

 

elektrolytisk raffinering            679

(electrolytic refining   -   elektrolytische Veredelung f, elektrolytische Vergütung f)

Elektrolytisk prosess hvor anoder av et forholdsvis urent metall går i oppløsning samtidig med at rent metall utfelles på katoden.

 

elektrolytisk rensing    680

(electrolytic cleaning   -   elektrolytische Reinigung f)

Rensing av metall for fett, oksider etc. ved at metallet kobles som elektrode i et passende bad.

 

elektrolytisk stripping  681

(electrolytic stripping   -   elektrolytische Entplattierung f)

Se stripping.

 

elektrolytisk utfelling   682

(electrodeposition   -   elektrolytische Abscheidung f)

Prosess for avsetning av metallsjikt på overflaten av elektrisk ledende gjenstander. Den gjenstanden som skal belegges, danner katoden i et elektrolysebad som inneholder salt(er) av det metallet som skal utfelles. Analoge metoder finnes også for belegging med ikke-metalliske materialer (f.eks. gummi) hvor disse materialer er suspendert som ladede partikler i en elektrolytt.

 

elektrolytiske utfellinger          683

(electrolytic deposition   -   elektrolytischer Niederschlag m)

Fremstilling av metaller fra en oppløsning av deres salter ved elektrolyse.

 

elektrolytt        684

(electrolyte   -   Elektrolyt m)

Oppløsning hvor en elektrisk strøm transporteres ved hjelp av ioner.

 

elektromagnetisk separator     685

(electromagnetic separator   -   elektromagnetischer Separator m, Magnetausscheider m)

Utstyr for å gjennomføre elektromagnetisk separering.

 

elektromagnetisk separering   686

(electromagnetic separation   -   Magnetausscheidung f)

Malmoppredningsprosess brukt ved separering av magnetiske mineraler fra malm. Den nedknuste malmen sendes forbi kraftige magneter på et transportbånd. Ved å variere styrken på magnetene kan mineraler med forskjellige magnetiske egenskaper skilles ut. Metoden brukes også for å skille jernholdig skrap fra ikke-jernholdig skrap.

 

elektrometrisk titrering            687

(electrometric titration   -   elektrometrische Titrierung f)

Titreranalyse hvor endepunktet bestemmes med et elektrodepar, f.eks. pH- og kalomelelektrode.

 

elektromotorisk spenning, EMS           688

(electromotive force, EMF   -   elektromotorische Kraft f)

Opprinnelig betegnelse på spenningen mellom polene i et galvanisk element når elementet ikke avgir strøm. EMS brukes nå generelt om spenningen i en strømkilde, også ved vekselstrøm.

 

elektron           689

(electron   -   Elektron n)

Elementærpartikkel som forekommer i alt vanlig stoff og er bærer av den negative ladning. Elektronets masse er 9.1094·10-31 kg og er den letteste elektriske ladede partikkel man kjenner.

 

elektrondiffraksjon       690

(electron diffraction   -   Elektronenbeugung f, Elektronendiffraktion f)

Fenomen som oppstår når elektroner spres mot (avbøyes av) atomer på en slik måte at det dannes interferensbilder eller mønstre. Påvisning av elektrondiffraksjon regnes som et avgjørende bevis for elektronenes bølgenatur og den kvantemekaniske (bølgemekaniske) beskrivelsen av materien. Se også røntgendiffraksjon.

 

elektronmikroskop       691

(electron microscope   -   Elektronenmikroskop n)

Et apparat hvor det dannes et sterkt forstørret bilde av en gjenstand ved hjelp av elektronstråler. Elektronmikroskop brukes for undersøkelse av strukturer som er for fine til å oppløses og gjøres synlige i vanlig optisk mikroskop.

 

elektronstrålesveising  692

(electron-beam welding   -   Elektronenstrahlschweissen n (ES-Schweissen))

En sveiseprosess hvor energien tilføres ved hjelp av en konsentrert stråle av høyenergielektroner. Sveisingen utføres i vakuum. Det kan oppnås meget høy energitetthet, 108 watt/cm2. Elektronstrålesveising brukes ved sveising av materialer som ikke kan sveises ved andre metoder.

 

elektroosmose 693

(electro-osmosis   -   Elektroosmose f)

Betegnelse på en væskes bevegelse gjennom porøse vegger (eller hårfine kanaler) når den utsettes for elektrisk spenningsforskjell mellom veggene.

 

elektroovn       694

(electric furnace   -   Elektroofen m)

Se elektrisk lysbueovn og elektrisk motstandsovn.

 

elektroplettering          695

(-   -   -)

Se elektrolytisk metallbelegging.

 

elektropolering            696

(electropolishing   -   Elektropolierung f)

Elektrolytisk poleringsprosess basert på at arbeidsstykket anbringes som anode i spesielle bad under relativt høy strømtetthet.

 

elektroråjern    697

(electric furnace iron, pig iron   -   Elektroroheisen n)

Råjern fremstilt ved reduksjon i en elektrisk smelteovn.

 

elektrostriksjon            698

(electrostriction   -   Elektrostriktion f)

Sammenklemming som skyldes elektriske krefter.

 

elektrostål        699

(electric steel   -   Elektrostahl m)

Stål fremstilt i en elektrostålovn.

 

elektroteknisk blikk      700

(electrical sheet, transformer sheet   -   Dynamoblech n, Elektroblech n, Transformatorenblech n)

Spesielle typer stålblikk benyttet i magnetkjerner, generatorer, motorer, transformatorer o.l. De har alle høy permeabilitet og lavt hysteresetap.

 

elektrotermisk  701

(electrothermic   -   elektrothermisch adj.)

Prosess som foregår ved høy temperatur, oftest ved elektrisk motstandsoppvarming.

 

elektrotypemetall        702

(electrotype metal   -   Elektrotype-Legierung f, Galvano-Legierung f)

Legering på blybasis som benyttes i trykkeribransjen, og som inneholder 2,5-4 % Sn og 2,5-3 % Sb .

 

elektrovalens, elektrovalentbinding    703

(electrovalency   -   Elektrovalenz f)

Se ionebinding.

 

elinvar 704

(elinvar   -   Elinvar n)

En legering på jernbasis som inneholder ca. 36 % Ni og 12 % Cr og utmerker seg ved en meget lav temperaturkoeffisient for elastisitetsmodulen, særlig ved romtemperatur.

 

eloksering        705

(eloxal   -   Eloxiren n)

Metode for dekorasjon og beskyttelse av aluminium og aluminiumlegeringer. Prosessen er elektrolytisk og gir et tykt lag aluminiumoksid på metallflaten. Belegget dannes ved anodisering i svovelsyreløsning. Se også anodisering.

 

emalje 706

(enamel   -   Email n)

Glassmasse gjennomfarget med metalloksider, brukt som belegg.

 

emaljering       707

(enamelling   -   Emaillieren n)

Belegging av emalje på metalliske overflater. Våt masse overføres på metallet ved dypping eller sprøyting, tørr masse ved påstrøing, og massen smeltes så fast til metallet.

 

embossering    708

(embossing   -   Stukkatierung n)

Preging av mønster (enkelt- eller dobbeltsidig) på (aluminium) platemateriale gjennom en valseprosess med pregede valser. Også kalt pregvalsing.

 

emne   709

(material, blank, slug   -   Metallstück n, Rohling m)

Et stykke materiale egnet for og forutsatt brukt til fremstilling av gjenstander ved etterfølgende formgivningsprosesser. Brukes vanligvis sammenkoblet med andre ord som angir formgivningsprosessen som skal brukes, f.eks. smiemne, valseemne og pressemne.

 

emnevalseverk            710

(billet mill   -   Knüppelwalzwerk n)

Valseverk benyttet til å redusere større emner til finemner.

 

EMS     711

(-   -   -)

Se elektromotorisk spenning.

 

emulsjon          712

(emulsion   -   Emulsion f)

Blanding av væsker som ikke er løselige i hverandre. Den ene væsken danner da en kontinuerlig fase der den andre væsken er fordelt i form av små kuler. De små kulene sies da å være dispergert i den kontinuerlige fasen. F.eks. er vanlig melk en emulsjon hvor fett (smør) er dispergert i den kontinuerlige vannfasen.

 

enantiomorfi    713

(enantiomorphism   -   Enantiomorphie f)

Krystallform hvor krystallene oppstår i to former som representerer speilbilde av hverandre.

 

enantiotropi     714

(enantiotropism   -   Enantriotropie f)

Egenskap hos enkelte stoffer som gjør at de kan eksistere i to forskjellige former, den ene stabil over en bestemt temperatur, den andre stabil under samme temperatur. De kan også opptre samtidig ved denne temperaturen, som er omvandlingspunktet.

 

endoskop, boroskop    715

(endoscope   -   Endoskop n)

Optisk instrument for visuell inspeksjon av vanskelig tilgjengelige steder

 

endoterm reaksjon      716

(endothermic reaction   -   endotherme Reaktion f)

En kjemisk reaksjon som krever varmetilførsel for å kunne gjennomføres ved konstant temperatur (tilsvarer reaksjonsentalpi DH > O).

 

engående malm          717

(self-fluxing ore   -   selbstgehendes Erz n)

Malm eller malmblandinger som inneholder silisiumoksid (kvarts) og kalk i et slikt forhold at disse ved smelting danner en gunstig slagg. Motsetningen til engående malmer er malmer som må tilsettes slaggdannende stoffer. Ved tilsats kan en lage engående sinter, engående pellets osv.

 

enhetscelle      718

(unit cell   -   Elementärzelle n)

Betegnelsen på det minste arrangement av atomer som ved repetisjon i 3 dimensjoner danner krystaller. Posisjonen til atomene i en enhetscelle beskrives vha. de 7 aksesystemene.

 

enkrystall, monokrystall           719

(single crystal   -   Einkristall m)

Fast stoff som består av bare ett krystallografisk korn istedenfor den vanlige polykrystallinske masse.

 

entalpi 720

(enthalpy   -   Enthalpie f)

Varmeinnholdet i en substans per masseenhet. Symbol H.

 

entropi 721

(entropy   -   Entropie f)

Termodynamisk størrelse definert som forholdet mellom en økning i varmemengden og den absolutte temperatur. Symbol S.

 

enverdig, monovalent 722

(monovalent   -   einwertig adj.)

Et ion som har en enkeltladning, slik som H+, Na+ eller Cl-.

 

epsilon (e)-karbid         723

(e-carbide   -   e-karbid n)

Karbid som dannes ved anløpning av martensitt i temperaturområdet 80-160 °C. Martensitt har høyt karboninnhold og stor tetragonalitet, og omdannes i denne fasen til martensitt med lavt karboninnhoid og lav tetragonalitet, samtidig som e-karbon utskilles som meget små partikler. e-karbidets kjemiske sammensetning ligger mellom Fe2C og Fe3C.

 

epsilonstruktur 724

(epsilon structure   -   Epsilon Struktur f)

Struktur av et gitter som har 7 valenselektroner og 4 atomer.

 

erbium 725

(erbium   -   Erbium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Er. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

Erichsen-prøving          726

(cupping test   -   Hohlbruchprüfung f)

Dyptrekkingsprøve hvor en prøveplate av metall med fastspente kanter utsettes for deformasjon ved hjelp av et kuleformet stempel. Ved prøven måles den inntrykksdybden som kreves for å få materialet til å sprekke.

 

erosjon            727

(erosion   -   Erosion f)

1) Angrep på metaller ved mekanisk påvirkning av væsker eller gasser. Angrepet forsterkes hvis væsken eller gassen inneholder faste partikler eller samtidig virker korroderende.

2) Det mekaniske slit på jordoverflaten av rennende vann, vind, bølgeslag og bre-is.

 

erosjonskorrosjon        728

(erosion corrosion, impingement attack   -   Erosionskorrosion f)

Angrep som følge av samtidig erosjon og korrosjon f.eks. på grunn av turbulent væskestrøm med stor hastighet.

 

esse     729

(-   -   -)

Se smiesse.

 

essesveising    730

(-   -   -)

Se smisveising.

 

Etchells ovn     731

(Etchell’s furnace   -   -)

Elektrisk trefaset ovn. To faser er representert ved vertikale elektroder, den tredje er ført gjennom bunnen og er koblet til den ildfaste foringen. Motstanden i den ildfaste bunnen genererer varmen.

 

etseavtrykk      732

(nature print   -   Ätzabdruck m)

Avtrykk som gjøres spesielt for å vise materialflyten ved bearbeiding. Metalloverflaten slipes og etses. Deretter påføres den trykksverte, og det tas avtrykk av flaten på papir.

 

etsefigurer       733

(etching figures   -   Ätzfiguren pl)

Mønster dannet ved etsing av metallflater, ofte med en orientering avhengig av kornstrukturen.

 

etsegroper       734

(etching pits   -   Ätzporen pl)

Små kaviteter som er dannet ved etsing av en høyglanspolert overflate.

 

etsegrunning   735

(etch(ing) primer, wash primer, metal conditioner   -   Haftgrundmittel n)

Etsende, som regel fosforsyreholdig, maling til forbehandling av metall, f.eks. stål, sink eller aluminium. Det benyttes et tynt sjikt på godt rengjort overflate, hovedsakelig for å forbedre heftfastheten før etterfølgende maling.

 

etseprøving      736

(etching test   -   Ätzprüfung f)

En rekke prøvemetoder hvor forskjellige reagenser brukes for å fremkalle makrostrukturen.

 

etsereagens     737

(etchant, etching reagent   -   Ätzflüssigkeit f, Ätzmittel n)

Reagens brukt ved etsing.

 

etsesprekker    738

(etching cracks   -   Ätzrisse pl)

Sprekker forårsaket av etsing.

 

etsing   739

(etching   -   Ätzung f)

I metallografien: Metode for å få frem strukturdetaljer ved hjelp av reagenser som angriper de forskjellige strukturelementer i forskjellig grad.

 

etterblåsing     740

(afterblow   -   Nachblasen n)

Uttrykk fra konverterdrift. I den eldre thomasprosessen ble fosfor oksidert og overført til slaggen etter at oppløst karbon var oksidert til CO-gass. I nyere  konverterpraksis (LD, LDAC) kan etterblåsing være aktuelt for å justere C-innholdet eller for å øke temperaturen (etter tilsats av FeSi).

 

etterfylling       741

(feeding   -   Nachgiessen n, Nachspeisen n)

Etterfylling med smeltet metall for å kompensere for krymping i støpeprosesser.

 

ettermater        742

(riser, feeder, feederhead   -   verlorener Kopf m, Speiser f)

Enhver anordning i forbindelse med støpeformer (kokiller) som har til hensikt å danne en beholder (et reservoar) av flytende metall til etterfylling av den pipe (det hulrom) som oppstår pga. metallets krymping under størkningen. I utenlandsk litteratur skjelner man ikke mellom selve beholderen og det metallet som er størknet i denne (må kappes bort og kalles dødhode). Kalles også synkeboks.

 

ettervarming    743

(post-weld heat treatment   -   Nachwärmung f der Schweisstelle)

Varmebehandling som anvendes snarest mulig etter sveising. Den har til hensikt enten å fjerne spenninger eller å anløpe harde og sprø strukturbestanddeler i sveis eller overgangssone.

 

europium         744

(europium   -   Europium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Eu. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

eutektikum       745

(eutectic   -   Eutektikum n)

Lavtsmeltende blanding av flere komponenter med definert smeltepunkt, knyttet til den invariante reaksjonen:

@@

med konstant sammensetning for alle faser (gjelder system med 2 komponenter. For 3 komponentsystemer dannes tre faste faser).

 

eutektisk legering        746

(eutectic alloy   -   eutektische Legierung f)

Legering som smelter ved konstant temperatur, og hvor sammensetningen i forhold til et fasediagram er gitt ved at to nedadgående likviduskurver møtes (for et binært system) eller tre likviduskurver møtes (for et ternært system). En slik legering har lavere smeltepunkt enn alle de nærmeste legeringssammensetningene.

 

eutektisk loddetinn      747

(eutectic solder   -   eutektisches Lotmittel n)

Loddetinn som inneholder Sn 62 % og Pb 38 %, og som har smeltepunkt 183 °C.

 

eutektisk omvandling  748

(eutectic reaction, eutectic transformation   -   eutektische Umwandlung f)

Se eutektikum.

 

eutektisk punkt            749

(eutectic point   -   eutektischer Punkt m)

For et tokomponentsystem, det punkt i et likevektsdiagram hvor likviduskurvene skjærer den horisontale 'eutektiske linjen'. Den temperatur som tilsvarer denne horisontale linjen, som indikerer begynnende smelting, kalles eutektisk temperatur.

 

eutektisk smelting        750

(eutectic melting   -   eutektische Schmelzung f)

Smelting av lokale små områder som i gjennomsnitt har en eutektisk sammensetning. Ved hurtig kjøling størkner disse og gir en typisk eutektisk struktur, ofte med lameller.

 

eutektisk temperatur    751

(eutectic temperature   -   eutektische Temperatur f)

Se eutektisk punkt.

 

eutektoid         752

(eutectoid   -   Eutektoid n)

1) Strukturelement dannet ved eutektoid omvandling.

2) Adjektiv som angir at materialet har en sammensetning som gir eutektoid omvandling:

med konstant sammensetning for alle faser. For 3 komponentssystemer dannes tre faste faser.

 

eutektoid omvandling  753

(eutectoid reaction, eutectoid transformation   -   eutektoide Reaktion f)

Tilsvarende reaksjon som den eutektiske, men ved den eutektoide skjer den isoterme og reversible reaksjon som en omvandling av en fast oppløsning til to eller flere faste faser ved avkjøling.

 

eutektoid punkt            754

(eutectoid point   -   eutektoider Punkt m)

For et tokomponentsystem det punkt i et likevektsdiagram hvor fasekurvene skjærer den horisontale eutektoide linjen. Den temperatur som tilsvarer denne horisontale linjen som indikerer fullstendig omvandling, kalles eutektoid temperatur.

 

eutektoid stål   755

(eutectoid steel   -   eutektoider Stahl m)

Stål med eutektoid sammensetning. I rene Fe-C legeringer tilsvarer dette ca. 0,87 % C. Avvik finnes i kommersielle stål, spesielt i legerte stål, hvor C-innholdet av eutektoid sammensetning vanligvis er lavere.

 

Evans-diagram 756

(Evans-diagram   -   Evans-Diagramm n)

Diagram over elektrodepotensialet som funksjon av strømtettheten for anode- og katodereaksjonene på en metallflate.

 

evaporering, avdamping         757

(evaporation, drying   -   Abdampfen n, Trocknen n)

Prosess hvor en væske eller et fast stoff går over til damp ved temperaturer under væskens kokepunkt.

 

everbrite-metall           758

(everbrite metal   -   -)

Korrosjonsbestandig kobber-nikkel-legering som brukes bl.a. i turbinblader. Nominell sammensetning: 65 % Cu, 30 % Ni og 3-8 % Fe.

 

FACT-prøving   759

(FACT test   -   FACT- Prüfung f)

Akselerert korrosjonsprøving av aluminium. Prøvelegemet er katode i en elektrolytisk celle hvor elektrolytten består av eddiksyreholdig natriumkloridløsning. Betegnelsen kommer av det amerikanske uttrykket Ford Anodized Aluminum Corrosion Test.

 

fahlerts            760

(fahl ore, fahlerz, grey copper, tetrahedrite   -   Fahlerz n, Tetraedrit m)

Falerts hører til en gruppe mineraler som alle inneholder kobber og svovel og har kubisk-tetraedrisk krystallform. Kjemisk kan en skille mellom antimonfalerts (tetraedritt) og arsenfalerts (tennantitt). Istedenfor kobber inngår alltid endel jern, dessuten større eller mindre mengder sink, sølv eller kvikksølv.

 

Falconbridge-prosess  761

(Falconbridge process   -   -)

Nikkel og kobbermalmen oppkonsentreres i flotasjonsanlegg. Konsentratet røstes og smeltes deretter til nikkelmatte. Videre knuses og lutes matten med klorgass for å løse opp nikkel og kobolt. Luteresidu (uløst slam) som inneholder kobber og svovel, rostes for å fjerne svovel som går til svovelsyreproduksjon. Røstegods lutes deretter med svovelsyre for å løse opp kobber som sendes til elektrolysekar for utfelling av kobberkatoder elektrolytisk. Luteresidu fra svovelsyreluting inneholder edelmetaller, som viderebehandles i en serie lute- og smelteprosesser for oppkonsentrering. Konsentratet raffineres til slutt i egen avdeling for produksjon av rene edelmetaller. Nikkel og koboltholdig løsning fra klorluting behandles i renseprosesser før kobolt skilles fra i en væske-væske ekstraksjonsprosess. Separate nikkel- og koboltelektrolytter sendes til sine respektive elektrolyseavdelinger, hvor metallene felles ut på katoder elektrolytisk. Klorgass som produseres ved anoden, resirkuleres tilbake til klorluting for gjenbruk.

 

fallhammer      762

(drop hammer   -   Fallhammer m)

En smihammer som nyttiggjør tyngdekraften for slagvirkningen på et fallende hammerhode.

 

fallprøve          763

(drop test   -   Fallprobe f)

En prøve hvor en bestemt last slippes ned på prøvestykket fra en gitt høyde og deformasjonene (ev. bruddet) måles. En type fallprøve er Pellinis prøve, beskrevet i ASTM A 208.

 

fallprøving       764

(falling-weight test   -   Fallhärteprüfung f)

Enkel teknologisk prøving som brukes ved prøving av skinner, bilfelger og andre komponenter. Ved prøving av en komponent slippes en tung vekt på komponenten, eller komponenten slippes fra en bestemt høyde ned på et fast underlag.

 

fallvekt-avrivningsprøving       765

(drop weight tear testing   -   -)

Prøving hvor en prøvestav slås av og bruddflaten undersøkes. Det angis i prosent hvor stor del av bruddflaten som er krystallinsk.

 

falsing  766

(seaming   -   Falzrandverbindung f)

Sammenføyning av metallplater ved sammenbøyning og pressing.

 

Fan Steel-prosessen    767

(Fan Steel-process   -   Fan Steel-Verfahren n)

Prosess for fremstilling av wolfram.

 

farad    768

(farad   -   Farad n)

Enheten for elektrisk kapasitet. Symbol F.

 

fase      769

(phase   -   Phase f)

I kjemien: En homogen del av et heterogent system med grense mot en annen fase, f.eks. metall-, væske-, gassfase.

I elektrometallurgien: I trefase elektriske kretser brukes ordet fase generelt om hver av de tre strømlederne eller spesielt om hver av elektrodene i elektriske smelteovner. Strømmene i de tre fasene er vanligvis faseforskjøvet med 120° eller 1/3 vekselstrømsperiode.

 

fasediagram    770

(equilibrium diagram, phase diagram   -   Gleichgewichtsdiagramm n, Phasendiagramm n)

Grafisk fremstilling av et stoffs faser (fast, flytende, gass) som en funksjon av f.eks. temperatur, trykk og sammensetning.

 

faseentalpi       771

(-   -   -)

Se latent varme.

 

fasegrenseflate            772

(interface   -   Phasengrenzfläche f, Trennungsfläche f)

Grenseflaten mellom to faser. Disse kan bestå av ikke-blandbare væsker eller faste stoffer. Uttrykket brukes også om kontaktflaten mellom et basismetall og dets overflatebelegg.

 

faseloven         773

(phase rule   -   Phasenregel f)

Lov som sier hvilke faser (faste stoffer, væsker, gass) som under gitt temperatur og trykk kan bestå samtidig i et lukket system i likevekt.

 

fasemotstand   774

(phase resistance   -   Phasenwiderstand m)

I elektrometallurgien: Motstanden R i hver av de tre fasene (elektrodekretsene) i en elektrisk smelteovn. Mellom fasemotstanden R, fasespenningen U og fasestrømmen I gjelder relasjonen:

@@R2 + X2 = U2/I2

hvor X er fasereaktansen. R kalles også “ovnsmotstanden”.

 

fasereaktans    775

(phase reactance   -   Phasenreaktanz f)

Reaktansen X i hver av de tre fasene (elektrode-kretsene) i en elektrisk smelteovn. Mellom fasereaktansen X, fasespenningen U og fasestrømmen I gjelder relasjonen:

@@R2 + X2 = U2/I2

hvor R er fasemotstanden.

 

fasett    776

(facet   -   Facette f)

Betegnelse på de plane flatene i en krystall.

 

fasevarme        777

(-   -   -)

Se latent varme.

 

fast løselighetsgrense  778

(solid solubility limit   -   Grenze f für feste Lösung f)

Den maksimale mengde av et legeringsemne som kan løses i en fast metallfase uten dannelse av en ny fase. I et likevektsdiagram representert ved en linje.

 

fast oppløsning            779

(solid solution   -   Mischkristall m, feste Lösung f)

Krystalline faser der forskjellige komponenter kan inngå i vekslende mengder uten at strukturen forandres. Man har følgende typer:

1) Substitusjonsblandkrystaller - Faste oppløsninger der de forskjellige komponenters atomer opptar krystallografisk likeverdige posisjoner.

2) Interstitiell oppløsning - Faste oppløsninger der det ene grunnstoffs atomer tar plass i mellomrommene mellom det andre grunnstoffs atomer.

 

fasthet  780

(strength   -   Festigkeit f)

Vanligvis et fellesnavn for strekkfasthet og flytegrense.

 

fastning            781

(-   -   -)

Se deformasjonsherding.

 

fastningseksponent      782

(coefficient of strain measure   -   Verfestigungsexponent m)

Eksponenten n i en empirisk ligning av typen

@@s = k·en

der s er sann spenning, e er sann forlengelse og k er konstant.

 

fastningsmodul            783

(modulus of strain hardening   -   Kaltverfestigungsmodul m)

Fastningsmodulen er lik forholdet dR/de (kurvetangentens hellingsvinkel) i det plastiske området ved strekkprøving, hvor R er virkelig, eller sann spenning, og e er naturlig eller sann forlengelse.

 

fattig malm      784

(lean ore   -   armes Erz n)

Malm, hvis verdi er grensen for hva som i øyeblikket kan utnyttes.

 

fayalitt 785

(fayalite, iron olivine   -   Fayalit m)

Jernortosilikat, Fe2SiO4. Hovedandel i slagger, spesielt ved kobbersmelting fra kis og ved direkte jernfremstilling.

 

felling  786

(-   -   -)

Se settling.

 

fellujern           787

(-   -   -)

Historisk: Blåsterjern som er smidd til en mer kompakt form. Ordet fellu svarer til å felle, som igjen er å krympe.

 

feltforsøk          788

(field test   -   Naturversuch m)

Brukt om korrosjonsprøving ved bruksbetingelser, hvor prøvingen skjer i naturen, dvs. i atmosfære, vann eller jord.

 

feltionemikroskopi       789

(field ion microscopy   -   Feldionenmikroskopie f)

En teknikk som bruker feltemisjon av elektroner eller positive ioner for å danne et forstørret bilde av overflaten av det emitterende stoff på en fluoriserende skjerm.

 

feltspat 790

(feldspar, felspar   -   Feldspat m)

Fellesnavn på en betydelig og utbredt gruppe silikat-mineraler. Feltspat utgjør ca. 60 % av alle bergarter.

 

ferdigpressing  791

(sizing   -   Kalibrieren n, Bemessung f)

Endelig pressing av sintret produkt for å sikre ønskede dimensjoner.

 

fermium           792

(fermium   -   Fermium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Fm.

 

fernico 793

(-   -   -)

Jern-nikkel-kobolt-legering som kan benyttes til tetting mellom glass og metall. Nominell sammensetning Fe 54 %, Ni 28 % og Co 18 %.

 

ferrimagnetisme          794

(-   -   Ferrimagnetismus m)

Tilstanden kan oppfattes som antiferromagnetisme, hvor de antiferromagnetiske substrukturene bare delvis kompenserer hverandre. Ferrimagnetiske materialer får av den grunn et “mindre” netto magnetisk moment og ligner da på ferromagnetiske materialer. Over en viss temperatur, som noe ustrukturert kalles Curie- eller Néel-temperaturen, er ferrimagnetiske materialer også paramagnetiske.

 

ferritt    795

(ferrite   -   Ferrit m)

1) Alfa- eller deltajern med ett eller flere stoffer i fast løsning, og som er karakterisert ved en kubisk romsentrert krystallstruktur.

2) Materiale nær beslektet med magnetitt, men som har andre magnetiske egenskaper. Magnetiske ferritter har formelen Fe+++(x++Fe+++)O4--, hvor x står for et egnet grunnstoff, f.eks. mangan. Ferritter anvendes i radioteknikken, i elektriske datamaskiner og i elektrisk utstyr som sender og mottar elektromagnetiske bølger.

 

ferritt-austenittiske stål            796

(ferritic-austenitic steels   -   ferritisch-austenitische Stähle m pl)

Se austenittisk-ferrittiske ståI.

 

ferrittbånd        797

(ferrite ghost, ghost lines, ghost strukture   -   freies Ferritband n)

Utydelige bånd av ferritt som kan observeres på nymaskinerte ståloverflater sett fra en bestemt vinkel. De skyldes innhold av fosfor og karbon.

 

ferrittisk rustfritt stål     798

(ferritic stainless steel   -   nichtrostender ferritischer Stahl m)

Magnetisk stål med praktisk talt helt ferrittisk struktur. Den kan normalt ikke omvandles, og stålet kan derfor ikke herdes ved vanlig varmebehandling. Den kjemiske sammensetningen ligger oftest innenfor grensene: 0,015-0,08 % C, 11-18 % Cr med eller uten mindre tilsatser som Mo, Ni, Ti og Al. Typisk for stålene er god korrosjonsbestandighet, god kaldformbarhet og moderat sveisbarhet.

 

ferrittisk støpejern        799

(ferritic cast iron   -   ferritisches Gusseisen n)

Støpejern med ferrittisk grunnmasse (matriks).

 

ferrittisk stål     800

(ferritic steel   -   ferritischer Stahl m)

Stål som på grunn av legeringsinnholdet ikke blir austenittisk ved oppvarming, f.eks. ferrittisk rustfritt stål med fra 16 til 30 % Cr og ca. 0,1 % C, og silisiumstål med fra 1 til 4 % Si for elektroteknisk bruk.

 

ferrittisk-martensittiske stål      801

(ferritticmartensitic steels   -   halbferritische Stähle m Pl)

Rustfrie kromstål med rundt 10-14 % krom og relativt lite karbon (opp til ca. 0,1 %). Sammensetningen er slik at mikrostrukturen bare delvis omvandles til martensitt under avkjøling fra høyere temperaturer, resten forblir ferritt. Stålene kan delvis seigherdes og får en mellomhøy fasthet. De brukes til spisebestikk, aksler, spindler etc.

 

ferrittringstruktur          802

(bull’s eye structure   -   Graphitkugel f mit Ferrithof, Kugel- oder Knötchengraphit m (Temperkohle) mit Ferrithof)

Kulegrafitt omgitt av en sone ferritt i en perlittisk grunnmasse.

 

ferrokrom         803

(ferrochrome   -   Ferrochrom n)

Ferrolegering med 60-70 % Cr, og resten hovedsakelig Fe. Fremstilt ved reduksjon av krommalm med karbon og tilsats av slaggdanner i elektrisk smelteovn. Ferrokrom benyttes ved fremstilling av kromstål og rustfrie kvaliteter. LC FeCr (LC = low carbon) fremstilles silikotermisk.

 

ferroksylindikator         804

(ferroxyl indicator   -   Ferroxyl-lndikator m)

Indikatorløsning som på rustende gjenstander viser anodiske partier ved blåfarging og katodiske partier ved rødfarging.

 

ferrolegering   805

(ferro-alloy   -   Ferrolegierung f)

Jernlegering som inneholder andre grunnstoffer, f.eks. mangan, krom eller silisium i tilstrekkelige mengder til å kunne  benyttes for tilsetning av disse grunnstoffene til flytende stål eller støpejern. Hensikten med tilsetningen kan være desoksidasjon, legering eller grafittutskilling.

 

ferromagnetiske materialer     806

(ferromagnetic materials   -   Ferromagnetische Materialen m)

Jern, nikkel og kobolt utgjør en gruppe som kalles ferromagnetiske materialer. Disse er vesentlig mer magnetiske enn andre materialer.

 

ferromagnetisme         807

(ferromagnetism   -   Ferromagnetismus m)

En tilstand i magnetisk ordnede materialer med parallelt orienterte elektronspinn. Disse får derfor et netto magnetisk moment og magnetiseringen er sterk. Innenfor mikroskopiske regioner, kalt domener, er momentene parallelt rettet. Under påvirkning av et ytre magnetisk felt vokser de domenene som er gunstig orientert på bekostning av de øvrige, og alle domenene tenderer mot å orientere seg i feltets retning. Over Curie-temperaturen er de termiske bevegelsene av momentene tilstrekkelig til å utligne den magnetiske vekselvirkningen mellom dem og materialet blir paramagnetisk.

 

ferromangan    808

(ferromanganese   -   Eisenmangan n Ferromangan n)

Ferrolegering med 75-80 % Mn. HC FeMn (HC = high carbon) fremstilles ved reduksjon av manganmalm med karbon og tilsats av slaggdanner i elektrisk lavsjaktovn eller masovn. LC FeMn (LC = low carbon) fremstilles silikotermisk eller elektrolytisk.

 

ferromolybden 809

(ferromolybdenum   -   Ferromolybdän n)

Ferrolegering brukt ved fremstilling av spesialstål. Legeringen fremkommer ved reduksjon av røstet molybdenitt MoS2 med jern og karbon i elektrisk lavsjaktovn. Legeringen inneholder vanligvis 65-75 % Mo og den kan inneholde opp til ca. 6 % C.

 

ferronikkel       810

(ferronickel   -   Ferronickel n)

Ferrolegering med 25-45 % Ni. Fremstillt ved selektiv reduksjon av nikkelmalm med karbon i elektrisk lavsjaktovn.

 

ferrosilisium     811

(ferrosilicon   -   Ferrosilizium n)

Ferrolegering med 20-96 % Si. Fremstilles ved reduksjon av kvarts og malm eller skrapjern med karbon i elektrisk lavsjaktovn. Ferrosilisium brukes som desoksidasjonsmiddel ved fremstilling av stål-, kobber- og bronsestøpegods og som legeringsbestandel i f.eks. spesielle syrefaste støpejern, foruten i en rekke andre bruksområder. Mest anvendt er legeringer med ca. 75 % Si.

 

ferrotitan          812

(ferrotitanium   -   Ferrotitan n)

Ferrolegering med 10 % Ti. Ferrotitan brukes bl.a. som tilsetning til stål for å forbedre materialkvaliteten.

 

ferrowolfram    813

(ferrotungsten   -   Ferrowolfram n)

Ferrolegering med 75-85 % W. Fremstilles ved reduksjon av wolframoksid med karbon og jern i elektrisk smelteovn. Ferrowolfram brukes bl.a. til produksjon av spesialmagnetstål og hurtigstål (highspeed steel).

 

fersking            814

(removal of carbon   -   Frischen n)

Fjerning av karbon fra jern-karbon-smelte ved oksidasjon til CO-gass. Historisk sett avledet av at råjern ble betraktet som 'sykt', dette skulle ferskes eller bli 'friskt'.

 

Ferys pyrometer          815

(Fery pyrometer   -   Fery-Pyrometer m)

Strålingspyrometer som består av et millivoltmeter og et lite teleskop med konkav reflektor og et termoelement. Når teleskopet rettes inn mot den strålende overflaten, fra en viss avstand, faller en mengde strålingsvarme på speilet og blir konsentrert i termoelementet. Termoelektriske spenninger kan måles med millivoltmeteret og avleses som grader celsius.

 

fettler   816

(dresser, fettler   -   Gussputzer m)

1) Treklubbe (mokker) for forming av tynnplater.

2) Jernblokk brukt ved alminnelig smiarbeide.

3) Et diamantpåsatt verktøy for avretting og rengjøring av slipeskiver.

4) Yrkesbetegnelse, ikke brukt i Norge. Arbeidet blir her vanligvis utført av øsemurer o.l.

 

fiberfrax           817

(fiberfrax   -   -)

Handelsnavn på syntetisk ildfast fiber som brukes bl.a. til høytemperaturpakninger, f.eks. ved DC-støping av aluminium.

 

fibertekstur, fiberstruktur         818

(fiber texture, fibering   -   Fasertexture f, Faserung f)

Struktur hos varm- eller kaldbearbeidede metaller hvor strukturelementer og ikke-metalliske inneslutninger er dradd sterkt ut i bearbeidingsretningen. Se også båndstruktur.

 

fibrig brudd      819

(fibrous fracture   -   Faserbruch m)

Matte, fløyelsaktige brudd som regel orientert i nær 90° til belastningsretningen. I motsetning til de krystallinske (kornede) brudd hvor de enkelte krystaller er delt ved kløvning uten nevneverdig deformasjon, er kornene i fibrige brudd trukket ut fiberlignende før bruddet. Slikt bruddutseende blir undertiden brukt som kriterium for materialets evne til å motstå sprøbrudd.

 

Ficks lov          820

(Fick’s law   -   Ficks Gesetz n)

For diffusjon gjelder at massestrømtettheten mA [kg A/m2·s] av komponenten A er lik tettheten  multiplisert med diffusjonskoeffisienten D og med konsentrasjonsgradienten:

@@mA = -D·dcA/dx

cA er massefraksjonen av A.

 

filhardhetsprøving       821

(file hardness testing   -   Feilenhärteprüfung f)

Kontroll av hardheten i overflaten av stålprodukter som er kasseherdet. Utføres manuelt ved hjelp av en fil.

 

filiform 822

(filiform   -   drahtförmig adj., fadenförmig adj.)

Trådformig. Uttrykket brukes om mineraler og enkelte naturlige metaller, f.eks. kobber, som finnes som tynne tråder.

 

filiformkorrosjon          823

(filiform corrosion, threadform corrosion   -   Filiformkorrosion f, fadenförmige Korrosion f)

Korrosjonsangrep som opptrer i form av trådlignende ganger under overflaten, spesielt i forbindelse med overflater dekket av et beskyttende sjikt, f.eks. anodisert aluminium.

 

filigran 824

(filigree   -   Filigran n)

Gullsmedarbeid av tynn metalltråd som bøyes, flettes eller vris i mønstre og loddes innbyrdes eller til et underlag.

 

filter kake        825

( filter cake   -   Filterkuchen m)

I hydrometallurgien: Fast stoff avsatt på et filter.

 

filtrering           826

(filtration   -   Filtration f, Filtrierung f)

En operasjon hvor faste partikler som er suspendert i en væske (vann) eller gass (luft), skilles fra væsken/gassen ved at sistnevnte ledes igjennom et porøst materiale (filter), mens de faste partiklene holdes tilbake.

 

filtrerkammer   827

(baghouse   -   Sackfilterhaus n)

Kammer for filtersekker ved filtrering av ovnsgasser for å gjenvinne metalloksider og lignende faste stoffer fra gassene.

 

finemne           828

(billet   -   Knüppel m)

Rektangulært metallprodukt med avrundede hjørner. Emne for videre bearbeiding med tverrsnitt oftest mindre enn 15 x 15 cm.

 

finholdighet     829

(fineness   -   Feingehalt m)

Innholdet av gull eller sølv i en legering angitt i antall vektenheter per tusen.

 

finlodd 830

(fine solder   -   Feinlot n)

Legering med 1 del bly og 2 deler tinn. Denne legeringen er ikke det samme som bløtlodd hvor like deler bly og tinn er legert.

 

finmaling, finknusing   831

(comminution, fine crushing, fine grinding   -   Feinzerkleinerung f)

Pulverisering  av malm eller andre materialer ved knusing eller maling.

 

finovn  832

(finery   -   Feinofen m)

Ovn for raffinering - fersking av råjern i deigaktig tilstand, brukt ved de eldre norske jernverkene.

 

finsølv  833

(fine silver   -   Kapellensilber n)

Ikke standardisert betegnelse på 'rent' sølv.

 

finvalseverk     834

(merchant mill, finishing mill   -   Feineisenwalzwerk n, Feinstahlwalzwerk n)

Valseverk som kan brukes til å valse forskjellige produkter i en mengde profilvariasjoner.

 

firths hardhetsmåler    835

(firth hardometer   -   Firthscher l lärtemesser m)

Utstyr for hardhetsmåling ved hjelp av et inntrengningslegeme som er utformet som en pyramide og består av diamant. Maskinen som målingen utføres i er i prinsippet lik Vickers, men noe forenklet.

 

firvalseverk      836

(-   -   -)

Se kvarto-valseverk.

 

fiskeøyne         837

(fish eyes, haloes, microfissures   -   Fischaugen pl, Mikrorisse pl)

Lokalt sprøbrudd i sveisemetall forårsaket av hydrogensprøhet. Ved strekkprøving eller annen form for overbelastning er fiskeøyne synlige som lyse flekker (lokale kløvningsbrudd), ofte med en slaggpartikkel eller pore i midten. Det er uvisst om fiskeøyne dannes ved destruktiv prøving, eller om de oppstår allerede under avkjøling av sveisen, i likhet med indre sprekker.

 

fjærhardhet      838

(spring temper   -   Federhärte f)

Høy grad av hardhet oppnådd i en legering ved f.eks. kaldbearbeiding.

 

fjærkrystaller   839

(feathery crystals   -   Federkristalle pl)

Struktureffekt som opptrer ved størkning av aluminium. Strukturen består av svært store korn med ulike krystallorienteringer (tvillingvekst). Fjærkrystaller forekommer som oftest i lavlegert aluminium, støpt ved høy smeltetemperatur og dårlig kornforfining.

 

fjærmessing     840

(spring brass   -   Federmessing n)

Messinglegering med høyt kobberinnhold, ca. 70-72 % Cu. Den produseres vanligvis i form av tynnplater.

 

fjærstål            841

(spring steel   -   Federstahl m)

Karbonstål eller lavlegerte stål som etter herding og anløpning brukes til fjærer. Karbonstålene inneholder vanligvis 0,5-0,85 % C,  0,1-0,4 % Si og 0,5-0,8 % Mn. Silisium-manganstålene inneholder vanligvis 0,45-0,65 % C, 1,52 % Si og 0,6-1 % Mn. Kromstål (1 % C) og kromvanadiumstål (1 % Cr-V) er også benyttet til fjærer.

 

flak, skall         842

(shell   -   Schale n)

Tynt metallisk belegg på overflaten som delvis er heftet til grunnmaterialet. Sjiktet mellom skall og grunnmateriale er vanligvis fylt med glødeskall eller ikke-metallisk materiale. Skyldes sprut eller koking i formen ved blokkstøping. Se også NS-EN 10163.

 

flakgrafitt         843

(flake graphite   -   A-Graphit m, Lamellengraphit m)

I grått støpejern utskilles karbonet som grafittflak.

 

flammegløding            844

(flame annealing   -   Oberflächenglühung f)

Gløding av metalloverflater ved hjelp av varme fra en høytemperaturflamme.

 

flammeherding            845

(flame hardening, shorterizing, torch hardening   -   autogene Obefflachenhartung f)

Herdeprosess for stål og støpejern hvor ståloverflaten opphetes raskt til herdetemperatur ved hjelp av gassbrenner, og deretter kjøles i henhold til anvisning.

 

flammehøvling, oksygenhøvling          846

(desceaming, flame descaling, scarfing   -   thermische Entzunderung f, Abbrennen n, Flämmen n)

Fjerning av overflatefeil ved hjelp av spesiell skjærbrenner. Ved fjerning av feil fra støpeblokker benyttes engelsk term scarfing.

 

flammekull      847

(parrot coal, candle coal (UK), cannel coal (UK), kennel coal (US)   -   Flammkohle f, Kännelkohle f)

Petrografisk og kommersiell betegnelse for kull som brenner med en lang, lysende, og røykfylt flamme.

 

flammemetallbelegging          848

(flame plating   -   Flammeplattierung f)

En metode for å belegge metalliske gjenstander med harde, slitesterke sjikt. Beleggmaterialet, f.eks. wolframkarbid, kromkarbid eller ildfaste oksider, suspenderes i en blanding av oksygen og acetylen. Denne blandingen detoneres i et kraftig rør. Detonasjonens temperatur er høy nok til at karbidene og oksidene blir plastiske. Hastigheten i den gjenværende gasstrømmen fører dem til metalloverflaten hvor de sveises fast. Prosessen må utføres i et spesielt  kammer.

 

flammeovn      849

(air furnace (US), reverberatory furnace (UK)   -   Flammofen m)

Ovn med grunn herd hvor chargen oppvarmes både direkte med flammer som stryker over chargen, og indirekte ved stråling fra ovnens tak og sidevegger.

 

flammerensing            850

(flame cleaning   -   Flammenentzunderung f)

Metode for rensing av stål før overflatebehandling. Den består i å fjerne glødeskall etc. ved hjelp av en oksygen-acetylenflamme.

 

flammespektrum          851

(flame spectra   -   Flammenspektren pl)

De fleste metaller er ikke-flyktige ved lave temperaturer (f.eks. i bunsenflamme). Alkalie- og jordalkaliemetallenes salter er imidlertid flyktige, og ved kontakt med flammer oppstår en karakteristisk farge. Hvert grunnstoff har sitt typiske spektrum, som kan analyseres ved bruk av spektroskop, og som kan benyttes for identifikasjon av grunnstoff.

 

flammesprøyting          852

(-   -   -)

Se termisk sprøyting.

 

flatningsprøve  853

(flattening test   -   Abplattungsprobe f)

Teknologisk prøving av rør hvor røret klemmes flatt og undersøkes for sprekker.

 

flatståI  854

(flats   -   Flachstahl m)

Valseprodukter varierende mellom 2,5 og 6 mm tykkelse og opp til ca. 60 cm bredde. Hører til fellesbetegnelsen stangstål.

 

flattråd 855

(flat wire   -   Flachdraht m)

Tråd med rektangulært tverrsnitt.

 

flens     856

(flange   -   Bördel n, Flansch m)

1) Utpresset del av metall på formede gjenstander.

2) De deler av en kanalprofil som står loddrett på den sentrale delen eller på steget. 3) Løst eller påsveist endestykke på rør.

 

flenseprøve      857

(flanging test   -   Bördelprobe f)

Teknologisk prøve på formbarhet av rør.

 

flensing            858

(flanging   -   Bördeln n)

Dannelsen av flens på et rør ved hjelp av et spesielt verktøy.

 

flerdelt modell 859

(loose pattern, single pattern   -   Korbmodell n, zerlegbares Modell n)

Støpemodell som består av to eller flere deler som kan tas fra hverandre for å lette formingen og opptaking av modellen.

 

fleretasjes-ovn 860

(multi-hearth furnace   -   Herdröstofen m)

En røsteovntype hvor herdene er plassert som etasjer, den ene over den andre. Malmen fylles i på toppen og den beveger seg nedover fra herd til herd, oftest ved mekanisk raking.

 

flertrins tverrstrømsekstraksjon            861

(crosscurrent multistage extraction, multistage contact, extraction   -   mehrstufige Querextraktion f)

Et system brukt ved væske-væske ekstraksjon hvor en og samme fase tilføres hver enkelt ekstraktor-enhet (f.eks. mikser-settler) samtidig som tilsvarende ekstrakt tas ut separat for samme enhet. Den andre fasen beveger seg herunder gjennom hele rekken av ekstraktorer i tur og orden.

 

flikke    862

(patch   -   instandsetzen v, flicken v)

Uttrykk som brukes om en delvis reparasjon av en slitt ildfast foring.

 

flis(er)  863

(shell, sliver, spill   -   Splitter m)

Relativt tynne flak eller tunger av metall festet til materialets overflate og er et resultat av feil under støpingen som f.eks. dobbelthud og sprut. Noe feilaktig blir feilen også kalt skabb (scab).

 

flotasjon           864

(flotation   -   Flotation f, Schwimmaufbereitung f)

En oppredningsprosess hvor verdifulle mineraler utskilles helt eller delvis fra en agitert (oppslemmet) blanding (pulp) av knust malm, vann, olje og flotasjonskjemikalier. Oftest vil de verdifulle mineraler fuktes av oljen og løftes til pulpens overflate av luftbobler og skummes av.

 

fluidisert seng  865

(fluidized bed   -   Wirbelschicht f)

Et fluidisert sjikt som oppstår i en reaktor når gass som blåses inn gjennom dyser i bunnen av reaktoren holder et sjikt av faste partikler svevende i reaksjonssonen. Kalles også virvelsjikt, eller fluidisert sjikt. Uttrykket fluidisert seng kan også brukes om partikler (f.eks. ionebytterpartikler) som holdes i bevegelse innen et begrenset område i oppadstrømmende væske.

 

fluksestasjon    866

(pretreatment station   -   Vorbehandlungsstation f)

I aluminiumindustrien benyttes begrepet om en apparatur hvor det flytende metallet gjennomgår en for-raffinering i en digel før det overføres til støpeovnen. En reaktiv komponent, som f.eks. klor eller aluminiumfluorid overføres til smelten for fjerning av f.eks. Na, Ca, Li, karbider o.l.

 

fluor     867

(fluorine   -   Fluor n)

Grunnstoff med kjemisk symbol F.

 

fluorescens      868

(fluorescence   -   Fluoreszens f)

De former for luminescens, dvs. for lysutsendelse fra kalde (ikke glødende) stoffer, som opphører momentant når energitilførselen som frembringer luminescensen, stanser. Effekten benyttes f.eks. i forbindelse med sprekksøking med fluoriserende penetrant og ved kjemisk analyse med røntgenstråler (XRF).

 

flussmiddel      869

(flux-covering (UK), flux (US)   -   Abdeckmittel n, Flussmittel n)

Middel som benyttes for å beskytte overflaten på et flytende metall mot luft, og som skal frembringe reaksjoner i metallsmelten for å foredle metallet. Brukes også for å lage smelte av fast oksid, bl.a. ved sveising.

 

flygeaske         870

(fly ash, ash inclusion   -   Ascheneinschluss m)

Findelt askepulver som følger med forbrenningsgassene. Den kan f.eks. opptas som forurensninger i metall smeltet i flammeovner.

 

flyktighet          871

(volatility   -   Flüchtigkeit f, Flüchtigungsfähigkeit f)

Et stoffs evne til å fordampe under gitte temperaturforhold.

 

flytbarhet av sand        872

(sand flowability   -   Sandfliessbarkeit f)

Uttrykk for sandens evne til å renne (fylle vanskelige og trange hulrom).

 

flytbarhet, formfyllingsevne     873

(flowability (UK), fluidity (US)   -   Fliessvermögen n, Vergiessbarkeit f)

Evne hos et metall til å flyte lett og jevnt inn i en form uten at størkning hindrer videre fylling. Flytbarhet kan bestemmes ved å måle fyllingsgraden i en standard spiralform. Flytbarhet må ikke forveksles med viskositet, som er en bestemt egenskap hos smelten og bare en av de egenskaper som bestemmer flytbarheten. Flytbarhet betegnes også med flyteevne, formfyllingsevne og støpbarhet.

 

flytegrense       874

(yield strength   -   Streckgrenze f)

Flytegrensen er den minste spenning som gir en tydelig og og varig deformasjon i materialet. Den nærmere definisjon er avhengig av materialtype og prøvingsutstyr. Se naturlig flytegrense og konvensjonell flytegrense.

 

flytelinjer         875

(flow lines,  stretcher strains   -   Fliessfiguren f pl., Fliesslinien f pl)

Se Lüders bånd.

 

flytende dor     876

(floating mandrel (UK), floating plug   -   Pendeldorn m, Pendelfutter n)

Dor (plugg) som selv velger sin posisjon inne i røret ved rørtrekking, på en slik måte at rørets godstykkelse minskes på grunn av presset mellom doren og dysen.

 

flyteprøve        877

(fluidity test   -   Dünnflüssigkeitsprobe f)

Prøve for å bestemme en metallsmeltes flytbarhet.

 

flytespenning   878

(flow stress   -   Schubspannung f)

Den spenning som gir plastisk deformasjon i metaller, ofte ved en spesifisert deformasjonsgrad.

 

flytpressing      879

(extrusion, impact extrusion   -   Fliesspressen n)

Forming av stykkartikler ved pressing.

 

flytskjema        880

(-   -   -)

Se prosess-skjema.

 

flygende skjæring        881

(flying shear   -   fliegende Schere f, umlaufende Schere f)

Saks eller sag som benyttes for å skjære finemner, stenger og plater mens de er i bevegelse.

 

fnokking           882

(flocculation   -   Ausflockung f)

Når små partikler som svever i en væske (suspensjon eller kolloid løsning) bringes til å slå seg sammen til større aggregater, kalles dette fnokking.

 

fold      883

(lap   -   Überwalzungen pl)

Skader på valse- eller smiprodukter i form av sprekklignende diskontinuiteter i overflaten. Fremkommet ved at skjegg, utstående uregelmessigheter o.l. på emnet er klemt inn i produktet under formingsprosessen.

 

foldehud          884

(recurrent lap, surging lap, folding wash marking   -   Doppelfalte f)

Folder på overflaten på en metallblokk som i alvorlige tilfeller kan danne kaldflyt. Det er en støpeteknisk feil, som kan skyldes at metallet skvulper mot kokilleveggene under støpingen og størkner i små flak. Disse oversvømmes uten å smelte og danner folder i blokkhuden. Lav støpehastighet kan også være årsak.

 

foldeprøving    885

(folding test   -   Faltprüfung f, Faltversuch m)

Duktilitetsprøve som oftest består i å bøye materialet i en vinkel på 180°. Den kan forøvrig spesifiseres med varierende prøvingsbetingelser som bøyeradius, fullstendig flatklemming etc. Dobbel foldeprøving (på tysk Taschentuchprobe)  utføres ved at materialet foldes to ganger. Andre foldingen utføres loddrett på den første.

 

folie     886

(foil   -   Folie f)

Metallstykke av vilkårlig lengde og bredde, men ikke mer enn 0,2 mm tykt.

 

forbakt elektrode/anode          887

(prebaked   -   vorgebrannt)

I smelteovner består forbakte elektroder av metallurgisk koks og bek preparert i et eget anlegg ved 1100 °C. I aluminiumelektrolyse består forbakte anoder av petrolkoks og bek preparert i et eget anlegg ved 1100 °C. Dette er forskjellig fra søderberg, hvor prepareringen skjer i prosessen ved å nytte prosessvarmen og den ohmske motstanden.

 

forbrenning      888

(combustion   -   Verbrennung f)

Varmegivende reaksjon mellom brensel og oksygen.

 

forbrenningsvarme      889

(heat of combustion   -   Verbrennungswärme f)

Varmemengden som blir frigjort ved forbrenning av et stoff.

 

fordamping      890

(vaporization   -   Verdampfung f, Verdunstung f)

Overgang fra væskefase til dampfase.

 

fordeler            891

(tundish   -   Verteiler m)

I metallurgien: Beholder med tappehull for fordeling av smelte til flere støpestrenger ved kontinuerlig støping.

 

fordelingskoeffisient    892

(distribution coefficient, extraction coefficient, partition coefficient   -   Verteilungskoeffizient m)

Forholdet mellom konsentrasjonene (av f.eks. en metallforbindelse) mellom organisk fase og vannfasen i likevekt. I ionebytterteknologien er konstanten lik konsentrasjonen av den opptatte forbindelse per volumenhet ionebyttermasse dividert med konsentrasjonen per volumenhet vannfase i likevekt.

 

fordelingsloven            893

(partition law   -   Verteilungsgesetz m)

Når en oppløst komponent fordeles mellom to ublandbare løsningsmidler vil forholdet mellom konsentrasjonene i de to løsningsmidler (fordelingskoeffisienten) være tilnærmet konstant ved en gitt temperatur.

 

fordelingsløp   894

(-   -   -)

Se grenløp.

 

foredling          895

(upgrading treatment   -   Veredelung f)

Behandling av metall eller legering i smeltet tilstand for å forbedre kvaliteten. Se også raffinering.

 

forekomst         896

(deposit   -   Anlage f, Lagerstätte f, Vorkommen n)

Hvilken som helst mengde mineraler, malmer eller andre stoffer som finnes i naturen, oftest av et visst minimum omfang.

 

foremne           897

(moulder   -   Vorform f)

Produktet etter blokkvalsingen hvor emnet kappes til passende størrelse. Emnene blir gjenoppvarmet for videre valsing.

 

forform 898

(preform   -   -)

I pulvermetallurgien: Utgangsemne ved pulversmiing. Presset emne med form som gir et gunstig flytforløp ved smiingen. Forformen sintres før smiing.

 

forgylling         899

(gilding   -   Vergoldung f)

Forgylling av metallgjenstander utføres som oftest ved elektrolyse i kalium-gull-cyanibad og med anoder av rent gull, rustfritt stål, platina eller andre materialer. Forgylling kan også utføres ved pådamping av gull i vakuum. Denne metode er godt egnet for påføring av meget tynne gullbelegg og kan brukes både for metaller og for ikke-metalliske materialer.

 

forherd 900

(forehearth, receiver   -   Vorherd m)

Stasjonær beholder av ildfast materiale plassert umiddelbart foran tappehullet til en smelteovn . Tjener til å skille smelteprodukter etter spesifikk vekt, eller til å skille ut fast stoff, slik som jernsuer ved kopperfremstilling.

 

foring   901

(lining   -   Futter n)

Innvendig belegg mot mantelmetallet i ovner, konvertere etc. og som beskytter dette mot kjemisk angrep, varmepåkjenninger og slitasje. Foringen kan være basisk eller sur (se hhv. basisk foring, sur foring) og består av ildfast stein, stampemasse eller eventuelt fastfrosset smelte (såkalt fryseforing). Det finnes også foringer av karbon.

 

forkoksingsprøver        902

(coking tests   -   Koksproben pl)

Forskjellige prøver som brukes for å gradere forkoksingsegenskapen til den enkelte kullsort. (Eks. 'Campredon-prøven', 'PorterDurley-prøven'.)

 

forkoksning      903

(carbonizing, coking   -   Entgasung f, Garung f, Verkokung f)

Omdanning av kull til faste, flytende og gassformige bestanddeler ved oppvarming som vanligvis foregår uten lufttilgang (tørrdestillasjon).

 

forkromming    904

(crom plating   -   Verchromung f)

Elektrolytisk prosess som gir et relativt tykt og hardt sjikt av krom på metaller.

 

forlegering       905

(hardening alloy, master alloy   -   Vorlegierung f)

Legering med et betydelig innhold av et eller flere legeringsemner som ved tilsetting til en smelte muliggjør en bedre kontroll med dennes sammensetning og lettere smelting enn man oppnår ved tilsetning av rene legeringsbestanddeler.

 

forlengelse      906

(-   -   -)

Se bruddforlengelse.

 

formbarhet       907

(formability, ductility, compactability   -   Formänderungsvermögen n, Duktilität f, Verdichtbarkeit f)

Den evne et materiale har til å gjennomgå plastisk deformasjon uten at sprekker eller brudd opptrer. I pulvermetallurgien: Forholdet mellom tettheten for et presset emne og tettheten for pulveret.

 

formbarhetsgrensekurve (FEK)            908

(forming limit diagram (FLD)   -   -)

Kurve som viser de tøyningsforhold som fører til brudd eller innsnøring på en plate ved dyppressing.

 

formemaskin    909

(moulding machine   -   Formmaschine f)

Støperiteknisk: Trykkluftdrevet maskin for fremstilling av støpeformer i sand. De mest avanserte formemaskiner er automatisert for forming ved rysting, pressing, avløfting og vending.

 

formfaktor        910

(theoretical stress, concentration factor   -   Formzahl f)

Forholdet mellom maksimalspenningen i en kjerv og den norminelle spenning. Formfaktoren er gitt ved kjervens form, uavhengig av dimensjon og materiale.

 

formfyllingsevne          911

(-   -   -)

Se flytbarhet.

 

formhulrom      912

(mould cavity   -   Formhohlraum m)

Spesielt formet hulrom vanligvis i sand, som smeltet metall støpes i.

 

forming med modellplate        913

(plate moulding   -   Formung f mit einer Modellplatte)

Fremstilling av en form eller en del av en form ved hjelp av en modellplate.

 

forming ved støping     914

(moulding   -   Formung f)

Fremstilling av en form eller et avtrykk i et egnet materiale, vanligvis sand, for å produsere støpegods.

 

formkasse        915

(flask (US), moulding box (UK)   -   Formkasten m)

Åpen kasse eller ramme som omslutter formsanden og modellen ved fremstilling av former.

 

formmotstand  916

(mould resistance   -   Formwiderstand m)

Den motstand formematerialet gir mot kontraksjonen av støpegodset når dette avkjøles i formen, og forårsaker indre spenninger i støpegodset og i enkelte tilfeller også brudd.

 

formsand         917

(moulding sand   -   Formsand m)

Sand som benyttes til fremstilling av støpeformer. Se også modellsand, fyllsand, kjernesand.

 

formsmøremiddel        918

(die coating, core relieving   -   Formschlichte f, Formschmiermittel n)

Dekkmiddel som inneholder ildfaste eller isolerende materialer, og som benyttes til å overstryke sandformer, kokiller eller senker for å unngå reaksjon mellom form og gods, redusere det termiske sjokk på formen og lette uttak av støpe- eller smistykket.

 

formsoting       919

(reeking   -   Formschwärzen n mit Russ)

Ved støping av blokker kan kokillene påføres et sotlag ved at tjære brennes på formoverflaten.

 

formutvidelse   920

(mould dilation   -   Formdehnung f)

Utvidelse av støpeformen som følge av oppvarming fra smelten.

 

fornikling         921

(nickel plating   -   Nickelplättierung f)

Beleggingsprosess med metallisk nikkel. Kan skje elektrolytisk i nikkelbad eller strømløst fra spesielle bad. Se også kjemisk plettering.

 

forsenke           922

(edger   -   Flachstich m)

Den senke som brukes i smiprosessens første trinn, og som fordeler metallet i forhold til den form som smistykket skal gis.

 

forsert røsting  923

(flash roasting   -   Entschwefelung f im Verbrennungsraum)

Prosess for å fjerne svovel fra malmer ved å blåse pulverisert konsentrat og luft (i medstrøm) gjennom et brennkammer ved høy temperatur.

 

forsinking         924

(galvanizing, zincing   -   Galvanisieren n, Verzinken n)

Overflatebelegging med sink. Forsinking kan utføres ved elektrolyse, varmforsinking eller sprøyting. Sinkbelegging benyttes som korrosjonsbeskyttelse for stål, dels fordi sink er betydelig mer korrosjonsbestandig enn stål, dels fordi sink gir katodisk beskytteise av stål. Dette gjelder utendørs. Ved temperaturstigning forandres imidlertid potensialforholdene slik at sink kan være edlere enn stål ved temperaturer over ca. 50 °C.

 

forsmiing         925

(blocking   -   Vorformung f)

Senkesmiprosess eller friformsmiing hvor smiemnet gis passende form for de videre smioperasjoner til ferdig produkt.

 

forsprang         926

(forward slip   -   Vorsprung m)

Et uttrykk som blir brukt ved valsing. Defineres ved:

@@

der Vu er hastighet på utgående materiale i et valsestikk Vp er arbeidsvalsens periferihastighet.

 

forsprødning    927

(embrittlement   -   Brüchigwerden n, Sprödigwerden n, Versprödung f)

Strukturell forandring som fører til sprøhet.

 

forsterkning     928

(-   -   -)

Se armering.

 

forsølving         929

(silver plating   -   Versilberung f)

Forsølving av metallgjenstander utføres mest ved elektrolyse i sølvcyanidbad og med anoder av rent sølv. Tykkere sølvlag kan også pålegges ved belegging med folie eller tynnplate av sølv (valsing eller lignende).

 

fortinnet blyfolie          930

(albion metal   -   verzinnte Bleifolie f)

Tinnbelagt blyfolie som er fremstilt ved å valse tinn og blyplater sammen, slik at man får en sammensveising.

 

fortinnet tråd    931

(tinned wire   -   verzinnter Draht m)

Stål- eller kobbertråd trukket til ønsket dimensjon og deretter fortinnet.

 

fortinning         932

(tinning   -   Verzinnen n, Verzinnung f)

Belegging av et metall med tinn. Prosessen kan utføres ved varmdypping, elektrolyse eller metallsprøyting.

 

forurensninger 933

(impurities   -   Verunreinigungen pl)

Uønskede stoffer i metall eller råstoffer. Det avhenger av effekten om et stoff er en forurensning (f.eks. er kobber i stål normalt en forurensning).

 

forvalseverk     934

(roughener, roughing mill   -   Vorwalzgerüst n)

Valseverk for emnevalsing av mindre blokker og smidde emner.

 

forvalsing         935

(cogging, roughing   -   Vorwalzen n)

Valsing av blokk eller emner til foreløpig form og dimensjon.

 

forvarming       936

(preheating   -   Vorwärmung f)

Generelt brukes uttrykket i metallurgien om oppvarming til en moderat temperatur før den egentlige varmebehandling eller andre termiske operasjoner, som kan gi temperatursjokk. Mer spesielle betydninger:

1) Langsom oppvarming av verktøystål til en temperatur vesentlig under herdetemperaturer, før stålet overføres til ovn på herdetemperatur.

2) Oppvarming av grunnmaterialet før sveising av vanskelig sveisbare stål for å unngå martensitt-dannelse og sprekker i overgangssonen.

3) Forhåndsoppvarming av råmaterialer som skal tilføres en smelteovn.

4) Forvarming av bolt før ekstrudering, for å øke ekstruderbarheten til materialet.

 

fosfatbelegg     937

(phosphate coating   -   Phosphatschicht f)

Belegg som påføres stål som forbehandling før maling eller emaljering. Belegget er porøst, men hefter godt.

 

fosfatering       938

(phosphatizing, phosphating   -   Phosphatieren n)

Kjemisk overflatebehandling med fosfatholdig løsning. Benyttes som korrosjonsbeskyttelse på f.eks. stål og etterfølges som regel av maling eller behandling med korrosjonsbeskyttende olje eller væske.

 

fosfidbånd        939

(phosphide band   -   Phosphidband n)

Tynne bånd av jernfosfid Fe3P. Kan gjøres synlig ved egnet etsemiddel.

 

fosfideutektikum          940

(phosphide eutectic, steadite   -   Phosphideutektikum n, Steadit m)

Mikrobestanddel av støperiråjern. Det er et eutektikum av austenitt mettet med fosfor og jernfosfid Fe3P og inneholder omkring 10,2 % P. Fosfideutektikum, også kalt steaditt, viser seg som hvite fine prikker av eutektikum.

 

fosfidseigring   941

(phosphide segregation   -   Phosphidseigerung f)

Lavtsmeltende eutektikum i støpejern. Se seigring.

 

fosfor   942

(phosphorus   -   Phosphor m)

Fosfor, grunnstoff med kjemisk symbol P og atommasse 31. Inngår i fosforbronse og bidrar til god flyt i støpejern, som derved blir egnet for detaljer slik som overflatedekor. Inngår i mange jernmalmer og ga i sin tid opphav til thomasprosessen, som betød mye for utvikling av kontinental stålindustri. I små mengder gir fosfor økt hardhet i stål uten herding, men stort sett er fosfor uønsket på grunn av faren for sprøbrudd ved lave temperaturer ("kaldskjørhet"). Ferrofosfor kan fremstilles ved karbotermisk reduksjon i elektro lavsjaktovn. Fosfor er meget viktig i biologiske prosesser.

 

fosforbronse     943

(phosphor bronze (UK), phosphor copper (US)   -   Phosphorbronze f)

Bronse som er desoksidert med fosfor, enten den inneholder fosfor eller ikke.

 

fosforescens     944

(phosphorescence   -   Phosphoreszenz f)

De former for luminescens, dvs. utsendelse av lys fra kalde (ikke glødende) stoffer, hvor lysemisjonen fortsetter etter at tilførselen av den energi som omsettes til lys, er stanset.

 

fosforholdig råjern, fosforrikt råjern     945

(high phosphorus pig iron (US), phosphorich iron (UK)   -   phosphorhaltiges Roheisen n)

Råjern som enten skal ferskes til stål med thomasprosessen eller anvendes i støperier til gods med finere overflatedetaljer. Det finnes mange ulike kvaliteter, og spesifikasjonene varierer fra land til land. Vanligvis råjern som inneholder fra 1 til 1,4 % fosfor.

 

fosforisert kobber         946

(phosphorized copper   -   phosphorisiertes Kupfer n)

Handelskobber i stang-, plate- eller trådform som inneholder fosfor over den mengde som forlanges ved desoksidasjon. Fosforinnholdet kan variere, men i alle tilfeller har dette kobberet større styrke, hardhet og korrosjonsmotstand enn rent kobber. Konduktansen er imidlertid lav.

 

fosforkobber    947

(phosphor copper   -   Phosphorhaltiges Kupfer n, Phosphorkupfer n)

Kobberlegering med 10-15 % P. Med 15 % P er legeringen hard og sprø.

 

fosfornikkel      948

(phosphor nickel   -   Phosphorhaltiges Nickel n)

Forlegering som inneholder 80 % Ni og 20 % P.

 

fosforsink         949

(phosphor zinc   -   phosphorhaltiges Zink n)

Forlegering av sink og fosfor som inneholder ca. 10 % P.

 

fosfortinn         950

(phosphor tin   -   phosphorhaltiges Zinn n)

Forlegering som brukes til desoksidering og tilsetting av fosfor til tinn, kobber og legeringer på tinnkobberbasis.

 

fotoelastisitet   951

(photoelasticity   -   Photoelastizität f)

Det kalles fotoelastisitet når et stoffs optiske egenskaper avhenger av elastiske spenninger i stoffet. Spesielt brukes betegnelsen i forbindelse med stoffer som blir dobbeltbrytende når de utsettes for mekanisk strekk eller trykk.

 

fotoelektrisk effekt       952

(photoelectric effect   -   photoelektrischer Effekt m)

Hallwachs oppdaget i 1888 at når lys faller på et metall som er negativt elektrisk ladet, så utlades det i mange tilfeller, mens dette aldri skjer når metaller er positivt ladet. Tyskerne Elster og Geitel fant at effekten kommer av at metallet ved belysning sender ut elektroner. Se også planckkonstanten.

 

fotokjemisk ekvivalens            953

(photochemical equivalence   -   photochemische Äquivalenz f)

Foreldet begrep om en prosess hvor hvert atom eller molekyl som gjennomgår en fotokjemisk reaksjon må oppta et elementærkvantum (foton) Iysenergi.  I dag brukes begrepet mol. Se også planckkonstanten.

 

fotstål   954

(-   -   -)

Se sølvstål.

 

fraktografi        955

(fractography   -   Bruchtheorie f, Fraktographie f)

Læren om bruddutseende og de slutninger man da kan trekke om materialets egenskaper, påkjenningens art og bruddmekanismen. Fraktografi er særlig utviklet for studier av brudd i metalliske materialer. De finere detaljer i bruddflaten undersøkes ved hjelp av elektronmikroskopi.

 

francium          956

(francium   -   Francium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Fr.

 

fresing 957

(milling   -   Fräsen n)

Maskineringsoperasjon med et roterende verktøy for formgiving av metaller.

 

fri energi          958

(free energy   -   freie Energie f)

Termodynamisk funksjon som angir arbeidsevnen eller den energien som skal til for å utføre en reaksjon i et system. I et system under konstant trykk betegnes fri energi Gibbs energi, som er definert ved

@@G = H –TS

der H er entalpien, T er temperaturen og S er entropien. I et system under konstant volum betegnes fri energi Helmholz energi, som er definert ved

@@F = U –TS

der U er indre energi.

 

fri sementitt     959

(free cementite   -   freier Zementit m)

Strukturelementet jernkarbid Fe3C, eventuelt med jern delvis erstattet av andre metaller når dette ikke opptrer i eutektiske, eutektoide eller andre komplekse strukturer.

 

friarmsvalser    960

(open end rolls   -   -)

Valser som har en 'åpen' ende for at f.eks. ringformede gjenstander kan valses.

 

frihetsgrader    961

(degrees of freedom   -   Freiheitsgrade pl)

Oftest brukt i forbindelse med Gibb's faselov: Antallet uavhengig variable størrelser (f.eks. temperatur, trykk og konsentrasjon (innenfor de tilstedeværende faser) ) som kan forandres vilkårlig uten at antall faser i et system dermed endrer seg. Eller det antall av slike variable som en må fastlegge for å definere systemet fullstendig.

 

friksjon 962

(friction   -   Reibung f)

Motstand mot bevegelsen når et legeme glir eller ruller mot et annet. Den opptrer alltid i berøringsflaten mellom legemene. Friksjon måles i newton, N.

 

friksjonrøresveising     963

(friction stir welding   -   Reibungsschweissen n)

Friksjonssveising med roterende dor.

 

friksjonskorrosjon        964

(fretting corrosion   -   Reibungskorrosion f)

Korrosjon på berøringsflatene mellom to legemer, forsterket av en friksjonsbevegelse

 

friksjonsslitasje            965

(attrition   -   Reibungsverschleiss m)

Slitasje som følge av mekanisk friksjon.

 

friksjonssveising          966

(friction welding   -   Reibungsschweissen n)

Pressveising hvor varmen oppnås ved friksjon.

 

friksjonsutmatting        967

(chafing fatigue   -   Reibungsermüdung f)

Utmatting fremkommet ved spenningsvariasjon på grunn av friksjon.

 

fryseforing       968

(Freeze lining   -   -)

I visse prosesser brukes fastfrosset slagg (eller bad) som foring. Det gjelder særlig når det er vanskelig å finne egnet ildfast materiale. I aluminium smelteelektrolyse er det frosset elektrolytt på innsiden av katodeblokkene av karbon.

 

fuge     969

(groove   -   Nut f, Nute f, Rille f)

Mellomrommet  mellom to komponenter som skal sveises sammen. For eksempel ved sveising av tykke plater høvles eller skjæres platenes kanter slik at det dannes en fuge (f.eks. V-formet).

 

fuktighet          970

(humidity   -   Feuchtigkeit f)

Vanninnholdet i luft, gasser eller faste stoffer.

 

fuktningsevne  971

(wettability   -   Benetzbarkeit f)

Uttrykk for i hvilken grad en væske vil spre seg eller flyte ut over en fast overflate.

 

fuktningsmiddel           972

(wetting agent, surface-active agent   -   Benetzer m, Netzmittel n)

Midler som tilsettes rene væsker, løsninger, emulsjoner o.a. for å nedsette overflatespenningen slik at disse lettere vil flyte utover faste overflater ved f.eks. renseoperasjoner.

 

fuktprøve for loddemetall        973

(spread test   -   Benetzungsprobe für Lotmetall f)

Prøve som benyttes for å sammenligne fukteevnen til forskjellige loddetinn. En liten mengde lodd (vanligvis 0,5g) plasseres på en tynnplate av metallet som skal loddes. Tynnplaten varmes opp fra undersiden til loddet er helt flytende. Flaten som da blir fuktet av loddet måles og gir et uttrykk for hvor egnet loddet er for formålet.

 

fullastpunkt      974

(full load operating point   -   Vollastpunkt n)

Det arbeidspunkt i elektriske smelteovner hvor den valgte elektrodestrøm eller fasemotstand svarer til den maksimalt oppnålige aktive effekt ved den gitte transformatorspenning.

 

fullformstøping            975

(full mould casting   -   Vollformgiessen n)

Støpemetode basert på en modell av ekspandert plastmateriale, vanligvis polyetylen eller polyuretan som formes inn i formsanden. Modellen forblir i formen under støpingen slik at når det flytende metall helles på modellen fordamper den og forbrenner. Det eksisterer ikke noe egentlig hulrom derav navnet fullformstøping eller fullformprosessen. Modellen kalles avgassingsmodell og kan bare brukes en gang. Metoden egner seg for fremstilling av ett eller noen få støpestykker i vektstørrelser fra 1 kg opp til ca. 15 tonn.

 

fullstendig blandbarhet           976

(complete solid solubility   -   lüchenlose Mischkristallbildung)

Se fast oppløsning.

 

furutre-effekt    977

(fir tree zone   -   Tannenbaumstruktur n)

Visuell defekt i valseblokker av kommersiell renaluminium. Etter fresing ses denne effekten som en kantet sone mot overflaten (kortsidene) til blokken. Sonen skyldes at det nær overflaten er dannet metastabile Al-Fe faser. Disse har en annen etserespons enn likevektsfasen Al3Fe.

 

fyllsand            978

(backing sand, filler sand   -   Füllsand m)

Brukt formsand som benyttes for å fylle ut formkassen etter at modellsand er lagt nærmest modellen.

 

fysikalsk metallurgi      979

(physical metallurgy   -   physikalische Metallurgie f)

Den del av metallurgien som beskjeftiger seg med struktur og metallografi, korrosjon, fysikalske og mekaniske egenskaper hos metaller og legeringer.

 

fysikalsk omvandling   980

(physical change   -   physikalische Umwandlung f)

Forandringen av en substans fysikalske egenskaper uten noen ledsagende forandring i dets kjemiske sammensetning. Eksempler på fysikalsk omvandling:

1) Endring av form eller volum på grunn av mekanisk påkjenning eller varme.

2) Tap av en enkel, spesiell egenskap, f.eks. magnetisme.

3) Fargeendring av et pulver (partikkel form).

4) Endring i krystallform.

 

fysikalske egenskaper 981

(physical properties   -   Kennwerte pl, physikalische Eigenschaften pl)

Fundamentale egenskaper hos et materiale, som f.eks. tetthet, konduktans, termisk utvidelseskoeffisient osv. Benevnelsen brukes av og til også for et materiales mekaniske egenskaper (hardhet, strekkfasthet etc.), men denne bruk anbefales ikke.

 

føding  982

(feed   -   Zuführung f)

Se mating.

 

følgeelementer            983

(residual elements   -   Begleitelemente pl)

Alle kommersielle stål og ikke-jern metaller inneholder en rekke grunnstoffer som forurensninger. Normalt blir et flertall av disse ikke spesifisert, men de kan ha en mer eller mindre markert innflytelse på materialegenskapene, både i positiv og negativ retning, avhengig av hvilke egenskaper det er tale om.

 

føring   984

(guide, stripping plate   -   Abstreifplatte f)

Konstruksjon som gjør det mulig å føre eller styre en bevegelig del.

 

føringsrull        985

(bridle roll   -   einlauf S-Rolle f, Tauchrolle f)

Rull som ved kaldvalsing av aluminium styrer vinkelen på båndet inn i valsegapet. Kan justeres opp og ned i forhold til passlinjen. Kan også være en sats av flere ruller som tvangsstyrer et bånd i en prosesslinje.

 

gadolinium      986

(gadolinium   -   Gadolinium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Gd. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

gallium            987

(gallium   -   Gallium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ga.

 

galvalume       988

(-   -   -)

Belegg (40 % Zn, 60 % Al + ev. 1 % Sn) som påføres ståldetaljer (bilkarroseri, byggplater), gjerne før lakkering, for å øke korrosjonsbeskyttelsen. Et alternativ til forsinking.

 

galvanisering   989

(-   -   -)

Se forsinking.

 

galvanisk celle            990

(galvanic cell   -   galvanisches Element n)

Elektrokjemisk celle som har evne til å avgi elektrisk strøm, f.eks. tørrelement og akkumulator.

 

galvanisk element       991

(galvanic couple   -   galvanisches Element n)

Samme som galvanisk celle.

 

galvanisk korrosjon     992

(galvanic corrosion   -   galvanische Korrosion f)

Korrosjon forårsaket av en forskjell i elektrodepotensial.

 

galvanometer  993

(galvanometer   -   Galvanometer n)

Instrument for måling av svake strømmer, lave spenninger eller elektrisitetsmengder i korte strømstøt. Galvanometeret skiller seg fra amperemeteret og voltmeteret ved at det har større følsomhet.

 

galvanostat      994

(galvanostat   -   Galvanostat m)

Anordning for å holde strømstyrken konstant eller regulere den etter et visst program.

 

galvanostatisk undersøkelse    995

(galvanostatic study   -   galvanostatische Untersuchung f)

Undersøkelse av elektrodereaksjoner ved at konstant strøm sendes gjennom forsøkselektroden mens elektrodepotensialet måles.

 

gamma messing          996

(gamma brass   -   Gamma-Messing n)

En fast løsning av sink og kobber som inneholder 60-68 % Zn.

 

gammajern      997

(gamma iron   -   Gamma-Eisen n)

Modifikasjon av rent jern som er stabilt mellom ca. 910 °C og 1400 °C, og som kjennetegnes ved en kubisk flatesentrert struktur. Kalles også austenitt. Løser bl.a. karbon, som utvider stabilitetsområdet.

 

gammastråler  998

(gamma rays   -   Gamma-Strahlen pl)

Elektromagnetiske stråler med bølgelengder mellom 3 og 0,005 Å.

 

gammel sand   999

(black sand   -   Altsand m)

Brukt, leirholdig råsand i støperi.

 

gangmateriale, berg    1000

(gangue   -   Ganggestein n, Gangmineral n)

De verdiløse mineraler i en malm.

 

garing  1001

(oxidizing refining   -   Gahren n)

Historisk: Oksiderende raffinering av svartkobber.

 

garkobber        1002

(refined copper, tough pitch copper   -   Gahrkupfer n)

Historisk: Ved smelting til svartkobber måtte metallet raffineres - gares - ved en oksiderende prosess for å bli smibart. Ved slik garing ble spesielt jern oksidert til FeO, som reagerte med tilsatt sand til fayalittslagg.

 

Garners kalorimeter    1003

(Garner's calorimeter   -   Garnersches Kalorimeter n)

Apparat brukt for å måle den produserte varme idet en gass absorberes på overflaten av et metall. Apparatet består av en evakuert beholder som inneholder det absorberende metall og et termoelement med forbindelse til et følsomt galvanometer.

 

garskum           1004

(kish   -   Garschaum m, Graphitflocken pl)

Primært utskilt grafitt. Det flyter ofte på overflaten av det smeltede metall.

 

gass-spyling     1005

(gas transmission, gassing   -   Gasdurchfuhrung f)

Rensing av flytende metall ved gjennomblåsing av (oftest inert) gass.

 

gasskappe       1006

(gas collecting ring   -   Gasansammlungsschütze f)

Kanal av jern rundt anoden i elektrolyseovner av søderbergtypen. Har til oppgave å samle gass som unnviker rundt anoden og lede den til et forbrenningskammer.

 

gasskoks          1007

(gas coke   -   Gaskoks m)

Koks som oppstår som biprodukt fra gassverk.

 

gasskonstanten            1008

(gas constant   -   Gaskonstante f)

Den konstant, R, som inngår i tilstandsligningen for gasser:

PV = RT

hvor P er trykket, V er volumet og T temperaturen av gassen målt i den absolutte temperaturskalaen (K). Lar man V betegne volumet av et mol av gassen, blir R den samme for alle ideelle gasser og kalles da den molare (eller universelle) gasskonstanten. Den er lik 8,31437 J·K-1·mol-1.

 

gasskorrosjon  1009

(gas corrosion   -   Verzundern n)

Nedbryting av materialer ved termisk aktivert reaksjon mellom materialet og en omgivende gassatmosfære, vanligvis over 100 °C. Man snakker gjerne om høy- og lavtemperaturkorrosjon avhengig av om reaksjonen foregår over, respektive under, ca. 500 °C.

 

gasskull           1010

(gas coal   -   Gaskohle f)

Steinkull som brukes for fremstilling av gass, karakterisert ved høyt innhold av flyktige stoffer.

 

gasslomme      1011

(gas pocket   -   Gaseinschluss m)

Hulrom som dannes ved utvikling av gass, vanligvis ved overgang fra flytende til fast form.

 

gassopptak      1012

(gassing   -   Gasaufnahme f)

Opptak av gass i et metall som kan skyldes endring av løselighet som følge av temperaturendring.

 

gassporøsitet   1013

(gas porosity   -   Gasporosität f)

Porøsitet forårsaket av innelukket gass eller ved utskilling av oppløst hydrogen ved størkning.

 

gassreduksjon  1014

(gaseous reduction   -   Gasreduktion f)

Reduksjon av oksidert metall og metallbindinger til rent metall ved hjelp av reduserende gass.

 

gassvasker, skrubber   1015

(gas washer, scrubber   -   Gasnassreininger m, Gaswascher m)

Renseinnretning som arbeider med væske som utskillende medium. Kan være støvutskiller, dråpeutskiller eller gassutskiller.

 

gassveising      1016

(gas welding   -   Schweissen n mit Gasflamme)

Metode for sammenføying av metalldeler ved å smelte dem sammen ved hjelp av en gassflamme med eller uten tilsettmateriale.

 

Gay-Lussacs lov           1017

(charles-law, Gay-Lussacs law   -   Gay-Lussacsches Gesetz n)

Volumet av en gass som står under konstant trykk, varierer proporsjonalt med den absolutte temperatur.

 

gel       1018

(gel   -   Gel n)

Gel-lignende koaguleringsprodukt av en kolloid løsning (sol) kjennetegnet ved høy viskositet og en viss formstabilitet.

 

generatorgass  1019

(producer gas, lean gas   -   armes Gas n)

Gassblanding av karbonmonoksid og nitrogen som brukes som brennstoff. Fremstilt ved å blåse luft gjennom glødende koks, kull eller trevirke.

 

generell korrosjon       1020

(general corrosion, uniform attack   -   aligemeine Korrosion f, ebenmässige Korrosion f)

Korrosjon som foregår omtrent jevnt over hele flaten som er utsatt for korrosjon. Se også lokal korrosjon og gropkorrosjon.

 

germanium      1021

(germanium   -   Germanium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ge.

 

gettering          1022

(gettering   -   Getterung f)

Det fenomen at gass oppfanges av visse substanser, såkalte gettere, f.eks. titan, magnesium og niob. Det finnes i hovedsak tre typer av gettering: kontakt-gettering, gettering i dampfase og gettering ved kondensasjon. Et eksempel på bruk av getteringeffekten er ved vakuumpumping, når man vil oppnå et bedre vakuum enn det som er mulig med diffusjonspumpe.

 

Gibbs’ energi   1023

(-   -   -)

Se fri energi.

 

gikt      1024

(blast furnace top, throat   -   Gicht f)

Toppen av sjakten på en masovn.

 

gipsforming     1025

(gypsum cement, plaster moulding   -   Gipsformverfahren n)

Forming ved hjelp av gips. De engelske og tyske uttrykkene inkluderer også forming med gipsblandet sand.

 

gitter    1026

(lattice   -   Gitter n)

1) Tredimensjonalt mønster av punkter i rommet. Til hvert punkt i gitteret er det knyttet en gruppe atomer. Denne regelmessige samling av atomer kalles en krystall.

2) I elektronrør brukes gitter som betegnelse på de hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden.

3) I kjernefysiske reaktorer kalles den regelmessige anordning av brenselelementer og moderator et gitter.

 

gitterkonstant   1027

(lattice constant   -   Gitterkonstant m)

1) Begrepet gitterkonstant er et spesialtilfelle av gitterparameter (s.d.) og brukes bare for kubiske krystaller, hvor alle sidene er like og alle vinklene er 90°.

2) Avstanden mellom to streker i et optisk gitter.

 

gitterparametere         1028

(lattice parameters   -   Gitterparameter pl)

Lengden av sidekantene og vinklene mellom dem i en enhetscelle i en krystall.

 

gjengevalsing  1029

(thread rolling   -   Gewindewalzen n)

Valsing av gjenger på en bolt eller skrue, enten ved å føre emnet inn mellom to riflete pressplater, der den ene er bevegelig eller mellom roterende, riflete sylindriske valser.

 

gjennombrudd, utrenning av metall    1030

(run-out   -   durchgegangene Form f)

Utrenning av smeltet metall fra smelteovn, digel eller støpeform, eller fra et delvis størknet emne.

 

gjennomherdbarhet, herdbarhet         1031

(hardenability   -   Härtbarkeit f)

Egenskap som bestemmer hvilken hardhet som kan oppnås innover i godset i bråkjølt stål. Gjennomherdbarhet måles blant annet med Jominy-prøving.

 

gjennomherding          1032

(through hardening (US), total hardening (UK)   -   vollständige Härtung f)

Material herdet gjennom hele tverrsnittet.

 

gjennomskyvningsovn 1033

(continuous reheating furnace, pusher-type furnace   -   Durchstossofen m, Stossofen m)

Ovn hvor materialet skyves gjennom ovnen idet nye emner skyver de foranliggende.

 

gjennomtrekningsplate            1034

(-   -   -)

Se avstrykerplate.

 

gjennomtæring            1035

(perforation   -   Durchlöcherung f)

Korrosjonsskade som på ett eller annet sted går tvers gjennom materialet.

 

gjentatt bøyeprøving   1036

(repeated bend testing   -   Dauerbiegeprüfung f)

Prøvemetode for å måle duktiliteten av relativt duktile materialer. Benyttes mest for tynnplater. Prøvestykkets ene ende festes i en bakke og den andre enden bøyes først 90° og deretter frem og tilbake 180° inntil sprekker eller brudd oppstår. Antall bøyninger betraktes som et mål for materialets duktilitet.

 

gjentatt slagprøving     1037

(repeated impact test   -   Wiederholungsschlagprüfung f)

Prøvemetode for å måle materialets evne til å motstå gjentatte slagaktige påkjenninger. En prøvestav i form av en stang legges fritt opp i to punkter og utsettes for gjentatte slag med gradvis økende energi inntil brudd oppstår. Metoden måler energimengden som gir brudd etter at mesteparten av den plastiske deformasjon er inntruffet.

 

glans    1038

(lustre   -   Glanz m)

I mineralogien: En krystalloverflates evne til å reflektere lys.

 

glansfornikling 1039

(bright nickel plating   -   Glanzvernickelung f)

Forniklingsprosess som gir blanke og glatte nikkelbelegg. Det benyttes forskjellige tilsetninger til badene for å oppnå dette. Se glanstilsetninger  og depolarisator.

 

glanstilsetninger          1040

(brighteners   -   -)

Tilsetningsmidler til metallbelegningsbad for å gi blankt belegg. Noen få uorganiske, og et stort antall forskjellige organiske, forbindelser kan brukes til dette formål, ofte slik at mer enn en tilsetning benyttes samtidig. Glanstilsetning er særlig mye brukt i forniklingsbad.

 

glassdannelse  1041

(vitrification   -   Verglasung f)

Omdanning til en glassaktig substans ved smelting av et materiale.

 

glassering        1042

(vitreous coating   -   Uberglasung f)

Belegging av et metall med et glassaktig ikke-metallisk belegg.

 

glatting            1043

(searing, sleeking   -   Glätten f)

Støperiteknisk: Preparering av sandformer og kjerner ved hjelp av et spesielt verktøy for å gjøre de glatte.

 

glidebånd, glidelinjer  1044

(slip bands, slip lines   -   Gleitlinien f.pl.)

Parallelle linjer som fremkommer i en polert metalloverflate når metallet deformeres. Linjene vil i motsetning til tvillingmerker, ikke lenger være synlige etter ompolering og etsing.

 

glideplan         1045

(slip plane   -   Gleitebene f)

Det krystallografiske plan som glidning foregår langs. Som regel de plan hvor atomene ligger tettest og hvor avstanden til naboplanene er størst.

 

glideplanutfelling        1046

(slip plane precipitate   -   Gleitflächenausfall m)

En utfelling fra fast oppløsning fortrinnsvis langs plan hvor glidning har funnet sted, enten pga. herdespenninger eller ved deformasjon etter varmebehandling.

 

glideretning     1047

(slip direction   -   Gleitrichtung f)

Den krystallografiske retning som en glidning foregår i, i den enkelte krystall.

 

glidning           1048

(slip   -   Gleiten n)

Den plastiske deformasjon som oppstår ved relative forskyvninger mellom deler av metallkrystaller forårsaket av skjærspenninger. Forskyvningen foregår vanligvis i bestemte krystallretninger og etter bestemte krystallplan.

 

globar  1049

(-   -   -)

Handelsnavn på staver av silisiumkarbid brukt som elektrisk motstandsmateriale i ovner med høy arbeidstemperatur.

 

globulær perlitt            1050

(spheroidized pearlite   -   körniger Perlit m)

Perlitt som istedenfor å opptre som lameller i sementitten fremtrer som korn som er mer eller mindre regulære.

 

glødeflekk        1051

(-   -   -)

Se hot-spot.

 

glødekasse      1052

(annealing box, annealing can, annealing pot   -   Glühkiste f)

Kasse av varmebestandig stål for pakking av deler som skal glødes.

 

glødeovn         1053

(annealing furnace, heating stove   -   Glühofen m)

Ovn som benyttes for gløding.

 

glødeskall        1054

(scale, forge scale, oxide scale, mill scale   -   Hammerschlag m, Zunder m, Glühzunder m)

1) Relativt tykt oksidsjikt på metaller som dannes ved oppvarming i luft i forbindelse med smiing eller varmvalsing. Består kjemisk hovedsakelig av Fe3O4.

2) Oksidsjikt på metaller som er dannet ved oppvarming i luft.

 

glødeskallbryter           1055

(scale breaker   -   Zunderbrecher n)

Maskin hvor varmvalset stålbånd gjennomgår en rekke operasjoner for fjerning av glødeskall. (f.eks. ved hjelp av bøying og høytrykkspyling)

 

glødeskallfjerning        1056

(descaling   -   Entzunderung f)

Fjerning av gjødeskall på metalliske overflater, f.eks. valsetråd som skal trekkes. Kan skje mekanisk ved f.eks. skrelling, børsting, bøying, sandblåsing, spyling, eller kjemisk ved f.eks. beising.

 

glødetap          1057

(loss on ignition   -   Glüverlust m)

Vekttap ved gløding, f.eks. ved kjemisk analyse.

 

glødetrådspyrometer   1058

(disappearing filament pyrometer, optical pyrometer (US)   -   Glühfadenpyrometer n)

Monokromatisk optisk pyrometer hvor bildet av varmekilden som skal måles, dannes i nærheten av et lysende legeme som kan reguleres inntil lysstyrken er den samme som for bildet av varmekilden. Deretter kan temperaturen avleses på instrumentet.

 

gløding            1059

(annealing   -   Ausglühen n, Tempern n)

Varmebehandlingsprosess som omfatter oppvarming, opphold ved en gitt temperatur og i alminnelighet langsom avkjøling. Glødingens hensikt kan være å redusere hardhet, forandre andre mekaniske eller fysikalske egenskaper, fjerne indre spenninger, fjerne virkninger av kalddeformasjon, eliminere seigring, fjerne oppløste gasser eller å oppnå en bestemt struktur. Når det er mulig, bør det brukes mer spesielle uttrykk som sortgløding, isoterm gløding, blågløding, grafittisering, kassegløding, adusering, blankgløding, mellomgløding, mykgløding, sfæroidisering diffusjonsgløding, stabiliserende gløding og avspenningsgløding.

 

gløding etter forsinking           1060

(galvannealing   -   Glühen n nach der Galvanisierung)

Varmebehandling av tykkforsinket stål hvor all sinken reagerer med jernet og omdannes til hårdsink (Fe-Zn forbindelser). Overflaten får et mørkegrått utseende som gir godt feste for maling o.l.

 

gløding i blybad          1061

(lead annealing   -   Glühen n in geschmolzenem Blei)

Gløding ved å senke materialet ned i et smeltet blybad. Mest brukt for varmebehandling av ståltråd. Prosessen beskytter materialet mot atmosfærisk oksidasjon og gir en enkel metode for god temperaturkontroll .

 

gnistprøving     1062

(spark test   -   Stahlidentifizierung f mittels Funkprüfung)

Ved denne prøving kan man hurtig få opplysning om et ståls sammensetning (spesielt karboninnholdet). Stål kan identifiseres ved gnistens form, volum, farge og intensitet når det slipes med en vanlig smergelskive.

 

godspålegg      1063

(fixing pad, padding   -   giesstechnische Verstärkung f)

Tillegg i godstykkelsen på støpestykker for å lette matingen ved støping. Godspålegget blir etter støping maskinert bort.

 

Goldschmidts prosess  1064

(Goldschmidt's process   -   Goldschmidt-Verfahren n)

Metode for fremstilling av visse metaller fra deres oksider ved reduksjon med aluminiumpulver. Se også aluminotermisk reduksjon og termittreaksjon.

 

goniometer      1065

(goniometer   -   Goniometer n)

Instrument til å måle vinkler mellom krystallflater eller til å stille inn en prøve i f.eks. elektronmikroskop og diffraktometer.

 

grad, skjegg     1066

(burr, fin, flash, shift   -   Grat m, Bart m, Schicht f)

Generelt en uønsket ujevnhet eller kant eller et utstikkende metallflak som er oppstått under formgiving eller bearbeiding:

1) Grad fremkommet ved bruk av skjærende verktøy.

2) Tynn finne av metall som dannes ved sveising eller senkesmiing når litt av metallet presses mellom sveisebakkene eller smisenkene. Kalles også skjegg.

3) Støpefeil som er oppstått pga. dårlig pasning mellom over og underkasse eller mellom delene av en form.

 

grafitt   1067

(graphite   -   Graphit m)

Modifikasjon av karbon med spesifikke krystallografiske egenskaper. Opptrer spesielt i grått støpejern og blir brukt som elektrodemateriale i smelteovner. Diamant er en annen modifikasjon.

 

grafittbronse    1068

(graphite bronze   -   Graphitbronze f)

Kobber- eller kobber-sink-legering med grafitt, ofte med sammensetning: 50 % Cu, 50 % grafitt eller 79 % Cu, 10 % Zn og 11 % grafitt.

 

grafittisering    1069

(graphitization   -   Graphitierung f)

Glødeprosess hvor noe eller alt karbonet i støpejern blir omvandlet til fri grafitt. Se også aduserjern.

 

grafittisk korrosjon       1070

(graphitic corrosion   -   Spongiose f, Graphitierung f)

Korrosjon av grått støpejern hvor ikke-grafittiske bestanddeler angripes da de er uedlere, og grafitten blir tilbake. Grafittisk korrosjon kan opptre ved eksponering i f.eks. jord eller sjøvann.

 

grafittpulver     1071

(graphite powder   -   Glanzerz n, Pottlot n)

Grafitt i pulverform. 'Plumbago' digler fremstilles av grafittpulver og leire.

 

grafittrikt støpejern      1072

(graphitic cast iron   -   graphitisches Gusseisen n)

Grått støpejern (overeutektisk) med primærgrafitt. Grafitten er synlig med det blotte øye på godsets overflate som følge av utsvetting.

 

grafittsprøhet   1073

(graphitic embrittlement   -   graphittische Versprödung f)

Reduksjon av seigheten hos et metall eller en legering etter utfelling av grafitt på korngrensene.

 

grafittsverte     1074

(plumbago, claygraphite mixture   -   Graphitschwärze f, Schwärzepulver n)

Blanding av grafittpulver og leire.

 

granuler           1075

(granulated metal   -   Granalien pl, Körner pl)

Små, irregulære partikler. Metallgranuler produseres f.eks. ved å utstøpe fine smeltede metallstråler i vann eller ved spredning fra en roterende skive.

 

graveringsvalse           1076

(roller stamping die   -   Walzenprägestempel m)

En valse med gravering til innpressing av signatur eller merker på valseprodukter. Se også preging.

 

gravitasjonsseigring    1077

(gravitational segregation   -   Gravitationsseigerung f)

Seigring på grunn av forskjell i densitet mellom primærkrystaller og restsmelte under størkning. Totalanalyse og egenskaper vil derfor være forskjellig i topp og bunn. Fenomenet er utpreget for bl.a. ferrosilisiumlegeringer.

 

gravitasjonsstøping      1078

(gravity casting   -   Giessen n ohne Druck)

Vanlig støping uten at det smeltede metallet står under annet trykk enn det som er forårsaket av gravitasjonen. Uttrykket benyttes for å skille vanlig støping fra presstøping. Kalles også fallstøping.

 

gravrust           1079

(deep seated rust   -   tiefgreifende Verrostung f)

Rustangrep som går så dypt at flaten ikke, eller bare med største vanskelighet, kan føres tilbake til opprinnelig tilstand.

 

grenløp, fordelingsløp 1080

(runner   -   Lauf m)

Løp som går ut fra nedløpet og fordeler metallet i formen.

 

gripevinkel      1081

(angle of contact, angle of grip, gripping angle   -   Greifwinkel m)

Et uttrykk som benyttes ved valsing. Betegner den periferivinkel på arbeidsvalsene som er i kontakt med arbeidsstykket.

 

grog     1082

(grog   -   gebrannter Ton m, gemahlene Schamotte f)

Knust ildfast stein eller knust brent ildfast leire, tilsatt for å nedsette krymping under produksjon av ildfast materiale.

 

groing  1083

(sculling   -   Zuwachs m)

I metallurgien: Dannelse av fast stoff i tappehull, tapperenner og tappeøser.

 

gropkorrosjon, groptæring       1084

(pitting   -   Lochfrass n, Grübchenbildung f)

Lokal korrosjon i form av groper, ofte med betydelig dybde.

 

gropkorrosjonspotensial          1085

(pitting potential   -   Lochfrasspotential n)

Elektrodepotensial som medfører fare for gropkorrosjon hvis det blir overskredet.

 

gropstøpt gods 1086

(pit casting   -   Grubenguss m)

Støpegods som er støpt i en form i støperigulvet. Benyttes spesielt for stort og tungt gods.

 

groptæring       1087

(-   -   -)

Se gropkorrosjon.

 

grovemne        1088

(bloom, ingot bloom, slab   -   Vorblock m, vorgewalzter Block m)

Rektangulært stålprodukt med avrundede hjørner. Emne for videre bearbeiding enten til finemne eller ferdig produkt. Oftest større enn 15 x 15 cm.

 

grovvalseverk  1089

(section mill, shape rolling mill, structural mill   -   Formwalzwerk n, Profilwalzwerk n)

Valseverk som valser produktene fra blokkvalseverket videre til emner og ferdige produkter. Et grovplatevalseverk valser plater ned til 5 mm tykkelse.

 

grunnmasse     1090

(matrix, matrix metal   -   Grundmasse f, Grundmetall n)

1) Den grunnmassen som andre strukturbestanddeler befinner seg i, eller som de er utkrystallisert fra, (også grunnfase).

2) I pulvermetallurgien. Den metalliske bestanddelen i et sintret pulverprodukt som er bløtere og har et lavere smeltepunkt enn de øvrige og hvis funksjon vesentlig er å være bindemasse.

 

grunnmateriale            1091

(parent metal   -   Grundwerkstoff m)

Metallene som skal sammenføyes i en sveiseforbindelse.

 

grønn råte        1092

(green rot   -   Grünfäule f)

Selektiv oksidasjon av krom langs korngrenser i kromholdige nikkellegeringer. Opptrer i reduserende atmosfære ved høy temperatur. Legeringene blir sprø og bruddflatene grønnaktige.

 

grønsking         1093

(rusting, sulling   -   Oxydation f nach dem Beizen)

Prosess som av og til blir brukt for å preparere stenger for trådtrekking. Etter beising og grundig rensing strekkes stengene på trebenker og holdes våte ved vannspyling. Overflaten blir da dekket med en tynn grønn eller brun oksidfilm. Denne filmen letter smøringen og trådtrekkingen.

 

grønt gull         1094

(green gold   -   grüne Goldlegierung f)

1) Gull utfelt ved elektrolyse og som inneholder små mengder kadmium eller sølv. Kadmium eller sølv blir tilsatt for å oppnå den ønskete fargen.

2) 18 karat gull inneholder 25 % Ag og har en tydelig grønnfarge. Gull med lavere finhet enn 750, tilsatt kobber og sølv av varierende mengde gir også den nevnte grønnfarge.

 

grøtet tilstand  1095

(mushy state   -   Teigzustand m)

Brukes om f.eks. slagger og metaller, som inneholder en del faste krystaller ved temperaturer mellom likvidus og solidus.

 

grått smijern    1096

(grey forge pig   -   graues Schmiedeeisen n)

Finkornet hematittisk råjern som inneholder svært lite svovel og fosfor og mindre silisium enn andre grå støpejern.

 

grått støpejern 1097

(grey cast iron, grey iron   -   Grauguss m, Gusseisen n mit Lamellengraphit)

Støpejern der det vesentligste av karbonet foreligger som flakgrafitt etter størkning, og sementitt bare i eventuell perlitt. Støpejern finnes som ferrittisk og perlittisk type.

 

Guinier- Preston-soner (G-P-soner)      1098

(Gunier-Preston zones   -   Guinier-Preston-Zonen f.pl.)

Koherente soner med øket innhold av legeringsemner som utskilles fra overmettet fast oppløsning ved elding. G-P-sonene er ansvarlige for fasthetsøkningen ved utskillingsherding. Sonene kan ha form av tynne plater i gitterplanet eller kan være tilnærmet kuleformede. Dimensjonene er meget små slik at G-P-sonene bare kan gjøres synlige ved hjelp av elektronmikroskop. De ble først påvist ved røntgendifraksjon.

 

gul våttrekkglans         1099

(liquor finish   -   massblank gelblich)

En rød-bronsefarget overflate på bl.a. ståltråd, dannet ved våttrekking. Etter beising blir tråden grundig renset før neddypping i en fortynnet løsning av en blanding av kobber- og tinnsulfat, hvor tråden får et tynt belegg av kobber. Deretter passerer tråden gjennom en beholder med gjæret væske, og mens den ennå er våt, blir den trukket gjennom trekkdysene.

 

gull      1100

(Gold   -   Gold m)

Grunnstoff med kjemisk symbol Au. Gult metall med sterk glans. Gull er duktilt og smibart, kan hamres ut til blad av bare 1/100 000 mm tykkelse og trekkes i tråder av 3000 m per gram. Forekommer rent i naturen og var ved siden av meteorittjern det første metall menneskene tok i bruk.

 

gulldublé         1101

(gold-filled metal, gold plated metal   -   Golddouble n)

Et metall som er mekanisk pålagt et overtrekk av en gull-legering og som brukes som erstatning for massivt gull.

 

gullamalgam   1102

(gold amalgam   -   Goldamalgam n)

Gull-kvikksølv-legering.

 

gullbelegging  1103

(gold plating    -   Goldplattierung f)

Mekanisk eller kjemisk gullbeleggingsprosess. Den mekaniske metoden går ut på å belegge en overflate med bladgull enten ved hjelp av adhesjonsmidler, varme eller kvikksølv. I den kjemiske prosessen strykes gullklorid i en eterblanding på overflaten som så oppvarmes til bare metallet er tilbake. Overflaten kan deretter poleres.

 

gullbronse       1104

(gold bronze   -   Goldbronze f)

Kobber-aluminium-legering som inneholder 3-5 % Al.

 

gullslagerhud  1105

(goldbeater's skin   -   Goldschlägerhaut f)

Ved uthamring av gull til tynne folier legges gullplater og plater av cesium eller vellum (et slags papir) vekselvis, deretter utføres uthamringen. Foliene av cesium eller vellum kalles gullslagerhud.

 

gulltall 1106

(gold number   -   Goldzahl f)

Kriterium for motstandsevnen mot utfelling av gull fra kolloidal oppløsning.

 

gulvforming     1107

(floor moulding   -   Formung f auf dem Boden)

Forming av støpeformer i sandsengen som danner gulvet i støperiet. Vanlig i de gamle norske jernverkene.

 

gummiform      1108

(rubber mould   -   Gummiform f)

Form av gummi som benyttes ved støping av sjokolade-, marsipan- og plastfigurer. Den er elastisk så den kan trekkes over underskjæringer (motslipp).

 

hafnium           1109

(hatnium   -   Hatnium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Hf.

 

haglehamring  1110

(cloudbursting, steel ball peening   -   Kugelstrahlen n)

Overflateherding ved slag av stålhagl. (Haglblåsing.)

 

hahnium          1111

(hahnium   -   Hahnium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ha.

 

Hall-effekten    1112

(Hall effect   -   Hall-Effekt m)

Når en elektrisk strøm flyter i lengderetningen gjennom en rektangulær leder som er påtrykt et tverrgående magnetfelt, oppstår det en potensialforskjell mellom lederens sider. Dette fenomen kalles Hall-effekten. Hall-koeffisienten, RH, er gitt ved:

@@

hvor E er den tverrgående potensialforskjellen, d er platens tykkelse, H er magnetfeltets intensitet og I er strømmen.

 

Hall-Héroult-prosessen 1113

(Hall process, Héroult process   -   Hall-Héroult Verfahren n)

Den vanlige metoden for fremstilling av aluminium ved elektrolyse av et bad av aluminiumoksid oppløst i smeltet kryolitt. Prosessen ble oppfunnet i 1886 av amerikaneren Hall og franskmannen Héroult, uavhengig av hverandre.

 

Hall-Petch-relasjon      1114

(Hall-Petch relationship   -   -)

En matematisk formel for den kvantitative sammenheng mellom midlere kornstørrelse og flytegrensen hos et metall.

 

halogenid        1115

(halide   -   Halogenid n, Haloidsalz n)

Salter dannet av metall og et halogen (fluor, klor, brom og jod).

 

halskjerne        1116

(breaker core, washburn core   -   Einschnurkern m)

En kjerne plassert i overgangen mellom mater og støpestykke for å lette fjerningen av materen uten å redusere mateeffekten nevneverdig. Kjernen er laget av vanlig finkornet kjernesand.

 

halvcelle          1117

(half cell, half element   -   Halbzelle f)

Elektrode i elektrolytisk celle og elektrolytten som den er i kontakt med. Se også referanseelektrode.

 

halveringstid    1118

(half-life   -   Halbwertzeit f)

Den tid som behøves for halvparten av et radioaktivtstoff å bli omdannet eller desintegrert. For radioaktive stoffer er halveringstiden gitt i t hvor:

@@.

l er desintegrasjonskonstanten og t1/2 er halveringstiden.

 

halvfabrikater  1119

(semi-finished metal   -   Halbzeug n)

Produkter i form av blokker, emner, finemner, valsetråd o.l. som skal ytterligere bearbeides før det regnes som ferdig produkt.

 

halvfete kull     1120

(semi-bituminous   -   halbfette Kohle f)

Kull med bakeegenskaper og innhold av flyktige bestanddeler mellom antrasittiske kull og kokskull. Kullene brenner med kort flamme. Ved forkoksning dannes en tett, tung koks.

 

halvleder         1121

(semiconductor   -   Halbleiter m)

Vanligvis et krystallinsk stoff med resistivitet mellom verdiene for typiske metaller og isolatorer. I motsetning til metallene har ledningsevnen positiv temperaturkoeffisient ved de fleste temperaturer og påvirkes sterkt av bestemte forurensninger i materialet. Et eksempel er silisium.

 

halvmetaller    1122

(semimetals   -   Halbmetalle pl)

Tidligere brukt betegnelse for sprø metaller som ikke lot seg valse eller hamre. Et eksempel er antimon.

 

halvpermanent støpeform       1123

(semipermanent mould   -   halbdauernde Gussform f)

En støpeform hvor det brukes kjerner av sand og en varig ytre form.

 

halvtettet stål   1124

(balanced steel, semi-killed steel   -   halbberuhigter Stahl m)

Se desoksidasjon.

 

hammermølle, slagknuser       1125

(hammer mill, impact crosher   -   Hammermühle f, Schlagzerbrecher m, Prallbrecher m)

I prinsipp en kasse foret med slitegods og innbygd rotor påmontert rotorhammere av manganstål eller annet egnet stål avpasset etter materialet som skal knuses eller males.

 

hammersmiing            1126

(hammer forging, hand forging   -   Hämmern n, Schmieden n)

En type smiing hvor arbeidet utføres ved gjentatte slag av en hammer i motsetning til pressmiing

 

hammerverk    1127

(cogging hammer   -   Vorblockhammer m, Hammerwerk n)

Hammer for smiing av blokk til emner.

 

hamret metall  1128

(hammered metal   -   gehämmertes Metall n)

Metall bearbeidet ved hamring og hvor hammermerkene med hensikt er synlige.

 

handelsstål      1129

(merchant iron, commercial quality   -   Handelseisen n, Handelsgüte n)

Betegnelse for rimelige ulegerte stål i ulike dimensjoner.

 

Hansgirg-prosessen     1130

(Hansgirg process   -   Hansgirgverfahren n)

En metode til fremstilling av magnesium ved reduksjon av magnesiumoksid med karbon ved meget høy temperatur.

 

Hanson-Van Winkle-Munning prosess  1131

(Hanson-Van Winkle-Munning process   -   -)

Totrinns, elektrolytisk prosess for å fjerne glødeskall og oppnå en sølvaktig overflate på jern og stål.

 

hardbly            1132

(hard lead   -   Hartblei n)

Legeringer av bly og antimon som kan inneholde fra 6 til 25 % antimon. Vanligvis er innholdet av antimon fra 6 til 12 %. Hensikten med å tilsette antimon er å øke hardheten. Legeringene benyttes for akkumulatorplater, foringer i kjemiske tanker, beskyttelsesbelegg på kabler, typemetall og kuler.

 

hardbrudd        1133

(hard breakage   -   Hartbruch m)

Brudd på elektroder i fast tilstand.

 

hardhet            1134

(hardness   -   Härte f)

En egenskap hos materialer som utrykker deformasjon ved påvirkning av ytre krefter. Hardhet hos metalliske materialer oppgis vanligvis med hardhetstall med samtidig angivelse av målemetode som Brinell, Rockwell eller Vickers. Se også Mohs’ hardhetskala.

 

hardhetsprøving          1135

(hardness testing   -   Härteprüfung f)

En prøvingsmetode som fastlegger materialets evne til å motstå inntrengning.

 

hardhetstall     1136

(hardness number   -   Härtewert m, Härtezahl f)

Tallverdi for hardhet, uttrykt i f.eks. brinellhardhet, vickershardhet og rockwellhardhet, se disse.

 

hardlodding     1137

(brazing   -   Hartlötung f)

Sammenføyning av materialer ved hjelp av et tilsatsmateriale med lavere smeltepunkt enn de som skal sammenføyes. Til forskjell fra lodding (bløt- eller tinnlodding) hvor et meget lavtsmeltelig materiale (tinn) brukes, anvendes ved hardlodding kobber-sink-legeringer, eller spesiallegeringer på sølvbasis. Også tidligere kalt slaglodding.

 

hardmetall       1138

(hard metal   -   Hartmetall n)

Hardt og varmebestandig pulvermetallurgisk materiale som består av karbider (wolframkarbid, titankarbid o.a.) innleiret i en metallisk grunnmasse, vanligvis kobolt. Hardmetall benyttes mest som eggmateriale for sponskjærende verktøy, bergbor o.l. I en viss utstrekning benyttes det også som konstruksjonsmateriale under forhold som krever høy styrke ved høy temperatur.

 

hardsink           1139

(hard zinc   -   zinkhaltiger Schlamm m)

Bunnfall i sinkbad for varmgalvanisering ved lang driftstid. Det består av jern-sink-legering av varierende sammensetning, men vanligvis inneholder den fra omkring 2,5 til 4 % Fe.

 

hardstøpt støpegods    1140

(chilled casting   -   Hartgusstück n)

Støpegods støpt i kokille eller annen form med stor varmekonduktans som medfører hurtig avkjøling og dermed hardt gods.

 

hardstøpt støpejern      1141

(chilled iron   -   Hartgussroheisen n)

En type støpejern som brukes til konstruksjonselementer utsatt for sterk slitasje. Ved egnet sammensetning størkner deler av tverrsnittet som hvitt støpejern og det øvrige som grått.

 

hardsveising    1142

(hard facing, hard surfacing   -   Hartmetall-Auftragsschweissen n)

Prosess for å belegge overflaten til en del som er utsatt for sterk slitasje med et metall eller legering som har bedre slitasjemotstand. Det hardere metall kan sveises eller sprøytes på overflaten.

 

hardtinn           1143

(hard tin, hard head   -   harte Zinnlegierung f, hartes Weissmetall n)

1) Tinn tilsatt legeringslementer som gjør metallet hardere (Ca, Sb).

2) En tinn-jern-legering, som dannes ved reduksjon av den tinnrike slaggen fra første gangs smelting av et tinnkonsentrat.

 

harpiks 1144

(resin   -   Hartz f)

Inngår i loddepasta. I engelsk terminologi brukes også ordet 'resin' i betydningen ionebyttermasse eller smelteplastpulver for innstøping av metallografiske preparater.

 

haspel, snelle  1145

(coiler   -   Haspel f)

Uttrykk fra trådtrekkings- og båndvalsningsteknologien. Betegner en trommel som materialet vikles av før den går inn i trekkdysen(e) eller valsene, eller vikles på etter at den har passert disse.

 

hassium           1146

(hassium   -   Hassium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Hs.

 

hastelloy          1147

(hastelloy   -   Hastelloy)

Handelsnavn på visse nikkelbasis-legeringer som enten brukes i gassatmosfærer ved høye temperaturer, f.eks. rotorblader i gassturbiner eller i meget korrosive løsninger ved lavere temperaturer. Både sigemotstanden og korrosjonsbestandigheten er meget god. De spesifikke legeringer benevnes med bokstaver eller nummer, f.eks. hastelloy X.

 

Haynes stellitt  1148

(Hayne's stellite   -   -)

Serie av kobolt-krom-wolfram-legeringer. Legeringene har god korrosjonsmotstand og er meget varmebestandige. De er egnet for ventilseter, skjærende verktøy og harde slitebelegg.

 

Haüys lov         1149

(Haüy's law   -   Dekreszenztheorie f, Hauysches Gesetz n)

Haüys lov forklarer de spesielle geometriske egenskaper ved krystallinske polyedre, ved at den antar at det finnes en elementærcelle som har alle krystallenes egenskaper. Omvendt, enhver krystall er oppbygd av slike elementærceller. Elementærcellene har karakteristiske akseforhold. Dette gjenspeiles i det faktum at det er et rasjonelt forhold mellom lengdene av krystallenes akser som blir avskåret av de forskjellige krystallplan.

 

HAZ      1150

(-   -   -)

Se varmepåvirket sone.

 

Hazelett-prosessen      1151

(Hazelett process   -   Hazelettverfahren n)

En kontinuerlig støpeprosess hvor smeltet metall innføres direkte mellom to endeløse bånd, og hvor det størknede emne blir direkte varmvalset til plater eller bånd.

 

heftsveising     1152

(dot welding, tack weld   -   Autschweissen n, Auftragsschweissen n, Heftverbindung n)

1) Punktvis sammensveising av f.eks. armeringsstål for at det skal henge sammen under montering.

2) Foreløpig festing av deler som siden skal sveises sammen. Kalles også nesting.

 

heksagonalt aksesystem          1153

(hexagonal axial system   -   hexagonales System n)

Aksesystem for å beskrive heksagonale og trigonale krystaller. To av aksene, a og b, er like og forskjellig fra den tredje, c. To av vinklene, a og b, mellom aksene er 90°, mens den tredje, g, er 120°

 

heksagonalt krystallsystem      1154

(hexagonalic crystal system   -   hexagonalische Kristallsystem m)

Alle heksagonale krystaller har 6-foldig symmetri om en akse.

 

helium 1155

(helium   -   Helium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol He, tilhører edelgassene.

 

helleløp           1156

(-   -   -)

Se støpetrakt.

 

Helmholz’ energi         1157

(-   -   -)

Tilsvarer Gibbs’ energi, men hvor indre energi er satt i stedet for entalpi. Se også fri energi.

 

hematitt, jernglans      1158

(haematite, specular hematite, hematite   -   Hämatit m, Eisenglanz m)

Et mineral Fe2O3. Forekommer i to varianter: En kraftig rødfarget og en krystallinsk. Ved siden av magnetitt vårt viktigste jernmineral. Brukes også som fargestoff (i bl.a. 'Falurødt').

 

hematitt-råjern 1159

(hematite iron   -   Hämatit-Roheisen n, Hämatit n)

Råjern som inneholder mindre enn 0,20 % fosfor.

 

heng, brodannelse      1160

(scaffolding, hanging   -   Hängen n der Charge)

Når innsatsen i en smelteovn ikke synker etter, snakker vi om heng. Kan skyldes avsetning av fast stoff fra oppstigende gasser m.m.

 

hengeprøving  1161

(hanging test   -   Reissversuch m)

En type belastningsprøving for tråd.

 

hengslet formkasse      1162

(hinged moulding box, snap flask   -   Abschlagkasten m, Abschlagrahmen m, aufklappbarer Formkasten m)

Formkasse som fjernes etter forming. Denne kasseløse formen kalles ofte ost.

 

hengslet kokille           1163

(book mould, hinged mould   -   gelenkte Giessereiform f)

En delt støpeform av stål e.l. som er hengslet på den ene siden.

 

Herberts hardhetsmåler           1164

(Herbert hardness tester   -   -)

Apparat for måling av hardhet. Det består av et vektsystem som hviler på en stålkule og som danner en sammensatt pendel. Pendelen plasseres på overflaten som skal prøves, og kulen gjør et inntrykk, deretter svinger den i en liten vinkel. Svingetiden tas som et mål for hardheten.

 

herd     1165

(hearth   -   Herd m)

Den nederste delen av en smelteovn. Brukes også om 'etasjene' i tradisjonelle røsteovner og om den horisontale delen innenfor åpningen i aluminium smelte- og holdeovner.

 

herdbarhet       1166

(-   -   -)

Se gjennomherdbarhet.

 

herdekar          1167

(quench tank   -   Abschreckbehälter m)

Beholder for vann, olje o.l. som benyttes for bråkjøling ved herding.

 

herdesprekk     1168

(quenching crack   -   Abschreckungsriss m, Härteriss m)

Sprekker oppstått som følge av spenninger man får ved hurtig avkjøling. Skyldes vanligvis volumforandringer under avkjøling.

 

herding            1169

(hardening   -   Härtung f)

Økning av hardheten av metallisk materiale ved faseomvandling eller utskilling av partikler. For stål vanligvis oppvarming og bråkjøling, for aluminium innherding (s.d.) og utherding, elding (s.d.). Økt hardhet kan også oppnås ved såkalt arbeidsherding, også kalt kaldbearbeiding, og ved innlegering ved fast oppløsning.

 

herding ved bråkjøling            1170

(quench hardening   -   Abschreckhärtung f)

Herdeprosess for karbonstål og visse lavlegerte stål hvor arbeidsstykket blir oppvarmet til en temperatur i eller over omvandlingsområdet og deretter avkjølt med tilstrekkelig hastighet til at omvandling til perlittisk-ferrittisk struktur helt eller delvis blir undertrykt. Prosessen fører vanligvis til dannelse av martensittisk struktur med stor hardhet.

 

herding ved elding (metaller)  1171

(age hardening, dispersion hardening, precipitation hardening   -   Aushärten n, strukturelle Härtung f)

Hardhets- og styrkeøkning forårsaket av elding s.d.

 

herdovn           1172

(hearth furnace   -   Herdofen m)

Smelteovn med relativt lav baddybde og hvor slagg-metall reaksjonene kan utføres med tilsatser. Typiske herdovner er Siemens-Martin, elektrisk stålovn og flammeovn ved kobbersmelting. I motsetning til den kontinuerlige sjaktovnen drives herdovnen satsvis.

 

Heroult-ovn      1173

(Heroult furnace   -   Heroultofen m)

Elektrostålovn med karbonelektroder som oppvarmes med direkte lysbue, laget av stålmantel foret med ildfast materiale. Strøm tilføres fra en regulerbar transformator.

 

Hess' lov          1174

(Hess's law   -   Hessches Gesetz n)

Den varme som utvikles eller bindes ved en kjemisk reaksjon, er entydig bestemt ved systemets begynnelses- og sluttilstand og uavhengig av om reaksjonen utføres direkte eller via omveier over mellomprodukter.

 

heterogen struktur       1175

(heterogeneous structure   -   heterogene Struktur f)

Struktur med mer enn en fase.

 

Heuslers legeringer     1176

(Heusler's alloy   -   Heuslersche Legierung f)

En gruppe ternære legeringer basert på mangan og kobber, samt ett av grunnstoffene aluminium, vismut, antimon, bor eller arsen. De har alle ferromagnetiske egenskaper, selv om de bare inneholder ikke-jern metaller.

 

Heyn-spenninger         1177

(-   -   -)

Se mikrospenninger.

 

hodestuking     1178

(heading   -   Anköpfen n)

Fremstilling av hoder på nagler, skruer eller trådstift ved pressing eller stuking av rundstål eller tråd.

 

holdeovn         1179

(holding furnace   -   Warmhalteofen m)

Ovn som brukes som reservoar for metallsmelte fra en smelteovn. I ovnen kan sammensetningen justeres, raffineringsprosesser utføres og korrekt støpetemperatur innstilles.

 

holdepunkt      1180

(arrest point   -   Umwandlungspunkt f)

En diskontinuitet eller brekk i oppvarmings- eller avkjølingskurvene for et metall. Skyldes opptak av varme under oppvarming eller avgivelse av varme under avkjøling. Holdepunktene inntreffer ved bestemte temperaturer og viser at metallet gjennomgår en forandring. Se også omvandlingstemperatur.

 

holdetid           1181

(holding time   -   Belegungsdauer f)

Brukes i en rekke sammenhenger, f.eks. når et materiale “holdes” ved bestemte betingelser.

 

Holfos prosessen          1182

(Holfos process   -   Holfosverfarhen n)

Metode for produksjon av støpt bronse, rødmetall, etc. av høy kvalitet. Den består i sentrifugalstøping kombinert med en roterende kjerne som blir gradvis trukket tilbake etter hvert som støpingen skrider frem.

 

hollandsk gull  1183

(dutch foil, dutch gold, dutch metal   -   Schaumgold n)

Kobber eller kobbersink folie med opptil 20 % Zn.

 

holmium          1184

(holmium   -   Holmium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ho. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

homogenisering          1185

(homogenizing   -   Homogenisierung f)

Gløding ved tilstrekkelig høy temperatur og i tilstrekkelig lang tid til å utjevne heterogeniteter i kjemisk sammensetning, i regelen krystallseigring ved diffusjon i en legering.

 

hon (hein, bryne)         1186

(hone, whetstone   -   Wetzstein m)

Fin stein som brukes til å skjerpe eggverktøy eller slipe andre glatte flater.

 

hookerprosessen         1187

(hooker process   -   Hookerverfahren n)

Prosess for kaldpressing av patronhylser og små heltrukne rør i eksenterpresse.

 

Hookes lov       1188

(Hooke's law   -   Hookesches Gesetz n, Proportionalitätsgesetz n)

Hookes lov sier at spenningen er proporsjonal med deformasjonen i det elastiske området. Se også elastisitetsmodul.

 

hoopesprosessen, tresjiktmetoden      1189

(hoopes process   -   Hoopesverfahren n)

Raffineringsprosess for aluminium som utføres i en elektrolyseovn hvor bunnen utgjør anoden. Metoden karakteriseres ved anvendelsen av tre smelter av forskjellig tetthet; nederst et anodebad som vanligvis består av en Cu-Al-legering, og over dette et lettere fluoridbad hvis spesifikke vekt er hevet ved tilsats av bariumfluorid. Det øverste sjikt eller bad utgjøres av det raffinerte aluminium. Man oppnår en meget høy renhet på sluttproduktet.

 

hornløp            1190

(-   -   -)

Se bukkeløp.

 

hot-box kjernefremstilling       1191

(hot-box coremaking   -   Kernherstellung f in geheiztem Kernkasten)

Kjernefremstillingsprosess hvor kjernesanden herder i en oppvarmet kjernekasse.

 

hot-spot, glødeflekk     1192

(hot spot   -   heisse Stelle f, warme Stelle f)

Glødende flekk på ovnsmantel oppstått ved svakheter i foringen eller ved 'vagabonderende' elektriske strømmer.

 

Huey-prøving   1193

(Huey test   -   -)

Korrosjonsprøving for rustfritt stål for å prøve dets motstand mot korrosjon, særlig interkrystallinsk korrosjon. Et prøvelegeme kokes i 60 % salpetersyre i fem perioder hver på 48 timers varighet. Vekttapet etter hver periode bestemmes.

 

hulkil   1194

(fillet   -   Hohlkeil m)

Konkave overgang som benyttes for å forsterke overgangen mellom to flater som skjærer hverandre i en gitt vinkel. Riktig utformede hulkiler reduserer spenningskonsentrasjonene som oppstår ved skarpe kjerver.

 

hullsveising, slissesveising      1195

(plug welding   -   Lochschweissen n)

Sveisemetode for overlappforbindelser. Den øvre delen har hull som blir sveiset igjen ned til den nedre delen.

 

hulprofiler        1196

(hollow section   -   Profilrohr n)

1) For stål, hule produkter med runde eller firkantede tverrsnittsformer. Sømløse hulprofiler er fremstilt fra rør, og sveisede fra bånd.

2) For aluminium, ekstruderte hule produkter med forskjellige tverrsnittsformer.

 

hunterprosessen          1197

(hunter process   -   Hunterverfahren n)

Prosess for produksjon av metallisk zirkon ved reduksjon av zirkonklorid i vakuum med natrium. Benyttes også for fremstilling av titan.

 

hurtigstrekkprøving      1198

(high speed tensile testing   -   schnellsstreck Prüfung f)

Strekkprøving med spesielle maskiner ved høye tøyningshastigheter. Oftest utført ved høyere temperaturer for å bestemme flytespenning og varmduktilitet. Disse verdier forsøkes korrelert med f.eks. ekstruderbarhet og valsbarhet.

 

hurtigstørkning            1199

(rapid solidification   -   Schnell erstarrung)

Metallet kjøles svært raskt fra flytende fase slik at det størkner under ikke-likevektsforhold. I enkelte tilfelle kan det oppstå metallisk glass/amorf fase, dvs. at det har en ikke-krystallinsk struktur.

 

hurtigstål         1200

(high-speed steel, rapid steel   -   Rapidstahl m, Schnellschnittstahl m, Schnellstahl m)

Legert stål som vanligvis inneholder 0,6-0,8 % C, 12-18 % W, 3-4 % Cr og mindre mengder andre legeringsemner som vanadium og molybden. Noen typer har også et forholdsvis høyt innhold av kobolt (10 % og mer). Hurtigstålene beholder sin fasthet og hardhet til forholdsvis høye temperaturer på grunn av en findispers utskilling av stabile karbider. Herdetemperaturen er meget høy (ca.1250 °C) for å oppnå full oppløsning av alle karbider. Ved anløpning til ca. 600 °C oppnås maksimal hardhet. Brukes bl.a. til dreie- frese- og boreverktøy.

 

hvelv    1201

(arch, roof, vault   -   Decke f, Gewölbe n)

I metallurgien: Taket (lokket) over en ovn, kan være fast eller bevegelig.

 

hvit korund      1202

(white corundum, white sapphire   -   weisser Korund m)

Aluminiumoksid Al2O3. Benyttes som slipe- og polermateriale.

 

hvitblikk           1203

(tinplate   -   verzinntes Eisenblech n, Weissblech n, Zinnblech n)

Fortinnet stålblikk.

 

hvitdybde         1204

(chill depth   -   Einstrahlung f, Weisseinstrahlung f)

Betegnelse for støpejerns tendens til å danne en hvit sone (med sementitt) i overflaten mot formen ved utstøping. Hvitdybden er avhengig av legering og øker med avkjølingshastigheten. Den vil derfor være større i tynne partier i godset.

 

hvitmetall        1205

(white metal, babbitt metal   -   Weissmetall n)

Betegnelsen brukes oftest i forbindelse med metallegeringer for lagere, men brukes også om andre, ikke-jern-legeringer som f.eks. typemetall, tinnstøpelegeringer, legeringer for smeltesikringer og nikkel-sølv-legeringer. White metal - hvitmetall blir også brukt om Cu2S, dannet som mellomprodukt ved kobberfremstilling, som omfatter “bessemering”.

 

hvitrust 1206

(white rust   -   Zinkoxydschicht f)

Hvitt, porøst korrosjonsprodukt på overflate av sink eller sinklegering. Også brukt om tilsvarende på aluminium.

 

hvitrøk 1207

(white fume   -   Zink Rauch m)

Røyk av sinkoksid ved sveising av sinkbelagt stål og ved smelting av sink

 

hvitt aduserjern           1208

(whiteheart malleable iron   -   weisser Temperguss m)

Aduserjern som er blitt varmebehandlet i oksiderende atmosfære, og som da har fått fjernet en stor del av temperkullet (grafitt) nær overflaten.

 

hvitt gull          1209

(white gold   -   Weissgold n)

En rekke gull-legeringer som benyttes for smykker i steden for platina. Gullet legeres med platina, palladium, sølv eller nikkel eller med en hvit legering bestående av nikkel, sink og kobber.

 

hvitt støpejern  1210

(white cast iron   -   weisses Gusseisen n)

Støpejern hvor karbonet foreligger i bundet tilstand som jernkarbid Fe3C. Det er hardt, sprøtt, vanskelig å bearbeide og er ikke smibart. Betingelsene for dannelse av hvitt støpejern er: Hurtig avkjøling fra smeltet tilstand, høyt innhold av karbidstabiliserende tilsatser, lavt innhold av silisium og lav støpetemperatur. Benyttes hvor det ønskes et billig materiale med stor hardhet og slitasjemotstand. I form av “kanthvitt” på tynt støpegods kan det oppstå brudd. Kan overføres til duktilt aduserjern.

 

hydratisert ion 1211

(hydrated ion   -   hydratisiertes Ion n)

Se solvatisering.

 

hydratkalk        1212

(-   -   -)

Se lesket kalk.

 

hydrering         1213

(hydrogenation   -   Hydrierung f, Wasserstoffanlagerung f)

Prosess hvor hydrogen tilføres og inngår i kjemiske forbindelser. Prosessen skjer ofte under trykk i nærvær av katalysator.

 

hydrid  1214

(hydride   -   Hydrid n)

Forbindelse mellom hydrogen og et annet, vanligvis metallisk grunnstoff.

 

hydrogen         1215

(hydrogen   -   Wasserstoff m)

Grunnstoff med kjemisk symbol H. Opptrer som luktfri og fargeløs gass H2, med den laveste densiteten av alle kjente stoffer (tidligere kalt vannstoff) .

 

hydrogenblærer           1216

(hydrogen blisters   -   Wasserstoffblasen f pl)

Forhøyninger på en (bearbeidet) metallflate som følge av utskillelse av molekylært hydrogen.

 

hydrogenelektrode      1217

(hydrogen electrode   -   Wasserstoffelektrode f)

Elektrode som består av et platinablikk omspylt med hydrogengass i en 1-normal syreoppløsning. Platinablikket er dekket av et svart belegg av aktivt finfordelt platina ('platinasvart'). Elektroden benyttes som referanse- elektrode ved siden av kalomelelektroden (s.d.). I den elektrokjemiske spenningsrekke er hydrogenelektrodens potensial satt lik null, og kalomelelektrodens potensial er satt lik +0,281 V ved 25 °C.

 

hydrogengløding         1218

(hydrogen annealing   -   Glühfrischen n in Wasserstoff)

Gløding i hydrogenatmosfære. Ved gløding av stål, vil jern- og manganoksid i stålets overflate reduseres.

 

hydrogenionkonsentrasjon      1219

(hydrogenion concentration   -   Wasserstoffionenkonzentration f)

CH+ eller (H+) eller (H3O+) er et kvantitativt mål for surhetsgraden i en løsning. Enheten er mol/liter, som tilsvarer gram H+/liter. Hydrogenionkonsentrasjonen kan også uttrykkes som pH, definert ved pH = -log(H3O+). Nøytralt vann har pH 7.

 

hydrogenoverspenning            1220

(hydrogen overvoltage   -   Wasserstoffüberspannung f)

Overspenning som opptrer ved elektrolytisk frigjøring av hydrogen og ofte hindrer gassdannelse til fordel for metallutfelling.

 

hydrogensprekker        1221

(-   -   -)

Se kaldsprekker.

 

hydrogensprøhet i kobber       1222

(hydrogen embrittlement of copper   -   Wasserstoffkrankheit f des Kupfers)

Forsprødning hos oksygenholdig kobber som skyldes at atomært hydrogen reagerer med løst oksygen, og danner vanndamp som sprenger materialet.

 

hydrolyse         1223

(hydrolysis   -   Hydrolyse f)

Kjemisk reaksjon mellom et stoff og vann. (Dannelse av en syre eller en base av et salt når det løses i vann ved ionisasjon, dissosiasjon).

 

hydrometallurgi           1224

(hydro metallurgy   -   Hydrometallurgie f)

Utvinningsprosesser for metaller ved bruk av forskjellige væsker (utluting, rensing, vandig elektrolyse, væske-væske-ekstraksjon m.m.).

 

hydrometer      1225

(hydrometer   -   Hydrometer n)

Instrument brukt for å måle væskers densitet.

 

hydrostatisk pressing   1226

(hydrostatic extrusion, hydrostatic compacting, hydrostatic pressing   -   hydrostatisches Pressen n)

1) Metode for pressing av profiler. Presskraften oppnås ved at pressbolten (emnet) omgis av væske med høyt trykk.

2) I pulvermetallurgien: Pressing med trykk fra alle sider som overføres av et flytende eller elastisk medium.

 

hygrostat          1227

(hygrostat   -   Hygrostat m)

Apparat som benyttes for å holde fuktigheten konstant.

 

hylsemessing   1228

(cartridge brass   -   Patronenmessing n)

Kobber-sink-legering som inneholder ca. 30 % Zn og som gir den beste kombinasjonen av seighet og styrke i denne serien av legeringer. Den benyttes for deler som f.eks. patronhylser fremstilt ved dyptrekking.

 

hysterese         1229

(hysteresis   -   Hysterese f)

Ettervirkning i et legeme når kraften som virker på det blir forandret. Spesielt en ettersleping i forandringen av magnetiseringen når den magnetiserende kraft varierer. Opptrer også ved utmattingsprøving.

 

høyfaste lavlegerte stål           1230

(HSLA -steel   -   hochfeste niedrig legierte Stähle m pl)

Gruppe av lavlegerte konstruksjonsstål med særlig høy fasthet. (HSLA = High Strength Low Alloy Steels). Gruppen inkluderer f.eks. mikrolegerte stål.

 

høyfrekvensovn           1231

(high-frequency furnace   -   Hochfrequenzofen m)

Elektrisk smelteovn hvor høyfrekvent elektrisk strøm induserer strøm i det metall som skal smeltes. Metallet virker som en kortsluttet strømkrets, og det oppnås tilstrekkelig energi til smelting.

 

håndforming    1232

(hand moulding   -   Handformung f)

Støperiteknisk: Forming for hånd uten spesielle maskinelle hjelpemidler.

 

håndlokkemaskin        1233

(bear punch, punching bear   -   Handlochmaschine f)

Liten, transportabel lokkemaskin. Den kan ofte være av hydraulisk type med håndpumpe.

 

håndramming  1234

(hand ramming   -   Stampfen n von Hand)

Ramming av sandformer ved hjelp av håndverktøy.

 

håndøse           1235

(hand ladle, hand shank ladle   -   Handpfanne f)

Liten støperiøse som kan bæres og brukes av en (eller to) mann.

 

hårkrystall        1236

(whiskers   -   Haarkristalle pl)

Nålformete, som regel små, tilnærmet perfekte enkrystaller som dannes på overflaten av uorganiske faste stoffer under termiske og mekaniske påkjenninger. Dislokasjoner finnes praktisk talt ikke i hårkrystaller, fastheten er derfor ekstremt høy. Hårkrystaller i en metallisk grunnmasse øker produktets fasthet.

 

hårriss  1237

(dunt   -   Haarriss m)

Fine tynne sprekker.

 

ideell gass       1238

(ideal gas, perfect gas   -   ideales Gas n)

Betegnelse som brukes om gass som strengt ville følge de teoretiske gasslover. Avhengigheten mellom gassens volum V, trykk P og  absolutt temperatur T er gitt av gassligningen:

@@P·V= n·R·T

hvor R er gasskonstanten. Alle gasser avviker fra denne ligningen.

 

idiomorf krystall           1239

(euhedral crystal, idiomorphic crystal   -   idiomorfer Kristall m)

Mineral som har egen krystallform, i motsetning til allotrimorfe mineraler som mangler krystallografisk form.

 

ikke-reversibelt valseverk        1240

(drag-over mill, pass-over mill, pull-over mill   -   Übergabewalzwerk n)

Valseverk er klassifisert etter hvordan valsene er ordnet. Når det valses bare i en retning med to valsepar over hverandre og valseemnet får andre stikk ved returen gjennom de øverste valsene, kalles valseverket ikke reversibelt.

 

ikke-bakende kull        1241

(noncaking coal   -   nichtbackende Kohle f)

Kull, f.eks. antrasitter og lignitter, som ved oppvarming ikke mykner og ikke danner koks.

 

ikke-destruktiv materialprøving (NDT)  1242

(non-destructive testing   -   zerstörungstreie Prüfung f)

En gruppe metoder for å finne sprekker eller andre feil i materialer uten å ødelegge gjenstanden. Gruppen omfatter særlig magnetiske metoder, ultralyd-, røntgen- og isotopkontroll samt væskeinntrengningsmetoden.

 

ikke-elektrolytt (non-elektrolytt)           1243

(nonelectrolyte   -   Nichtelektrolyt n)

Stoff som ved løsning i vann gir en løsning som ikke dissosierer og derfor ikke leder elektrisk strøm.

 

ikke-jern-legering        1244

(nonferrous alloy   -   Nichteisenlegierung f)

Legering basert på andre metaller enn jern. Vanlige grunnmetaller i ikke-jern-legeringer er kobber, bly, sink, aluminium, tinn, magnesium og nikkel.

 

ikke-magnetisk stål      1245

(nonmagnetic steel   -   nichtmagnetischer Stahl m)

Stål med permeabilitet på 1,05 eller lavere. Manganstål og de fleste austenittiske krom-nikkel-jern-legeringene har meget lav permeabilitet, men ikke alle rustfrie stål er ikke-magnetiske. Det kjente 18:8 stålet kan bli magnetisk etter kaldbearbeiding eller hvis sammensetningen er slik at det fremkommer dupleks struktur.

 

ikke-metalliske ledere 1246

(non-metallic conductors   -   -)

Ikke-metaller, f.eks. oksider eller sulfider som leder elektrisk strøm, men som viser markerte avvik fra temperaturavhengigheten etter Ohms lov.

 

ildfast leire      1247

(fireclay   -   feuerfester Ton m)

Ildfast materiale som hovedsakelig inneholder kaolin.

 

ildfast materiale          1248

(refractories, refractory materials   -   feuerfeste Stoffe pl)

Varmebestandig materiale, vanligvis ikke-metallisk, som brukes til ovnsforinger o.l. Kravene kan gå ut på: stabilitet overfor metallsmelte, isolasjonsevne, evne til å tåle mekaniske påkjenninger osv. Mest anvendt er stein laget av spesielle leirekvaliteter, kalt chamotte (s.d.).

 

ildfast sement  1249

(refractory cement   -   feuerfester Zement m)

Ildfast masse som brukes i våt eller plastisk form ved oppmuring av foringer eller som dekkmiddel.

 

ildfast stampemasse    1250

(monolithic lining material   -   Stampfmasse f)

Ildfast masse som brukes til foringer som stampes inn og sintres.

 

ildfast stein      1251

(refractory brick   -   Feuerfester Backstein m)

Stein av brent leire eller annet passende materiale. Brukes i bygningsindustrien og til ovnsforinger.

 

ildfasthet          1252

(refractoriness   -   Feuerfestigkeit f)

Evne til å motstå høy temperatur. De fleste ildfaste materialer har ikke et skarpt smeltepunkt, men går gradvis over i flytende form. Man kan snakke om et smelteområde. Små, opprettstående kjegler av materialet, opphetes sammen med en rekke standard-kjegler, såkalte Segerkjegler. Man sier at materialet har en ildfasthet tilsvarende den Segerkjegle som bøyer seg samtidig med prøvekjeglen ved samme temperatur.

 

illium   1253

(illium   -   Illium)

Navn på gruppe av relativt syrefaste nikkellegeringer. Sammensetning 56-62 % Ni, 21-24 % Cr, 3-8 % Cu, 4-6 % Mo samt undertiden mindre mengder Si, Mn, W og/eller Fe.

 

ilmenitt            1254

(ilmenite   -   llmenit m)

Mineralet FeO·TiO2, som ofte forekommer sammen med magnetitt Fe3O4 i lammellær struktur.  Norge har store ilmenittforekomster nær Egersund. Ilmenittsmelteverket i Tyssedal produserer TiO2-rik slagg og råjern.

 

immunitet        1255

(immunity   -   Immunität f)

Tilstand hos et metall og som innebærer at metallet er korrosjonsteknisk stabilt.

 

impedans         1256

(impedance   -   Impedanz m)

Vekselstrømsresistans Z, som består av resistansen (den vanlige ohmske motstanden) R og reaktansen X:

@@Z2 = R2 + X2.

Ved likestrøm er Z = R. Enheten for Z er ohm.

 

incoloy 1257

(incoloy   -   Incoloy)

Handelsnavn på visse nikkel-krom-jern-legeringer som enten brukes i gassatmosfærer ved høye temperaturer eller i meget korrosive løsninger ved lavere temperaturer. Både sigemotstanden og korrosjonsbestandigheten er meget god. De spesifikke legeringene benevnes med nummer, f.eks. incoloy 800.

 

inconel            1258

(inconel   -   Inconel)

Handelsnavn på visse nikkelbasis-legeringer som enten brukes i gassatmosfærer ved høye temperaturer eller i meget korrosive løsninger ved lavere temperaturer. Både sigemotstanden og korrosjonsbestandigheten er meget god. De spesifikke legeringene benevnes med nummer, f.eks. inconel 600.

 

indikator          1259

(indicator   -   Indikator m)

Instrument eller hjelpemidler som måler og viser tilstander eller forandringer, f.eks. pH-indikator.

 

indirekte ekstrudering 1260

(indirect extrusion    -   indirektes Pressen n)

Ekstrusjonsprosess hvor metallet presses bakover inn i en hul stempelstang som presser dysen fremover inn i metallet.

 

indirekte lysbueovn     1261

(arc image furnace, indirect arc furnace   -   indirekter Lichtbogenofen m)

Lysbueovn hvor lysbuen står mellom to elektroder over chargen, slik at varmen bres ved stråling.

 

indium 1262

(indium   -   Indium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol In.

 

indre energi     1263

(internal energy   -   innere Energie f)

Tilstandsfunksjon som regel betegnet med U. For et lukket system er forandringene i indre energi lik forskjellen mellom den varme som tilføres, og det arbeidet som utføres av systemet.

 

indre friksjon   1264

(anelasticity, internal friction   -   innere Reibung f)

Et metalls evne til å omgjøre vibrasjonsenergi til varme. Betegnelsen indre friksjon brukes gjerne i forbindelse med forholdsvis lave vibrasjonsspenninger, mens betegnelsen dempning også omfatter spenninger som overstiger proporsjonalitetsgrensen. Se også dempningsevne.

 

indre oksidasjon          1265

(internal oxidation    -   innere Oxydation f)

Oksiddannelse i det indre av et metall, f.eks. i støpejern.

 

indre spenning            1266

(internal stress, residual stress   -   innere Spannung f, Eigenspannung f)

Makroskopiske spenninger i et materiale som følge av ujevn plastisk deformasjon. Denne kan igjen være en følge av kaldbearbeiding, eller en høy temperaturgradient i forbindelse med avkjøling eller sveising. Betegnelsen indre spenning anses som bedre enn restspenning for samme fenomen.

 

indre sprekker 1267

(flakes, hairline cracks, snowflakes   -   Flocken f.pl., Flockenrisse m.pl.)

Fine indre sprekker som dannes i legert, og undertiden også i ulegert stål under avkjøling. Det antas at sprekkene skyldes oppløst hydrogen. I bruddflater kan disse sprekkene sees som relativt store flater med sølvaktig glans, og de kan også sees som diskontinuiteter i en etset seksjon.

 

induksjon         1268

(induction   -   Induktion f, Influenz f)

1) Elektromagnetisk induksjon: elektromotorisk spenning i en strømkrets ved forandring av den magnetiske fluks gjennom strømkretsen.

2) Elektrostatisk induksjon: elektrisk ladning på overflaten av en leder ved påvirkning av et elektrostatisk felt.

 

induksjonsdigelovn      1269

(coreless induction furnace   -   Induktions-Tiegelofen m)

Elektrisk digelovn hvor ovnsspolen som omslutter chargen, induserer virvelstrømmer i metallchargen og varmer denne opp.

 

induksjonsherding       1270

(induction hardening    -   Induktionshärtung f)

Herdemetode hvor stålet oppvarmes over omvandlingstemperaturen ved elektrisk induksjon, og derpå gis den nødvendige avkjøling.

 

induksjonsoppvarming            1271

(induction heating   -   Induktionsheizung f)

Metode for oppvarming hvor varmen oppstår ved indusert elektrisk strøm i selve materialet.

 

induksjonsrenneovn    1272

(channel type induction furnace   -   Rinnen-lnduktionsofen m)

Elektrisk induksjonsovn hvor flytende metall i en renne eller kanal danner en kortsluttet sekundærvikling.

 

induktans         1273

(inductance    -   Induktanz f)

Den egenskap ved en elektrisk strømkrets eller ved to nærliggende strømkretser at når det går strøm gjennom den ene kretsen, oppstår et magnetfelt som igjen induserer en elektromotorisk spenning både i den samme kretsen (selvinduktans) og i den andre kretsen (gjensidig induktans). Enhet henry, H,

1 H = 1 weber/ampere = 1 J/A2.

 

industriatmosfære        1274

(industrial atmosphere   -   Industrieatmosphäre f)

Atmosfære ved industriområde forurenset av gasser og støv.

 

inertgas           1275

(inert gas   -   Schutzgas n, Edelgas n, Inertgas n)

Ikke-reagerende gass som brukes som beskyttelse av et arbeidsstykke mot oksidasjon. Mest brukt er edelgassene argon og helium.

 

infrarød stråling           1276

(infrared radiation   -   Infrarotstrahlung f)

Elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,78 µm og ca. 1 mm. Ved korte bølgelengder er området for infrarød stråling skarpt avgrenset mot området for synlig lys. Ved lange bølgelengder er grensen satt noe vilkårlig mellom 0,1 og 1 mm mot mikrobølgeområdet, dvs. det området hvor stråling kan genereres og måles med elektronisk mikrobølgeutstyr.

 

ingot    1277

(ingot   -   Block m, Rohblock m)

Støpt metallstykke som skal valses eller smies (støpeblokk), eventuelt smeltes om (barre).

 

inhibitor           1278

(inhibitor   -   Hemmstoff m, Inhibitor m)

Et stoff som i en prosess kan sette ned (hemme) reaksjonshastigheten. Benyttes f.eks. som tilsats i beisevæsker for å nedsette beisens angrep på den rensede overflaten (sparebeis).

 

inkoherent       1279

(incoherent   -   inkohärent)

Motsatt av koherent (s.d.).

 

inndamping     1280

(evaporation   -   Eindampfen n)

Fjerning av væske ved overføring til damp. Se også evaporering.

 

inneslutninger 1281

(inclusions   -   Einschlüsse pl)

Partikler av ikke-metalliske forurensninger i metall (vanligvis oksider, silikater, sulfider e.l.) som er medrevet (eksogene), utskilt under størkningen eller dannet ved reaksjoner i fast fase (endogene).

 

innherding, oppløsningsbehandling    1282

(solution heat-treatment   -   Wärmebehandlung f mit erhöhter Lösung der Zusatsmetalle)

Betegnelse som vanligvis brukes på første del av herdeprosessen for utskillingsherdede legeringer (lettlegeringer). Ved innherding oppvarmes legeringen til en passende temperatur og holdes der til visse komponenter er gått i fast oppløsning, hvorpå legeringen bråkjøles til romtemperatur. Etter behandlingen foreligger vedkommende komponenter i overmettet oppløsning, og kan utskilles, enten ved romtemperatur eller høyere temperaturer. Se også utskillingsherding.

 

innlandsatmosfære      1283

(rural atmosphere   -   Landatmosphäre f)

Utendørsatmosfære i innlandet i stor avstand fra luftforurensningskilder.

 

innlegg, innsatsstykke 1284

(insert   -   Einlage f, Einsatzstück n)

Innsmidd eller innvalset materiale av annen kvalitet enn det omgivende, f.eks. eggstål i en øks.

 

innleggsstykke 1285

(dummy block    -   Presscheibe f)

Løs sylinderformet massiv blokk som overfører trykket fra stemplet til emnet ved ekstrudering av metaller.

 

innløp  1286

(gate, tedge, runner   -   Anschnitt m, Lauf m)

Den kanalen eller delen av løpet som tjener som innløp for smeltet metall til selve formhulrommet.

 

innsatsstykke   1287

(-   -   -)

Se innlegg.

 

innsjøkull         1288

(lacustrine coal   -   Binnenseekohle f)

Kull dannet av avleiringer i ferskt vann. Det representerer en av undergruppene som kull ofte inndeles i ut ifra opprinnelsen.

 

innsmelting      1289

(fusion penetration   -   Einbrand m)

Dybden av oppsmeltet grunnmateriale ved sveising.

 

innsmelting på rotsiden           1290

(root penetration   -   Wurzeleinbrand m)

Dybden på innsmeltet materiale ved roten på en kilsveis.

 

innsnøring       1291

(necking, necking down    -   Querzusammenziehung n)

Se kontraksjon.

 

innstøpt del      1292

(insert   -   eingegossene Einlage f, Eingussteil m)

Deler laget av et annet materiale, oftest et metall som plasseres i støpeformen og som utgjør en integrert del av det endelige støpestykket.

 

innsynk            1293

(sagging, suck-in   -   Durchbiegen n, “Sagging”)

Feil som kan oppstå ved bøying av hulprofiler, hvor det sentrale området på en flate presses innover i profilet.

 

inntrykking       1294

(-   -   -)

Se preging.

 

inntrykningsmodell      1295

(moulding board, squeeze plate, bar plate   -   Profilklotz m, Pressplatte f, Eindrückleiste f)

Lav, ukomplisert støpemodell som bare trykkes inn i sanden. Vanlig formemetode ved ovnsstøping før ca. 1800.

 

innvalset glødeskall     1296

(rolled-in scale   -   eingewalzter Zunder m)

Glødeskall som etter valsing sitter fast i det metalliske materialet.

 

inokulering      1297

(-   -   -)

Se ymping.

 

interdendrittisk grafitt  1298

(interdendritic graphite   -   D- und E-Graphit m, interdendritischer Graphit m)

Flakgrafitt som ligger mellom dendrittene i støpejern.

 

interdendrittisk korrosjon         1299

(interdendritic attack   -   interdendritischer Angriff m)

En type korrosjon som kan opptre i legeringer i støpt eller svakt bearbeidet tilstand. Angrepet foregår særlig i områder rundt dendrittene eller dendrittkrystallarmene på grunn av at disse områdene består av urenere materiale enn dendrittene (krystallseigring).

 

interkrystallinsk brudd 1300

(intercrystalline fracture, intergranular fracture,   -   interkristalliner Bruch m, Korngrenzenbruch m)

Brudd som følger korngrensene i et materiale.

 

interkrystallinsk korrosjon, korngrensekorrosjon         1301

(intercrystalline corrosion, intergranular corrosion   -   interkristalline Korrosion f, Korrosion f längs der Kristallgrenzen)

Korrosjon i eller tett ved korngrensene i et materiale. Også kalt korngrensekorrosjon.

 

interkrystallinske sprekker       1302

(intercrystalline cracks   -   Risse pl längs der Kristallgrenzen)

Sprekker tett ved korngrensene i et materiale.

 

intermediær fase         1303

(intermediate phase   -   intermediare Phase f)

Fase som inneholder to eller flere komponenter. Komponentenes innbyrdes mengdeforhold kan varieres i begrenset omfang.

 

intermetallisk forbindelse        1304

(intermetallic compound    -   intermetallische Verbindung f)

Kjemisk forbindelse, normalt mellom to eller flere metaller. Er ofte en fase med komponenter i et enkelt støkiometrisk forhold til hverandre.

 

internt smøremiddel    1305

(internal lubricant   -   Gleitmittel n, eingearbeitetes Entformungsmittel n)

I pulvermetallurgien. Smøremiddel som blandes sammen med pulveret for å lette presseoperasjonen ved pressing av pulveremner.

 

interstitiell fast løsning            1306

(interstitial solid solution   -   interstitielle feste Lösung f)

Faste oppløsninger der det ene grunnstoffets atomer tar plass i mellomrommene mellom det andre grunnstoffets atomer.

 

intrakrystallinsk brudd 1307

(intracrystalline fracture   -   intrakristalliner Bruch m)

Se transkrystallinsk brudd.

 

invar    1308

(invar   -   Invar n)

Jern-nikkel-legering (36 % Ni, 63,8 % Fe, 0,2 % C) som har en meget lav varmeutvidelseskoeffisient.

 

invers avkjølingskurve 1309

(inverse cooling curve   -   inverse Abkühlungskurve f)

En type avkjølingskurver som benyttes i kjemisk analyse hvor temperaturen avsettes som ordinat og tiden som trengs for å kjøle like intervaller avsettes som abscisse. Disse kurvene er mer illustrerende, men ikke mer nøyaktige enn direkte avkjølingskurver.

 

ion       1310

(ion   -   Ion m)

Atom eller atomgruppe med elektrisk ladning som opptrer i par.

 

ionebinding     1311

(electrostatic bond, ionic bond   -   Ionenbindung f)

Bindingsform som beror på elektrostatisk tiltrekning mellom motsatt ladede ioner (kfr. ionegitter). Betegnelsen elektrovalens, eller elektrovalentbinding brukes også for å karakterisere denne bindingsformen. Eksempel på ionebinding er vanlig koksalt, NaCl. Her vil Na som bare har ett elektron i ytterste elektronskall, ha avgitt dette til Cl som mangler ett elektron i det ytterste skall for å få 8, dvs. edelgasskonfigurasjon. Dette resulterer i at Na får positiv ladning (Na+) og Cl negativ ladning (Cl-) som gjør at betingelsen for ionebinding er tilstede.

 

ionegitter         1312

(ionic crystal, ionic lattice   -   Ionenkristall m)

Krystallstruktur hvor atomene er blitt ionisert på grunn av elektronovergang, slik at noen atomer har fått positiv ladning, mens andre har fått negativ ladning. Gitteret holdes sammen på grunn av de elektrostatiske kreftene som virker mellom de motsatt ladde ionene. (Eks. natriumklorid.)

 

ionemikrosonde           1313

(-   -   Ionen Mikroanalyse f, Ionmikroprobe f)

Instrument som kombinerer et massespektrometer med et ioneemissjonsmikroskop. Brukes for massespektrometriske analyser av mikrovolum på overflaten av faste stoffer. Overflaten bombarderes av primærioner som forårsaker en fordamping av atomer til ioneform. Sekundærionene akselereres, passerer et magnetfelt og bøyes av i forhold til sitt massetall. Et bilde av elementfordelingen i overflatestrukturen dannes på skjermen til et katodestrålerør. Instrumentet gir opplysninger om konsentrasjon og fordeling av grunnstoffer og analyserer med høy følsomhet også lette grunnstoffer. Metoden gir i tillegg muligheter for følsomme dybdeanalyser ved bortskrelling av atomlag.

 

ionisering        1314

(ionization   -   Ionisation f, Ionisierung f)

Prosess hvor et atom eller en atomgruppe avgir eller opptar ett eller flere elektriske ladninger, slik at atomet eller atomgruppen blir elektrisk ladet og kan lede elektrisk strøm.

 

ioniseringspotensial    1315

(ionization potential    -   Ionisationspotential n, Ionisierungspotential n)

Den energi per masseenhet som skal til for å fjerne et elektron fra et atom, og er numerisk lik det utførte arbeidet, i elektronvolt, for å fjerne elektronet fra atomet.

 

iridium 1316

(iridium   -   Iridium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ir.

 

iridosmine       1317

(-   -   -)

Iridium-osmium-legering av varierende sammensetning som finnes som små korn i naturen. Ble brukt som spiss på fyllepenner.

 

irigering           1318

(ihrigizing   -   Silizimpregnierung f)

Prosess for impregnering av jern og stål med silisium. Prosessen går ut på å oppvarme metallet til ca. 930-1010 °C i pulverisert silisiumkarbid eller ferrosilisium og klor, slik at et ytre sjikt dannes av silisium som inneholder ca. 14 % Si. Belegget er meget korrosjonsbestandig ved temperaturer opp til 870 °C.

 

irr         1319

(aerugo, verdigris    -   Edelrost m, Grünspan m, Patina f)

Korrosjonsprodukt på kobber som følge av atmosfærisk korrosjon. Basisk kobberkarbonat, med den kjemiske formelen Cu(OH)2CuCO3.

 

islandspat        1320

(Iceland spar   -   durchsichtiger Kalkspat m, isländischer Doppelspat m)

En meget ren transparent form for kalkspat CaCO3. Kalles også dobbeltspat.

 

iso hardhetslinjer         1321

(isosceles   -   ISO-Härtelinien pl)

Linjer opptrukket på overflaten av en gjenstand og som forbinder punkter med samme hardhet.

 

iso korrosjondiagram   1322

(iso corrosion diagram   -   Iso-korrosionsdiagramm n)

Diagram med kurver som hver viser én og samme korrosjonshastighet ved forskjellige konsentrasjoner av løsningen og ved forskjellige temperaturer. For en bestemt type løsning avleses som regel temperaturen langs y-aksen og konsentrasjonen langs x-aksen.

 

isolert blikk      1323

(lamina   -   Plättchen n)

Uttrykket benyttes for det meste om tynne jern- eller stålplater med isolerende belegg til elektriske formål.

 

isomere           1324

(isomer   -   Isomer n)

1) Atomer med samme antall protoner og nøytroner, men i forskjellige energitilstander og derfor med litt forskjellig masse.

2) Betegnelse på kjemiske forbindelser med samme molvekt og bruttoformel, men som har forskjellig struktur og dermed viser innbyrdes forskjell i kjemiske og fysikalske egenskaper.

 

isomorf            1325

(isomorphous   -   isomorph adj.)

Synonym for 'av samme form'. Brukes om faser med krystallstrukturer av samme type.

 

isotachoforese 1326

(isotachophoresis, concentrating electrophoresis   -   -)

En analytisk elektroforese i et system hvor separasjon av ioner eller ladede partikler i løsning skjer under relativt stor spenningsforskjell i trangboret kolonne av glass eller plast. Det brukes ulike bære-elektrolytter og tilsetninger i de forskjellige deler av systemet. Separasjon av ioner med meget små forskjeller i bevegelighet kan oppnås.

 

isoterm gløding           1327

(isothermal annealing   -   isotherme Glühung f)

Varmebehandlingsmetode som av og til benyttes for stål. Den består i oppvarming til, og full gjennomvarming ved temperatur over omvandlingsområdet. Deretter avkjøles til, og holdes materialet ved en passende temperatur til omvandlingen fra austenitt er fullstendig. Avkjølingen til slutt kan foregå fritt.

 

isoterm omvandling     1328

(isothermal transformation   -   isothermische Umwandlung f)

Faseomvandling som foregår ved konstant temperatur. F.eks. omvandlingen av austenitt til ferritt-perlitt eller en annen ferritt-karbid struktur ved en konstant temperatur mellom A3 og martensittomvandlingstemperaturen. Praktisk anvendelse: patentering, austempering og isoterm gløding. Se også TTT-diagram.

 

isotop   1329

(isotope   -   Isotope f)

Isotoper av et grunnstoff er karakterisert ved samme atomnummer og har samme antall protoner i kjernen, men forskjellig antall nøytroner og forskjellig massetall.

 

isotropisk         1330

(isotropic   -   isotropisch)

Ensartede egenskaper i alle retninger.

 

IT-diagram       1331

(-   -   -)

Se TTT-diagram.

 

Izod-prøving    1332

(Izod impact test, Izod test   -   Izod-Probe f)

En slagprøvingsmetode hvor det benyttes et pendelslagverk, og hvor prøvestykkets ene ende spennes fast. Den energi som kreves for å slå av den fri ende angis som mål for slagseigheten.

 

J-integral         1333

(J-integral   -   -)

Bruddmekanisk mål for energi tilført materialet rundt sprekkspissen under belastning. Det kritiske J-integralet ved brudd, JIC betraktes som et mål for materialets bruddseighet (s.d.).

 

jarositt 1334

(Jarosite   -   Jarosit m)

Gruppe av kjemiske forbindelser med den generelle formel AFe3(SO4)2(OH)6 hvor 'A' kan være Na, K, Rb, NH4Ag, 1/2Pb eller H3O. Forbindelsene er meget stabile, og noen av dem finnes i naturen. H3O+-formen kalles ofte karposideritt. Viktig forbindelse som dannes ved rensing under sinkfremstilling.

 

jern      1335

(iron   -   Eisen n)

Jern, grunnstoff (metall)  med kjemisk symbol Fe, smeltepunkt 1536 °C og atommasse 55,85. Ca. 5 % av jordskorpen består av jern, i form av oksider, silikater og sulfider. Jern har vært det viktigste redskapsmateriale gjennom mer enn 2000 år, etter hvert også mye brukt i konstruksjon. Jern som lar seg forme plastisk kalles i dag stål. Det viktigste legeringsemnet er karbon, som med innhold på maks. 1 % gir metallet et stort  register av egenskaper, spesielt ved varmebehandling. Ved nær metning med karbon (ca. 4 %) dannes støpejern. Brukes som oksid eller hydrat også som pigment (oker, Falurødt). Jern inngår i fysiologien i form av hemoglobin. Jern hører til tungmetallene, men er ikke giftig.

 

jern-karbon-diagram    1336

(iron-carbon diagram   -   Eisen-Kohlenstoff-Diagramm n)

Diagram med akser i vektprosent, alternativt atomprosent, og temperatur som viser ved hvilken temperaturer og sammensetninger de ulike fasene ferritt, austenitt, sementitt, smelte osv. opptrer ved likevekt. Diagrammet gir også opplysninger som forklarer hva som skjer ved temperaturendring, og endring av karboninnhold.

 

jern-konstantan termoelement            1337

(iron constantan couple    -   Eisen-Konstantan-Element n)

Termoelement som består av jern og konstantan (s.d.). Brukes ved moderate temperaturer. I reduserende atmosfære kan det brukes opptil 980 °C.

 

jernglans         1338

(-   -   -)

Se hematitt.

 

jernmalm         1339

(iron ore   -   Eisenerz n)

Jernmalm er et råstoff som inneholder så stor andel av et eller flere jernmineraler at den kan utnyttes (viktigst Fe3O4 og Fe2O3). Også innhold av andre stoffer som Mn og P er av betydning.

 

jernmetallurgi  1340

(ferrous metallurgy   -   Metallurgie f des Eisens)

Fagområde som omfatter alle sider ved fremstilling og bruk av jern og stål.

 

jernoksid          1341

(iron oxide   -   Eisenoxyd n)

Jern danner tre oksider:

1) Jern(II)-oksid, tidligere kalt ferroksid eller jernoksidull. Det har en sammensetning som ikke svarer nøyaktig til formelen FeO, men ligger vanligvis mellom Fe0,90O og Fe0,95O.

2) Jern(III)-oksid, Fe2O3 tidligere kalt ferrioksid. Det er meget utbredt som mineral i naturen under navn av hematitt, rødjernstein, jernglans m.m. Viktig også som pigment.

3) Jern(II,III)-oksid, Fe3O4. I naturen forekommer oksidet som mineralet magnetitt eller magnetjernstein, som er et viktig og utbredt jernmineral. Mineralet er sterkt magnetisk og har vært brukt som kompassnål.

 

jernsu  1342

(bear   -   Ofensau f)

Historisk: Fast, jernrik legering med en del kobber og svovel, dannet som uønsket fast stoff ved smelting til halvproduktet skjærstein ved kobbersmelting i eldre tid.

 

jernsvamp        1343

(sponge iron   -   Eisenschwamm m)

Jern fremstillt ved reduksjon i fast fase, slik at man får et svampaktig metall. Fremstilles i rulleovn med fast brensel (SL-RN (Lurgi) og Krupp) eller i sjakt med gass: (Wiberg, Midrex, Purofer, ICEM og Armco) . HyL-prosessen anvender retorter og naturgass mens Höganäs bruker retorter med kull som brensel. Andre produksjonsmetoder er ved fluidiseringsprosesser. I “jernvinna”, i bruk i fjellområdene i Norge fra ca. 300 f.Kr. oppsto også svampjern, ofte som et stykke med vekt 5 - 18 kg.

 

jernverk           1344

(ironwork, steel works   -   Eisenhüttenwerk n)

Større fabrikkanlegg for fremstilling av jern og stål fra malm eller skrap. Et integrert jernverk kan inneholde alt fra koksovner, masovner for fremstilling av råjern, til stålverk med valseverk osv. Christiania Spigerverk 1925-47 og Norsk Jernverk 1955-89 var våre integrerte jernverk i det 20. århundre.

 

jernvinne         1345

(bloomery process (seasonal)   -   Rennovenverfahren n)

Historisk: Svarer til jernonn. Et ord skapt i Østerdalen for direkte jernfremstilling som attåtnæring og sesongarbeid i fjellbygdene. Foregikk særlig vår og høst frem til 1800-tallet.

 

jet tapping       1346

(jet tapping   -   explosive Abstichlocheröffnung f)

Metode for åpning av ovnstappehull ved bruk av rettet sprengladning.

 

jigg      1347

(fixture, jig table   -   Siebsetzmachine f)

1) Innspenningsverktøy, f.eks. for sveising eller maskinering.

2) I oppredning: Maskin der ulike fraksjoner skilles mekanisk, med bruk av vann eller luft.

 

jod       1348

(iodine   -   Jod n)

Grunnstoff med kjemisk symbol I.

 

Jominy-prøving            1349

(Jominy testing   -   Jominy Prüfung f)

Herdbarhetsprøving hvor en standard prøvestav av stål bråkjøles med en vannstråle fra den ene enden. Etter bråkjølingen måles hardheten langs staven. Hardheten som funksjon av avstanden fra den bråkjølte enden gir et mål for stålets herdbarhet.

 

jordalkaliene   1350

(alkaline-earths    -   Erdalkalien pl)

Metallene beryllium, magnesium, kalsium, strontium, barium og radium, 2. hovedgruppe i periodesystemet.

 

joule    1351

(joule   -   Joule n)

Enhet for energi, arbeid og varme i SI-systemet. 1 J = 1 Nm = 1 Ws = 1 kg·m2/s2 = newtonmeter = 107 erg = 0,239 cal.

 

kabellegering  1352

(cable jacket alloy, cable sheathing alloy   -   Kabelmantellegierung f)

En bly-tinn-legering (1-3 % Sn) som benyttes som mantel om ledninger for telefon, telegraf og elektrisk kraftoverføring. Samme legering er også brukt til blyfolie, elektriske kondensatorer og sikringer.

 

kadmiering      1353

(cadmium plating   -   Kadmieren n)

Belegging med metallisk kadmium.

 

kadmium         1354

(cadmium   -   Cadmium n, Kadmium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Cd.

 

kadmium kobber         1355

(cadmium copper   -   Cadmium-Kupferlegierung f, Kadmium-Kupferlegierung f)

En kobberlegering som inneholder fra ca. 0,5 til 1 % Cd og har ca. 50 % høyere strekkfasthet enn ulegert kobber. Legeringen er mest brukt som hardtrukket tråd for telefon, telegraf og kontaktledninger for trikk og jernbane.

 

kald-blåst råjern          1356

(cold-blast pig iron   -   kalterblasenes Roheisen n)

Råjern produsert uten forvarmet primærluft (blest).

 

kaldbearbeiding          1357

(cold working   -   Kaltbearbeitung f, Kaltverformung f)

Plastisk bearbeiding under rekrystallisasjonstemperaturen, slik at det opptrer en vesentlig økning av materialets fasthet og hardhet. Det kan også opptre synlige strukturelle forandringer, (kornform tvillingdannelse og båndstruktur). Karakteristisk ved produksjon av mynter, spiker, m.m. Se også deformasjonsherding.

 

kaldbøyeprøving          1358

(cold bend testing   -   Kaltbiegeprüfung f)

Metode for å prøve et materiales duktilitet. Den består i å bøye en stang en spesifisert vinkel ved romtemperatur. Stangen skal bøyes uten å sprekke.

 

kaldflyt 1359

(cold laps, crocodile skin surface folding   -   Runzeln pl, Schlieren pl)

Feil på utstøpte metallblokker. Skyldes for lav støpetemperatur, lav støpehastighet o.l.

 

kaldforming     1360

(cold forming   -   Kaltverformung f)

Kaldbearbeiding (se denne) hvor et plant utgangsmateriale blir formet kaldt til en ønsket form (hulprofil, vinkelstål, m.m.)

 

kaldforsinking  1361

(cold galvanizing   -   Kaltverzinkung f)

Beskyttende sinkbelegg påført i form av sinkstøv utrørt i et egnet løsningsmiddel (f.eks. polystyren) som ved fordampning etterlater en film med sinkinnhold på ca. 95 %. Se også forsinking.

 

kaldkammer presstøping         1362

(cold chamber pressure casting   -   Kaltkammer-Druckgiessen n)

Presstøpemetode hvor metallet smeltes i separat ovnsenhet og øses over i støpemaskinen

 

Kaldo-konverter           1363

(-   -   -)

Roterende liggende konverter med oksygentilførsel gjennom lanse over badet. Godt egnet for tidlig fjerning av fosfor, dernest ble CO-gassen brent til CO2 inne i ovnsrommet. Oppkalt etter prof Kalling og jernverket Domnarvet i 1960-årene.

 

kaldpressing    1364

(cold extrusion   -   Kaltpressen n)

Pressing under materialets rekrystallisasjonstemperatur, oftest ved romtemperaturer.

 

kaldrøsting       1365

(-   -   Kaltröstung f)

Historisk: Røsting av stykkmalm av kobber, som ble antent ved at malmen først ble lagt på ved. Foregikk ofte i store rektangulære groper under åpen himmel. På overflaten ble malmen oksidert til jern- og kobberoksid, og gassen SO2

 

kaldskjørhet     1366

(cold shortness   -   Kaltbrüchigkeit f)

Manglende duktilitet ved lave temperaturer. Opptrer blant annet ved fosfor i stål.

 

kaldsmiing       1367

(cold forging   -   Kaltschmieden n)

Smiing ved temperaturer under materialets rekrystallisasjonsgrense. Kan også bety smiing ved romtemperatur.

 

kaldsprekker    1368

(cold cracking   -   Kaltbruch m, Kaltriss m, Spannungskaltriss m)

Sprekker som er oppstått ved lave temperaturer på grunn av indre spenninger, f.eks. på grunn av hydrogenutskilling.

 

kaldsveising     1369

(cold welding    -   Kaltschweissen n)

Pressveising som utføres uten forutgående oppvarming av materialet.

 

kaldtrekking     1370

(cold drawing   -   Drahtziehen n)

Trekking av tråd gjennom en dyse ved romtemperatur for å oppnå en tverrsnittsreduksjon. Prosessen gir vanligvis en fin overflate og fine toleranser. Som følge av kaldbearbeidingen øker strekkfasthet og flytegrense.

 

kaldvalsing      1371

(cold reduction, cold rolling   -   Kaltwalzen n)

En valseprosess der emnet som skal bearbeides passerer valsene i kald tilstand. Kaldvalsing medfører som regel en økning av styrke og hardhet hos produktet, gir glatt overflate og presise dimensjoner.

 

kalibreringsovn            1372

(calibration furnace   -   Eichofen m)

Ovn som holdes på et konstant temperaturnivå og derfor kan brukes til korrigering eller kalibrering av f.eks. instrumenter for måling av temperaturer.

 

kalium 1373

(potassium   -   Kalium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol K.

 

kalk      1374

(lime   -   Kalk m)

Kalsiumoksid CaO (ulesket kalk, brent kalk) eller kalsiumhydroksid Ca(OH)2 (lesket kalk, hydratkalk).

 

kalkbrenning   1375

(lime burning   -   Kalkbrennen n)

Prosess for fremstilling av kalk, CaO, ved brenning av kalkstein i kalsineringsovn. Utføres i dag kontinuerlig i sjaktovner eller roterovner fyrt med olje eller gass med lavt CO2 trykk.

 

kalkmelk          1376

(milk of lime   -   Nasskalk m)

En suspensjon av kalsiumhydroksid  Ca(OH)2 i vann.

 

kalkspat           1377

(calc spar, calcite   -   Kalkspat m, Kalzit m)

Mineral, (CaCO3). Kalles også kalsitt. Transparente typer av kalkspat kalles islandsspat eller dobbeltspat på grunn av dobbel lysbrytning.

 

kalkstein          1378

(limestone   -   Kalkstein m)

Stein som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat CaCO3. Den inneholder også varierende mengder av andre oksider, karbonater, m.m.

 

kalkutfellingspunkt      1379

(-   -   Kalkfällungspunkt m)

Den pH-verdi hos vann hvor kalsiumkarbonatets CaCO3 løslighetsprodukt oppnås. Ved høyere pH-verdier felles kalsiumkarbonat ut.

 

kalomel           1380

(calomel   -   Kalomel n)

Klorid av enverdig kvikksølv Hg2Cl2.

 

kalomelelektrode        1381

(calomel electrode   -   Kalomelelektrode f)

Referanseelektrode som består av kvikksølv i kontakt med kvikksølvklorid og kaliumkloridløsning med en viss konsentrasjon, f.eks. 0,1 M, 1 M eller mettet oppløsning.

 

kalori (cal)       1382

(calorie   -   Kalorie f)

Eldre begrep for varmeenergi, definert som den varmen som skal til for å heve temperaturen av 1 g vann 1 °C. Ved innføring av SI-systemet er kalori erstattet med joule som mål for varmemengde, 1 cal = 4,184 joule.

 

kalorimeter      1383

(calorimeter, hydropyrometer   -   Kalorimeter n)

Apparat for måling av varmemengder. Et hydropyrometer eller kalorimetrisk pyrometer (Regnaults pyrometer, Chateliers pyrometer) er en gammel type kalorimeter.

 

kalorimetrisk brennverdi         1384

(calorific value   -   Brennwert m, absoluter Heizeffekt m)

Antall varmeenheter frembrakt ved fullstendig forbrenning av et brennstoffs enhetsmasse.

 

kalorisering     1385

(calorizing   -   Kalorisierung f)

Handelsnavn på en prosess som utføres for å beskytte overflaten på stål mot oksidasjon ved høyere temperaturer ved å belegge overflaten med aluminium.

 

kalsinering       1386

(calcination   -   Kalzinierung f,)

Oppheting, opprinnelig brukt for kalksteinbrenning, men nå også for oppheting av malmer eller konsentrater for avspalting av karbondioksid eller vann.

 

kalsitt   1387

(-   -   -)

Se kalkspat.

 

kalsium            1388

(calcium   -   Kalzium m)

Kalsium, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Ca, smeltepunkt 842 °C og atommasse 40,08. Ganske utbredt i kalkstein som karbonatet CaCO3 og i silikater.  På grunn av sterk reaktivitet og relativt lavt kokepunkt (1500,5 °C) fremstilles kalsium mest som legering.  Viktige smelteverksprodukter som bygger på kalsium er kalsiumkarbid CaC2 og -cyanamid CaNCN. Tilhører jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.

 

kamstål            1389

(deformed bars   -   Kammstahl m)

Armeringsstål som i valseprosessen er påført kammer i et spesielt mønster. Kammene bedrer heften mellom stål og betong og tjener også som identifikasjon.

 

kanalstål          1390

(channel steel, U-steel   -   U-Stahl m)

Stålprofil med U-formet tverrsnitt.

 

Kanners hvitblikk         1391

(Kanner's tinplate   -   -)

Hvitblikkvalitet som har et minimum tinnbelegg på 1,40 lb per 'bace box' (31360 in2), eller ca. 31,4 g/m2.

 

kanonmetall    1392

(Admiralty gun metal    -   Geschützbronze f)

En kobber-tinn-sink-legering som inneholder 88 % Cu, 10 % Sn, 2 % Zn. Legeringen kalles i Norsk Standard for bronse.

 

kantdislokasjon            1393

(edge dislocation   -   Stufendislokation f)

Se dislokasjon.

 

kanthal            1394

(kanthal alloy    -   -)

En gruppe legeringer med god oksidasjonsbestandighet. Sammensetning: 25 % Cr, 5 % Al, 3 % Co og resten Fe. Navnet kommer fra navnet til H. von Kantzow og stedet Halstadhammar.

 

kanthal tråd     1395

(kanthal wire   -   -)

En type motstandstråd av en legering som ikke inneholder nikkel og som benyttes som erstatning for nikkel-krom-jern-legering. Den benyttes for elektriske motstandselementer. Sammensetningen kan variere innenfor følgende grenser Cu 23-25 %, Co 1,8-3,0 %, Al 5 % og resten Fe.

 

kanthvitt           1396

(chill zone   -   normal ausgebildete Weisserstarke Zone f)

Sone i grått støpejern hvor hvitt støpejern er dannet i kantene på støpegodset hvor avkjølingshastigheten har vært stor.

 

kantsår 1397

(undercut   -   Scharte f)

Sveisefeil som består av en fordypning/skår langs kantene på sveisestrengen.

 

kantvalser        1398

(vertical edging rolls   -   Vertikal-Stauchwalzen pl)

Valser for å valse kantene på et produkt. De vil oftest være montert vertikalt.

 

kaolin  1399

(china clay, kaolin   -   Kaolin n, Porzellanerde f)

Forvitret feltspat med betegnelsen Al2Si2O5×(OH)4. I mildere klimasoner dannes kaolin, som vil være mer eller mindre forurenset av kvarts, feltspat, jernoksid, organiske stoffer etc. I tropiske klimasoner dannes varianter av bauxitt.

 

kappeskive      1400

(cut-off wheel, cutting wheel, slitting wheel   -   Schneidscheibe f)

Tynn skive med karborundum, diamantstøv eller aloksitt.

 

kapselmetall    1401

(capsule metal   -   Kapselmetall n)

Blylegering med omtrent sammensetning 92 % Pb og 8 % Sn, for kapsling av elektriske kabler.

 

kapstan            1402

(-   -   -)

Se trekkhjul.

 

karat    1403

(carat   -   Karat m)

1) Vektenhet ved veiing av edle steiner. Alminnelig, metrisk karat = 0.2 g.

2) Brøkdel for angivelse av rent gull. Rent gull er 24 karat. (En legering på 14 karat gull inneholder 14/24 gull, nå tilsvarende 585 ‰.) Kommer av gresk - karates - kjernen på Johannesbrød-frukten

 

karbid  1404

(carbide   -   Karbid n)

Forbindelse mellom karbon og metall eller halvmetall. Velkjente karbider er Fe3C - sementitt, andel i stål, SiC - silisiumkarbid, slipemiddel og CaC2 - kalsiumkarbid.

 

karbidetsing     1405

(carbide etching   -   Karbidätzung f)

Metallografisk etsemetode for å identifisere sementitt (jernkarbid).

 

karbon 1406

(carbon   -   Kohlenstoff m)

Karbon, grunnstoff med kjemisk symbol C og atommasse 12,011. Tidligere kalt kullstoff. Inngår i alle organiske forbindelser.  Ved forbrenning av kull, koks, trevirke, torv og flytende brennstoff dannes oksidene CO og CO2.. Karbon er derfor reduksjonsmiddel i alle karbotermiske prosesser, (dessuten forbrukes anoden av karbon ved aluminium elektrolyse).  I masovnen  skaper omsetningen også den nødvendige temperaturen, mens tilførsel av  elektrisk energi er nødvendig for omsetning i elektro lavsjaktovn. Meget viktig legeringsemne for stål. Ved forbrenning og forråtning av trevirke oppstår CO2, som den grønne delen av naturen gjennom fotosyntesen igjen overfører til bundet karbon.

 

karbondioksid CO2       1407

(carbon dioxide   -   Kohlendioxyd n)

Sluttprodukt ved total forbrenning av karbon, i form av kull, koks, trevirke m.m. Kan brukes som slukkingsmiddel i brannslukkingsapparater. Karbondioksid er også kjent som kullsyreis. Meget omtalt i sammenheng med drivhuseffekten. Karbondioksid er er en forutsetning for fotosyntesen, som den grønne delen av naturen baserer seg på.

 

karbonekvivalent         1408

(carbon equivalent   -   Karbonequivalent f)

Empirisk formel som benyttes som styringsverktøy for sveisbarhet.Tar utgangspunkt i karbonets innvirkning på sveisbarheten og veier andre vanlige legeringsemner i forhold til karbon. Den mest vanlige måten å sammenligne disse elementene på er O’Neils formel

CEV = C + Mn/6 + (Cr +Mo + V)/5 +(Ni + Cu)/15.

Mer omfattende er Pcm tallet som benyttes ved lave karboninnhold

Pcm = C + Si/30 + (Mn + Cu + Cr)/20 + Ni/60 + Mo/15 + V/10 + 5B.

 

karbonmonoksid CO    1409

(carbon monoxide    -   Kohlenmonoxyd n)

Giftig og luktfri gass som oppstår ved ikke-fullført forbrenning, og som derfor finnes i eksos fra bilmotorer, røykgasser osv. Mesteparten av reduksjonen i termiske smelteovner utføres av CO som dannes nede i krateret.

 

karbonstål        1410

(carbon steel, ordinary steel   -   Kohlenstoffstahl m)

Stål med egenskaper som hovedsakelig er bestemt av karboninnholdet, uten bevist tilsatte mengder av andre grunnstoffer. Sammenlign legert stål.

 

karbonyl          1411

(carbonyl   -   Karbonyl n)

Forbindelse mellom metall og karbonmonoksid, f.eks. nikkelkarbonyl Ni(CO)4, jernkarbonyl, molybdenkarbonyl, koboltkarbonyl.

 

karbonylprosess           1412

(carbonyl process    -   Karbonylverfahren n)

Prosess for utvinning og raffinering av enkelte tungmetaller som danner karbonyl med karbonmonoksid.

 

karborundum   1413

(-   -   -)

Se silisiumkarbid.

 

karburisering   1414

(carburization, case   -   Zementierung f)

Tilførsel av karbon til overflaten på stål ved oppvarming i et karbonavgivende medium. Kalles også cementering eller oppkulling. Sjiktet som dannes kalles på engelsk case. Se også settherding.

 

karburiseringsmateriale          1415

(carburizing material, pigging back   -   Kohlungsstoff m)

Materiale som benyttes som karburiseringsmiddel.

 

kassegløding   1416

(box annealing, close annealing, pot annealing   -   Kastenglühung f, Kistenglühung f)

Gløding av stål i en egnet lukket metallbeholder, med eller uten pakningsmateriale, for å nedsette oksidasjonen. Stålet blir vanligvis oppvarmet til en temperatur under sin omvandlingstemperatur, i enkelte tilfeller også over denne, og blir deretter langsomt avkjølt.

 

kat(h)arometer 1417

(katharometer   -   Katharometer m)

Gassanalysator, basert på gassens varmekonduktans.

 

katalyse           1418

(catalysis   -   Katalyse f)

Prosess hvor en reaksjon initieres eller reaksjonshastigheten øker pga. et tilsatt stoff, katalysator, som ikke deltar i reaksjonen.

 

kation  1419

(cation   -   Kation n)

Et positivt ladet ion i en elektrolytt. Det vandrer mot katoden under påvirkning av en elektrisk spenningsgradient.

 

katode 1420

(cathode   -   Katode f)

En elektrode hvor det foregår en reduksjonsprosess. I en elektrolytisk celle er katoden den negative pol hvor reduksjonsprosessen foregår. I korrosjonsprosesser er katoden som regel det området som ikke angripes. Typiske katodiske prosesser: Avladning av kationer, reduksjon av oksygen eller andre reduserbare bestanddeler av oppløsningen fra et høyere til et lavere valenstrinn. Ved elektrolyse av saltoppløsninger felles metaller ut eller det frigjøres hydrogen ved katoden.

 

katodekasse     1421

(potshell   -   -)

Kasse av stål som omgir den ildfaste foring i ovner for smelte-elektrolyse.

 

katodekobber  1422

(electrolytic copper, cathode copper   -   Elektrolytkupfer n)

Kobber fremstilt ved katodisk utfelling fra kobberholdig elektrolytt. Katodekobber er renere enn andre former for råkobber  (s.d.).

 

katodekorrosjon           1423

(cathodic corrosion    -   Kathodenkorrosion f)

Korrosjon som opptrer på katoden som følge av miljøforandringer ved katodeflaten forårsaket av strømgjennomgangen.

 

katodisk beskyttelse     1424

(cathodic protection    -   katodischer Schutz m)

Beskyttelse av et metall mot korrosjon ved at det gjøres katodisk, enten ved bruk av offeranode eller ved påtrykt spenning.

 

katodisk kontroll          1425

(cathodic control    -   kathodische Kontrolle f)

Begrensning av korrosjonshastigheten ved katodisk polarisasjon. Ved katodisk kontroll er polarisasjonen betydelig større ved katoden enn ved anoden.

 

katodisk polarisasjon   1426

(cathodic polarization   -   kathodische Polarisierung f)

Den del av polarisasjonen (overspenningen) som opptrer ved katoden i en elektrolytisk celle.

 

katolytt 1427

(catholyte   -   Katholyt m)

Elektrolytt ved overflaten av katoden. Se også anolytt.

 

kaustisk            1428

(caustic   -   ätzend adj, kaustisch adj.)

Etsende, bitende. Blir brukt som betegnelse for skarpe, brennende, etsende alkaliske forbindelser, f.eks. kaustisk soda, NaOH.

 

kavitasjonsangrep       1429

(cavitation attack    -   Kavitationsangriff m)

Angrep på et materiale i forbindelse med kavitasjon. Det finnes to typer kavitasjonsangrep: kavitasjonserosjon og kavitasjonskorrosjon.

 

kavitasjonserosjon       1430

(cavitation erosion   -   Kavitationserosion f)

Kavitasjonsangrep hvor angrepet er bare av mekanisk natur.

 

kavitasjonskorrosjon    1431

(cavitation corrosion, impingement attack   -   Kavitationskorrosion f)

Kvatitasjonsangrep hvor angrepet samtidig består av korrosjon og kavitasjonserosjon.

 

Keeps hardhetsprøving            1432

(Keep's hardness test   -   -)

Hardhetsprøving som består i at en standardisert ståldor blir presset med en bestemt kraft og et bestemt omdreiningstall mot materialet som skal prøves. Resultatet blir automatisk notert på et diagram. En annen type prøvingsmetode består i at et verktøy med 100 små pyramidepunkter blir holdt mot et polert prøvestykke og en vekt på 25 lb faller på verktøyet fra bestemt høyde. Antall merker i prøvestykket telles og er et uttrykk for hardheten.

 

Keeps krympeprøving  1433

(Keep's shrinkage test   -   -)

Prøving som består i å støpe en prøvestav, 12 tommer lang og med firkantet tverrsnitt 1/2" x 1/2" mellom bakker av støpejern. Krympningen måles ved hjelp av en konisk stållære.

 

keisertinn         1434

(kaiserzinn   -   Kaiserzinn n)

Legering på tinnbasis med ca. 93 % Sn, 5,5 % Sb og 1,5 % Cu.

 

Kellers reagens           1435

(Keller's reagent   -   -)

Etsemiddel for aluminium og aluminiumlegeringer.

 

kelvin   1436

(kelvin   -   Kelvin n)

Enhet for temperatur i den termodynamiske skala. En av grunnenhetene i SI-systemet.

T = t + 273,15

hvor T er temperatur i kelvin, t er den samme temperatur i °C. Symbol K.

 

Kennedys ekstensometer         1437

(Kennedy's extension meter   -   -)

Instrument hvor spenningstøyningsdiagrammet opptegnes på en røykbelagt glassplate.

 

keramer           1438

(ceramics   -   Keramische Materialien pl, Keramik n)

Uorganiske materialer som kan formes ved romtemperatur og brennes ved høyere temperatur for å oppnå et holdbart ev. et ildfast produkt. I moderne språkbruk inkluderer termen oksider, karbider, borider og nitrider av metaller i tillegg til silikater. Keramiske produkter er generelt sprø med lav seighet, men høy trykkstyrke. I daglig bruk finner man keramikk (steingods og steintøy) og det hvite, tettbrente porselen. Ordet kommer av gresk keramos = leire.

 

kermet 1439

(kermet   -   -)

Kobber-blybasert lagermetall som benyttes for lagre i flymotorer m.m. Sammensetning er Pb fra 33 til 37 %, Fe 0,8 %, Ni (eller Ag) 2% og resten kobber.

 

Kesternich-skap           1440

(Kesternich chamber   -   Kesternich-Gerät n)

Skap for korrosjonsprøving hvor prøvelegemet eksponeres ved forhøyet temperatur i en fuktig atmosfære som inneholder svoveldioksid og karbondioksid. Eksponeringen avbrytes med visse intervall slik at prøvelegemet får tørke.

 

kileprøve         1441

(wedge test piece   -   Keilprobe f)

Kileformet prøve som støpes i sand og benyttes til å bedømme kanthvitt-tendensen. Se også kanthvitt.

 

kilsveis 1442

(fillet weld   -   Keilnahtschweissen n)

Sveis med tilnærmet triangelformet tverrsnitt som binder sammen to flater i tilnærmet rett vinkel.

 

kim      1443

(nucleus   -   Keim m, Kristallisationskeim m)

Den første strukturmessig bestemte partikkel av en ny fase eller struktur som er i ferd med å dannes. Betegnelsen brukes særlig ved størkning, rekrystallisasjon og omvandlinger i fast fase.

 

kimdanner       1444

(precipitant, precipitating agent, seed charge   -   Fällmittel n, Niederschlagmittel n)

Materiale som tilsettes en oppløsning og danner startgrunnlag (kim) for krystalloppbygningen (krystallutfelling).

 

kinematisk viskositet    1445

(kinematic viscosity   -   kinematische Viskosität f)

Forholdet mellom en væskes viskositet og dens densitet. Kinematisk viskositet måles i SI-systemet i m2/s.

 

kineserskrift     1446

(chinese script   -   chinesische Schrift f)

Spesiell strukturbestanddel som er typisk for støpte aluminiumlegeringer med bestemte mengder jern og silisium. En lignende struktur finnes også i magnesiumlegeringer som inneholder silisium.

 

kinetisk energi 1447

(kinetic energy   -   kinetische Energie f)

Den del av et legemes totale energi som skyldes dets bevegelse.

 

Kirch-prøving   1448

(Kirch test   -   -)

Hardhetsprøving hvor man måler kraften som trengs for å presse et stålstempel med 5 mm diameter en dybde på 0,1 mm inn i et prøvelegeme.

 

Kirchhoffs lov   1449

(Kirchoff s law    -   Kirchoffsches Gesetz n)

1) Lov som sier at for stråling med samme temperatur er emisjonsevnen dividert med adsorpsjonsevnen den samme for alle legemer og lik emisjonsevnen til et absolutt svart legeme.

2) Lov basert på Ohms lov og som sier at i en komplett strømkrets må den algebraiske sum av størrelsene IR for de enkelte deler av strømkretsen være lik strømkretsenes elektromotoriske kraft.

 

Kirkendall-effekten      1450

(Kirkendall effect   -   Kirkendallscher Effekt m)

Diffusjonsfenomen hvor grensen mellom to ulike legeringer forskyves pga forskjell i diffusjonshastigheten.

 

kisavbrann       1451

(blue billy, calcined pyrites, purple ore   -   Kiesabbrand m, Purpurerz n)

Røstet kiskonsentrat med stor andel rødt Fe2O3.

 

kiselgur            1452

(infusorial earth, diatomaceous earth, diatomite, kieselguhr   -   Infusorienerde f, Kieselgur m)

Sedimentær jordart som består av skall av kiselalger. Kiselgur er meget lett og porøs og kan brukes som isolasjonsmateriale i ovner.

 

kiselsyre          1453

(-   -   -)

Se silisiumdioksid.

 

kjelestål           1454

(boiler steel   -   Kesselstahl n)

Stålkvalitet egnet for bruk i dampkjeler.

 

kjemisk korrosjon        1455

(chemical corrosion   -   chemische Korrosion f)

Korrosjon i tørre gasser eller vannfrie organiske væsker uten påvirkning av elektrisk strøm.

 

kjemisk oksygenfjerner            1456

(oxygen scavenger   -   chemischer Sauerstoffentferner m)

Stoff som tilsettes vann for å fjerne oksygen som er løst i vannet. Eksempel: hydrasin og natriumsulfid.

 

kjemisk plettering        1457

(electroless plating   -   chemische Plattierung f, Chemoplastik f)

1) Metallbelegging av gjenstander uten tilførsel av strøm fra ytre strømkilder. Beleggingen kan skje ved at gjenstandene anbringes i en elektrolytt inneholdende salt av et edlere (mer elektropositivt) metall. Det edlere metall kan da utfelles samtidig med at (det uedlere) metall fra gjenstandene løses. Mye brukt er f.eks. tinnbelegging på gjenstander av stål. Ved tilsetninger av kompleksdannende midler til elektrolytten kan i visse tilfelle utfelling skje på gjenstander av edlere metall, som f.eks. ved fortinning av kobber i nærvær av cyanid.

2) Kontaktplettering. Kontaktplettering skjer ved at metall utfelles fra elektrolytt på en gjenstand samtidig med at denne gjenstand har metallisk kontakt med et annet, uedlere metall som da går i oppløsning. F.eks. kan en belegge stål med tinn ved at stål anbringes i et tinnbad og et stykke sink eller aluminium samtidig settes i metallisk kontakt med stålet.

3) Katalytisk plettering, idet elektrolytten inneholder et reduksjonsmiddel og oppløst metall reduseres selektivt ut på den gjenstand som skal belegges. Meget brukt er f.eks. fornikling i nikkeloppløsning tilsatt hypofosfitt som reduksjonsmiddel:

Ni+ + H2PO2- + H2O Ni + H2PO3- + 2H+.

 

kjemisk reaksjonsbelegg         1458

(chemical conversion coating    -   chemischer Umwandlungsüberzug m)

Beskyttende eller dekorativt belegg som dannes ved kjemisk reaksjon mellom et metall og et egnet medium (anodisering, fosfatering, kromatering, metallfarging etc.).

 

kjemisk stripping         1459

(chemical stripping, solution stripping   -   chemische Entplattierung f)

Fjerning av metallbelegg ved hjelp av kjemikalier, f.eks. ved oppløsning i syrer. Se også beising.

 

kjemisk utfelling          1460

(chemical deposition   -   Chemische Abscheidung f)

Utfelling av stoff fra en oppløsning ved tilførsel av et annet stoff. Eksempler er utfelling av kobber fra en oppløsning med Cu++ -ioner ved tilsats av jern, og dessuten tallrike reaksjoner som utnyttes ved tradisjonell kjemisk analyse (såkalte gravimetriske metoder). Dannelsen av myrmalm ute i naturen og nyrestein i menneskekroppen er eksempler på kjemisk utfelling.

 

kjerne  1461

(core   -   Kern m)

Uttrykket kan f.eks. stå for:

1) Den indre delen av et settherdet produkt som ikke er tilført karbon eller nitrogen under prosessen. Vanligvis vesentlig bløtere enn settherdingssjiktet.

2) Den delen av en støpeform som er fremstilt ved såkalt utkjerning for å danne utsparing(er) i støpegodset.

 

kjernebindemiddel      1462

(core binder   -   Kernbindemittel n)

Bindemiddel som tilsettes kjernesand for å gi kjernen tilstrekkelig styrke.

 

kjernedekkmiddel        1463

(-   -   -)

Se kjernesverte.

 

kjernekasse     1464

(core box   -   Kernkasten m)

Modellutstyr som benyttes for fremstilling av kjerner.

 

kjernemal, kjernelære 1465

(core setting fixture   -   Kerneinlegelehre f)

Anordning som gjør det mulig å kontrollere plasseringen av kjernen i formen.

 

kjernerøsting   1466

(kernel roasting   -   Kernröstung f)

Historisk: Oppheting av sulfidisk stykkmalm med kobber gir en kobber og svovelrik kjerne og et jernoksidrikt skall, kalt skrov. Slikt skrov ble fjernet mekanisk. I bruk bl.a. i Folldal på 1800-tallet.

 

kjernesand       1467

(core sand   -   Kernsand m)

Sand som er spesielt blandet for fremstilling av kjerner.

 

kjerneskyting   1468

(core shooting    -   einen Kern schiessen)

Skyting og komprimering av kjernesanden i en kjernekasse ved hjelp av komprimert luft.

 

kjernestabel, kjernestøtte        1469

(chaplet, stud    -   Kernstütze f)

Støtte som holder kjernen på plass i sandformen.

 

kjernesverte     1470

(core dressing   -   -)

Løsning som påføres tørkede kjerner som beskyttelse mot smeltet metall og for å gi en fin overflate på støpegodset.

 

kjernetrekk, kjernesleide         1471

(drawback   -   Kern und Formteilzugelement n)

Føring for trekking av kjerne eller del av kjerne.

 

kjerneutviser    1472

(coreprint   -   Kernmarke f)

Den delen av støpemodellen som gir anlegg for kjernen i formen.

 

kjerv    1473

(stress raiser, notch   -   Kerb m, Kerbe f)

1) Overflatefeil som f.eks. sprekker og skarpe overganger på et arbeidsstykke som fører til lokale spenningskonsentrasjoner. Se også spenningskonsentrasjon.

2) Fordypning innstøpt eller maskinert i et metallstykke (prøvestav) for å tjene som anvisning ved brudd, for eksempel ved slagprøving.

 

kjerveffekt        1474

(notch effect   -   Kerbwirkung f)

Spenningskonsentrasjon som skyldes kjerv eller andre former for tverrsnittoverganger, og som gir nedsatt strekkfasthet i statiske prøver eller nedsatt levetid ved utmatting.

 

kjervfaktor       1475

(notch fatigue factor   -   Kerbermüdungsfaktor m)

Forholdet mellom utmattingsfastheten for en prøve uten kjerv og utmattingsfastheten for tilsvarende prøve med kjerv.

 

kjervfølsomhet 1476

(notch sensitivity   -   Kerbempfindlichkeit f)

Et materiales følsomhet for kjervvirkninger. Dette uttrykkes ved en kjervfølsomhetsfaktor n som angir hvor stor del av den teoretiske spenningsstigningen som bidrar til å nedsette utmattingsfastheten:

@@

hvor ß er kjervfaktoren og a er formfaktoren.

 

kjølekokille      1477

(surface chill   -   Ausenkokille f)

Metallisk kjølelegeme i en sandform som gir en rask, lokal avkjøling. Ordet kjølejern brukes også om samme begrep.

 

kjølesprekker   1478

(fire cracking, chill crack   -   Rekristallisationsriss m)

Uttrykket brukes om sprekker som kan oppstå i metalliske materialer ved nedkjøling fra høye temperaturer.

 

kjølformet prøvestykke            1479

(keel block   -   Kielprobe f)

Støpt prøvestavemne med Y-formet tverrsnitt for uttak av prøvestaver for mekanisk prøving.

 

klapper            1480

(board, rubbing board   -   Schlagholz n)

Redskap som brukes til å slette sandoverflaten på støpeformer.

 

klassifikasjon   1481

(classification   -   Klassieren n)

I videste betydning sortering. For kornformede materialer betyr klassifikasjon inndeling i fraksjoner etter kornstørrelse. Kan utføres ved sikting eller våtmekaniske prosesser (settling, hydrosyklon m.m.).

 

klimaskap        1482

(weatherometer    -   Bewitterungsprüfapparat m, Klimaprüfschrank m)

Prøvingsutstyr hvor prøvelegemet etter et fastlagt skjema utsettes for fuktighet, varme, lysbestråling, tørking m.m. Klimaskap anvendes fortrinnsvis for akselerert prøving.

 

klinking            1483

(riveting   -   Nieten n)

Sammenføyning ved hjelp av nagler som deformeres mekanisk og derved gir fast forbindelse. Brukes ofte sammen med liming.

 

klippestempel  1484

(piercer, punch, stamp   -   Lochstempel m)

Verktøy som benyttes for klipping av hull i metallplater.

 

klokke  1485

(bell   -   Gichtverschluss m, Haube f)

Slusearrangement for innføring av beskikning på toppen av en sjaktovn, uten at gass slipper ut i luften. Består gjerne av to klokkeformede ventiler under hverandre.

 

klokkemessing 1486

(clock brass   -   Uhrenmessing n)

Messing som inneholder 65 % Cu, 35 % Zn og er tilsatt 1 % Pb Den brukes i urindustrien til f.eks. små tannhjul. Blytilsetningen forbedrer legeringens maskineringsegenskaper (fresing, dreiing) uten å svekke legeringens mekaniske egenskaper.

 

klokkemetall    1487

(bell metal   -   Glockenmetall n, Glockenspeise f)

En kobber-tinn-legering som inneholder 20 til 25 % Sn, og som opprinnelig ble benyttet til klokker. Den har siden funnet en mer utvidet anvendelse som lagerbronse.

 

klokkeovn        1488

(bell furnace   -   Haubenofen m)

Ovn for varmebehandling av materialer hvor en gasstett klokke senkes over materialene.

 

klor      1489

(chlorine   -   Chlor n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Cl. Gul, giftig gass ved vanlige temperaturer Cl2.

 

klorering          1490

(chlorination   -   Chlorierung f)

Behandling av malm, metallholdige mellomprodukter, metaller eller legeringer med gassformig klor eller klorider for å fremstille klorider eller for å oppnå raffinering.

 

klumpfot          1491

(butt-swell   -   Klumpfuss m)

Konvekst område i rotenden av DC-støpt valseblokk i aluminium, forårsaket av at støpeformen er utbuet for å kompensere for krymping ved normale støpehastigheter.

 

kløvning           1492

(cleavage   -   Spalten n)

Sprekkdannelse eller brudd som følger bestemte krystallografiske plan (transkrystallinsk).

 

kløvningsfasthet           1493

(disruptive strength   -   Zerreissfestigkeit f)

Fasthet mot kløvning. I følge eldre teorier er fastheten mot kløvning bare bestemt av hovedspenningen og uavhengig av skjærspenningene. Hvis et metall derfor utsettes for like store strekkspenninger i tre retninger, vil skjærspenningene bli null, og den bruddfastheten som måles være lik kløvningsfastheten. Undersøkelser har imidlertid vist at kløvningsbrudd som oppstår i metaller er avhengig av skjærspenningene.

 

kløvsprekking  1494

(alligatoring, fishmouthing    -   Längsabblätterung f)

Langsgående sprekking av plateemner i et plan parallelt med den valsede overflate. Kalles også laminering, s. d.

 

knametall        1495

(wrought metal   -   bearbeitetes Metall n)

Produkt fremstilt ved plastiske bearbeidingsprosesser. Benyttes for å skille slike produkter fra støpte.

 

knappenålshull, småporøsitet i støpegods       1496

(pinhole porosity   -   Nadelstichporosität f)

Små hulrom i et støpestykke forårsaket enten av gassutvikling eller kontraksjon.

 

knastsveising   1497

(projection welding   -   Buckelschweissen n, Worzenschweissen n)

Sveiseprosess som er utviklet fra punktsveising. Den ene av delene som skal sveises behandles i en presse slik at den får en del 'vorter' på sveisestedet. Selve sveiseoperasjonen er den samme som for punktsveising, men elektrodene og strømstyrken må være større.

 

knekking          1498

(bending, buckling   -   Knicken n, Ausbuckelung f)

1) En form for kaldforming av materialer med spesialverktøy.

2) Utøying av plate/stav under innvirkning av trykkraft.

 

knoop hardhetsprøving            1499

(Knoop hardness test   -   -)

Hardhetsprøving for bestemmelse av hardheten av de individuelle mikrobestanddeler i en legering. Prøvingen ligner på vickers hardhetsprøving, men bruker et inntrengningslegeme av diamant med rombisk form.

 

knuser  1500

(crusher   -   Brecher m)

Maskin som knuser grovere gods ned til finere fraksjoner. Knusearbeidet skjer som regel mellom en fast og en bevegelig kjeft av seigt, slitesterkt stål.

 

koagulering     1501

(coagulation   -   Koagulierung f)

Prosess som innebærer sammenklumpning av kolloidpartikler.

 

koalesens        1502

(coalescence   -   Verwachsung f, Zusammenballung f)

Korn- eller partikkelvekst ved at store partikler vokser på bekostning av små.

 

koalesert kobber          1503

(coalesced copper   -   Koalesziertes Elektrolytkupfer n)

Oksygenfattig kobber laget av elektrolyttkobber etter pressing og varmebehandling i reduserende gass med påfølgende ekstrudering.

 

kobber 1504

(copper   -   Kupfer n)

Kobber, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Cu, smeltepunkt 1083 °C og atommasse 63,55. Vårt eldste bruksmetall. Mange steder var det en "kobberalder" før bronsealderen., trolig basert på forekomster av gedigent metall, oksid eller sulfid.  I Norge kjenner vi bare utvinning fra kobberkis CuFeS2 fra 1500-tallet, med en teknikk som ble utviklet på Kontinentet.  Etter nedlegging av smeltehytta i Sulitjelma i midten av 1970-tallet var det slutt på utvinning ved smelting av malm fra lokale forekomster.

 

Kobber-konstantan termoelement       1505

(copper-constantan couple    -   Kupfer-Konstantan-Termoelement n)

Termoelement som består av kobber og konstantan. Bruken er begrenset til måling av temperaturer under ca. 315 °C.

 

kobber-sink knalegering, smimessing 1506

(forging brass   -   Schmiedemessing n)

Messing som inneholder fra 56 til 90 % Cu og resten Zn. Det kan også forekommer små mengder andre grunnstoffer, f.eks. Al, As, Fe, Mn, Pb og Sn.

 

kobberbelagt stål         1507

(copper-clad steel   -   verkupferter Stahl m)

Produkt fremstilt ved å belegge stål elektrolytisk med kobber, hvoretter materialet blir oppvarmet til valsetemperatur og metallene valses sammen.

 

kobberekvivalent         1508

(copper equivalent, equivalence factor   -   Kupferäquivalent n)

For visse materialer som er elektrisk ledende f.eks. aluminium, betegner kobberekvivalenten det tverrsnitt en kobberleder må ha for at likestrømsresistansen ved +20 °C skal være den samme for de to lederne.

 

kobberkis         1509

(copper pyrite, chalcopyrite, yellow copper ore   -   Chalkopyrit m, Kupferpyrit m, Kupferkies m)

Mineralet CuFeS2, det viktigste kobbermineralet.

 

kobberlegeringer         1510

(copper-base alloys   -   Kupferlegierungen pl)

Legeringer med kobber som hovedelement.

 

kobbermatte    1511

(-   -   -)

Se skjærstein.

 

kobberrik skjærsten eller matte           1512

(white matte (white metal)   -   weisser Kupferstein m)

Smelte med ca. 77 % kobber dannet under siste stadium av bessemering av kobberskjærsten.

 

kobbersulfatprøve        1513

(copper sulfate test    -   Kupfersulfatprobe f)

Prøve som går ut på å undersøke eventuelle tykkelsesavvik i sinkbelegg på galvanisert jern og stål.

 

kobolt  1514

(cobalt   -   Kobalt m)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Co.

 

koersitivkraft    1515

(coercive force   -   Koerzitivfeld n, Koerzitivkraft f)

Den magnetiske feltstyrke som må anvendes i motsatt retning av den tidligere magnetiserende feltstyrke for å fjerne restmagnetismen. Mål for styrken av permanentmagneter.

 

koherent          1516

(coherent   -   kohärent)

Sammenhengende. Koherens ved begynnende utskilling i fast fase, spesielt i metaller opptrer i visse tilfeller som et overgangsstadium der grunnmassens atomavstander bibeholdes i områder som senere danner den nye fase.

 

kohesjonsfasthet, teknisk kohesjonsfasthet      1517

(cohesive strength   -   Kohäsionsfestigkeit f)

Fasthet mot brudd som ikke er forbundet med noen form for plastisk deformasjon, hvor altså partikler eller atomer trekkes rett fra hverandre.

 

kokille  1518

(chill, chill mould, ingot mould   -   Gusschale f, Kokille f)

Fast metallform for utstøping av metall.

 

kokilledekkmiddel       1519

(mould wash   -   Kokillenanstrich m)

Oppslammede ildfaste materialer eller lakk brukt til å bestryke den indre overflate i en kokille eller støpeform for å unngå fastbrenning av emne.

 

kokillegods      1520

(chill casting   -   Kokillenguss m)

Støpegods utstøpt i metallform.

 

kokilleprøve     1521

(chill test piece (UK)   -   Abschreckprobe f)

Støperiteknisk: Utstøping av støpejernprøve mot stålplate for bestemmelse av hvitdybde (s.d.).

 

kokillestøping  1522

(gravity die casting    -   Schwerkraftdruckguss m)

Støping i metalliske former.

 

kokillestøpt råjern        1523

(chill cast pig iron   -   Roheisen n im Kokillenguss)

Råjern som er utstøpt i metallform (kokille). Ved bruk av støpemaskin brukes betegnelsen maskinstøpt råjern.

 

kokillestøpt støpejern  1524

(chilled cast iron   -   Hartguss m, Kokillengus m, Schalenhartguss m)

Støpejern støpt i kokille.

 

koks     1525

(coke   -   Koks m)

Koks fremkommer ved oppvarming av kull med avdriving av de flyktige bestanddelene. Oppvarmingen foregår vanligvis i retorter uten lufttilgang (tørrdestillasjon). Fremstilles også fra olje og kalles da petrolkoks.

 

koksbatteri       1526

(battery of coke ovens    -   Koksofengruppe f)

Brukes for fremstilling av koks. Vanligvis en høy beholder av ildfast materiale, bygget i seksjoner. Den består av et kokskammer og to forbrenningskammer som produserer koks ved forkoksing (karbonisering) av kull.

 

koksgrus          1527

(coke breeze   -   Brise f, Kleinkoks m)

Frasiktet koks eller småfallen koks. Mye brukt som reduksjonsmiddel i ferrolegeringsindustrien.

 

koksovngass    1528

(coke-oven-gas   -   Kokereigas n, Koksofengas n)

Gass som dannes ved forkoksing av kull med høyt innhold av hydrokarboner (metan, etan osv.), CO, H2 osv.

 

kollergang       1529

(pan mill   -   Kollergang m )

Maskin for knusing og blanding av sand med tromler og tallerkener hvor en av delene beveger seg.

 

kolloid 1530

(colloid   -   Kolloid n)

Små, faste partikler 0,1-500 mm (noen ganger brukes grensene 1-100 mm) oppslemmet eller suspendert i løsningsmiddel. Kolloidale løsninger virker gjennomsiktige, og er en mellomting mellom ren løsning og suspensjon. I kolloidale systemer med vann som dispersjonsmiddel skilles det mellom hydrofobe kolloider som viser liten tendens til å binde vann og hydrofile kolloider som er vannbindende. Et stoffs kolloidale tilstand bringes til opphør ved koagulering (s.d.) eller felling, f.eks. ved oppvarming eller tilsetning av elektrolytt. Lyofile kolloider er løsemiddeltiltrekkende og lyofobe kolloider er løsemiddelfrastøtende.

 

kommunikasjonsporøsitet        1531

(intercommunication porosity   -   Verbundporösität f)

I pulvermetallurgien: Porøsitet i en sintret del hvor porene med hensikt er forbundne slik at en væske kan gå fra pore til pore helt igjennom delen.

 

kompleksforbindelse   1532

(complex   -   Komplexverbindung f)

Kjemisk forbindelse hvor ett eller flere kompleksioner inngår.

 

kompleksion    1533

(complex ion   -   Komplexion n)

Ion som består av flere enn ett atom, og hvor minst ett av atomene er et metall.

 

komponent      1534

(component   -   Bestandteil m)

Bestanddel i en hvilken som helst blanding. Brukes spesielt som begrep i faseloven, s.d.

 

komponenter (i termodynamikken)      1535

(components   -   Komponenten f.pl)

I termodynamikken det minste antall kjemiske stoffer eller metaller som er nødvendig for å beskrive det aktuelle system.

 

kompositter, komposittmaterialer        1536

(composites   -   Verbundwerkstoff n)

Materialer, hvis struktur er oppbygd av faser fra forskjellige utgangsmaterialer, f.eks. fiberforsterkete metaller og plaster, hardmetaller og cermets.

 

kompoundmateriale    1537

(bonded metals, clad metals, plymetals   -   Plattiertes Metal n)

Produkt, oftest plater og rør, lagvis sammensatt av forskjellige materialer ved hjelp av f.eks. eksplosjonssveising og valsing. Typisk eksempel på kompoundmateriale er plater av ulegert stål belagt med en tynnere rustfri plate, slik at høy fasthet og god korrosjonsbestandighet kombineres.

 

kompresjonsgrad         1538

(compression ratio   -   Füllfaktor m, Kompressionverhältnis n, Verdichtungsgrad m)

I pulvermetallurgien: Forholdet mellom volumet av det løse pulveret og volumet av emnet som er laget av dette, ved anvendelse av et spesielt trykk i en spesiell pressform ved en bestemt sammentrykningshastighet.

 

kompresjonsmodul      1539

(bulk modulus, modulus of volume elasticity   -   Elastisitätsmodul m für Druck)

Forholdet mellom spenning og kompresjon ved trykkpåkjenning.

 

kompresjonsprøving, (stukeprøving)    1540

(compression testing   -   Druckprüfung f)

Trykkbelastning av et prøvelegeme aksielt til brudd, for å bestemme en eller flere av de mekaniske fasthetsegenskapene som er spesifisert for materialet.

 

kompressibilitet           1541

(compressibility curve   -   Pressdichte - Pressdruckkurve f, Verpressbarkeitskurve f)

Brukes for å angi hvor lett en gass eller væske lar seg trykke sammen (komprimere). Kompressibilitet vil si forholdet mellom volumminskingen per volumenhet, dV/V, og den tilsvarende trykkøkning, dp.

 

kondensatorfolie          1542

(condenser foil   -   Kondensatorenfolie f)

Tynn metallfolie, oftest av aluminium. Brukes innen elektronikken.

 

konduktans, ledningsevne       1543

(conductance    -   Leitwert m)

Konduktans er et mål for et legemes elektriske ledningsevne. Enhet for konduktans er siemens, S. S = 1/W

 

konduktivitet, spesifikk ledningsevne  1544

(conductivity   -   Leitfähigkeit f)

En leders ledningsevne når lengden er 1 m og tverrsnitt er 1 m2. Enheten er S/m (siemens per meter).

 

kongevann       1545

(aqua regia   -   Goldscheidewasser n, Königswasser n)

Blanding av konsentrert salpetersyre og saltsyre i forholdet 1 til 3. I denne væsken går edelmetallene i oppløsning som klorider.

 

kongruent omvandling            1546

(congruent transformation   -   kongruenter Übergang m)

Omvandling av en fast fase i to- eller flerkomponentsystem til en fast fase av annen krystallstruktur, men uten endring av sammensetningen. Tilsvarende omvandlinger flytende/fast og fast/ flytende kalles kongruent krystallisasjon, respektive smelting.

 

konjungert løsning       1547

(conjugate solution    -   konjugierte Lösung f)

To løsninger som er i likevekt ved en gitt temperatur, og slik at en forandring i temperaturen resulterer i forandring i sammensetningene og de relative mengdene av løsningene. Uttrykket benyttes vanligvis om to ublandbare væsker, men kan også brukes om to ublandbare faste løsninger, f.eks. de separate bestanddeler av et eutektikum.

 

konknuser        1548

(gyratory crusher, rotary crusher   -   Kreiselbrecher f)

Maskin som knuser stein mellom to vertikale konuser, en fastmontert hul kon og en som beveger seg eksentrisk inne i denne.

 

konsentrasjon, konsentrering  1549

(concentration   -   Konzentration f)

Sammensetning av en løsning uttrykkes ved konsentrasjon. Den angir mengden av løst stoff i en bestemt mengde løsningmiddel eller løsning. Mengdene kan måles i masse eller volum, og massen kan uttrykkes i gram, mol eller gramekvivalenter.

 

konsentrasjonscelle     1550

(concentration cell    -   Konzentrationselement n)

Galvanisk celle hvor elektrodene består av samme materiale, men hvor konsentrasjonen av stoffene som deltar i elektrodereaksjonene er forskjellige ved de to elektrodene.

 

konsentrasjonsoverspenning   1551

(concentration overpotential, concentration overvoltage   -   Konzentrationsüberspannung f)

Overspenning som betinges av opptredende konsentrasjonsforskjell mellom elektrolyttsjiktet nærmest elektrodeoverflaten og elektrolyttens hovedmasse ved strømgjennomgang. Også kalt konsentrasjonspolarisasjon.

 

konstantan       1552

(constantan   -   Konstantan n)

Nikkel-kobber-legering som inneholder 40 % Ni og 60 % Cu. Den benyttes for motstandsviklinger og i en viss utstrekning for termoelementer.

 

konstantlast prøve       1553

(constant-load-test    -   Festlastprobe f)

Bruddprøvingsmetode eller mekanisk prøvingsmetode hvor prøvestaven utsettes for en konstant (død) last. F.eks. sigeprøving.

 

konstruksjonsstål         1554

(engineering alloy, structural steel   -   Baustahl m)

Stålmaterialer for konstruksjonsformål i varmformet, kaldformet, eventuelt også glødet eller varmebehandlet tilstand. Anvendelsen bygger på materialets fasthetsegenskaper ved omgivelsestemperatur. Konstruksjonsstål omfatter både de som er egnet for smeltesveising, og de som ikke er avpasset for denne forbindelsesmetode.

 

kontaktbelegging         1555

(contact plating    -   Kontaktplattierung f)

Se metallbelegg.

 

kontaktfortinning         1556

(contact tin plating   -   Kontaktverzinnung f)

Fortinningsmetode som kan brukes for å tinnbelegge gjenstander av bl.a. støpejern eller kobberlegeringer. Gjenstanden i kontakt med aluminium, dyppes i et varmt, alkalisk tinnbad. Tinn utfelles på gjenstanden samtidig som aluminium løses.

 

kontaktpotensial          1557

(contact potential    -   Kontaktpotential n)

Den elektriske spenningen som opptrer når to kjemisk eller metallurgisk sett forskjellige elektriske ledere eller halvledere kommer i kontakt med hverandre. Kontaktpotensial skyldes at den midlere frigjøringsenergien for ledningselektronene varierer fra stoff til stoff.

 

kontinuerlig elektrode 1558

(continuous electrode   -   Dauerelektrode f)

Elektrodetype for elektriske smelteovner og elektrolyseovner hvor elektroden brennes i selve ovnen under. Elektroden er omgitt av en metallmantel og forlenges etterhvert som den brennes ved etterfylling av rå ubrent elektrodemasse. Se også søderbergelektrode.

 

kontinuerlig støping     1559

(continuous casting    -   kontinuierliches Giessen n)

Støpemetode hvor det støpte emnet størkner og føres ut kontinuerlig etter hvert som nytt metall fylles i formen. For stål, se strengstøping.

 

kontraksjon      1560

(reduction in area (UK), area reduction (US)   -   Einschnürung f)

Lokal reduksjon av tverrsnittet på en strekkstav ved det senere bruddsted. Tallmessig den prosentvise reduksjon av tverrsnitt hos en strekkstav, beregnet på basis av tverrsnittet ved bruddet. Vanligvis brukt som et formbarhetskriterium.

 

kontrollert atmosfære  1561

(controlled atmosphere, prepared atmosphere   -   präparierte Atmosphäre f)

Uttrykk for den atmosfæren som omgir et metall ved varmebehandling. Hensikten med å bruke kontrollert atmosfære (koksovngass, naturgass, nitrogen, butan, argon, propan) kan være å hindre oksidasjon, redusere uønskede overflatevirkninger, eller sette i gang ønskede virkninger (nitrering og karbonitrering).

 

kontrollert avkjøling    1562

(controlled cooling    -   gesteuerte Kühlung f)

Prosess hvor avkjølingen fra en høy temperatur styres på en bestemt måte. Hensikten er å unngå uønskede strukturendringer eller å frembringe bestemte egenskaper.

 

kontrollstav ved settherding    1563

(tap bars    -   Zementierungs-Kontrollstäbe pl)

Prøvestav som legges ved varmebehandlingspartiet ved settherding, og som benyttes for kontroll av settherdingsdybden.

 

konvensjonell flytegrense        1564

(yield strength, proof stress   -   Fliesspannung f, Streckspannung f)

For materialer som ikke har noen utpreget flytegrense, regnes flytegrensen som den spenning som gir 0,2 % permanent forlengelse. Også andre kriterier benyttes som f.eks. 0,5 % total forlengelse. Betegnelser: Rp0,2 = 0,2-grense, Rt0,5 = 0,5-tøyningsgrense, Rr0,2  = 0,2-grense varig. Se NS-EN 10002-1 for mer detaljer.

 

konverter         1565

(converter   -   Birne f, Konverter m)

I metallurgien: Beholder med ildfast foring hvor smelte blir behandlet med luft eller oksygen. Brukes spesielt for fremstilling av stål fra råjern og kobber fra skjærstein.

 

korn     1566

(grain (1), crystal (1), particle (2), powder particle (2)   -   Korn n (1), Kristall n (1), Pulverteilchen n (2))

1) I metallografien: Individuell krystall i et polykrystallinsk materiale. I flerkomponentlegeringer brukes uttrykket for å beskrive strukturen og størrelsen av denne. Brukes også for mineral i en bergart.

2) I pulvermetallurgien: Partikkel som i sjelden overstiger 1 mm.

 

kornfordeling   1567

(particle-size distribution   -   Korngrössenverteilung n)

I pulvermetallurgien: Fordeling av partikkelstørrelser uttrykt som vektprosent av den andel som ved sikting blir igjen på hver enkelt standardsikt etter minskende maskestørrelse. Kan illustreres ved en siktekurve.

 

kornforfining    1568

(grain refining   -   Kornfeinung f)

Fremkalling av finkornet struktur, enten ved gløding over omvandlingstemperaturen, som ved normalisering av stål, eller ved plastisk bearbeiding og rekrystallisasjon. Se også kim. Kornforfining kan skje under størkning ved tilsetning av kimdannende stoffer.

 

kornfraksjon     1569

(particle-size fraction, size fraction   -   Kornfraktion f, Teilchenfraktion f)

I pulvermetallurgien og oppredning: Den del av en pulvermengde som tilsvarer en gitt kornklasse, fastlagt ved sikting.

 

korngrenseangrep ved etsing  1570

(grain boundary attack   -   Kristallgrenzenkorrosion f)

Generelt en kjemisk oppløsning eller tæring av metallet i, eller tett inntil korngrensene, som f.eks. ved etsing av polerte flater eller ved interkrystallinsk korrosjon (s.d.).

 

korngrensekorrosjon    1571

(-   -   -)

Se interkrystallinsk korrosjon.

 

korngrenser     1572

(crystal boundaries, grain boundaries   -   Korngrenzen pl)

I metallografien: Grenser mellom områder av forskjellig krystallografisk orientering.

 

kornstruktur     1573

(crystal structure, grain structure   -   Kornstruktur f)

Art, form og størrelse av kornene.

 

kornstørrelse    1574

(grain size, particle size   -   Korngrösse f, Teilchengrösse f)

1) I metallografien: Gjennomsnittlig tverrmål på kornene (krystallittene) i et materiale. Denne kan måles metallografisk ved linjeanalyse (lineær avskjæringsmetode). Kornstørrelse kan også beskrives ved antall korn (n) som er synlige per enhet snittflate. I ASTM kornstørrelseskala angis kornstørrelse ved et tall A, definert ved n = 2A-1, der n er antall snittkonturer per in2 ved 100x forstørrelse. Vanligvis bestemmes A ved sammenligning med en standardplansje. 

2) I pulvermetallurgien: Tverrmål hos partikler, målt ved lysåpningen i de standardsikter partiklene passerer, henholdsvis blir holdt tilbake på.

 

kornvekst         1575

(grain growth   -   Kornwackstum n, Kornvergröberung f)

Økning av kornstørrelsen i polykrystallinsk metall som følge av høy temperatur. Økningen kan foregå gradvis eller plutselig. Gunstig orienterte korn vokser på bekostning av andre.

 

korrosjonsprodukt        1576

(corrosion product   -   Korrosionsprodukt n)

Reaksjonsprodukt dannet ved korrosjon, f.eks. rust.

 

korrosjon         1577

(corrosion   -   Korrosion f)

Tæring av et materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk reaksjon med omgivelsene.

 

korrosjonsbeskyttelse  1578

(corrosion prevention, corrosion protection    -   Korrosionsschutz m)

Beskyttelse mot korrosjon, f.eks. ved bruk av overflatebelegg, inhibitorer eller elektrokjemiske midler.

 

korrosjonsdybde          1579

(penetration   -   Abtragung f)

Dybde av borttært overflatesjikt, beregnes etter formelen vekttap/(flate × densitet). Kalles midlere korrosjonsdybde.

 

korrosjonshastighet     1580

(corrosion rate    -   Korrosionsgeschwindigkeit f)

Korrosjonshastighet kan angis som vektendring per flate og tid, tæringsdybde per tid, mengde av korrosjonsprodukter per flate og tid, forandring av fasthetsegenskaper per tid, strømtetthet for korrosjonsprosessen og oksygenforbruk eller hydrogenutvikling per flate og tid.

 

korrosjonshindrende belegg    1581

(corrosion preventing agent    -   Korrosionsschutzmittel n)

Maling som påføres metalloverflaten for korrosjonsbeskyttelse. Belegget kan også være fett, olje og lignende.

 

korrosjonsinhibitor       1582

(corrosion inhibitor   -   Korrosionsinhibitor m)

Stoff som tilsettes miljøet for å hemme en korrosjonsprosess.

 

korrosjonskoeffisient    1583

(coefficient of corrosion   -   Korrosionskoeffizient m)

Forholdet mellom teoretisk korrosjon beregnet ut fra den elektrisitetsmengde som har passert en anode, og den totale korrosjon av anoden.

 

korrosjonspotensiaI     1584

(corrosion potential    -   Korrosionspotential n)

Elektrodepotensial hos et korroderende metall som er omgitt av en elektrolytt. Se også Evans-diagram.

 

korrosjonssprøhet        1585

(corrosion embrittlement   -   Korrosionssprödigkeit f)

Sprøhet i visse legeringer når de blir utsatt for korrosjon. Vanligvis er årsaken korrosjon langs korngrensene. Se også interkrystallinsk korrosjon.

 

korrosjonstreghet, korrosjonsresistens, korrosjonsbestandighet          1586

(corrosion resistance   -   Korrosionsbeständigkeit f)

Motstandsevne mot korrosjon.

 

korrosjonstuberkel       1587

(corrosion tubercle   -   Pustel n von Korrosionsprodukten)

Ansamling av korrosjonsprodukter over en tæringsgrop.

 

korrosjonsutmatting     1588

(corrosion fatigue    -   Korrosionsermüdung f)

Prosess og/eller svikt når materialer samtidig utsettes for vekslende belastning og korrosivt miljø. Under like belastningsforhold fører korrosjonsutmatting til kortere levetid enn ved ren utmatting.

 

korrugering      1589

(beading   -   Bördelung f)

Pressing/valsing (rullforming) av bølger eller falser inn i tynnblikk eller plater.

 

korrugert plate, bølgeblikk      1590

(corrugated plate   -   Wellblech n)

Tynnplate med bølget eller trapesformet profil. Benyttes for taktekking, fasader o.l.

 

korund 1591

(corundum   -   Korund m)

Aluminiumoksid, Al2O3.  Mye brukt som slipemiddel. Inngår i Mohs’ hardhetskala med hardhet 9.

 

kovalent binding          1592

(covalent binding   -   -)

Kovalent binding oppstår når ett eller flere elektronpar er felles for to atomer. F.eks. bindingen mellom to kloratomer i et klormolekyl Cl2.

 

kovalsing         1593

(-   -   -)

Se lagvalsing.

 

krakelering      1594

(heat checking, firecracks   -   -)

Nettverk av fine sprekker som dannes i overflaten eller i et overflatebelegg, f.eks. valsene i et varmevalseverk som har vært utsatt for vekslende oppvarming og avkjøling.

 

kransiløp          1595

(pencil gate (UK), pencil ring gate (UK), pop gate (US)   -   Anschnitt m des Ringeingusses, Ringsiebeinguss m)

Serie av små innløp som går fra bunnen av en kransformet løpkulp til toppen på støpegodset for å lede det smeltede metall inn i formen.

 

kraterbrudd      1596

(cup and cone fracture   -   Kegel- und Hohlbruch m)

Brudd hvor den ene bruddflaten har form av en spiss kon og den andre et krater. Slike brudd har vanligvis liten eller ingen kontraksjon.

 

Krause-valseverk         1597

(Krause rolling mill   -   Krause-Walzwerk n)

Valseverk for blikk hvor valsen stadig skifter omdreiningsretning, slik at man får en meget stor reduksjon i materialtykkelsen ved en enkel passasje.

 

kristobalitt        1598

(cristobalite   -   Christobalit m)

Modifikasjon av silisiumdioksid SiO2. Stabil ved høy temperatur.

 

kritisk avkjølingshastighet       1599

(critical cooling rate   -   kritische Abkühlungsgeschwindigkeit f)

Avkjølingshastigheten som er nødvendig for å undertrykke faseomvandlinger. Uttrykket er mest vanlig i stålmetallurgien og gjelder der avkjølingshastigheten som er nødvendig for dannelse av martensitt.

 

kritisk deformasjonsgrad         1600

(critical strain (germinative condition)   -   kritischer Verformungsgrad m)

Deformasjonsgraden som gir en utpreget kornvekst ved rekrystallisasjon. (Det engelske uttrykk i parentes refererer til den tilstand materialet befinner seg i ved kritisk deformasjonsgrad.)

 

kritisk fuktighet            1601

(critical humidity   -   kritische Feuchtigkeit f)

Når luftens relative fuktighet øker, vil den atmosfæriske korrosjon av et gitt metall øke markert.

 

kritisk kornvekst           1602

(critical crystal growth, critical grain growth   -   kritisches Kristallwachstum n)

Sterk kornvekst under rekrystallisasjon når deformasjonsgraden har vært lav og temperaturen høy.

 

kritisk punkt, kritisk temperatur           1603

(critical point   -   kritischer Punkt m)

Generelt den temperatur hvor en kjemisk eller fysisk forandring finner sted. Disse omvandlingene er forbundet med varmeavgivelse ved avkjøling og varmeabsorbsjon under oppvarming og vil vise seg som holdepunkter på oppvarmings- eller avkjølingskurver. I videre betydning også tilstander hvor forskjellige faser kan opptre samtidig i likevekt. Se også omvandlingstemperatur.

 

kritisk størkningshastighet (av støpejern)         1604

(critical solidification rate (of cast iron)   -   kritische Erstarrungsgeschwindigkeit f (des Gusseisens))

Støpejern som vanligvis størkner som grått støpejern, vil størkne som hvitt støpejern ved større størkningshastigheter enn en viss kritisk grenseverdi.

 

krok     1605

(gagger, lifter   -   Sandhaken m)

Støperiteknisk: Z-formet armering i sandformer for å styrke formen og holde sanden på plass etter uttak av modellen.

 

krokodillehud  1606

(crocodile skin, cold laps, surface folding   -   Runzeln pl, Schlieren pl)

Nettverk av riss eller sprekker som har oppstått i en overflate.

 

Krolls prosess  1607

(Kroll's process   -   Kroll-Verfahren n)

Prosess som benyttes for produksjon av titan og zirkon ved reduksjon av metallenes tetraklorider i vakum eller ved reaksjon med magnesium i nøytral atmosfære.

 

krom    1608

(chromium   -   Chrom n)

Krom, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Cr, smeltepunkt 1556 °C og atommasse 51,996. Forekommer i naturen i hovedsak som mineralet kromitt FeO×Cr2O3, der andre stoffer som Mg kan erstatte noe av Fe og Al noe av Cr.  Grunnstoffet er kjent fra slutten av 1700-tallet og først utnyttet som fargestoff.  Senere tatt i bruk for garving av lær.  Metallurgisk sett mest brukt i rustfrie stål slik som "18-8" stål med 18 % Cr og 8 % Ni. For dette formålet fremstilles ferrokrom i elektro-lavsjaktovner.

 

kromatbelegg, kromatering     1609

(chromate coating   -   Chromatschicht f)

Belegg av kromat som hindrer eller reduserer korrosjon av metalliske overflater, ved neddypping. Metoden benyttes hovedsakelig for magnesium og sinklegeringer og som forbehandling for lakkering av aluminium.

 

kromel alumel termoelement  1610

(chromel-alumel couple   -   Chromel-Alumel, Thermoelement n)

Et mye brukt termoelement. De vanligste sammensetninger:

1) kromel - Ni 90 %, Cr 10 %. 

2) alumel - Ni 98 %, Al 2 %.

 

kromering        1611

(chromizing   -   Inkromieren n)

Prosess som går ut på å forbedre slitasje- og korrosjonsegenskapene for jern- og stålprodukter ved overflatebelegging med et kromholdig materiale. Gjenstanden pakkes inn i en blanding av pulverisert aluminium og krom og varmes i hydrogen i 3-4 timer ved temperatur på ca. 1300-1400 °C. Aluminium/kromforholdet varierer, men ligger ofte på 45 % Al og 55 % Cr.

 

kromittstein      1612

(chrome brick   -   Chromitstein m)

Ildfast stein laget på basis av mineralet kromitt. Kromittstein har høy motstand mot slaggangrep av vanlige metallurgiske slagger. Varmekonduktansen kan være betydelig lavere enn for magnesittstein på grunn av større porevolum.

 

kromjernmalm, kromitt            1613

(chrome iron, chrome iron ore, chrome ironstone, chromite    -   Chromeisenstein m, Chromit m)

Malm som inneholder mineralet kromitt, FeO·Cr2O3. Også andre grunnstoffer inngår.

 

kromkobber     1614

(chromium copper   -   Chromkupfer n)

Kobber-krom-legering som inneholder 0,5 % Cr som er tilsatt for å forbedre de mekaniske egenskapene til kobber. Tilsatsen av krom reduserer imidlertid den elektriske og termiske konduktansen. Den optimale kombinasjon av mekaniske egenskaper med elektrisk og termisk konduktans oppnås ved varmebehandling.

 

Krupp Renn-prosessen 1615

(Krupp Renn process   -   Krupp Renn Verfahren n)

Prosess for jern- og stålproduksjon fra malmer med middels Fe innhold, f.eks. 44-57 % Fe og høyt Si innhold. Prosessen omfatter kontinuerlig reduksjon som foregår i en roterende ovn. Jernet reduseres til svampjern og omdannes deretter til pellets.

 

Krupps prosess            1616

(Krupp's process   -   Krupps Verfahren n)

Metode for å rense smeltet råjern ved tilsetting av jern eller magnesiumoksid. Disse fjerner omkring 80 til 95 % av fosfor og silisium, men har liten virkning på karbon.

 

krympesprekk  1617

(hot tearing   -   Schrumpfriss m)

Sprekk i støpegods som skyldes for store spenninger i godset under kjøling og kontraksjon. Se også varmsprekk.

 

krymping         1618

(drawing, schrinkage   -   Schwindung f)

Volumminskning i støpegods hvor krympningen dels kommer ved volumkontraksjon ved størkningen og dels ved den videre avkjøling i fast tilstand. Betegnelsen brukes også om volumkontraksjon ved sintring, f.eks. av pressede produkter.

 

krympmetermål, modellmetermål       1619

(contraction rule, patternmaker's rule    -   Schwindmasstab m)

Metermål som benyttes for modellfremstilling. Ved fremstilling av et krympmetermål tas det hensyn til materialets krympmonn ved størkning og avkjøling.

 

krympmonn     1620

(double contraction, contraction allowance, patternmaker's allowance   -   doppeltes Schwindmass n)

Den prosentvise forskjell mellom de lineære dimensjoner på modellen og støpestykket. Generelt den volumetriske eller lineære kontraksjon ved forandring av fase eller ved størkning og avkjøling.

 

kryolitt 1621

(Greenland spar, cryolite   -   Eisstein m, Grönlandspat m, Kryolith m)

Mineralet Na3AlF6. Den eneste forekomst av betydning fantes ved Ivigtut på Grønland, hvor kryolitt var som en stor klumpformet masse. Forekomsten er utdrevet, men mineralet fremstilles nå syntetisk. Hovedkomponent i smeltebadet ved aluminiumelektrolyse fordi den løser opp aluminiumoksid.

 

krypton            1622

(krypton   -   Krypton n)

Grunnstoff. Edelgass med kjemisk symbol Kr.

 

kryssvalsing     1623

(broadsiding (US), cross rolling (UK)   -   Querwalzen n)

Valsing av plater hvor valseretningen endres 90° fra den foregående valseretning.

 

krystall, krystallinsk     1624

(crystal, crystalline   -   Kristall m, Kristalline f)

Fast stoff med et bestemt ordnet atomært mønster (struktur), der en liten strukturell enhet av atomer (enhetscelle) ved repetisjon i tre dimensjoner bygger opp det faste stoffet. De fleste faste stoffer har en krystallinsk struktur. Faste stoffer som ikke er krystallinske, f.eks. glass, kalles amorfe. Deres struktur ligner mer på væsker enn på faste stoffer.

 

krystall-aksesystem      1625

(crystal axial system   -   Kristallachsensystem n)

Det finnes 7 aksesystemer: triklint, monoklint, ortorombisk, tetragonalt, heksagonalt, romboedrisk og kubisk. Alle krystaller kan beskrives v.h.a. krystall aksesystemer.

 

krystallgitter     1626

(crystal lattice   -   Kristallgitter n)

Regelmessig anordning av punkter i rommet. I krystallografien er hvert gitterpunkt omgitt av identiske atomarrangement. Alle krystaller kan beskrives v.h.a. 14 ulike gitter. Se Bravais gitter.

 

krystallinsk brudd        1627

(crystalline fracture   -   körniger Bruch m)

Bruddflater hvor kornene er synlige med det blotte øye og hvor strukturen fremtrer, enten som korngrenser i interkrystallinske brudd eller som kløvningsplan gjennom kornene. Krystallinsk brudd er karakteristisk for sprøbrudd.

 

krystallisasjon  1628

(crystallisation   -   Kristallbildung f, Kristallisation f)

Krystalldannelse ved at atomene inntar visse posisjoner i et krystaligitter, som er tilfellet ved størkning. Rekrystallisasjon kan foregå i faste materialer.

 

krystallseigring            1629

(microsegregation, dendritic segregation, coring   -   Kristallseigerung f)

Varierende sammensetning i dendritter. Den sentrale del av dendritten er rikere på et grunnstoff enn vist ved solidus-liquiduslinjene i tilstandsdiagrammet. Se også seigring.

 

krystallstruktur 1630

(crystal structure   -   Kristallstruktur f)

Den regelmessige måte atomene, ionene eller molekylene omgir gitterpunktene i en krystall på.

 

krystallsystem  1631

(crystal system   -   Kristallsystem n)

Alle krystaller kan klassifiseres v.h.a. 7 krystallsystemer: triklint, monoklint, ortorhombisk, tetragonalt, heksagonalt, trigonalt og kubisk. Denne klassifiseringen er basert på symmetri-egenskapene til krystallene.

 

kubisk aksesystem       1632

(cubical axial system   -   kubisches Achsensystem n)

Aksesystem for å beskrive kubiske krystaller. Alle aksene a, b og c er like. Vinklene a, b og g mellom aksene a, b og c er alle 90°.

 

kubisk ferritt     1633

(cubic ferrite, ferroxcube   -   Ferroxcube n)

Gruppe av sintret materiale som har lavt hysteresetap kombinert med høy resistivitet. Blir benyttet som kjernemateriale for høyfrekvens transformatorer og spoler.

 

kubisk flatesentrert      1634

(face-centred cubic lattice   -   flächenzentriertes kubisches Gitter n)

Betegnelse på gitterstruktur der elementærcellen er en terning med ett atom i hvert hjørne og ett atom i sentrum på hver av sideflatene. Vanlig struktur for metaller.

 

kubisk krystall  1635

(cubic crystal, regular crystal   -   isometrischer Kristall m, kubischer Kristall m, regulärer Kristall m)

Krystall oppbygd av elementærceller etter det kubiske system.

 

kubisk romsentrert       1636

(bodv-centred cubic   -   kubisch raumzentriert)

Betegnelse på gitterstruktur der elementær-cellen er en terning med ett atom i hvert hjørne og ett i terningens sentrum.

 

kubisk system  1637

(cubic system, regular system   -   isometrisches System n, kubisches System n, reguläres System n)

En av de seks hovedtyper som alle krystaller kan henføres til. Krystaller i dette systemet har tre akser som står vinkelrett på hverandre og med like parametre.

 

kubiske krystaller         1638

(cubical crystals   -   kubische Kristallen m)

Alle trigonale krystaller har 4 forskjellige 3-foldige symmetriakser. Disse aksene er langs romdiagonalene i enhetscellen.

 

kulefallprøving for hardhetsmåling     1639

(-   -   -)

Se skleroskopprøving.

 

kulegrafitt        1640

(nodular graphite    -   Kugelgraphit m)

Grafitt som har kuleform. Finnes i kulegrafittjern.

 

kulegrafittjern, seigjern           1641

(nodular iron, spheroidal graphite cast iron   -   Gusseisen n mit Kugelgraphit)

Støpejern hvor grafitten har sfæroid (kule-) form istedenfor den vanlige flakform. I denne formen har støpejernet en langt bedre seighet. Den spesielle grafittformen oppnås ved tilsetning av metallisk cerium eller magnesium.

 

kulemølle        1642

(ball mill   -   Kugelmühle f)

Mølle for finknusing av materiale. Består av en roterende sylinder fylt med kuler av stål eller et annet hardt materiale. Nedmaling av materialet skjer mellom kulene, eller mellom kulene og veggen.

 

kulesementitt, sfæroidal sementitt       1643

(divorced cementite, globular cementite, spheroidal cementite   -   körninger Zementit m, Spheroidalzementit m)

Tilnærmet kuleformet sementitt som dannes ved gløding av uherdet stål eller nedbrytning av martensitt ved høytemperaturanløpning etter herding. Den strukturen som er karakterisert ved kulesementitt i ferritisk grunnmasse, kalles også for sfæroiditt.

 

kull      1644

(coal   -   Kohle f)

Fellesbetegnelse for en mengde sterkt karbonholdige stoffer, som dels er dannet i naturen ved en type langsom forsteining (forkulling) av planterester (antrasitt, steinkull, brunkull osv.), dels ved oppvarming av forskjellige organiske stoffer uten lufttilgang (koks, trekull, benkull osv.). Det man i alminnelighet forstår ved kull, er kull dannet i naturen og som består av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, svovel og aske. Karboninnholdet tiltar med kullets alder og utgjør således i antrasitt ca. 95 %, steinkull ca. 80-82 %, brunkull ca. 70 % mens den i torv som ennå holder på å gjennomgå forkullingsprosessen, er ca. 60 %.

 

kullbuesveising            1645

(carbon-arc welding    -   Lichtbogenschweissen n mit Kohlenelektroden f.pl.)

Elektrisk buesveising hvor lysbuen brenner mellom en karbonelektrode og arbeidsstykket (Bernardos metode).

 

kunstig elding  1646

(artificial ageing (UK), artificial aging (US)   -   künstliche Alterung f, Warmauslagern m)

Se elding.

 

kunstsot, carbon black 1647

(carbon black   -   Russ m)

Stoff som består av amorfe partikler av karbon. Blir fremstilt industrielt ved partiell forbrenning eller termisk spalting av hydrokarboner. Ble tidligere kalt kjønrøk, av tysk Kien = furu. Blir brukt i bildekk, som pigment m.m.

 

kupelle            1648

(cupel   -   Kuppelle f)

Tykkbunnet porøs skål av keramisk materiale, (bl.a. benaske), beregnet på å absorbere blyoksid m.m. ved bestemmelse av edelmetallinnhold i bergarter, legeringer osv. Prosessen kalles kupellering.

 

kupolovn          1649

(cupola   -   Kupolofen m, Giessereischachtofen m)

Koksfyrt smelteovn med form som en vertikal sylinder, som benyttes i støperier for nedsmelting av skrapjern til støpejern.

 

kvadrantjern    1650

(quadrant iron   -   Quadranteisen n, Säuleneisen n)

Spesiell valseprofil som benyttes til konstruksjon av damluker.

 

kvantometer    1651

(quantometer    -   Spektrograph m für Metallanalyse)

Automatisert spektrograf.

 

kvarto-valseverk, firvalseverk  1652

(fourhigh mill   -   Quartogerüst n)

Valseverk med fire valser. De to arbeidsvalsene støttes av hver sin støttevalse.

 

kvarts   1653

(quartz   -   Quartz m)

Kvarts er lavtemperaturmodifikasjonen av oksidet SiO2, mens tridymitt og krystoballitt er stabile ved høye temperaturer. Meget utbredt i naturen. Se også silika og kvartsitt.

 

kvartsglass       1654

(vitreous silica   -   Quartzglas n)

Ikke-krystallinsk (underkjølt) silisiumdioksid. Glasset har høyt smeltepunkt og liten varmeutvidelseskoeffisient. Tåler store varmesjokk. Gode optiske egenskaper.

 

kvartsitt            1655

(quartz rock, quartzite   -   Quartzit m)

Bergart i alt vesentlig av SiO2, dannet ved metamorfose av sandstein. Viktig råmateriale for ferrosilisiumfremstilling.

 

kvartslinse       1656

(quartz lens   -   Quartzlinse f)

Linse av kvarts eller bergkrystall for bruk i fotomikrografien der det benyttes ultrafiolett lys. Bruken av ultrafiolett lys har gått tilbake spesielt fordi elektronmikroskopet gir et meget bedre resultat.

 

kvartsmel         1657

(silica flour   -   -)

Meget finmalt silisiumdioksid (kvarts) som har vært benyttet i støperier som bestanddel i bestrykningsmidler for former og kjerner. Kan medføre silikose (støvlunge).

 

kvaternær legering      1658

(quaternary alloy   -   quaternäre Legierung f)

Legering med fire hovedkomponenter.

 

kveil     1659

(coil   -   Bund m, Rolle f)

Oppkveilt materiale av valset eller trukket bånd tråd eller stang.

 

kvikksølv          1660

(mercury   -   Quecksilber n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Hg.

 

kvikksølvløsning for metallbelegging  1661

(quicking solution   -   Quecksilberlösung f für Plattierarbeiten)

Løsning av kvikksølvoksid i natriumcyanid. Benyttes til å forbehandle kobber før forsølving. Løsningen gir en tynn kvikksølvfilm på kobber, og den tjener som underlag for, og gjør at sølvbelegget hefter bedre.

 

kvikksølvnitratprøving  1662

(mercurous nitrate test   -   Quecksilbernitratprüfung n)

Akselerert prøving for å påvise strekkspenninger i kobberlegeringer. Prøvelegemet eksponeres i Hg2(NO3)2 løsning. Prøvingen benyttes for å bestemme et materiales motstand mot spenningskorrosjon .

 

lagerbronse     1663

(plastic bronze   -   Lagerbronze f)

Blytinnbronse med høyt blyinnhold. Legeringen brukes ofte til store glidelagre.

 

lagermetall      1664

(bearing metals   -   Lagermetall n)

1) Tinn-bronse-legeringer som inneholder ca. 10 % Sb, brukt som lagermetall.

2) Legeringer som benyttes til lagerskåler som f.eks. hvitmetall, bronse og messing.

 

lagkorrosjon    1665

(-   -   -)

Se sjiktkorrosjon.

 

lagstøping        1666

(layer casting   -   Schichtgiessen n)

Støping i flere lag, brukt i ferrolegeringsindustrien.

 

lagvalsing, kovalsing   1667

(sandwich rolling   -   Aufwalzen n, Plattieren n)

Sammenvalsing av ulike metaller i lag.

 

laking  1668

(-   -   -)

Se utluting.

 

lambdapunkt   1669

(lambda point   -   Lambda Punkt m)

Temperaturen hvor et stoffs spesifikke varme når sitt maksimum. Vanligvis synker den spesifikke varmen hurtig når temperaturen stiger over lambda punktet. Slike endringer skjer med ferromagnetiske materialer ved Curie-punktet.

 

lameller           1670

(flake, lamella, platelet   -   Lamelle f)

Tynne plater eller skall.

 

laminat            1671

(foliation   -   geschichtete Struktur f, schichtenförmige Lagerung f)

Produkt som er fremstilt ved sammenliming eller sammenpressing av flere lag av like eller forskjellige materialer.

 

laminering       1672

(lamination   -   Schichtung f)

Sjiktdannelser i valseprodukter som skyldes utvalsede blærer, sømmer, inneslutninger og sugninger. Kalles også lamellering.

 

laminert kompositt       1673

(composite compact    -   zusammengesetzter Pressling m)

Presset detalj som består av to eller flere lag av forskjellige pulverblandinger, hvor hvert lag beholder sin egenart.

 

laminert metall            1674

(laminated metal   -   lamelliertes Metall n)

Metallprodukter som består av to eller flere lag forskjellige metaller.

 

langstrakte inneslutninger       1675

(inclusion stringers   -   langgereckte Einschlüsse pl)

Legeringsbestanddeler eller inneslutninger som er strukket ut under bearbeidingen.

 

lanse    1676

(lance   -   Lanze f)

I metallurgien: Rør som brukes til innblåsing av gass, f.eks. oksygen, for raffinering.

 

lansebrenning 1677

(jet piercing   -   Durchbohrung f mit Düsenstrahlflamme)

F.eks. åpning av tappehull i smelteovner med bruk av oksygen og stålrør.

 

lantan  1678

(lanthanum   -   Lanthan n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol La. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

laser    1679

(laser   -   Laser n)

Forkortelse for engelsk Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation (lysforsterking ved stimulert utstråling). Når lys av forskjellig bølgelengde faller inn mot et stoff hvor atomene stort sett er i sin laveste energitilstand, vil en del av atomene eksiteres til høye energitilstander og faller derfra dels tilbake til grunntilstanden, dels til en metastabil tilstand. Et enkelt av atomene i den metastabile tilstanden går ved spontan utstråling over til grunntilstanden og det lyskvantet som sendes ut, stimulerer utstråling av identiske lysstråler. Dermed bygger det seg opp en koherent lysstråle, laserstrålen. Nye atomer eksiteres fortløpende etter samme mønster, og prosessen utvikles derfor på alle trinn samtidig. Laserlyset eller laserstrålen har funnet anvendelse på en rekke områder hvor man på forskjellige måter nyttiggjør seg lysets koherens.

 

lasersveising    1680

(laser welding   -   Laser Schweissen n)

Sveising der energien kommer fra en laserstråle som varmer opp arbeidsstykket til smelting. Metoden gir en smal sveis, med liten varmepåvirket sone.

 

latent varme, fasevarme, faseentalpi  1681

(latent heat   -   latente Wärme f)

Termisk energi bundet eller frigitt ved faseomvandling av et stoff, slik som smeltevarme og fordampningsvarme. Måles i J/g eller J/mol.

 

Laue diagram  1682

(Laue diagram   -   Lauediagramm n)

Diffraksjonsmønster registrert på plan film ved bestråling av enkeltkrystaller med “hvit” røntgenstråling.

 

Lauth-triovalseverk      1683

(Lauth three-high hot mill    -   Trio- Warmwalzwerk n nach Lauth)

Trio-valseverk for valsing av stålplater. Oppkalt etter konstruktøren. Den øverste og den nederste valsen har samme diameter og har begge motordrift. Den midterste valsen er friksjonsdreven og kan bringes i kontakt med både den øverste og nederste valsen.

 

lavfrekvensovn            1684

(-   -   -)

Se nettfrekvensovn.

 

lavkarbonstål   1685

(dead mild steel, dead soft steel, low carbon steel (US)   -   weicher Stahl m)

Stål med inntil ca. 0,3 % karbon uten andre vesentlige legeringsbestanddeler. Benyttes til fremstilling av alminnelige valseprodukter.

 

lavlegert stål    1686

(low-alloy steel   -   niedriglegierter Stahl m )

Stål som inneholder en mindre mengde av ett eller flere av de vanlige legeringsemnene (f.eks.: krom, nikkel vanadium, wolfram, molybden) som er tilsatt for å bedre egenskapene ved visse produkter.

 

lavsjaktovn      1687

(low-shaft furnace   -   Niederschachtofen m)

Smelteovn med lav høyde i forhold til f.eks. en masovn (høyovn). Uttrykket benyttes f.eks. om elektriske smelteovner utstyrt med elektroder for fremstilling av ferro-mangan, ferro-silisium osv. Tidligere også brukt for fremstilling av råjern.

 

lavtemperaturkoks       1688

(low temperature coke   -   Niedertemperaturkoks n)

Reaktiv koks for ferrolegeringsproduksjon.

 

lavtsmeltende legering            1689

(fusible alloy   -   Schmelzlegierung f)

lkke-jern-legering med lavt smeltepunkt, med basis i vismut, bly, tinn og kadmium. Slike legeringer benyttes f.eks. til smeltesikringer ved sprinkleranlegg og elektriske anlegg.

 

lawrencium     1690

(lawrencium   -   Lawrencium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Lr

 

LD-prosessen   1691

(LD-process, basic oxygen process   -   LD-Verfahren n)

En prosess utviklet i Østerrike i 1950-årene for fremstilling av oksygenblåst konverterstål. (LD = Linz-Donawitz) Benyttet ved Norsk Jernverk i siste periode frem til 1989.

 

Le Chateliers prinsipp 1692

(Le Chateliers principle   -   -)

Dersom man på et system i likevekt utøver en ytre tvang, vil likevekten forskyves slik at den pålagte ytre tvang motvirkes.

 

ledeburitt         1693

(ledeburite   -   Ledeburit m)

Eutektikum i systemet jern-karbon med 4,3 % C. Oppkalt etter prof. Ledebur i Freiberg.

 

ledet innløp     1694

(ingate   -   gerichteter Anschnitt m)

Kanalen som leder det flytende metall inn i selve støpeformen. Metallstrømmen gis en slik retning at den ikke skader formen.

 

ledningsevne   1695

(-   -   -)

Se konduktans.

 

legering           1696

(alloy   -   Legierung f)

Sammensmeltet eller sintret stoffblanding som inneholder minst ett metall og har metalliske egenskaper. I legeringsbetegnelser som direkte angir den kvalitative sammensetning, settes vanligvis navnet på det metallet det er mest av sist. I berylliumkobber- f.eks., er det etter vekten mer kobber enn beryllium.

 

legeringer med stor permeabilitet       1697

(permeability alloys   -   Legierungen pl mit hoher Permeabilität)

Fellesbetegnelse for nikkel-jern-legeringer som er karakterisert ved en større magnetisk susceptibilitet enn ordinært jern.

 

legeringsemne            1698

(alloying element    -   Zusatzelement n)

Grunnstoff som inngår som bestanddel i en legering. I stål vanligvis begrenset til de grunnstoffer som tilsettes for å endre stålets egenskaper.

 

legeringssystem           1699

(alloy system   -   Legierungssystem n)

Uttrykk som beskriver legeringer man får når man blander legeringsemner i forhold fra 0 til 100 % av hvert element. Se også fasediagram.

 

legeringstilsats            1700

(additions, process alloys    -   Zusätze pl)

Tilsats av legeringsemner (grunnstoffer).

 

legert støpejern           1701

(alloy cast iron   -   legiertes Gusseisen n)

Støpejern som er tilsatt grunnstoffer som nikkel, krom, molybden og andre, i den hensikt å oppnå spesielle egenskaper.

 

legert stål        1702

(alloy steel   -   legierter Stahl m, Sonderstahl m)

Stål som er tilsatt grunnstoffer som krom, nikkel, molybden og andre i den hensikt å oppnå spesielle egenskaper. De grunnstoffer som vanligvis finnes i stål, regnes ikke som legeringsemner før de overstiger visse konsentrasjoner f.eks. silisium over 1 %. Se NS-EN 10020.

 

leire     1703

(clay   -   Ton m, Tonerde f)

Det mest finkornete av de mekaniske sedimenter med en vesentlig del av kornene mindre enn 0,004 mm. Selv med en lupe kan man ikke se de enkelte korn. Ved tørking går leiren over til en fast masse, men er i vannholdig (naturfuktig) tilstand en plastisk masse og samtidig så seig at en leireklump vil beholde den form den har fått (i motsetning til sand). Egenskaper som har særlig betydning for bruken av leire, er bl.a. plastisiteten, svinn ved tørking og ved gløding, ildfastheten og farge etter brenning. Ildfast leire inneholder vesentlig kaolin (s.d.), noe kvarts og litt jernoksid, men ikke alkalier.

 

leirskiferolje    1704

(shale oil   -   Schieferöl n)

Oljeprodukt fremkommet ved forsiktig destillasjon ved relativt lav temperatur av bituminøs leirskifer.

 

lekkasjestrømskorrosjon          1705

(stray current corrosion   -   Streustromkorrosion f)

Elektrokjemisk korrosjon forårsaket av lekkasjestrøm fra elektrisk anlegg f.eks. kraftnett eller elektrisk bane eller noen annen del forbundet til jord. Se også elektrisk drenering.

 

lengdeutvidelseskoeffisient     1706

(coefficient of expansion, coefficient of thermal expansion   -   Ausdehnungskoeffizient m)

Et legemes økning i lengde per lengdeenhet ved oppvarming 1 °C.

 

lentikular, linseformet 1707

(lenticular   -   linsenförmig adj.)

Dobbelt konveks, linseformet.

 

lepping            1708

(lapping   -   Läppen n)

Siste bearbeidingsoperasjon på en plan eller sylindrisk overflate. Det benyttes en slipeskive eller en metallplate impregnert med slipepulver. Lepping kan også gjøres for hånd spesielt på små deler som f.eks. ventiler og ventilseter.

 

lesket kalk, hydratkalk 1709

(hydrated lime, lean lime, meagre lime, slaked lime   -   Wasserkalk m)

Ca(OH)2 . Dannes ved tilsats av vann til brent kalk (CaO). Det er sterk varmeutvikling ved leskingen. Går ved lengre tids lagring i luft over til CaCO3.

 

lessing 1710

(mould weights   -   Beschwereisen n, Belastungsgewicht n)

Vekter som legges på støpeformene for å hindre at overkassen løfter seg som følge av det hydrostatiske (metallostatiske) trykk av det flytende metallet.

 

lett kaldvalsing            1711

(pinch pass, skin pass   -   Dressierwalzung f)

Valseprosess beregnet på å gi en plate en ganske liten reduksjon i tykkelsen, ofte for å gi en jevn overflate.

 

lette platinametaller    1712

(light metals of the platinum group   -   -)

De seks metallene i platinagruppen kan deles i to grupper etter deres spesifikke vekt. Ruthenium, rhodium og palladium tilhører de lette metaller i denne gruppen.

 

lettmetall-legering       1713

(light alloy   -   Leichtmetall-legierung f)

Legeringer hvor lettmetaller inngår som hovedkomponent. I de fleste tilfellene forstår man legeringer på basis av Al eller Mg.

 

lettmetaller      1714

(light metals   -   Leichtmetalle pl)

Metaller med lav spesifikk vekt. Til denne kategorien regnes aluminium, magnesium, beryllium, titan m.m, men vanligvis ikke alkalimetallene. Titan regnes vanligvis som det tyngste lettmetallet.

 

levetid 1715

(lifetime   -   Lebensdauer f)

Eksponeringstid eller brukstid inntil en gjenstand er ubrukelig med hensyn til en viss egenskap.

 

lignitt, brunkull            1716

(brown coal, lignite   -   Braunkohle f)

Fossilt brensel, karbonholdig, eldre enn torv, har høyt askeinnhold og er derfor ikke særlig egnet til metallurgiske formål.

 

likerettervirkning         1717

(valve effect   -   Richtwiderstand m)

Karakteristisk egenskap hos enkelte stoffer (de såkalte halvledere) som gir seg utslag i at disse i kombinasjon med et ledende stoff, slipper den elektriske strøm gjennom i en bestemt retning, mens den motsatte retning byr på meget stor motstand. Disse stoffer egner seg derfor til bruk i elektriske likerettere. Eksempel på halvledere: selen, silisium og germanium.

 

likevekt            1718

(equilibrium   -   Gleichgewicht n)

I kjemien: En tilstand hvor faseegenskapene er konstante.

 

likevektsdiagram         1719

(-   -   -)

Se tilstandsdiagram.

 

likevektspotensial        1720

(equilibrium elektrode potential   -   Gleichgewichtspotential n einer Elektrode)

Elektrodepotensial hos en elektrode som er i likevekt med sin elektrolytt. Se også polarisasjon.

 

likvidus            1721

(liquidus   -   Liquiduslinie f)

Temperatur for dannelse av de første krystaller ved avkjøling av f.eks. en legering. Dette tilsvarer den såkalte likviduslinjen i et binært eller en tilsvarende flate i et ternært tilstandsdiagram. Begrepet forutsetter likevektsforhold.

 

limonitt, myrmalm, sjømalm    1722

(limonite, bog iron ore, bog ore, marsh ore   -   Limonit m, Rasenerz n, Sumpferz n, Wiesenerz n)

Hydratisert jernoksid som inneholder ca. 60 % Fe. Limonitt er ikke et eget mineral, men en gammel og nyttig fellesbetegnelse for ikke nærmere identifiserte mineraler. Den er gulbrun i farge og er dannet ved utfelling fra vandig løsning. I form av myrmalm av stor historisk betydning i Norge. Også brukt som pigment under betegnelse oker.

 

lineær avskjæringsmetode      1723

(intercept method   -   Abscheidemethode f)

Metode til bestemmelse av kornstørrelse (korn per flateenhet, ev. korn per volumenhet), idet man teller kornene per lengdeenhet langs linjer som står loddrett på hverandre og der den ene er parallell med bearbeidingsretningen. Multipliseres disse to tall med hverandre, fås antall korn per flateenhet i det planet linjene ligger. Multiplikasjon av antallet funnet langs tre linjer som alle står loddrett på hverandre, gir antall korn per volumenhet.

 

lineær ekspansjon       1724

(linear expansion    -   Längeausdehnung f, Längsdehnung f)

Lengden på et materiale forandres når dets temperatur forandres. Lengden (lt) ved t °C på et materiale som ved 0 °C har en lengde l0 er gitt ved:

@@lt = l0 (1 + at)

hvor a er lineær utvidelseskoeffisient.

 

linjespektrum   1725

(line spectra   -   Linienspektrum n)

Spektra kan grovt deles inn i to grupper: absorpsjonsspektra og emisjonsspektra. Det sistnevnte er utsendt av selvlysende kilder og kan være kontinuerlige eller diskontinuerlige. De diskontinuerlige kan bestå av en serie lyse linjer eller bånd. Linjespektra er karakteristiske for atomær emisjon mens båndspektra kommer fra molekyler. Det er derfor mulig ved spektralanalyse å bestemme den kjemiske sammensetning av et stoff.

 

linotypemetall 1726

(linotype metal   -   Linotype-Metall n)

Typemetall-legering som brukes i hurtige settemaskiner og inneholder 84-86 % Pb, 3-5 % Sn og 11-12 % Sb.

 

linseformet      1727

(-   -   -)

Se lentikular.

 

lithium 1728

(lithium   -   Lithium n)

Grunnstoff. Lyst, sølvhvitt alkalimetall med kjemisk symbol Li.

 

litofilt grunnstoff          1729

(lithophile element   -   lithophiles Element n)

Grunnstoff som finnes i den øverste del av jordskorpen, litosfæren.

 

litofon  1730

(lithopone   -   Lithopone f, Schwefeizinkweiss n)

Hvitt pigment. Blanding av sinksulfid og bariumsulfat brukt til innendørs maling.

 

litoform            1731

(lithoform   -   -)

Sinkfosfatbelegg for beskyttelse av sink mot atmosfærisk korrosjon.

 

litografisk kvalitet        1732

(-   -   -)

Metall som skal brukes til fremstilling av litografiske plater.  Reneste mulig metall med hensyn til innhold av harde partikler.

 

loddemetall     1733

(solder   -   Lot n)

Legering med relativt lavt smeltepunkt, som brukes ved lodding av metaller. Det er to hovedtyper loddemetall - 'bløtt' som har lavt smeltepunkt og som vanligvis er tinn-bly-legeringer, - hardlodd (slagloddemetall) som har høyere smeltepunkt, vanligvis over 430 °C, og som vanligvis er kobber-nikkel-legeringer.

 

loddepasta       1734

(soldering flux   -   Flussmittel pl)

Flussmiddel for rengjøring og fjerning av oksidbelegg på metallflater som skal loddes. Se også flussmiddel.

 

loddesprøhet   1735

(solder embrittlement    -   Versprödung f durch Eindringen von Lot)

Redusert formbarhet hos et metall eller en legering som følge av lokale inntrengninger av loddemetall langs korngrensene.

 

loddetinn         1736

(tin solder   -   Zinnlöt n)

Tinnbasert legering for myklodding. Den mest vanlige legering har 50 % tinn og 50 % bly.

 

loddevann       1737

(killed spirits   -   Lötwasser n)

Vandig oppløsning av sinkklorid, ZnCl2. Kalles også brent saltsyre.

 

lokal celle, lokalt element       1738

(local cell   -   Lokalelement n)

Korrosjonscelle av små dimensjoner på en metallflate i berøring med en elektrolytt.

 

lokal forlengelse          1739

(local extension   -   örtliche Längsdehnung f)

Den lokale forlengelse på grunn av kontraksjonen ved bruddstedet ved strekkprøving.

 

lokal gløding, selektiv gløding            1740

(local annealing, selective annealing    -   selektives Frischglühen n)

Glødeprosess hvor glødingen er begrenset til et bestemt område eller en bestemt del av arbeidsstykket.

 

lokal inneslutning, sugningssted         1741

(clowhole (US), reed (UK), shrinkhole (UK)   -   Lunkerstelle f)

Lokal, innvendig diskontinuitet med ikke-metalliske inneslutninger eller hulrom, som kan finnes bl.a. i stålplater og -strimler (bånd).

 

lokal korrosjon 1742

(localized attack   -   örtlicher Angriff m)

Korrosjon med betydelig større hastighet på begrensede deler av den eksponerte flaten. Sammenlign generell korrosjon.

 

lokking 1743

(drift   -   Lochung f)

Utstansing av hull i plater og bånd.

 

long tonn         1744

(long ton   -   Langtonne f)

En vekt på 2240 lb (kalles for tonn i UK) til forskjell fra et short tonn på 2000 lb (kalles for tonn i US) og et metrisk tonn på 1000 kg eller tilnærmet 2200 lb.

 

lotusmetall       1745

(lotus metal   -   -)

Lagermetall som inneholder 75 % Pb, 15 % Sb og 10 % Sn.

 

Ludwiks formel            1746

(-   -   -)

Angir en empiriske relasjon mellom sann spenning, s og tøyning, e:

@@

der A og k er konstanter og n fastningseksponenten.

 

luftenål            1747

(vent wire   -   Luftspiess m)

Nål- eller stangformet innretning for å lage luftstikk i kjerner, støpeformer og kokiller.

 

luftherdende stål, selvherdende stål   1748

(airhardening steel, self-hardening steel    -   lufthärtender Stahl m, Lufthärtungsstahl m)

Legert stål som får herdestruktur ved avkjøling i omgivelser ved romtemperatur fra austenittområdet.

 

luftherding       1749

(air hardening, self hardening    -   Lufthärtung m)

Herding ved kjøling i luft.

 

luftighet           1750

(-   -   -)

Se permeabilitet.

 

luftighet av sand, sandpermeabilitet   1751

(sand permeability    -   Gasdurchlässigkeit f für Sand)

Støperiteknisk: Sandens evne til å slippe gjennom gasser.

 

luftløp  1752

(whistler   -   Luftpfeife f)

Vertikale løp i støpeformer som skal gjøre det lettere å få ut all gassen. Luftløpene settes i de deler av overparten hvor gassen har tendens til å bli stengt inne.

 

luftstikk            1753

(vent, pop-up    -   Entlüftung f, Luftabführung f)

Åpning som tillater utslipp av gass fra lukkede støpeformer og kokiller.

 

lukket kaliber   1754

(closed pass, box groove, box hole, box pass   -   Flachkaliber n, geschlossenes Kaliber n, Kastenkaliber n)

Spor i valser, spesielt konstruert for å hindre metallet i å danne grader mellom valsene.

 

lukket smisenke           1755

(closed die   -   geschlossener Stempel m, geschlossener Matrize m)

Smisenke hvor trykkraften er fordelt over hele overflaten av smistykket. I åpne senker er det ingen motstand mot formendring i enkelte retninger.

 

luminescens    1756

(luminescence   -   Lumineszenz f)

Former for utsendelse av lys som skyldes andre prosesser enn termisk stråling (varmestråling) . Se også fosforescens og fluorescens.

 

lunker, sugning            1757

(contraction cavity, pipe, shrinkage cavity   -   Lunker m)

Dannelse av hulrom i toppen av et støpestykke pga. krymping under den gradvise størkningen mot sentrum. Det kan være hensiktsmessig å bruke ordet pipe i forbindelse med materiale som skal viderebearbeides (f.eks. stålblokker) og begrepet lunker når det gjelder formgitt eller nær formgitt materiale (støperiteknisk). Når fenomenet oppstår i løpene eller materne kalles det ofte sugning.

 

lutetium           1758

(lutecium   -   Lutetium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Lu. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

luto      1759

(dip coat   -   Formschlicker m, Uberzugsmasse f)

Bestrykningsmiddel som benyttes i forbindelse med kunststøping.

 

lutsprøhet        1760

(caustic brittleness   -   Laugenversprödung f)

Sprekker (i stål) som er oppstått ved kontakt med en alkalisk løsning. Sprekkene er interkrystallinske. Lutsprøhet kan forekomme i dampkjelanlegg.

 

Lüders bånd    1761

(Lüders' lines    -   Lüders linien pl, Lüdersche Fliessfiguren f. pl)

Langstrakte merker som oppstår i overflaten hos bløtt stål og enkelte andre legeringer når det deformeres såvidt over flytegrensen. Merkene er tilnærmet parallelle til retningen for maksimale skjærspenninger og skyldes lokal flytning i materialer med karakteristisk flytegrense. De har form av fordypninger ved strekk- og forhøyninger ved trykkdeformasjon. Merkene blir synlige på polert overflate, eller ved avskalling av valsehud. Merkene volder først og fremst problemer ved dyptrekking, og motvirkes gjerne ved at man gir materialet en lett kalddeformasjon før trekkingen. Flytelinjer kan også fremkalles ved etsing når deformasjonen har ført til elektrolytiske potensialforskjeller i materialet. Dette krever imidlertid vanligvis ganske omfattende deformasjon.

 

lyofile kolloider           1762

(-   -   -)

Se kolloid.

 

lyofobe kolloider         1763

(Lyophobic colloids   -   -)

Se kolloid.

 

lysbueoppvarming       1764

(arc heating   -   Lichtbogenerhitzung f)

Oppvarming ved hjelp av elektrisk lysbue. Eksempler er lysbuesveising og elektriske smelteovner.

 

 

lysbueovn        1765

(arc furnace   -   Lichtbogenofen m)

Elektrisk smelteovn der varmen som er nødvendig til smeltingen kommer fra elektriske lysbuer mellom elektroder og de materialer som skal smeltes.

 

lysgass 1766

(coal gas   -   Leuchtgas n, Steinkohlengas n)

Hydrokarbonholdig gass som produseres ved tørrdestillering av kull, vanligvis bituminøse kull.

 

løftebord          1767

(lifting table, tilting table   -   Hebetish n)

Anordning ved triovalseverk som forflytter valseemnet mellom de to valseåpningene. Består vanligvis av en rullebane med motordrevne ruller.

 

løp       1768

(runner   -   Einguss m)

Fellesord for støpetrakt, nedløp, fordelingsløp og innløp som til sammen danner en renne for tilførsel av flytende metall til formhulrommet.

 

løpkopp           1769

(pouring bush, runner bush, sprue cup   -   aufgebauter Eingusstrichter m)

Løpkulp bygget oppå formen. Se også mellomtrakt.

 

løpkulp            1770

(-   -   -)

Se støpekulp.

 

løpsystem        1771

(gating system, running and feeding system   -   Giessystem n)

Alle kanaler eller løp som benyttes for å lede det smeltede metall inn i formhulrommet.

 

løselighet         1772

(solubility   -   Löslichkeit f)

Med løseligheten av et stoff A i et annet stoff B menes den mengde av A som maksimalt kan løses i en gitt mengde av B ved gitt temperatur og trykk.

 

løselighet i fast tilstand            1773

(solid solubility    -   Löslichkeit f im festen Zustand)

Maksimal konsentrasjon av et grunnstoff oppløst i en fast fase.

 

løselighetsprodukt       1774

(solubility product, precipitation value   -   Löslichkeitsprodukt n)

Produkt av konsentrasjonene av to eller flere stoffer i løsning når det tilsvarende faste stoffet foreligger utfelt. F.eks. for blysulfat PbSO4 er løselighetsproduktet av Pb++ og SO4--. Begrepet henger sammen med massevirkningsloven.

 

løsning 1775

(solution, solute   -   Lösung f)

Homogen blanding av to eller flere rene stoffer. Løsninger kan være faste, flytende eller gassformige. I fast eller flytende fase er en løsnings sammensetning og egenskaper ofte avhengig av ytre betingelser slik som temperatur og trykk. Forandres disse, kan f.eks. en løsning gå over til å bli en inhomogen (heterogen) blanding. Oppløste komponenter kalles på engelsk solute.

 

løsningsmiddel            1776

(solvent   -   Lösungsmitteln)

I alminnelighet en væske som benyttes til å danne oppløsning med andre faste eller flytende stoffer. Løsningsmidlet er som regel den del av en løsning som er til stede i størst mengde. Mye brukte løsningsmidler er vann, hydrokarboner, klorerte kullvannstoffer, alkoholer og estere. Se også ekstraksjonsvæske.

 

løsningspotensial         1777

(solution potential   -   Lösungspotential n)

Potensialet mellom et metall og en vanlig oppløsning, referert til en egnet standard elektrode.

 

magclad          1778

(magclad   -   Magclad)

Handelsnavn for magnesiumlegering som er belagt med et lag av en mer anodisk magnesiumlegering.

 

magn-o-matic  1779

(-   -   -)

Patentert magnetpulvermetode for kontroll av overflatesprekker på gjenstander av stål, vesentlig emner. Metoden anvender vekselstrømsmagnetisering og tørt pulver. Magnetiseringsintensiteten tilpasses den minste sprekkdybden som ønskes indikert. Utføres med manuell inspeksjon, eller automatisk, hvor sprekkindikasjonen fikseres.

 

magnafluks      1780

(-   -   -)

Se magnetpulvermetoden.

 

magnesitt         1781

(magnesite   -   Magnesit m)

Magnesiumkarbonat, MgCO3. Brukes til ildfaste materialer i form av MgO, altså etter avdrivning av CO2. I mineralet kan noe Mg være erstattet av Fe, Mn og Ca.

 

magnesium      1782

(magnesium   -   Magnesium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Mg, smeltepunkt 650 °C og atommasse 24,3. Blir fremstilt ved smelteelektrolyse av kloridet MgCl2 oppløst i en saltsmelte eller silikotermisk. Metallet ble frem til 2001 fremstilt i Norge ved elektrolyse hos Hydro Magnesium a.s i Porsgrunn. Som råstoff brukes dolomitt CaCO3. MgCO3, vil etter brenning og oppslemming i sjøvann føre til utfelling av Mg(OH)2. Hydratet blir omdannet til klorid med klorgass, som stammer fra elektrolysen og dermed går i sirkulasjon. Ved siden av aluminium er magnesium det viktigste metallet for lettlegeringer. Regnes i prinsippet blant jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet.

 

magnesiumoksid, magnesia    1783

(burnt magnesite, magnesium oxide    -   Magnesiumoxyd n)

Et hvitt pulver, MgO, produsert ved f.eks. kalsinering av MgCO3 eller Mg(OH)2.

 

magnet            1784

(magnet   -   Magnet m)

Gjenstand eller instrument som skaper et magnetfelt. Man skiller mellom permanent magnet og elektromagnet. Permanent magnet består av ferromagnetisk materiale med stor remanent magnetisme. Elektromagnet lages som regel av en strømspole med kjerne av bløtt jern.

 

magnetisk bueblåsing 1785

(-   -   -)

Se bueblåsing.

 

magnetisk elding         1786

(magnetic ageing   -   magnetische Alterung f)

En gradvis endring av et metalls magnetiske egenskaper idet hysteresetapene øker og permeabiliteten minker med tiden.

 

magnetisk felt  1787

(magnetic field   -   Magnetfeld n)

Rom hvor det virker magnetiske krefter. Den magnetiske flukstetthet eller induksjon er en vektor som overalt peker i feltets retning og hvis størrelse angir styrken av feltet.

 

magnetisk gløding       1788

(magnetic annealing    -   magnetisches Glühfrischen n)

Prosessen brukes hovedsakelig ved varmebehandling av magnetiske jern-nikkel-legeringer. Legeringen oppvarmes til ca. 600 °C. Deretter holdes den på ca. 500 °C mens den omgis av et magnetisk felt. Behandlingen forårsaker større permeabilitet og lavere koersitivkraft.

 

magnetisk hysteresesløyfe (syklus)      1789

(magnetic cycle    -   magnetischer Zyklus m)

Lukket kurve som fremkommer i et diagram ved å plotte magnetisk fluxtetthet B i et magnetiserbart materiale mot det magnetiserende felt H, når sistnevnte tas gjennom en hel syklus av økende og minskende verdier. Denne kurven er mål for den energien som blir angitt i en syklus av magnetisering. Analogt kan dielektriske materialer ha en tilsvarende hysteresesløyfe. I enkelte ferroelektriske materialer er hysteresetapet betydelig.

 

magnetisk induksjon    1790

(magnetic induction   -   Magnetinduktion f)

En vektorstørrelse, B, som brukes for magnetisk felt. Enhet tesla, T.

 

magnetisk jernoksid    1791

(magnetic oxide of iron   -   Eisenoxyduloxyd n)

Magnetiske jernoksidet, Fe3O4, som dannes på overflaten av jern ved smi- eller valsetemperatur. Kalles også glødeskall (hammerscale, millscale, Zunder). Fe3O4 i naturen kalles magnetitt og er et av de viktigste malmmineralene. Lange krystaller av magnetitt ble tidlig brukt som kompass og ble kalt “seilstein”.

 

magnetisk metning      1792

(saturated magnetization   -   Sättigungsmagnetisierung f)

Magnetiske tilstand i et legeme når en økning i den magnetiserende kraften praktisk talt ikke medfører noen endring i magnetiseringsintensiteten.

 

magnetiske materialer            1793

(magnetic materials   -   magnetische Stoffe pl)

Stoffer som er karakterisert ved sterk tiltrekning i et magnetfelt. Svak tiltrekning kjennetegner paramagnetiske stoffer og svak frastøting diamagnetiske. Slike stoffer regnes ikke med blant magnetiske materialer.

 

magnetisme     1794

(magnetism   -   Magnetismus m)

Alle kjemiske forbindelser har en magnetisk respons. Det overveiende antall viser diamagnetisme. For forbindelser som har atomer med ukompenserte spinn i en eller annen form, oppstår paramagnetisme. Tilnærmet temperaturuavhengig paramagnetisme oppfattes gjerne som et tegn på delokaliserte elektronkonfigurasjoner i elektrisk ledende (metalliske) materialer. Begrepet temperaturavhengig paramagnetisme knyttes gjerne til den såkalte Curie-Weiss lov. Mange paramagnetiske materialer går ved lav temperatur over i kooperativ magnetisme (ferromagnetisme, antiferromagnetisme, ferrimagnetisme eller avarter av disse).

 

magnetitt         1795

(magnetite   -   Magnetit m)

Mineralet Fe304 er sammen med hematitt, Fe2O3, vårt viktigste jernmineral. På grunn av sterke magnetiske egenskaper er det lett å separere fra bergartene. Ble også brukt som kompassnål tidligere.

 

magnetkis        1796

(pyrrhotite   -   Magnetopyrit m)

Magnetisk jernsulfid med tilnærmet formel FeS.

 

magnetlegeringer        1797

(magnet alloys   -   magnetische Legierungen pl)

Legeringer som hovedsakelig består av ikke-jern metaller. De kan brukes til produksjon av permanente magneter, f.eks. Al- Ni- Co-legeringer.

 

magnetograf    1798

(magnetograph   -   Magnetograph m)

Instrument for registrering av magnetfelt.

 

magnetografi   1799

(magnetography   -   Magnetographie f)

Registrering av magnetisk felt, spesielt i bruk i forbindelse med registrering av sprekk- eller lekkasjefelt på grunn av en materialfeil.

 

magnetpulvermetoden            1800

(magnaflux   -   Magnafluxprüfung f)

Magnetisk metode for å oppdage sprekker i jern og stål. Prøvestykket blir magnetisert og påført magnetisk pulver, tørt eller i væske. De magnetiske partiklene vil samle seg hvor magnetfeltet i luften blir forsterket på grunn av sprekker eller andre defekter. På den måten oppdages overflatesprekker eller defekter like under overflaten. Magn-o-matic var en tidligere patentert metode. Mye brukt forkortelse er MPI.

 

magnetseparasjon       1801

(magnetic separation    -   magnetische Trennung f)

I oppredning: Metode til å skille magnetiske mineraler eller produkter fra umagnetiske materialer.

 

magnometall   1802

(magno   -   -)

Nikkel-mangan-legering som inneholder ca. 5 % Mn, og som benyttes som motstandstråd.

 

makroetsing     1803

(macro-etching   -   Grobätzung f)

Etsing med syre eller andre etsemidler for å fremkalle makrostruktur, materialdefekter e.l.

 

makrografi       1804

(macrography    -   Makrographie f)

Undersøkelse av strukturen i metaller og legeringer med lav forstørrelse, vanligvis regnet opp til ca. 10 gangers forstørrelse.

 

makroprisme   1805

(macroprism   -   -)

I krystallografien et prisme som er formet med overflater parallelle med makroaksen.

 

makroseigring 1806

(macrosegregation   -   Makroseigerung f)

Forhøyet konsentrasjon av forurensninger eller av legeringsemner i visse områder, som regel i midten av støpegods. Se også seigring.

 

makroskopisk   1807

(macroscopic   -   makroskopisch)

Synlig med det blotte øye eller ved forstørrelse opp til ca. 10 ganger.

 

makroslip         1808

(specimen for macroscopic examination   -   Makroschliff m)

Preparat for makroskopisk undersøkelse, vanligvis relativt grovbearbeidet.

 

makrosonde     1809

(electron-beam macroprobe    -   Elektronenstrahlmakrosonde f)

Instrument som kombinerer røntgenfluorescens og mikrosondeteknikk, og som bl.a. har fordelen å kunne analysere lette grunnstoffer. Det analyserte området er av størrelsesorden 1-2 mm2 med en dybde av 1,0-1,5 µm.

 

makrospenning            1810

(macroscopic stress    -   makroskopische Spannung f)

Spenning som omfatter relativt store deler av et materiale, og som forårsaker så stor deformasjon at den kan måles med et ekstensometer.

 

makrostruktur  1811

(macrostructure   -   Grobgefüge n, Makrogefüge n, Makrostruktur f)

Strukturen hos metaller eller legeringer slik den fremkommer visuelt, eller ved liten forstørrelse.

 

mal      1812

(template, templet   -   Lehre f, Stichmass n)

Modell som benyttes ved oppmerking eller undersøkelse av nøyaktigheten av den ferdige delen.

 

malakitt           1813

(green carbonate of copper, malachite   -   Kupferspat m, Malachit m)

Mineral, basisk kobberkarbonat, CuCO3Cu(OH)2. Også kjent som irr.

 

maling 1814

(milling, pulverization, grinding   -   Mahlen n, Feinstmahlung f, Pulverisierung f)

I oppredning: Finknusing av bl.a. malmer, fra stykkstørrelse på ca. 2- 0,5 cm til fine korn, f.eks. i kulemølle. Kornene er 'friknust' etter behandlingen, slik at hvert korn inneholder bare ett mineral.

 

malm   1815

(ore   -   Erz n)

Bergart (i videste betydning) som det er verdt å utnytte.

 

malmbasert stål           1816

(fall-mine iron, virgin iron   -   Frischeisen n)

Stål produsert av en charge som bare inneholder malm, slaggdannere og reduksjonsmiddel.

 

manchester ovn           1817

(manchester furnace   -   -)

Kull- og koksfyrt ovn som benyttes for gløding. Spesielle rekuperative kanaler er bygd inn ved siden av ovnsrommet for forvarming av luften. Det oppnås lett temperaturer på 1000-1100 °C, som holdes tilnærmet konstant.

 

mangan           1818

(manganese   -   Mangan n)

Mangan, grunnstoff med kjemisk symbol Mn, smeltepunkt 1246 °C og atommasse 54,94. Nest etter karbon det viktigste legeringsemnet i stål.  Ved innhold under 1 %  gjør mangan spor av svovel mindre skadelig, ved høyere innhold oppstår sterk grad av arbeidsherding, som er viktig for slitasjematerialer.   I stålindustrien kan mangan delvis reduseres fra manganholdig jernmalm inn i råjern i masovnen, eller det fremstilles i elektro-lavsjaktovner som ferromangan eller silikomangan.  Ren mangan som brukes som legeringsemne for aluminium, blir laget ved våtveis elektrolyse.

 

manganin        1819

(manganin   -   Manganin n)

Kobber-mangan-nikkel-legering som har høy resistans og lav temperaturkoeffisient. Omtrentlig sammensetning Cu 86 %, Mn 12 % og Ni 2 %. Den benyttes for elektrisk motstandstråd og elektriske måleinstrumenter.

 

mangankobber            1820

(manganese copper    -   manganhaltiges Kupfer n)

Legering av kobber og mangan som inneholder fra 3 til 5 % Mn. Legeringen har relativ høy motstand mot oksidasjon og tåler moderate temperaturer. Betegnelsen brukes også om forlegeringer med fra 25 til 30 % Mn.

 

manganmessing          1821

(high tensile brass    -   Sondermessing n)

En gruppe legeringer med ca. 60 % kobber og 40 % sink med små mengder jern, mangan og aluminium som øker hardhet og styrke, vanligvis på bekostning av duktiliteten.

 

manganstål      1822

(manganese steel   -   Manganstahl m)

Stål som er legert med mangan for å øke styrke og seighet. Spesielt brukes betegnelsen om de austenittiske manganstål med 0,9 %-1,4 % C og 12-15 % Mn, som brukes til slitasjepåkjente konstruksjonsdetaljer som gravemaskinkjefter osv.

 

mangantettet stål         1823

(manganese-killed steel   -   mit Mangan beruhigter Stahl m)

Se tettet stål.

 

manilagull       1824

(manila gold   -   -)

Kobberrik messing med sammensetning: Cu 85 %, Zn 12 % og Pb 2%. Legeringen benyttes til å lage billige smykker.

 

mannesmannprosessen           1825

(mannesmann process   -   Mannesmann-Schrägwalzverfahren n)

Prosess for fremstilling av sømløse rør fra en sylindrisk blokk. Blokken blir valset mellom to valser i innbyrdes vinkel og røret presses over en fast montert dor.

 

mantel 1826

(mantle, casing, can, jacket   -   Mantel m, Hülle f, Hülse f)

Det utvendige skallet av en ovn, laget av stålplater. Mantelen kan både være beskyttende og en bærende del av konstruksjonen. Mantel brukes også i forbindelse med selvbakende elektroder, såkalte søderbergelektroder.

 

marelding        1827

(maraging   -   Martensitaushärten f)

Utskillingsherding i stål hvor oppløsningsglødning gir en bløt martensitt som deretter eldes til spesifiserte mekaniske egenskaper. Se NS-EN 10052.

 

marinebronse  1828

(navy bronze   -   -)

Blytinnbronse som bl.a. brukes til rørdeler, ventiler, pumper, tannhjul og lagre. Sammensetning: 86-90 % Cu, 5,5-6,5 % Sn, 1-2 % Pb og resten Zn.

 

marinemessing            1829

(naval brass   -   -)

Kobber-sink-tinn-legering, CuZn38Sn1. Sammensetning: Cu 59,5 - 63,5 %, Sn 0,5 - 1,5 % og resten sink.

 

martensitt        1830

(martensite   -   Martensit m)

Metastabil strukturbestanddel i stål som er bråkjølt fra austenittområdet, og som derfor ikke opptrer i likevektsdiagrammet for jern-karbon. Martensitt dannes uten materialtransport ved diffusjon og bare under en viss temperatur MS3. I et polert og etset preparat har martensitten et karakteristisk nåleformet utsende. Den er lysetsende i uanløpt tilstand, men etser mørkt allerede etter anløping ved relativt lav temperatur hvor nedbrytning av martensitt til karbider tar til. Martensitt er det hardeste omvandlingsprodukt av austenitt, med en hardhet som hovedsakelig bare avhenger av stålets karboninnhold, og lite av andre legeringsemner. Spesielle former for martensitt er ribbemartensitt, blandmartensitt, platemartensitt og flakmartensitt. Ved avkjøling av andre metaller som Ti, Zr, Li, Na, Au, Co, In, U og Hg i ren eller legert tilstand forekommer lignende faseovergangsfenomener som også kalles martensittdanning. Det er også vanlig å omtale det tilsvarende materialet som austenitt. Vanlig bestanddel i godt eggverktøy.

 

martensittisk rustfritt stål          1831

(martensitic stainless steel   -   martensitischer nichtrostender Stahl m, martensitischer rostfreier Stahl m)

En gruppe herdbare rustfrie stål som inneholder 11-18 % Cr og mer enn 0,12 % C. Stålene herdes i luft fra ca. 950 °C, med etterfølgende anløping. Se også rustfritt stål.

 

martensittisk støpejern            1832

(martensitic cast iron   -   martensitisches Gusseisen n)

Støpejern hvor grunnmassen er martensittisk.

 

martensittisk stål          1833

(martensitic steel   -   martensitischer Stahl m)

Legerte stål som ved normal avkjølingshastighet (f.eks. luftkjøling) får martensittisk struktur.

 

martinstål        1834

(-   -   -)

Se Siemens-Martin-stål.

 

maskestørrelse            1835

(mesh size   -   Maschenweite f)

Se sikting.

 

masketall         1836

(mesh number   -   Maschenzahl f, Siebnummer n)

Se sikting.

 

maskingods     1837

(engineering cast iron    -   Guss m für den Maschinenbau)

Maskindeler av støpejern.

 

masovn            1838

(blast furnace   -   Hochofen m)

En sjaktovn med blestluft som brukes for fremstilling av råjern ved smelting av jernmalm, oftes som pellets, i en kontinuerlig prosess med koks som brennstoff. Råmaterialene blir fylt i på toppen, og det smeltede råjern og slaggen, som samles opp i bunnen, tappes ut med mellomrom. Tilsvarende ovn benyttes også for ikke-jern metaller. Se også sjaktovn.

 

masovnkon (øvre og nedre kon)          1839

(small bell, stopper bell   -   Gichtglocke f, kleine Glocke f)

Innslusningsanordning som tillater at masovnen etterfylles med charge, uten at avgassen (giktgassen) kommer ut i atmosfæren.

 

masovnsgass   1840

(blast furnace gas   -   Gichtgas n, Hochofengas)

Et biprodukt fra masovn. Gassen har lav brennverdi. Brukes bl.a. til forvarming av blesten i såkalte cowpers.

 

masse (elektrodemasse)          1841

(paste   -   Elektrodemasse f)

Forkortelse for elektrodemasse, som er en blanding av bek, tjære og koks som er fast ved værelsestemperatur, mykner ved oppvarming, og som da avgir flyktige forbindelser, tjæredamper. Ved videre oppvarming dannes en fast karbonblokk som er elektrisk ledende og blir til elektrode i forskjellige elektrokjemiske og elektrotermiske prosesser. Se også søderbergelektrode.

 

massedefekt    1842

(mass defect   -   -)

Differansen mellom summen av nøytron- og protonmasser i en atomkjerne og atomkjernens masse.

 

massespektrometer     1843

(mass spectrograph    -   Massenspektrograph m)

Apparat for å bestemme en prøves kjemiske sammensetning ved å utnytte atomenes masse. Prøven fordampes, og atomene bestråles med elektroner hvorved ioner dannes. Ionenes bane avbøyes mer eller mindre i forhold til sin masse i et elektrostatisk og i et magnetisk felt. Således fremkommer et massespekter der hvert ion har sin bestemte plass. Metoden kan brukes både til kvalitativ og til kvantitativ analyse.

 

master 1844

(master   -   Mustermodell n)

Original som benyttes for justering, kontroll eller fremstilling av andre former eller modeller.

 

masterlegering            1845

(-   -   -)

Se forlegering.

 

mastermodell  1846

(-   -   -)

Se originalmodell.

 

materialavbrann          1847

(-   -   -)

Se avbrann.

 

materialprøving           1848

(materials testing   -   Materialprüfung f)

Eksperimentell bestemmelse av de forskjellige materialegenskaper.

 

materialtrykking, spinnforming            1849

(metal spinning   -   Drücken n)

Omforming av rondeller til hullegemer, f.eks. kasseroller, eller skallformede produkter ved at en rondell som er festet til en roterende patron presses mot denne ved hjelp av et trykkverktøy (trinse). Veggtykkelsen reduseres ikke.

 

materulle         1850

(pinch roll   -   Einzugswalze f, Treibrolle f)

Rulle (valse) som har til hensikt å føre emnet inn i bearbeidingsvalsene.

 

matevalse        1851

(feed roller   -   Zuführungsrolle f)

Se drivvalser.

 

mating 1852

(charging   -   Beschickung f)

1) Tilførsel av råmaterialer til en metallurgisk prosess. (Også kalt chargering.)

2) Væske, suspensjon, fast materiale eller gass som tilføres et ekstraksjonssystem med sikte på at en eller flere bestemte komponenter skal separeres fra de øvrige komponentene. (Også kalt føding.)

 

matriks 1853

(-   -   -)

Se grunnmasse.

 

matrise            1854

(die   -   Matrize f, Stempel f)

Verktøy som brukes ved ekstrudering (stangpressing). Ved hjelp av høyt trykk presses metallet gjennom en eller flere åpninger i matrisen, som gir en ønsket form på produktet (profiler).

 

matrisespor      1855

(die line, die scratch   -   Matrizenspur f)

Linjer eller andre merker på smigods, trukket eller presset materiale som skyldes overflatefeil i matrisen.

 

matt overflate  1856

(dull surface   -   matte Oberfläche f)

En overflate som fortrinnsvis reflekterer lyset diffust.

 

mattering, mattbehandling      1857

(dull finishing, mat etching   -   Mattbeizung f, Mattierung f)

Overflatebehandlingsprosess for blanke metallplater, spesielt stålplater, for å frembringe matt overflate. Den matte overflaten oppnås ved:

1) behandling med syrer, f.eks. svovelsyre, eller andre typer beisebad,

2) rensing med sand (sandblåsing) eller stålpartikler (stålsand), og

3) en overflateoksidasjonsprosess.

 

May-apparat    1858

(jet test apparatus, May apparatus   -   Strahlapparat m nach May)

Apparat for undersøkelse av turbulenskorrosjon hvor det korrosive mediet i form av en væskestråle sprøytes med stor hastighet mot en prøveflate. Væsken tilføres vanligvis små luftblærer.

 

McQuaid-Ehn-prøving  1859

(Mc Quaid Ehn Grain Size Test   -   -)

Metode for å bedømme austenittkornstørrelse som opprinnelig ble utviklet i forbindelse med undersøkelser av årsaken til bløte flekker i settherdet stål. En prøve av stålet som er befridd for glødeskall, blir karburisert i kasse ved 925 °C i 8 timer og deretter avkjølt i ovnen. Størrelsen av perlittkornene som indikerer størrelsen av austenittkornene ved 925 °C, kan lett bestemmes i et mikroskop, da de er omgitt av fri sementitt.

 

Medart-rettemaskin      1860

(Medart straightener   -   Medart-Richtmaschine f)

Rettemaskin for stangmateriale eller rør hvor rettingen foregår mellom to eller flere par skråstilte konkave valser.

 

meehanite       1861

(-   -   -)

Handelsnavn på støpejernkvaliteter som er produsert under kontrollerte betingelser for å gi materiale av meget høy kvalitet.

 

meighprosessen          1862

(-   -   -)

Se durvilleprosessen.

 

meiselstål        1863

(chisel steel   -   Meisselstahl m)

Lavlegert verktøystål eller rent karbonstål for utsmiing til meisler.

 

meisling           1864

(chipping   -   Abmeisseln n)

Metode for fjerning av grader og andre overflatefeil med meisel eller huljern. Ofte meisles også overflødig metall bort. Fjerning av feil med sveisebrenner kalles ofte gasshøvling eller oksygenmeisling.

 

meitnerium      1865

(meitnerium   -   Meitnerium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Mt

 

mekanisk metallurgi    1866

(mechanical metallurgy   -   mechanische Metallurgie f)

Læren om metallenes oppførsel ved ytre mekanisk belastning. Mekanisk metallurgi omfatter således f.eks. mekaniske egenskaper, plastisk forming og visse metallfysikalske aspekter.

 

mekanisk prøving        1867

(mechanical testing   -   mechanische Prüfung f)

Prøving for å fastlegge materialenes mekaniske egenskaper.

 

mekanisk rensing        1868

(mechanical cleaning   -   mechanische Reinigung f)

Rensing ved børsting, skraping o.l.

 

mekanisk stamper       1869

(bumper, mechanical rammer   -   mechanischer Plattstampfer m)

Maskin for å komprimere f.eks. støpesand ved hjelp av slag i rask rekkefølge.

 

mekanisk utmatting     1870

(mechanical fatigue   -   -)

Slitasjemekanisme som kjennetegnes ved at det oppstår sprekker på grunn av gjentatte på- og avlastninger.

 

mekanisk varmeekvivalent      1871

(mechanical equivalent of heat   -   mechanisches Wärmeäquivalent n)

Tidligere benyttet begrep om et mekanisk arbeid ekvivalent med en varme på 1 kalori. 1 kalori tilsvarer 4,184 J

 

mekaniske egenskaper            1872

(mechanical properties   -   mechanische Eigenschaften pl)

De egenskaper hos et metall eller legering som kan måles ved mekanisk prøving, f.eks. flytegrense, strekkfasthet, forlengelse, kontraksjon, hardhet og slagseighet.

 

melert støpejern          1873

(mottled cast iron   -   meliertes Gusseisen n)

En mellomting mellom grått og hvitt støpejern. Bruddflaten vil vise hvite og grå soner. Forholdsvis sakte nedkjøling av råjern med lavt innhold av silisium gir melert støpejern.

 

mellomgløding            1874

(interpass annealing, back annealing   -   Zwischenglühung f)

1) Gløding av smidde materialer før de ferdigbearbeides til de endelige dimensjoner og deretter underkastes endelig varmebehandling.

2) Glødeprosess for stål, benyttet i plate- eller trådproduksjon (kaldvalsing eller kaldtrekking). Den består i at stålet oppvarmes til temperatur like under omvandlingstemperaturen og derpå avkjøles. Denne behandlingen gjør stålet bløtt og egnet til videre kaldbearbeiding.

3) Brukes også i aluminiumindustrien og kalles tilbakegløding.

 

mellomkasse   1875

(cheek   -   zentraler Teil m)

Mellomseksjon som settes inn mellom overkasse og underkasse for å lette formingen ved støping av stykker med vanskelig form eller for å få mer enn en delelinje.

 

mellomlegg     1876

(shim   -   Blecheinlage f, Lamelle f)

Tynne metalldeler som brukes ved montering for å bygge opp nødvendig avstand mellom delene.

 

mellomprodukt            1877

(middling   -   Zwischenschnitt m)

Ved oppredning av finknust malm, et produkt som inneholder både verdimineraler og bergart, altså 'mellom' konsentrat og avgang.

 

mellomstykke  1878

(dummy block   -   Presscheibe f)

Løs sylinderformet massiv blokk som overfører trykket fra stemplet til emnet ved ekstrudering av metaller.

 

mellomtrakt     1879

(trough, tundish   -   Zwischenmulde f)

Trakt som brukes mellom øse og form eller kokille for å unngå at slagg følger med det flytende metallet,  for å regulere støpehastigheten og/eller tillate støping i flere kokiller samtidig.

 

mendelevium  1880

(mendelevium   -   Mendelevium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Md

 

Mercast-støpeprosess   1881

(mercast process   -   -)

Presisjonsstøpemetode hvor kvikksølv benyttes istedenfor voks som modellmateriale. Formen fylles først med aceton, som virker som smøremiddel. Acetonen erstattes så med kvikksølv. Den fylte formen dyppes i etylen ved -60 °C inntil kvikksølvet er størknet. Kvikksølvmodellen belegges deretter med leirvann. Modellen står ved romtemperatur inntil kvikksølvet er smeltet og drenert. Den tørkes deretter på normal måte.

 

mesh tall          1882

(-   -   -)

Se sikting.

 

Mesnager prøvestav    1883

(Mesnager test specimen   -   Mesnager Probe f)

Slagprøvestav med 2 mm dypt U-formet skår. Den brukes i Frankrike og Italia.

 

messing           1884

(brass   -   Messing n)

Legering på kobberbasis der sink er det viktigste legeringsemnet.

 

messing, smibar

1885

(malleable brass   -   schmiedbares Messing n)

Messing som inneholder ca. 60 % kobber og 40 % sink.

 

messingbelegging       1886

(brass plating   -   Vermessingung f)

Elektrolytisk metallbelegging. Badet består av kobbercyanid, sinkcyanid, natriumcyanid, natriumkarbonat og vann. Temp. 32-50 °C.

 

messingsprekking        1887

(season cracking   -   spontane Korngrenzkorrosion f)

Sprekkdannelse i messing og andre kobberlegeringer på grunn av korrosjon og indre spenninger (spenningskorrosjon). Legeringene er oftest ømfintlige overfor ammoniakk og andre nitrogenforbindelser som vil medvirke til sprekkdannelsen.

 

messingtråd     1888

(binding brass   -   Messing draht m)

Legering for messingtråd med sammensetning fra 63 til 64 % Cu, 35 % Zn og 1-2 % Pb. (Legeringen refererer seg til det engelske uttrykket)

 

metall  1889

(metal   -   Metall n)

Oppfatningen av hva et metall er har endret seg over tid. En moderne definisjon av begrepet metall må baseres på elektronteorien hvor metaller karakteriseres som grunnstoffer som har ett eller flere elektroner i overskudd i forhold til det stabile arrangement, slik at de lett danner positive ioner ved å avgi et elektron. Karakteristiske metalliske egenskaper kan f.eks. være (selv om dette ikke gjelder for alle) ugjennomskinnelighet, ledningsevne for varme og elektrisitet, metallisk glans, metallklang (unntagelser som bly, tinn o.a.) formbarhet, lar seg støpe, har krystallinsk struktur og som regel høy tetthet. Se også metalliske bindingskrefter.

 

metallbelegg   1890

(metallic coating   -   Metallüberzug m)

Tynt, metallisk belegg som legges på gjenstander for bl.a. å hindre korrosjon, bedre elektriske egenskaper eller av rent dekorative hensyn. Prosessene innbefatter bl.a.:

1) dypping i smeltet metall (varmforsinking, fortinning),

2) metallisering (sprøyting etc.),

3) elektrobelegging (anodisering)

4) forgylling (gull),

5) vakuum og gassavsetning, og

6) cladding (s.d.).

 

metallform       1891

(metal mould   -   Metallform f)

Støpeform av metall. Kalles også kokille s.d.

 

metallgjenvinning       1892

(metal recovery, yield   -   Rückgewinnung f)

Tibakeføring av metall fra avfall, bl.a. det utbytte man får når man behandler en slagg for å få utvunnet metall som under tidligere prosesser er gått til slaggen.

 

metallglans      1893

(metallic lustre   -   Metallglanz m)

Glans som er karakteristisk for metaller.

 

metallisering, sprøytemetallisering     1894

(metallizing, metal spraying, metallisation   -   Metallisieren n, Spritzmetallisieren n)

Metode til å gi overflater et metallisk belegg ved hjelp av forstøvet smeltet metall. Metallet, i form av tråd eller pulver, smeltes med gassflamme eller elektrisk lysbue og blåses med stor hastighet mot gjenstanden som skal belegges.

 

metallisk glass 1895

(metallic glass   -   metallisches Glas n)

Ikke-krystallinsk, amorft metall.

 

metalliske bindingskrefter       1896

(metallic binding forces   -   metallische Bindekräfte f.pl)

I et metall bindes atomene sammen med elektrostatiske krefter mellom metallioner og elektroner. Elektronene kan nesten motstandsløst bevege seg fra atom til atom. Dette gir metallene den gode ledningsevnen for varme og elektrisitet.

 

metallkjernestøtte (stabel)       1897

(arbor, stapel   -   Metallkernstütze f)

Metallstøtte som holder kjernen på plass i formen.

 

metallografi     1898

(metallography   -   Metallographie f)

Læren om oppbygging og struktur hos metaller og legeringer slik de kan observeres i mikroskop. Uttrykket har også vært benyttet som generell betegnelse for fysikalsk metallurgi.

 

metalloid         1899

(metalloid   -   Metalloid n)

Metallignende. Selv om det ikke er mulig å definere metaller og ikke-metaller med absolutt presisjon, er det visse egenskaper som er karakteristiske for metaller og andre for ikke-metaller. Grunnstoffer som innehar begge disse typer karakteristika, kalles metalloider. Bor, silisium, germanium, arsen, antimon, polonium og tellur er metalloider.

 

metallpulver    1900

(metal powder   -   Metallpulver n)

Pulver fremstilt av metall eller legeringer. Benyttes bl.a. for fremstilling av pressede og sintrede materialer. Benyttes også som tilsetning til dekket i dekkede sveiseelektroder og ved metallbelegging.

 

metalltåke       1901

(metal fog, metal mist   -   Metallnebel m)

Finfordelt metall i en væske, f.eks. saltsmelte.

 

metallurg         1902

(metallurgist   -   Metallurg m)

Ikke-beskyttet tittel for en som arbeider i fagområdet metallurgi.

 

metallurgi        1903

(metallurgy   -   Metallurgie f)

Læren om utvinning og raffinering av metaller, samt læren om metallenes struktur og egenskaper. Prosessmetallurgi og fysikalsk metallurgi er spesialområder.

 

metallurgisk koks         1904

(furnace coke, metallurgical coke   -   Hochofenkoks m, Hüttenkoks m)

Produkt fra høytemperaturkarbonisering av kull, hvor de flyktige hydrokarbonene fjernes ved tørrdestillasjon. Metallurgisk koks kan produseres av kull som ikke inneholder mer enn 30 % eller mindre enn 20 % flyktig stoff, bestemt under vanlige forhold.

 

metamagnetisme         1905

(-   -   Metamagnetismus m)

En form for magnetisme.

 

metastabil        1906

(metastable   -   metastabil adj.)

Tilstand som viser en tilsynelatende likevekt. Ved spesielle betingelser kan det skje en forandring til virkelig likevekt. Eksempel er Fe3C i stål.

 

metastabile austenittiske stål  1907

(metastable austenitic steels   -   metastabile austenitische Stähle m pl)

Austenittiske stål, ofte av 18-8-typen, med så lavt totalt innhold av legeringsemner at a- og/eller e-martensitt kan dannes under plastisk deformasjon i nærheten av romtemperatur.

 

metatese          1908

(metathesis   -   Metathese f)

I metallurgien: Utveksling av atomer mellom to ulike stoffer. Metallurgisk kan betegnelsen metatese brukes om en reaksjon mellom fast og flytende fase slik at f.eks. atom A fra den flytende fasen bytter plass med atom B fra den faste fasen. A går da over i den faste fasen og B over i den flytende.

 

mikrofotografi  1909

(photomicrography   -   Mikrophotographie f)

Fotografisk gjengivelse av en gjenstand, forstørret minst 10 ganger.

 

mikrohardhet   1910

(microhardness    -   Mikrohärte f)

Hardhet målt ved små inntrykk og lav belastning. Slik får man målt hardhet hos de enkelte strukturbestanddeler eller typiske områder i mikrostrukturen i en legering.

 

mikrokontraksjon         1911

(microshrinkage   -   Mikrolunker m)

Kontraksjonsspenninger ved f.eks. peritektisk omvandling i utstøpt metall. Resultatet vil oftest bli små (krympe)sprekker. Se også mikroporøsitet.

 

mikrolegert stål           1912

(microalloyed steel   -   mikrolegierter Stahl m)

Stål som inneholder noen hundredels eller tusendels prosent av f.eks. aluminium, nitrogen, bor, niob, titan, vanadium eller zirkonium. Disse grunnstoffene hever i større eller mindre grad flytegrensen, motvirker eldningsskjørhet og forbedrer slagseigheten. Slike stål brukes f.eks. som sveisbare konstruksjonsstål, bolter etc.

 

mikromaskinering        1913

(micro machining   -   Mikro Maschienierung f)

Metallbearbeiding i mikroskala der materiale fjernes gjennom kjemiske, elektrokjemiske eller lignende prosesser.

 

mikroporøsitet 1914

(microporosity   -   Mikroporosität f)

Meget fin porøsitet i blokker eller støpegods oppstått ved størkningskontraksjon eller gassutvikling.

 

mikroradiografi            1915

(microradiography   -   Mikroradiographie f)

Metode til å undersøke fordeling av legeringsbestanddeler, porer og inneslutninger i materialer. Man lar røntgen- eller gammastråler passere et tynt snitt av undersøkelsesobjektet. Baksiden av preparatet er forsynt med fotografisk emulsjon. Filmen forstørres 50-100 ganger etter fremkalling.

 

mikroseigring  1916

(coring, microsegregation   -   Entmischung f, Mikroseigerung f)

Lokal variasjon i sammensetning hos legeringer og andre krystallinske blandinger, over avstander tilsvarende størrelsen av de primære krystaller. Mikroseigring skyldes at primærkrystallene har en annen sammensetning enn smelten. Betegnelsen brukes også om den prosess som fører til varierende sammensetning som ved krystallseigring, s.d.

 

mikroskopi       1917

(microscopy, microscopic examination   -   mikroskopische Undersuchung f)

Undersøkelse av et materiale ved over ca. 10 gangers forstørrelse.

 

mikroslip          1918

(microsection   -   metallographischer Schliff m)

Preparat der en plan overflate undersøkes med lysmikroskop. Gjenstanden som skal undersøkes, kan være av metall, keramikk etc. Ofte blir gjenstanden innstøpt i bakelitt, plast e.l. og deretter slipt og polert til høyglans. Mikroslip blir ofte etset for å få frem mikrostrukturen. Polering og etsing kan også utføres elektrolytisk.

 

mikrosonde      1919

(electron probe microanalyser    -   Elektronenstrahlmikrosonde f)

Instrument for analyse av den kjemiske sammensetningen av faste stoffer, når det er aktuelt å kartlegge konsentrasjoner i områder av noen få µm3. Metoden baserer seg på bruk av en finfokusert elektronstråle som eksiterer karakteristisk røntgenstråling der den treffer prøven. Grunnstoffene bestemmes ved hjelp av bølgelengden eller energien, og mengden ved intensiteten til spektrallinjene. Ved å 'scanne' elektronstrålen over et område av prøvens overflate kan man på bakgrunn av ulike typer elektronsignal (absorberte-, reflekterte- eller sekundærelektroner) skaffe opplysninger om variasjoner i elementfordelingen og topografiske effekter. Teknikken er i utstrakt bruk innen metallurgien for analyse av inneslutninger, mikroseigringer, strukturfaser etc.

 

mikrospenninger, Heyn-spenninger     1920

(Heyn stresses, microscopic stresses   -   Eigenspannungen pl zweiter und dritter Art, Heynsche Spannungen pl)

Spenninger i områder i størrelsesorden ikke over korndiametere.

 

mikrostruktur   1921

(microstructure    -   Feingefüge n, Mikrogefüge n, Mikrostruktur f)

Struktur i metall eller legering slik den kan observeres ved stor forstørrelse av en polert og etset prøve.

 

mikrotom         1922

(microtome   -   Mikrotom n)

Kutteutstyr for fremstilling av meget tynne snitt av biologiske prøver til bruk ved mikroskopisk undersøkelse i gjennomfallende lys. I metallografien kan mikrotom i enkelte tilfeller brukes til å fremstille en plan overflate på myke prøver før metallografisk polering og etsing.

 

mikser  1923

(-   -   -)

Se blander.

 

Miller-indekser 1924

(Miller indices   -   Millerlndizes pl)

Indekser for et gitterplan. Se også planavstand.

 

mineral            1925

(mineral   -   Mineral n)

Naturlig forekommende kjemisk forbindelse i jordskorpen i ren tilstand eller blanding. Hvert mineral har visse fysiske egenskaper (massetetthet, farge, hardhet osv.), som gjør det mulig å gjenkjenne det i naturen. Begrepet brukes også om metaller som finnes bundet som stoffer i næringsmidler.

 

minovar           1926

(-   -   -)

Støpejern med liten varmeutvidelse og som inneholder fra 34 til 36 % Ni. Det har god korrosjonsbestandighet og benyttes i maskinverktøyindustrien.

 

minuspol          1927

(negative pole   -   Minuspol m)

Den elektroden som har lavest elektrodepotensial, sammenlign plusspol. Minuspolen virker som anode i den galvaniske cellen.

 

mischmetall     1928

(misch metal   -   Mischmetall n)

Legering av sjeldne jordarter i samme forhold som de finnes i de naturlige forekommende mineralblandinger. Den inneholder ca. 50 % cerium, og resten er lanthan, neodym og lignende grunnstoffer.

 

Mo-permalloy  1929

(Mo-permalloy   -   -)

Nikkel-jern-legering som inneholder molybden. Sammensetning: Ni 78,5 % Fe 17,7 % og Mo 3,8 %. Legeringen brukes på grunn av sine magnetiske egenskaper.

 

Mo-perminvar  1930

(Mo-perminvar   -   -)

Nikkel-kobolt-jern-legering som inneholder molybden. Sammensetning: Ni 45 %, Co 25 %, Fe 22,5 % og Mo 7,5 %. Legeringen brukes på grunn av sine magnetiske egenskaper.

 

modell 1931

(pattern   -   Modell n)

Gjenstand, utført i tre, plast eller metall, utformet lik den delen som skal produseres. Brukes ved fremstilling av støpeformer.

 

modell-legering           1932

(pattern metal   -   Modellegierung f)

Fellesnavn for en serie legeringer som benyttes for å lage metallmodeller for forming. Legeringene er seige og sterke, ruster ikke og gir en bedre overflate enn støpejernsmodeller. De kan støpes i tynne tverrsnitt og er lette å maskinere.

 

modellmetermål          1933

(-   -   -)

Se krympmetermål.

 

modellplate     1934

(pattern board, pattern plate    -   Modellplatte f)

Plate med fast montert(e) modell(er), og eventuelle matere, løp etc. Platen danner skilleflaten mellom over- og underkassen.

 

modellsand      1935

(facing sand   -   Modellsand m)

Sand som benyttes nærmest modellen og på formens overflate, og som vil være i direkte kontakt med støpegodset.

 

modifikasjon    1936

(modification   -   Modifikation f)

I metallurgien brukes uttrykket mest om prosessen for å forbedre struktur og egenskaper av aluminium-silisium-legeringer ved små tilsatser av grunnstoffer som f.eks. natrium, og om produksjon av støpejern med finlamellær grafitt ved hjelp av forskjellige behandlinger. Brukes også om ulike krystallformer hos visse stoffer, som f.eks. silika.

 

modul  1937

(-   -   -)

Se størkningsmodul.

 

Mohs’ hardhetskala     1938

(Mohs’ hardness scale   -   Mohsche Härteskala f)

En gruppe på ti mineraler som er ordnet etter hardheten: 1) talkum, ....., 9) korund, 10) diamant. Hvis et stoff kan ripe i korund og diamant kan ripe i stoffet, er hardheten 9,5.

 

molalitet          1939

(molality   -   Molalität f)

Uttrykk for konsentrasjonen av et stoff oppløst i en væske. Enhet mol/kg. Jf. molaritet.

 

molaritet, stoffmengdekonsentrasjon  1940

(molarity, concentration   -   Molarität f, Konzentration f)

Uttrykk for konsentrasjonen av et stoff oppløst i en væske. Enhet mol/l. Jf. molalitet.

 

molekyl            1941

(molecule   -   Molekyl n)

Nøytral atomgruppe der atomene er bundet sammen kjemisk.

 

molmasse        1942

(molecular weight   -   Molekulargewicht n)

Masse i gram av et kjemisk stoff, slik det er uttrykt i en kjemisk formel.  Molmasse for forbindelser svarer til summen av atommassene.

 

molvekt            1943

(-   -   -)

Se molmasse.

 

molybden        1944

(molybdenum   -   Molybdän n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mo, smeltepunkt 2623 °C og atommasse 95,94. Brukes bl.a. som legeringsemne i støpejern og stål.

 

molybdenglans            1945

(molybdenite   -   Molybdänglanz m, Molybdänit m)

Molybdenmineral, MoS2. Det har blygrå farge og metallisk glans og er det mest alminnelige molybdenholdige mineral.

 

molybdenstål   1946

(molybdenum steel   -   Molybdänstahl m)

Når molybden tilsettes stål oppnås stort sett de samme egenskaper som ved tilsetning av wolfram. Molybdenstål brukes f.eks. til verktøy (0,3-1,35 % Mo), permanente magneter (23 % Mo) og varmefast stål (0,5-9 %Mo)

 

monel  1947

(monel   -   Monel)

Handelsnavn på visse nikkel-kobber-legeringer som har meget god korrosjonsbestandighet. De spesifikke legeringer benevnes med nummer, f.eks. Monel 400.

 

monoklint aksesystem 1948

(monoclinic axial system   -   monoklin adj.)

Aksesystem for å beskrive monokline krystaller. Alle aksene a, b og c har forskjellig lengde. To av vinklene (vanligvis a og g) mellom aksene er 90°, mens den tredje (vanligvis b) er forskjellig.

 

monoklint krystallsystem         1949

(monoclinic crystal system   -   monoklinische Kristallsystem m)

Krystallsystem der alle krystaller har enten bare 2-foldig rotasjonssymmetri eller ett speilplan eller begge deler.

 

monokromatisk            1950

(monochromatic   -   monochromatisch adj.)

Uttrykket brukes om lys som består av bølger med en gitt frekvens. Monokromatisk lys vil ved brytning i et prisme ikke spaltes i lys av flere farger.

 

monokromatisk optisk pyrometer        1951

(monochromatic optical pyrometer   -   Teilstrahlungspyrometer m)

Optisk pyrometer hvor det slippes inn et smalt bånd av det synlige spektret som utsendes av lyskilden.

 

monokrystall    1952

(-   -   -)

Se enkrystall.

 

monolittisk foring         1953

(monolithic lining   -   fugenlose Auskleidung f, Stampffutter n)

Foring som er laget ved stamping eller sintring av finknust ildfast materiale, og som sintres sammen til et stykke. Slike foringer er fri for skjøter.

 

monotektisk     1954

(monotectic   -   -)

Eutektikum hvor mengden av den ene fase er uendelig liten. I fasediagrammet for et binært monotektisk system heller likviduslinjen kontinuerlig fra smeltepunktet til det rene metall eller forbindelse og til smeltepunktet til det andre metall, og soliduslinjen er en rett linje fra smeltepunktet til det mest lettsmeltelige metall eller forbindelse.

 

monotektoid reaksjon  1955

(monotectoid reaction   -   monotektoide Reaktion f)

Isoterm reversibel reaksjon i et binært system, karakterisert ved at en fast fase ved avkjøling gir en ny fast fase samt en forandret sammensetning av den første fase.

 

monotron hardhetsprøving      1956

(monotron hardness testing   -   monotron Härteprüfung f)

Hardhetsprøving av inntrengningstypen, hvor man måler det nødvendige trykk for å presse inn et standard sfærisk inntrengningslegeme til en gitt dybde. For en slik metode benyttes en diamantkule med 0,75 mm i diameter som inntrengningslegeme. Hardheten angis som antall kp belastning for å trenge en standard dybde på 9/5000 tomme inn i materialet.

 

monotropisk     1957

(monotropic   -   monotrop adj.)

Stoff som bare er stabilt i en krystallform.

 

monotypemetall          1958

(monotype metal   -   Monotype-Metall n)

Metall som brukes i type-støpemaskiner hvor hver bokstav støpes for seg. Tilnærmet sammensetning: 80 % Pb, 15 % Sb og 5 % Sn.

 

monovalent     1959

(-   -   -)

Se enverdig.

 

morfologi         1960

(morphology   -   Morphologie f)

I metallurgien: Karakteristisk utseende hos strukturer. Vanlig navn på studiet av former av mikrostrukturen i stoffer.

 

Morgan-valseverk        1961

(Morgan mill   -   Morganstrasse f)

Valseverk for produksjon av en rekke produkter med forskjellige tverrsnitt.

 

morplate          1962

(mother blank, starting sheet blank   -   Mutterblech n, Katodenblech n)

Plate av rustfritt stål, titan eller lignende hvorpå et metall felles ut ved elektrolyse. Metallbelegget fjernes derpå ved såkalt stripping. Den forholdsvis tynne platen som fremkommer, kalles startplate. Startplaten henges ned i en elektrolysetank og tjener som katode ved videre elektrolyttisk utfelling av samme metall fra elektrolytten, og tunge katoder kan fremstilles. Benyttes ved elektrolytisk sinkfremstilling.

 

mosaikkstruktur           1963

(mosaic structure   -   Fehlbauerscheinung f, Mosaikstruktur f)

Struktur som antas å finnes i metaller og legeringer. Den er bygd opp av enheter av en størrelse på 10-4 til 10-5 cm kantlengde og ligger således i størrelse mellom elementærcellene og kornene.

 

motelektrode   1964

(counter electrode   -   Gegenelektrode f)

Hjelpeelektrode for strømbelastning av en forsøkselektrode.

 

motslipp           1965

(undercut   -   Hinterschneidung f, Unterschneidung f)

Fremspring eller skråning på en del av modellen eller kjernekassen vinkelrett på retningen for modellopptakning slik at modellopptakning ikke er mulig uten ved spesielle midler.

 

motstand          1966

(-   -   -)

Se resistans (elektrisk motstand).

 

motstandslegeringer    1967

(resistance alloys   -   Widerstandlegierungen n)

Legeringer som har høy resistivitet og stor motstand mot oksidasjon ved høyere temperaturer.

 

motstandsmoment       1968

(section modulus   -   Widerstandsmoment n)

Det aksiale arealmoment dividert med avstanden fra hovedaksen til arealets fjerneste punkt. Et mål for motstandsevnen mot bøyning f.eks. for bjelker eller plater.

 

motstandspolarisasjon 1969

(ohmic polarization   -   Widerstandspolarisation f, Widerstandsüberspannung f)

Polarisasjon som skyldes ohmsk motstand i en elektrodefilm, og som innbefattes i den målte verdi av polarisasjonen.

 

motstandspyrometer    1970

(resistance pyrometer   -   Widerstandspyrometer n)

Temperaturmåleinstrument som baseres på at den elektriske motstanden i en metallisk leder er avhengig av temperaturen.

 

motstandssveising       1971

(resistance welding   -   Widerstandsschweissen n)

Sveiseprosess hvor arbeidsstykkenes kontaktflater oppvarmes ved at en elektrisk strøm passerer gjennom dem under trykk. Motstandssveising inkluderer punktsveising, sømsveising, stukesveising og avsmeltesveising.

 

motstandstråd  1972

(resistance wire   -   Widerstandsdraht m)

Tråd av metallegering som brukes til vikling av motstandselement.

 

motstrømsekstraksjon  1973

(countercurrent extraction   -   Gegenstromextraktion n)

Ekstraksjonssystem hvor en eller flere komponenter går over fra en fase til en annen fase, og hvor de to fasene beveger seg gjennom systemet i motsatt retning.

 

mottrekk          1974

(back tension, backpull   -   Gegenzug m)

Et uttrykk fra trådtrekkingsteknologien. Betegner det å anvende strekk i tråden før den går inn i trekkdysen.

 

MPI      1975

(-   -   -)

Se magnetpulvermetoden.

 

muffel  1976

(muffle   -   Muffel f)

Ildfast foring som danner ovnsrommet i en ovn for varmebehandling av faste stoffer.

 

muffelovn        1977

(box furnace, muffle furnace   -   Muffelofen m)

Ovn hvor ovnsrommet er omgitt av en ildfast beholder, muffel, og hvor det ikke er noen forbindelse mellom opphetningssystemet og ovnsrommet. Brukes hvor det ikke er ønskelig at fyringsgasser skal komme i forbindelse med smelte eller arbeidsstykker, eller hvor gasser fra ovnsrommet ikke bør komme i kontakt med heteviklinger (elektrisk oppvarming).

 

mullitt  1978

(mullite   -   Mullit m)

Et rent aluminiumsilikat, 3Al3O3·2SiO2. Inngår i høyildfast keramisk utstyr på laboratorier.

 

multippel ekstruderingsverktøy           1979

(porthole die   -   Kammerwerkzeug m)

En spesiell type ekstruderingsverktøy sammensatt av to eller flere seksjoner. Brukes til ekstrudering av rør eller andre lukkede profiler. Metallet ekstruderes i flere delte strømmer som sveises sammen idet de forlater dysen. Profilene er derfor karakterisert av en eller flere ekstruderingssveiser.

 

multippelverktøy          1980

(multiple tool   -   Mehrfachwerkzeug n)

Verktøy for samtidig pressing av to eller flere deler. Spesialbenevninger er f.eks. dobbeltverktøy, trippelverktøy. Det motsatte av multippelverktøy er enkeltverktøy.

 

multipressing   1981

(multiple extrusion   -   Mehrsträngiges Pressen n)

Pressing av profiler ved hjelp av flere åpninger i matrisen.

 

Muntz metall    1982

(muntz metal   -   Muntz Metall)

Mye brukt messing, CuZn40. Sammensetning: Cu 58-61 % og Zn 38,5-42 %.

 

Murakamis reagens     1983

(Murakami's reagent   -   -)

Etsemiddel som benyttes for å synliggjøre karbider i stål.

 

Muschenbrock hardhetsprøving           1984

(Muschenbrock hardness testing   -   -)

Gammel hardhetsprøvingsmetode som ble utviklet av Muschenbrock i 1729. Den benyttet en kniv i enden på en pendel som ble hevet en standard høyde og deretter fikk falle mot prøvelegemet. Antall slag som var nødvendig for å skjære prøvelegemet i to ble tellet og hardheten beregnet av formelen: Muschenbbrock hardhet = Antall slag/Materialets densitet

 

myke flekker    1985

(soft spots   -   nicht vollständig zementierte Stellen pl)

Feil som kan forekomme i kasseherdet stål. 'Flekkene' angir steder hvor karburiseringen ikke er tilstrekkelig fullført. Dette henger sammen med bruken av aluminium som desoksidasjonsmiddel og kornforfiner. Myke flekker kan også skyldes ujevn oppvarming eller ufullstendig bråkjøling, spesielt hvor flere komponenter bråkjøles samtidig i samme bad.

 

mykglødning    1986

(soft annealing   -   Weichglühen n)

Glødemetode for å oppnå lavest mulig hardhet for et materiale.

 

myklodd           1987

(soft solder   -   Weichlot n)

En gruppe bly-tinn-legeringer (som vanligvis også inneholder vismut) for lodding. Øvre grense for smeltepunktet for legeringer som brukes til vanlig lodding er 300 °C.

 

mykningspunkt            1988

(softening point   -   Erweichungspunkt m)

Enkelte materialer har ikke et definert smeltepunkt, men mykner progressivt i et temperaturområde. For ildfaste materiaier brukes mykningspunktet som indikasjon på varmebestandighet.

 

mymetall         1989

(mumetal   -   -)

Nikkel-jern-legering som inneholder kobber og molybden. Sammensetning: Fe 13,8 %, Ni 77,4 %, Cu 5 % og Mo 3,8 %. Legeringen har høy magnetisk permeabilitet og lavt hysteresetap.

 

myntmetall      1990

(coin metal   -   Münzmetall m)

Myntbronse med ca. 95 % Cu, 4 % Sn og 1 % Zn for kobbermynter. Kobber-nikkel-legering med ca. 75 % Cu og 25 % Ni for en- og femkroner. Nysølv med ca. 81 % Cu, 9 % Ni og 10 % Zn for ti- og tyvekroner. Sølv med 925 o/oo Ag og 75 o/oo Cu for sølvmynter, og gull med 917 o/oo Au og 83 o/oo Ag (22 karat) for gullmynter. (Gyldig ved utgivelse av boken.)

 

myntpreging    1991

(coining   -   Prägen n)

Prosess for å gi mynter av metall tekst, figurer o.l. ved hjelp av en matrise med skarpt fremstående konturer som presses inn i flaten. Slik arbeidsherding fører til økt hardhet og slitasjemotstand.

 

myrmalm         1992

(-   -   -)

Se limonitt.

 

mølle   1993

(mill   -   Mühle f)

I oppredning: Maskin for knusing og maling av malm, stein etc.

 

mønje  1994

(minium   -   Bleimennige f, Mennige f, Minium n)

Rød blymønje, Pb3O4, som fremkommer ved oppvarming av blymonoksid inntil 400 °C. Ble brukt som pigment  i korrosjonsbeskyttende maling på stålkonstruksjoner.

 

mørk rødglød   1995

(low red heat   -   dunkle Rotglühhitze f, dunkle Rotglut f)

Det engelske uttrykket 'low red heat' betegner temperaturer mellom 550 °C og 700 °C. Ved varmebehandling av stål i dette temperaturområdet fremkommer denne fargen på objektet.

 

mørkfeltbelysning        1996

(dark field illumination   -   Dunkelfeldbeleuchtung f)

Belysning i metallurgiske mikroskop hvorved prøvelegemet blir belyst skrått fra siden. Virkningen av denne typen belysning er at plane flater synes mørke mens korngrensene og bestanddeler som står litt i relieff, synes lyse.

 

mørtel  1997

(mortar   -   Mörtel m)

En blanding av bindemidler, tilslagsmaterialer og en væske (vanligvis vann) og som er lett formbar i fersk tilstand, men som gjennom en herdingsprosess etter hvert går over til fast substans.

 

målbar varme  1998

(sensible heat   -   wahrnehmbare Wärme f)

Den varmen som tilføres et stoff slik at temperaturen øker uten at stoffet endrer fase eller allotropisk form. Den skiller seg derfor fra andre varmeformer som smelte- og fordampningsvarme.

 

nafta    1999

(naphta   -   Naphta n f)

Petroleumsdestillat som inneholder hovedsakelig xylen C8H10, og isopropylbenzen C9H12. Folkelig betegnelse på etyleter.

 

nagle   2000

(rivet   -   Niete f)

Forbindelsesmiddel for en fast, ikke-løsbar forbindelse. Operasjonen som gir forbindelsen kalles klinking.

 

nagleprøving   2001

(rivet testing   -   Nietenprüfung f)

Det finnes to typer av nagleprøvinger, den ene for stammen og den andre for naglehodet. Den første består i å bøye stammen i kald tilstand i 180° inntil de to delene av stammen berører hverandre. Utsiden av bendet må da ikke vise brudd. Prøvingen for naglehodet utføres i varm tilstand ved at naglen klinkes flat til diameteren på hodet er to og en halv gang diameteren på stammen. Det må ikke være tegn til sprekker i kantene på hodet.

 

nascerende      2002

(nascent   -   nazierend adj.)

Uttrykket brukes om et stoff, gjerne en gassart, når det er i en reaktiv form. Undertiden sies stoffet da å være i 'status nascendi’.

 

nascerende hydrogen  2003

(nascent hydrogen   -   naszierender Wasserstoff m)

Et atom er den minste enhet som kan produseres i en kjemisk reaksjon og det antas at det hydrogen, som produseres f.eks. når en syre og et metall gjensidig påvirkes, er i atomform. Atomene vil enten parvis danne hydrogenmolekyler eller ta del i andre mulige reaksjoner. I dannelsesøyeblikket er hydrogen atomært og mer reaktivt enn i den molykylære form.

 

natrium            2004

(sodium   -   Natrium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Na, smeltepunkt 97,5 °C og atommasse 23. Det tilhører alkalimetallene.

 

natriumpikrat   2005

(alkaline sodium picrate   -   Natriumpikrat n)

Metallografisk etsemiddel.

 

naturgass         2006

(natural gas   -   Erdgas n)

Gass som forekommer i naturen. Den er brennbar og består særlig av metan, CH4.

 

naturlig elding 2007

(natural ageing   -   Kaltauslagern n, natürliche Alterung f)

Se elding.

 

naturlig flytegrense, Re, (sF)

2008

(yield point   -   Streckgrenze f)

Brukes når materialet (bløtt stål) gjennomgår en plutselig endring i deformasjonsforløpet, først og fremst en overgang til en periode med deformasjon under konstant belastning. Øvre flyteprense, ReH, (sFØ) er spenningen når belastningen ved begynnende flytning første gang er konstant eller avtagende. Nedre flytegrense, ReL, (sFN) er spenningen ved laveste belastning under flytegrensedeformasjonen, bortsett fra en eventuelt skarpt belastningsminimum umiddelbart etter en utpreget belastningsspiss (treghet i prøvingsmaskinen), og umiddelbart før spenningen igjen begynner å stige. Naturlig flytegrense kan arte seg som et utpreget knekkpunkt på belastningstøyningskurven. Øvre og nedre flytegrense faller da sammen. Med spenning menes belastning dividert med prøvens opprinnelige tverrsnitt.

 

naturlig formsand        2009

(natural sand   -   Natursand m)

Formsand som benyttes med den sammensetning den har i naturen.

 

nedløp 2010

(bottom gate, down gate, sprue   -   Eingusskanal m, Einlauf m)

Vertikalt løp som forbinder løpkulpen med innløpene til formhulrommet.

 

negativt avtrykk           2011

(negative replica   -   negative Abbildung f)

Direkte avtrykk av en polert metallflate. Forsenkninger i denne flate fremstår som forhøyninger i avtrykket og omvendt. Negativt avtrykk kan f.eks. bestå av formvar eller kollodium og benyttes ved elektronmikroskopering.

 

neilsborium     2012

(neilsborium   -   Neilsborium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ns. Det er radioaktivt (ustabilt).

 

neodym           2013

(neodymium   -   Neodym n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Nd. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

neon    2014

(neon   -   Neon n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Ne. Edelgass.

 

neptunium       2015

(neptunium   -   Neptunium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Np. Tilhører transuranene.

 

Nernst formel   2016

(the Nernst equation   -   die Nernstsche Gleichung f)

Formel som benyttes for beregning av elektrodepotensialet for en gitt elektrodereaksjon ved likevekt.

 

Nernsts fordelingslov   2017

(Nernst's distribution law   -   -)

Lov som sier at hvis et stoff er oppløst i to væsker som er ublandbare eller bare begrenset blandbare, da er det ved hvilken som helst temperatur et konstant forhold mellom den molare konsentrasjon av stoffet i de to væskene. Dette forhold kalles fordelingskoeffisienten, s.d. Loven kan også benyttes for  slagg/metall reaksjoner.

 

nettfrekvensovn, lavfrekvensovn         2018

(network frequency electric induction furnace   -   Netzfrequenz-Induktionsofen m, Niederfrequenz-Induktionsofen m)

Elektrisk induksjonsovn hvor induksjonsstrømmen har samme frekvens som fordelingsnettet.

 

nettverksprekker          2019

(surface checking   -   geritzte Obeffläche f)

Sprekker og riss som opptrer i rutemønster på metalloverflater.

 

nettverkstruktur            2020

(network structure   -   Netzwerkstruktur f)

Korngrensene er det foretrukne sted for dannelse av nye faser i legeringer og andre materialer. Når strukturen i en legering er slik at en bestanddel delvis eller helt omgir krystallene i en annen bestanddel, så viser et etset mikroslip gjennom kornene en nettverkstruktur.

 

Neumannske linjer      2021

(Neumann bands   -   Neumannsche Linien pl)

Smale, rette bånd som kan observeres i mikrostrukturen hos metaller som er deformert ved slagaktig påkjenning. I enkelte legeringer, som silisium-jern kan båndene også sees etter deformasjon ved moderate hastigheter, særlig ved lave temperaturer. Båndene er et tegn på tvillingdannelse.

 

Ni-hard 2022

(Ni-hard   -   -)

Handelsnavn på martensittisk støpejern som benyttes i pumper, løpehjul og andre deler som er utsatt for slipende slitasje. Sammensetning: Cu 3,2-3,6 %, Ni 4,5 %, Cr 1,5 %, Mn 0,35 %, Si 0,6-1,1 %, S 0,08-0,12 % og P 0,20 % maks.

 

nibodurmetoden          2023

(-   -   -)

Strømløs forniklingsmetode hvor nikkel utfelles på metaller, keramiske materialer eller plast. Natriumborat fungerer som reduksjonsmiddel i forniklingsbadet.

 

nichrome         2024

(nichrome   -   Chromnickel m)

En gruppe nikkel-krom- eller nikkel-krom-jern-legeringer som brukes til varmeelementer, termoelementer etc.

 

nick break prøving       2025

(nick break test   -   -)

Amerikansk prøvingsmetode for bestemmelse av kvaliteten av en sveis. Det gjøres et kutt i sveisemetallet og prøvelegemet brytes av ved bøyning. Bruddet undersøkes for synlige feil.

 

niclad  2026

(niclad   -   -)

Plate som består av tre sammenvalsede lag, en stålplate i midten og en nikkelplate på hver side. Stålplaten i midten står for en vesentlig del av platens styrke, og nikkelplatene gir korrosjonsbeskyttelse.

 

Nicols prisme   2027

(Nicol's prism   -   Nikolsches Prisma f)

Polarisert lys kan omdannes til plant polarisert lys. Til f.eks. mikroskopering benyttes Nicols prisme.

 

NiFe-akkumulator        2028

(-   -   -)

Elektrisk akkumulatorbatteri av den alkaliske typen, også kalt Edisonakkumulatoren. Virker etter samme prinsipp som et kadmium-nikkel-batteri, men hvor jern brukes istedenfor kadmium. Elektrolytten er en kaliumhydroksidoppløsning og arbeidsspenningen er 1,2 V.

 

nikkel   2029

(nickel   -   Nickel n)

Nikkel, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Ni, smeltepunkt 1455 °C og atommasse 58,7. Svært viktig som legeringsemne i stål. Forekommer i naturen både som sulfid og oksid. Blir brukt i akkumulatorer, som legeringsemne, korrosjonsfast belegg m.m.

 

nikkel-kadmium-batteri            2030

(nickel-cadmium battery   -   Nickel-Kadrnium Batterie f)

Et elektrisk akkumulatorbatteri av den alkaliske type. Under oppladning reduseres kadmiumhydroksid til metall ved katoden samtidig med at nikkel som (hydro)oksid oksideres fra 2-verdig til 3-verdig ved anoden. Ved utladning reverseres prosessen. Elektrolytten er en kaliumhydroksidoppløsning.

 

nikkel-krom-legering   2031

(nichrome   -   Chromnickel n)

Fellesnavn på en rekke nikkel-krom-legeringer eller nikkel-krom-jern-legeringer. De benyttes for varmeelementer, motstander, termokoblinger og korrosjonsbestandig utstyr.

 

nikkel-messing 2032

(nickel brass   -   Nickelmessing n)

Fellesnavn på en gruppe kobber-sink-legeringer som inneholder fra 2 til 14 % Ni og har en rekke anvendelsesområder.

 

nikkelclad        2033

(nickel clad   -   -)

Plate bestående av to lag, en tynn nikkelplate og en tykkere av lavkarbonstål. Nikkelplaten beskytter mot korrosjon og stålet sørger for styrken. Se også niclad.

 

nikkelkarbonyl 2034

(nickel carbonyl   -   Nickelkarbonyl n)

Det flyktige stoffet som dannes når karbonmonoksid passerer oppvarmet nikkel. Dannelsen inntrer ved overskudd av CO ved ca. 50-60 °C. Ved oppvarming av gassen til 180 °C spaltes den med avsetning av nikkel og regenerering av CO:

@@

 

nikkelkuler       2035

(nickel pellets (UK), nickel shot (US)   -   Nickelkügelchen pl)

Nikkel med en renhet på ca. 99,8 % Ni, produsert ved spalting av nikkelkarbonyl. Nikkelet skilles ut fra gassfasen som kuler.

 

nikkellegert støpejern  2036

(nickel cast iron   -   nickelhaltiges Gusseisen n)

Nikkel tilsettes støpejern som kornforfinende stoff, for å forbedre de mekaniske egenskaper og høyne motstanden mot varme, slitasje og korrosjon. Nikkel kan også benyttes for å oppnå spesielle magnetiske egenskaper.

 

nikkellegert støpestål  2037

(nickel cast steel   -   Nickelstahlguss m)

Støpestål som vanligvis inneholder 2,25 til 3,5 % nikkel. Virkningen av nikkel i karbonstål er nedsettelse av temperaturen hvor austenitt blir omvandlet til martensitt, og en markert reduksjon i hastigheten denne omvandling foregår med. Som følge av dette sier man i praksis at nikkel øker herdedybden i stålet. Nikkellegert støpestål har gode verdier for slagarbeid også ved lavere temperaturer.

 

nikkelmalm      2038

(nickel ore   -   Nickelerz n)

Fellesbetegnelse for malmer som inneholder nikkel, f.eks. i form av pentlanditt og garnieritt.

 

nilvar   2039

(nilvar   -   -)

Legering med lignende sammensetning som invar som inneholder 36 % Ni. Opp til 100 °C har den meget lav varmeutvidelseskoeffisient, men den øker raskt ved temperaturer over 250 °C.

 

nimonic           2040

(nimonic   -   Nimonic)

Handelsnavn på legeringer med følgende basissammensetninger: Nikkel-krom, nikkel-krom-kobolt eller nikkel-krom-jern. Legeringene har god sigemotstand og brukes ved høye temperaturer, f.eks. i gassturbiner. De spesifikke legeringer benevnes med nummer, f.eks. nimonic 75.

 

niob     2041

(columbium (UK), niobium   -   Niob n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Nb, smeltepunkt 2477 °C og atommasse 92,91. Niob er et stålgrått, skinnende korrosjonsfast metall. Brukes bl.a. som tilsats ved stålfremstilling for å oppnå en ønsket kornstørrelse (finkornbehandling) .

 

nital     2042

(nital   -   -)

Vanlig etsemiddel for jern og stål. Sammensetning: 1 til 5 ml konsentrert salpetersyre i 100 ml 95 % alkohol.

 

nitrering           2043

(nitriding   -   Nitrierung f)

Prosess for overflateherding av stål, hvor karburisert stål oppvarmes i ammoniakkatmosfære eller i kontakt med annet nitrogenholdig materiale. Ved opptak av nitrogen oppnås overflateherding uten bråkjøling.

 

nitrerstål          2044

(nitriding steel   -   Nitrierstahl m)

Stål for nitrering, legert med ett eller flere grunnstoffer som danner stabile nitrider, f.eks. aluminium, krom og vanadium. For å nedsette anløpningsskjørhet etter nitreringen er disse stål vanligvis også tilsatt noe molybden.

 

nitrid    2045

(nitride   -   Nitrid n)

I videste forstand en binær forbindelse som nitrogen danner med andre grunnstoffer. Betegnelsen brukes imidlertid først og fremst om de binære forbindelsene nitrogen danner med metallene.

 

nitrogen           2046

(nitrogen   -   Stickstoff m)

Grunnstoff med kjemisk symbol N (tidligere kalt kvelstoff). N er hovedbestanddelen av atmosfæren. Teknisk fremstilling skjer fra luft. Den største forbruker av nitrogen er kunstgjødselindustrien.

 

nivålinjer         2047

(level lines   -   Niveaulinien pl)

Synlig makrolinjeeffekt (strukturvariasjon) på overflaten av tynnbåndstøpte aluminiummaterialer.

 

nobelium         2048

(nobelium   -   Nobelium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol No.

 

nodulær           2049

(nodular   -   kugelich)

Kuleformet.

 

nominell spenning       2050

(nominal stress   -   Nennspannung f)

Belastning dividert med opprinnelig netto tverrsnitt i en prøvestav, til forskjell fra sann spenning som følge av spenningskonsentrasjonen, forårsaket av ytre forhold som kjerv eller usymmetrisk innspenning.

 

nominelt mål   2051

(nominal dimension   -   Nennabmessung f)

Det mål som en dimensjon benevnes med.

 

normal seigring           2052

(normal segregation   -   normale Seigerung f)

Anrikning av lavtsmeltende faser i de deler av støpestykket som størkner sist. Se også seigring og omvendt seigring.

 

normal-hydrogen-elektrode     2053

(standard hydrogen electrode   -   Normal-Wasserstoffelektrode f)

Referanseelektrode som består av en elektrolytisk platinert platinatråd omgitt av en løsning med hydrogenioneaktivitet 1 og omspylt med hydrogen ved 1 atmosfæres trykk.

 

normalisering  2054

(normalizing   -   Normalglühen n)

Varmebehandlingsmetode for stål, hvor stålet oppvarmes til en temperatur over omvandlingsområdet, og etter en passende holdetid, avhengig av ståltype og godsdimensjon, avkjøles til romtemperatur i stille luft.

 

normalløsning 2055

(normal solution   -   Normal-flüssigkeit f, Normal-lösung f)

Løsning som per liter inneholder en gramekvivalent av det kjemisk virksomme stoffet, sies å være 1-normale. Dette uttrykkes ved symbolet N/1 .

 

normalpotensial          2056

(standard potential   -   Normalpotential n)

Det reversible potensial for en elektrodeprosess når alle reaksjonskomponenter har aktivitet lik 1. Angitt i forhold til hydrogenelektrodens normalpotensial som settes lik null. Se også spenningsrekke.

 

normaltilstand, standardtilstand          2057

(standard temperature and pressure (STP)   -   Normalzustand m)

Fysisk normaltilstand av et stoff er tilstanden ved 0 °C og 1 atmosfære. Brukes spesielt om gasser.

 

Northrup ovn    2058

(Northrup furnace   -   -)

Elektrisk industriovn som oppvarmes ved hjelp av elektromagnetisk induksjon.

 

Norway-iron     2059

(Norway-iron   -   -)

Historisk: Norske jernverk opparbeidet i 1840-årene en relativt stor eksport av stangjern til USA, ca. 1500 t per år. Jernet gikk under betegnelsen 'Norway-iron' og var en ettertraktet vare. Denne betegnelsen ble senere brukt av svenske jernprodusenter for å få innpass på det amerikanske marked.

 

numerisk apertur         2060

(numerical aperture   -   numerische Objektivöffnung f)

Oppløsningsevnen til et objektiv i et mikroskop avhenger av vinkelen mellom linjene som kan trekkes mellom fokuspunktet og de ytre grensene av den forreste linsen i objektivet (kalt synsvinkelen). Det beregnes som produktet av sinus til halve vinkelen og brytningsindeksen til stoffet mellom objektivet og prøvelegemet:

@@a = m sin n.

Viktige egenskaper til et mikroskop, slik som lysstyrken og oppløsningsevnen, er avhengig av a.

 

nysand 2061

(new sand, green sand   -   Neusand m)

Sand som ikke er blandet med formsand som har vært i bruk, og som ikke har vært i kontakt med støpegods.

 

nysølv  2062

(argentan german silver, nickel silver, white copper   -   Neusilber n)

Sølvlignende legering av kobber, sink og nikkel som ikke inneholder sølv. Legeringen inneholder fra 17 til 32 % Zn og fra 1,5 til 30 % Ni.

 

nøkkelhull-prøvestav   2063

(keyhole specimen   -   Schlüssellochprobe f)

Prøvestav for skårslagprøving, hvor anvisningen (kjerven) er bearbeidet ved boring og sagkutt slik at den får en form som et nøkkelhull. Se skårslagprøving.

 

nøytral flamme            2064

(neutral flame   -   neutrale Flamme f)

I sveiseteknikken: Gassflamme med hverken oksiderende eller reduserende effekt.

 

nøytralakse      2065

(neutral axis   -   neutrale Achse f, neutrale Faser f, Nullinie f)

Imaginær akse i en stav som ikke endrer lengde når staven bøyes. På samme måte kan man ha en nøytralflate.

 

nøytralpunkt, nøytrallinje        2066

(neutral point, non-slip point   -   Fliesscheide f)

Valseteknisk uttrykk som angir det punktet i et valseprofil hvor valsehastigheten i emnet er lik valsens periferihastighet.

 

nøytron            2067

(neutron   -   Neutron n)

En del av kjernen i atomer. Det er en elektrisk uladet partikkel med masse noe større enn protonet.

 

nøytronradiografi         2068

(neutron radiography   -   -)

Ikke-destruktiv materialprøvingsmetode som ligner røntgenradiografi, men hvor man bruker nøytronbestråling. Den er særlig virksom for grunnstoffer med lavt atomnummer.

 

nåleformet       2069

(acicular, aciform   -   mit Nadelstruktur f, nadelförmig adj, nadelig adj.)

Som ligner nåler (om struktur, krystaller og partikler).

 

Oberhoffers reagens    2070

(Oberhoffer's reagent   -   -)

Etsemiddel som benyttes for å synliggjøre makroseigringer i jern og stål.

 

objektiv            2071

(objektive   -   Objektiv n)

Linsesystemet som er nærmest prøvelegemet i et mikroskop og som danner det første bilde.

 

obsidian           2072

(tachylite, basalt glass, obsidian, volcanic glass   -   Obsidian m, Tachylyt m, vulkanische Glaslava f)

Sur, glassaktig vulkansk bergart dannet ved hurtig avkjøling av sur magma. Obsidian består av kalium-, natrium- og aluminiumsilikater. Viktig redskapsmateriale i steinalderen i likhet med flint.

 

offeranode       2073

(sacrificial anode   -   Opferanode f, Aktivanode f)

Anode som festes på gjenstanden som skal korrosjonsbeskyttes, for å oppnå katodisk beskyttelse. Den er av uedlere metall enn gjenstanden den beskytter, og forbrukes ved anodisk oppløsning.

 

offerkorrosjon  2074

(sacrificial corrosion   -   -)

Når jern og sink danner elektrodene i en elektrolytisk celle får man en svak elektrisk strøm samtidig med at sink går i oppløsning. Når stål er forsinket og det oppstår et brudd i sinkbelegget får man det samme fenomen når en elektrolytt er tilstede. Sink går i oppløsning, mens stålet ikke korroderer.

 

ohm     2075

(ohm   -   Ohm n)

Enhet for resistans (elektrisk motstand), lik 1 volt/ampere (symbol W). Ohm brukes også som enhet for impedans og reaktans.

 

ohms lov          2076

(ohm's law   -   Ohmsches Gesetz n)

Loven beskriver at forholdet mellom det elektriske spenningsfallet U og strømmen I i en leder er konstant:

@@R = U/I

hvor R er resistans, U er spenningsfallet og I er strømstyrke.

 

okermessing    2077

(ochre brass   -   Ockermessing n)

En “mørk” messingtype som inneholder ca. 72 % Cu, 24,5 % Zn, 2,32 % Fe og 1,1 % Pb.

 

oksid    2078

(oxide   -   Oxyd n)

Forbindelse mellom oksygen og et annet grunnstoff. Oksider er viktige råstoffer eller mellomprodukter i metallurgien for jern, sink, aluminium m.m. De fleste metaller oksiderer i luft.

 

oksidasjon       2079

(oxidation   -   Oxydation f)

1) Enhver økning av oksygeninnholdet i et stoff.

2) Økning av valensen hos den elektropositive komponent, f.eks. metall, eller

3) Minsking av valensen hos den elektronegative komponent.

 

oksidasjonsmiddel       2080

(oxidizing agent, oxident   -   oxydierendes Agens n)

Stoff som kan tilføre oksygen direkte eller indirekte til materialet som skal oksideres. Se også oksidasjon.

 

oksidbelegg     2081

(oxide coatings   -   Oxydbelag m)

1) Tilsiktet belegg på overflater, vanligvis brukt for å få et godt underlag for maling, men i enkelte tilfeller danner oksidet selv en beskyttende og dekorativ overflate. Se anodisering.

2) Utilsiktet belegg, f.eks. glødeskall, rust, irr, oksidbelegg på smeltet materiale.

 

oksidhinne       2082

(heat treating film   -   Warmebehandlungsschicht f)

Tynn oksidhinne eller anløpningsfilm som dannes på overflaten av et metall ved varmebehandling.

 

oksygen           2083

(oxygen   -   Sauerstoff m)

Oksygen, grunnstoff med kjemisk symbol O og atommasse 16.  Forekommer som gassen O2 med kokepunkt -183 °C (andel i luft 21 %), og ellers bundet i vann, vanndamp og faste stoffer som oksider og silikater. De fleste metallurgiske prosesser går ut på å fjerne oksygen fra et metalloksid. Oksygen ble identifisert på slutten av 1700-tallet og etter hvert tatt bevisst i bruk (som luft) for metallurgiske prosesser, slik som fersking av råjern i konvertorer av Bessemer- og Thomas-type, og også for raffinering av kobberholdig skjærstein i Peirce-Smith-konverter. I ren form brukes nå oksygen gass i nyere konvertortyper, slik som LD.  Oksygen dannes ved fotosyntesen av alt grønt i naturen og er nødvendig for åndedrettet hos alle dyrearter.

 

oksygen skjærebrenner           2084

(acetylene cutting torch   -   Azetylenschweissbrenner m)

Oksygen-acetylenbrenner brukt til sveising og skjæring.

 

oksygenanriket blest    2085

(oxygen enriched blast   -   sauerstoffreicher Wind m)

Blestluft anriket med oksygen. Vanligvis økes oksygeninnholdet i blesten til maks. 30 %. Se blest.

 

oksygenblåst stål         2086

(oxygen blown converter steel, oxygen converter steel, oxygen steel   -   Sauerstoffaufblasstahl m, Sauerstoffblasstahl m, Sauerstoffstahl m)

Stål som er fersket (blåst) med oksygenanriket luft, eller med rent oksygen i konverter, f.eks. ved LD-prosessen (Linz-Donawitzverfahren) og tidligere Kaldo-prosessen.

 

oksygenhøvling           2087

(-   -   -)

Se flammehøvling.

 

olivin   2088

(olivine   -   grüner Granat m, Olivin n)

Mineral, (Mg, Fe)2SiO4. Ren Mg-olivin kalles forsteritt, mens ren Fe-olivin kalles fayalitt. Mg-rik olivin har et høyt smeltepunkt og brukes som ildfast materiale. Norsk olivin, blandet med små mengder magnesitt, brukes for fremstilling av ildfast stein. Fremkaller ikke silikose og brukes derfor som formsand i støperier. Også etterspurt som tilsats ved masovnsmelting av råjern.

 

oljebad            2089

(oil bath   -   Ölbad n)

Kar med olje som benyttes til varmebehandling.

 

oljebundet formsand, oljesand            2090

(oil-bonded sand, oil sand   -   Sand m mit Binder, Kernsand m)

Formsand med olje som bindemiddel. Alle støpeformer av sand med oljebindemiddel må tørkes før bruk. Oljebindemidlet spaltes ved høyere temperaturer. Sandformer med dette bindemidlet gir derfor etter når støpestykket krymper. Sand med oljebindemiddel benyttes når det forlanges en sterk form, men i enkelte tilfeller er det økonomisk å ha bare denne sanden nærmest modellen.

 

oljeherding      2091

(oil hardening   -   Härtung f in Ölbad)

Herdeprosess for legert stål hvor bråkjølingen fra herdetemperaturen skjer i olje.

 

Olsen-prøving  2092

(Olsen ductility test   -   -)

Dyptrekkingsprøving som benyttes for å bedømme formbarheten hos tynnplater og bånd. Også kalt Erichsen-prøving (s.d.).

 

omrøring          2093

(agitation, rabbling   -   Umrührung f, Wallung f)

Omrøring (blanding) av f.eks. en metallsmelte eller pulverformet materiale.

 

omslagstemperatur      2094

(transition temperature   -   Übergangstemperatur f)

Den høyeste temperatur hvor stål gir sprøtt brudd ved skårslagsprøving. For vanlig bløtt stål blir gjerne den temperatur som angir en slagseighet på 27 joule definert som omslagstemperaturen. Se også Charpy skårslagprøving.

 

omsmeltemetall           2095

(secondary metal   -   wiedergewonnenes Metall n)

Metall som er omsmeltet fra f.eks. skrap, til forskjell fra metaller som utvinnes direkte fra malm.

 

omsmelting      2096

(remelting   -   Umschmelzen)

Smelting av skrap.

 

omvandling     2097

(transformation   -   Umwandlung f)

Faseforandringer ved oppvarming eller avkjøling av allotrope materialer. Se også allotropi og polymorfi.

 

omvandlingsområde    2098

(critical range, critical temperature, transformation range   -   kritisches Gebiet n)

Temperaturområder hvor reversible faseomvandlinger finner sted. Uttrykket brukes i forbindelse med fasediagrammer.

 

omvandlingspunkt       2099

(transformation point, transition point, critical point   -   Umwandlungspunkt m)

Synonymt med omvandlingstemperatur.

 

omvandlingstemperatur, kritisk temperatur     2100

(transformation temperature   -   Umwandlungspunkt m)

Den temperaturen hvor en faseomvandling finner sted. Uttrykket er noen ganger brukt for å angi grensetemperaturene for et omvandlingsområde.

 

omvendt seigring         2101

(inverse segregation, negative segregation   -   umgekehrte Seigerung f)

Anrikning (opphopning) av grunnstoffer med relativt lavt smeltepunkt i overflaten av støpet som oppstår gjennom strømning i de 'kanaler' som oppstår ved at stengelkrystallene (dendrittene) kontraherer (krymper) under størkningen. Se også seigring.

 

oppløsningsbehandling           2102

(-   -   -)

Se innherding.

 

oppløsningsevne         2103

(resolving power   -   -)

Et mikroskops oppløsningsevne er definert som den korteste avstanden man kan ha mellom to detaljer på et objekt for at de skal kunne skilles fra hverandre.

 

oppredning      2104

(mineral beneficiation, ore dressing   -   Aufbereitung f, Erzaufbereitung f)

Separering av stoffer etter fysikalske eller overflatekjemiske egenskaper medregnet den partikkelstørrelsesreduksjon (ved knusing/maling) som er nødvendig for å kunne foreta separering. Dette kalles friknusing. Hensikten er å frasortere uønskede stoffer i en slik grad at en økning (anrikning) av ønskede stoffer finner sted. Grunnlag for separering kan være: tetthet, magnetiske egenskaper, partikkelform, partikkelstørrelse, faseforskjell, farge etc.

 

oppslutning      2105

(percipitate dissolution   -   Aufschliessen n)

Oppslutning brukes ved kjemiske analyser for å overføre et stoff som verken løser seg i vann, syrer eller alkalisk ved smelting med et salt i en løselig form.

 

oppsmeltet grunnmateriale     2106

(fusion zone   -   aufgeschmolzener Grundwerkstoff n)

Den del av grunnmaterialet som er oppsmeltet ved sveising og delvis blandet med smeltet tilsettmateriale.

 

opptrekking, sjablonforming    2107

(strickling   -   Schablonieren n)

Lage en sandform ved hjelp av et trekkbrett, sjablon.

 

opptrukket kjerne, dreid kjerne           2108

(swept core   -   schablonierter Kern m)

Kjerne fremstilt ved hjelp av trekkbrett.

 

oppvarmingskurve       2109

(heating curve   -   Wärmekurve f)

Kurve som viser sammenhengen mellom tid og temperatur ved oppvarming av et metallstykke. Opptak av varme ved faseomvandlinger opptrer som knekkpunkter eller utpregede forandringer i kurvens helling.

 

optisk pyrometer          2110

(optical pyrometer   -   optisches Pyrometer n)

Kikkertlignende instrument for måling av temperaturer (vanligvis over 750 °C). Optiske pyrometre grupperes gjerne i tre typer:

1) Delstrålingspyrometer

2) Totalstrålingspyrometer (se strålingspyrometer)

3) Fargepyrometer

 

ordnet struktur 2111

(-   -   -)

Se overstruktur.

 

Orford-prosessen         2112

(top and bottom process, Orford process   -   Orford-Verfahren n, Verfahren n mit Unter- und Oberschichten)

Atskilling av flytende kobbersulfid og nikkelsulfid ved tilsats av natriumsulfid, som skiller smelten i to flytende faser. Den tyngste inneholder mesteparten av nikkelet. Prosessen, som også ble kalt topp- og bunnprosessen, er nå bare av historisk interesse.

 

orientering       2113

(orientation   -   Orientierung f)

I metallurgien: Den relative posisjon av en krystalls akser mellom to krystaller, eller i forhold til et ytre referansesystem.

 

orientert krystallstruktur/kornstruktur   2114

(preferred orientation   -   Hauptorientierung f der Kristalle)

Avvik fra vilkårlig statistisk fordeling av kornenes orientering i et polykrystallinsk materiale. Orientert krystallstruktur kan f.eks. oppstå under visse betingelser i støpestykker eller ved kaldvalsing og kan ofte føre til retningsavhengige materialegenskaper. Se også tekstur.

 

originalmodell, mastermodell 2115

(master pattern   -   Muttermodell n)

1) Modell for fremstilling av flere modeller ved forming og repeterforming.

2) Modell med dobbelt krympmål for fremstilling av modell ved forming.

 

ortorombisk aksesystem          2116

(orthorhombical axial system   -   orthorhombisches Achsensystem n)

Aksesystem for å beskrive ortorombiske krystaller. Alle aksene a, b og c har forskjellig lengde. Vinklene a, b og g mellom aksene a, b og c er 90°.

 

ortorombisk krystallsystem      2117

(orthorhombic crystal system   -   orthorhombisches Kristallsystem n)

Alle ortorombiske krystaller har enten bare 2-foldig rotasjon om enhetscellens akser eller speilplan normalt på aksene eller begge deler.

 

ortorombisk system      2118

(-   -   -)

Se rombisk system.

 

oscillograf        2119

(oscillograph   -   Oszillograph m)

Apparat som kontinuerlig registrerer verdien av en størrelse som varierer periodisk, f.eks. den momentane spenningen eller strømen i en vekselstrømkrets, eller amplityden ved en mekanisk svingning.

 

osmium            2120

(osmium   -   Osmium n)

Metallisk grunnstoff i platinagruppen med kjemisk symbol Os.

 

osmose            2121

(osmosis   -   Osmose f)

Transport av væske gjennom en porøs eller halvgjennomtrengelig hinne eller membran som skiller den fra en annen væske. Ved osmose oppstår en hydrostatisk trykkforskjell. Se også diffusjon.

 

ost        2122

(snap flash mould, boxless mould   -   kastenloser Formblock m)

Kasseløs form.

 

osteoplastisk legering  2123

(anatomical alloy   -   Osteoplastiklegierung f)

Legering som benyttes for å lage avtrykk av benstrukturer for anatomiske studier. Sammensetning 53,5 % Bi, 17 % Pb, 19 % Sn og 10,5 % Hg, smeltepunkt 60 °C. Uttrykket er også brukt om visse ugiftige, ikke-korroderende legeringer som benyttes for erstatning og reparasjon av benstruktur.

 

overbelastning 2124

(overstressing   -   Überbeanspruchung f)

Påkjenning av en metalldel over elastisitetsgrensen slik at den blir plastisk deformert eller knekker.

 

overbøyning    2125

(overbending   -   Biegewinkelüberschreitung f)

Bøying av en metalldel mer enn til den vinkel man ønsker for å kompensere den elastiske tilbakefjæring.

 

overelding       2126

(overageing   -   Überalterung f)

Varmebehandling ved lengre tid og/eller ved høyere temperatur enn det som er nødvendig for å oppnå maksimal styrke. Se også elding. Under overelding vil styrken reduseres mens duktiliteten vil øke.

 

overeutektisk   2127

(hypereutectic   -   übereutektisch adj.)

Benyttes om en legering der innholdet av et legeringsemne er høyere enn det som tilsvarer eutektisk sammensetning for dette grunnstoffet. For overeutektoide stål tilsvarer dette et C-innhold over 0,8 %.

 

overflateaktive reagenser        2128

(surface-active agent, wetting agent   -   Benetzer m, Netzmittel n)

I oppredning: Stoffer som påvirker overflatespenningen til det materialet det settes til.

 

overflatealkalitet         2129

(wall alkalinity   -   Wandalkalität f)

Forhøyet hydroksidionkonsentrasjon i et elektrolyttsjikt ved en metallflate som virker som katode. Uttrykket benyttes vanligvis i forbindelse med korrosjon. Overflatealkalitet er en følge av elektrodereaksjonene ved katoden.

 

overflatebehandling    2130

(surface treatment   -   Oberflächenbehandlung f)

Fellesnavn for en rekke bearbeidingsoperasjoner eller behandlinger som benyttes for å oppnå den ønskede overflatebeskaffenhet, f.eks. polering, metallbelegging, maling o.l.

 

overflateblærer            2131

(pimpling, blow, blister   -   Pickelbildung f, Blase f, Oberflächenpore f)

1) Små blærer som kan forekomme på overflaten av utstøpt metall. Fenomenet forekommer bl.a. på presstøpegods når luft blir stengt inne under støping.

2) Overflatefeil på metalliske produkter fremkommet ved at det er dannet gassblærer like under blokkhuden. Under bearbeiding (f.eks. valsing) vil gasstrykket kunne presse huden ut slik at en forhøyning (blære) oppstår.

 

overflateherding          2132

(surface hardening   -   Oberflächenhärtung f)

Samlebetegnelse som omfatter flere herdeprosesser som gir en hard overflate og relativt bløt kjerne. Typiske overflateherdemetoder for stål: Settherding, nitrering, flammeherding og induksjonsherding.

 

overflatekontroll          2133

(conditioning, scalping   -   Kontrolle f der Oberflächenschicht)

Kontroll av metalliske materialers overflatebeskaffenhet.

 

overflatepolering         2134

(surface finishing   -   Oberflächenpolierung f)

Den siste bearbeidingen av en overflate for å fjerne uregelmessigheter og gi en fin overflate.

 

overflateporer  2135

(surface pinholes, open pores   -   Oberflächenporen pl, offene Poren pl)

Små porer som oppstår ved gassutvikling under utstøping eller videre bearbeiding.

 

overflateriller   2136

(-   -   -)

Se riflet overflate.

 

overflaterust    2137

(-   -   Flugrost m)

Tynt sjikt av rust som lett kan fjernes. Den dannes ved kortvarig atmosfærisk eksponering.

 

overflatespenning        2138

(surface tension   -   Oberflächenspannung f)

Spenning i en væskes overflatehinne som skyldes sterke tiltrekkende krefter mellom væskemolekylene (væskeionene). Frie væskepartikler søker pga. overflatespenningen å danne kuleform som gir minst overflate i forhold til volumet. Skal overflaten økes f.eks. ved deformasjon av kuleformen eller oppdeling til mindre partikler, må arbeid utføres. Overflatespenningen kan forandres ved tilsetninger. Vaskemidler vil således nedsette overflatespenningen i vann. Overflatespenningen kan måles på forskjellige måter og angis som kraft per lengdeenhet, i N/m.

 

overfylling       2139

(overfill, fin   -   Walzenbart m)

I valseteknikken: Materiale som har spredd seg sidelengs (mellom øvre og nedre valse) og gitt en uønsket dimensjonsøkning. Grovere tilfeller gir finner som under videre valsing kan brettes over og danne overlapp.

 

overføringstall 2140

(transference number, transport number   -   Überführungszahl f)

Da ionenes vandrehastighet i et elektrisk felt er ulike, vil de i ulik grad delta i strømtransporten gjennom en elektrolytt. Dersom f.eks. et stoff AB er dissosiert i A+ med vandrehastighet u og i B- med vandrehastighet v, blir overføringstallene

@@

 

overheting       2141

(superheating (1), overheating (2)   -   Überheizung f)

1) Oppvarming til temperaturer over likvidus. Det engelske ord refererer seg til en spesiell prosess for kornforfining i støpegods av visse magnesiumlegeringer hvor det smeltede metall oppvarmes til mellom 800 °C og 900 °C.

2) Brukes ved ekstrudering av aluminium. Ekstruderingsemnet forvarmes til en temperatur mellom solvus- og solidustemperaturene for derved å løse opp utfelte partikler. Like før ekstrudering avkjøles emnet til en temperatur under solvustemperaturen. Ekstruderingshastigheten kan på denne måten økes uten å få rivninger i profilene som ellers vil kunne oppstå som en følge av at uoppløste partikler smelter. I tillegg til økt ekstruderingshastighet oppnås også forbedrete mekaniske egenskaper i profilene.

 

overkasse        2142

(cope box   -   Oberkasten m)

Støperiteknisk: Formkasse for overparten.

 

overkorn          2143

(shorts   -   Siebaustrag m, Siebrückstand m)

Ved sikting av knust materiale, det som blir igjen på sikten. Se også plussfraksjon.

 

overlappende punktsveising    2144

(stitch welding   -   Steppnahtschweissen n)

Spesiell punktsveisemetode som gir en serie av punktsveiser som overlapper hverandre og danner en kontinuerlig søm. Overlappende punktsveising benyttes vanligvis når det forlanges en trykktett forbindelse på irregulære profiler hvor sømsveising ikke kan benyttes. I motsetning til vanlig punktsveising er sveisesømmen gass- og vanntett.

 

overlappforbindelse    2145

(lap joint   -   Überlappungsverbindung f)

Forbindelse mellom to metalldeler som overlapper hverandre. Se f.eks. overlappsveis.

 

overlappsveis  2146

(lap weld   -   Überlappungsschweissen n)

Sveiseforbindelse hvor delene ligger parallelt med hverandre og overlapper hverandre. Betegnelsen brukes også om den langsgående forbindelse ved sveising av rør, hvor kantene er skrått skåret, slik at de kan sveises sammen ved valsing når de legges mot hverandre.

 

overløp            2147

(flow-off, run off   -   Überlauf m an einer Form)

Støperiteknisk: Kanal som tillater at det flytende metallet renner over idet det når et visst forutbestemt nivå.

 

overmetning    2148

(supersaturation   -   Übersättigung f)

Løsning hvor mengden av løst stoff er større enn den mengde løsningsmidlet kan holde løst i normal likevekt ved den gitte temperatur og under andre gitte betingelser. Fører normalt til utfelling.

 

overoppheting 2149

(overheating   -   Überheizung f, Überhitzung f)

Oppvarming av metaller til så høy temperatur at de får uønsket grov struktur, som f.eks. ved 'brent struktur'. Den strukturen som oppstår ved overheting, kan forbedres ved egnet varme- og/eller mekanisk behandling.

 

overpart           2150

(cope, top part   -   Formoberteil n)

Støperiteknisk: Den del av støpeformen som befinner seg øverst under støping.

 

oversintret       2151

(oversintered   -   übersintert adj., zu stark gesintert adj.)

Sintret ved for høy temperatur eller i for lang tid slik at egenskapene til det sintrede materialet forringes, (f.eks. på grunn av sammensmelting eller kornvekst).

 

overspenning   2152

(overvoltage, overpotential   -   Überspannung f)

Forskjell mellom elektrodepotensialet hos en strømbelastet elektrode hvor det er en kjent elektrodereaksjon, og likevektspotensialet for denne reaksjon. Forskjellen skal være korrigert for eventuell motstandspolarisasjon.

 

overstruktur, ordnet struktur    2153

(superlattice   -   Überstruktur f)

Krystallstruktur som forekommer i en fast oppløsning hvor de forskjellige typer atomer opptrer i regulære mønstre.

 

overvalsingsfeil           2154

(hair seam, seam, pinch   -   Überwalzungsfehler m, Welle f)

Langsgående overflatefeil hos valsede materialer. Ved valsing av finemner og stenger kan en del av materialet bli foldet over en annen del. For tynnplater kan de oksiderte flatene ved overvalsingen delvis bli sveiset sammen. Se også pakkevalsing.

 

ovn for kontinuerlig gløding    2155

(continuous annealing line   -   Durchlaufbandglühofen m, Glühstrasse f)

Ovn hvor materialet som skal glødes, blir ført gjennom ovnen, i motsetning til chargevis (satsvis) glødning.

 

pachuca tank   2156

(pachuca tank   -   -)

Sylindrisk tank med konisk bunn. I bunnen kan det blåses inn trykkluft. Som oftest har tanken et sentralrør, slik at tankens innhold (f.eks. slamsuppe) ved luftinnblåsningen beveger seg oppover i sentralrøret og nedover utenfor sentralrøret.

 

pakketering     2157

(faggoting, piling   -   Paketieren n)

Uttrykk brukt i forbindelse med de forskjellige gamle metodene hvor stangjern ble buntet sammen, varmet til sveisevarme og smidd eller valset ut til et mer homogent produkt.

 

pakkevalsing   2158

(pack rolling   -   Paketwalzen n)

Valsing av to eller flere tynnplater samtidig. Metoden brukes også ved fremstilling av metallfolier. For aluminium ved sluttykkelser under 12 mm.

 

pakningsdensitet, pakningstetthet       2159

(packing density   -   Schüttdichte f)

Et granulært materiales romvekt (i kg/m3) når det er sammenpakket på en bestemt måte.

 

palladium        2160

(palladium   -   Palladium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pd.

 

panserplate     2161

(armor plate (US), armour plate (UK)   -   Panzerplatte f)

Legert tykk metallplate for beskyttelse av krigsskip og krigskjøretøy.

 

parafinprøve    2162

(paraffin test, crack impregnation test, oil-chalk test   -   Rissprüfung f nach dem Kapillarverfahren)

En eldre ikke-destruktiv prøvingsmetode. Ved prøving av et støpestykke hvor det er vanskelig å arrangere en trykktett forbindelse, fylles støpestykket med parafin og den utvendige overflaten hvittes. Parafinen vil trenge igjennom ethvert sted der det er porer og misfarge hvitfargen. Støpte gjenstander som ikke kan fylles på denne måten må neddyppes i varm parafin og holdes der en time eller to. Deretter tørkes de, og overflaten dynkes med fint kalkpudder. Etter hvert som gjenstanden avkjøles, vil all parafin i sprekker etc. som måtte forekomme bli trengt ut og misfarge kalkpudderet. Fluoriserende midler i olje kan også smøres på overflaten. Etter å ha tørket overflaten undersøkes gjenstanden med ultrafiolett lys for å påvise sprekker.

 

parallellitetsavvik hos dendrittkrystaller          2163

(lineage structure   -   Verzweigungsstruktur f)

Avvik fra perfekt ensretting av parallelle armer på kolonner av dendritter som dannes i en smelte. Denne form for avvik kan variere fra noen få minutter til hele 2 grader bueforskjell i orientering fra en del av støpekrystallen til en annen.

 

paramagnetisme         2164

(paramagnetism   -   Paramagnetismus m)

Tilstand i kjemiske forbindelser med uparede spinn (se magnetisme). I paramagnetiske materialer er susceptibiliteten positiv og permeabiliteten større enn 1. Et ytre magnetisk felt har en tendens til å rette atomenes eller molekylenes moment i slike materialer i feltets retning (materialet trekkes inn i feltet). Dette kan brukes til å oppnå meget lave temperaturer ved adiabatisk demagnetisering.

 

Parkes prosess 2165

(Parke's process   -   -)

Prosess for utvinning av sølv fra bly. Sølvholdig bly smeltes og ca. 1-2 % Zn tilsettes. Sølv-sink-legeringen flyter opp og kan skummes av.

 

part      2166

(-   -   -)

Se delelinje.

 

partialtrykk      2167

(partial pressure   -   Partialdruck m)

Trykk av en enkelt gass eller damp i en blanding av gasser eller damper (Daltons lov).

 

partiell bråkjøling        2168

(-   -   -)

Se selektiv bråkjøling.

 

partikkelherding, dispersjonsherding  2169

(dispersion hardening   -   Dispersionshärtung f)

Herdeeffekt som skyldes utskilling av relativt finfordelte partikler, som ikke er koherente med grunnmassen. Hardheten øker med økende finfordeling. Dispergerte partikler kan innføres i grunnfasen ved:

1) å tilsette legeringsemner som utskilles i form av partikler ved støping,

2) å dispergere fine uløselige partikler i smelten før støping,

3) å bruke pulvermetallurgiske metoder.

 

partingslinje    2170

(joint line   -   Teilungslinie f)

Linje som markerer grensen mellom to formparter.

 

passiv-aktiv celle         2171

(passive-active cell   -   passiv-aktive Zelle f)

Celle hvis elektromotoriske kraft (v) skyldes potensialforskjellen mellom et metall i aktiv tilstand og det samme metall i passiv tilstand.

 

passivere         2172

(passivate   -   passivieren)

Overføre et metall fra aktiv tilstand til passiv tilstand .

 

passivering      2173

(passivation   -   Passivierung f)

Uttrykket brukes i forbindelse med dannelsen av et beskyttende belegg på overflaten av metaller. I enkelte tilfeller dekkes metalloverflaten med en oksidfilm når den kommer i forbindelse med luft. For aluminium og krom f.eks. er filmen tett og kontinuerlig, slik at en beskyttelse av materialet under oppnås. Dette kalles naturlig passivering. Tilsiktet passivering oppnås ved overflatebelegging f.eks. sinkbelagt stål som behandles med en kromatoppløsning for å danne en beskyttende overflate. Prosessen kalles kromatpassivering.

 

passiveringsmiddel      2174

(passivator   -   Passivierungsmittel n)

Middel som tilsatt korrosivt miljø medvirker til passivering av metallflaten ved å forskyve potensialet av et metall betydelig i katodisk retning. Se også inhibitor.

 

passiveringspotensial  2175

(passivation potential   -   Passivierungspotential n)

Elektrodepotensial hvor et passiverbart metall går over fra aktiv til passiv tilstand. Passiveringspotensialet sammenfaller ofte nesten med aktiveringspotensialet.

 

passiveringsstrømtetthet          2176

(current density for passivation   -   Passivierungstromdichte f)

Strømtetthet som må til for å overføre metall fra aktiv tilstand til passiv tilstand. Se passivere, passiveringspotensial.

 

passivitet         2177

(passivity   -   Passivität f)

1) Metall som er aktivt i henhold til sin plassering i den elektrokjemiske spenningsrekke, eller en legering som er sammensatt av slike metaller, sies å være passivt når det i elektrokjemisk henseende oppfører seg som et vesentlig edlere metall.

2) Et metall eller en legering er passivt når det/den viser god korrosjonsbestandighet i et miljø hvor overgangen til de respektive korrosjonsprodukter er forbundet med en sterk frigjøring av energi.

 

pastalodd         2178

(paste solder   -   Lotpaste f)

Loddemetall i form av pasta. Det består av metallisk lodd i pulverform som blir blandet med flussmiddel og av og til et rensemiddel. Pastalodd kan påføres arbeidsstykket før dette oppvarmes til den nødvendige temperaturen.

 

patentering      2179

(patenting   -   Patentieren n)

Varmebehandlingsmetode ved fremstilling av ståltråd med høyt eller midlere karboninnhold, før eller mellom trekkingene i den hensikt å få en struktur med finlamellær perlitt. Metoden består i oppvarming over omvandlingsområdet med påfølgende avkjøling enten i luft eller i salt- eller blybad med temperatur avpasset etter stålets karboninnhold og de egenskaper man vil gi tråden. En lignende struktur kan oppnås med kontrollert avkjøling i forbindelse med valsing av valsetråd (valseverkspatentering).

 

patina  2180

(patina   -   Patina f)

Et belegg som dannes på overflaten av kobber og kobberlegeringer etter lang tid i atmosfæren (basisk kobbersulfat). Brukes til dels også om tilsvarende belegg på andre metaller.

 

patinering        2181

(patinating   -   Patinierung f)

Kunstig dannelse av patina, enten ved dypping i et passende bad eller ved en egnet anodisk behandling.

 

patron, spindel            2182

(mandrel   -   Druckform f)

Rotasjonssymmetrisk roterende verktøy som rondellen blir presset mot ved fremstilling av hullegemer ved trykking og trykkvalsing.

 

Pattinson-prosessen     2183

(Pattinson process   -   Pattinsonverfahren n)

Eldre prosess for anrikning av sølv i sølvholdig bly. Det smeltede bly kjøles langsomt slik at sølvfattig bly krystalliseres ut og fjernes mens restsmelten anrikes inntil 2,5 % Ag (eutektikum).

 

pellet   2184

(pellet   -   Pellet m)

I metallurgien: Kuler dannet av pulver etter samme prinsipp som snøballer. Mest alminnelig er pellets av jernmalm med visse tilsatser, ca. 1 cm i diameter.

 

peltiereffekten 2185

(Peltiereffect   -   Peltier Effekt m)

Termoelektrisk effekt. Når to metaller er ledende forbundet, og det ene har kontaktpunkt i et varmere miljø enn det andre,  absorberes varme i det varme kontaktpunkt og varme avgis i det kalde når den termoelektriske strøm går gjennom kretsen.  Se også thomsoneffekten.

 

penetrant         2186

(penetrant   -   Penetrant m)

Væske som benyttes for å avsløre sprekker i overflaten. Væsken trenger ned i sprekkene og gjør dem synlige.

 

penning           2187

(peening, hammer peening, shotpeening, ultrasonic peening   -   Verstemmung f)

Kaldbearbeiding av delers overflate ved hjelp av hamring eller annen metode. Penning forbedrer de mekaniske egenskapene og benyttes ofte for å øke utmattingsfastheten.

 

pentlanditt       2188

(nicopyrite, pentlandite   -   Eisennickelkies m, Pentlandit m)

Mineral, (Ni, Fe)9S8 med nikkelinnhold mellom 20 og 30 %. Se magnetkis.

 

periklas            2189

(periclase   -   Periklas m)

Ren, krystallinsk MgO, med smeltepunkt på ca. 2800 °C.

 

periodesystem 2190

(periodic law   -   das periodische System n)

Tabell der alle grunnstoffene er satt opp med økende atommasse og etter et bestemt system slik at kjemisk slektskap kommer frem. Det har vært vanlig å inndele gruppene i periodesystemet i hovedgrupper og bigrupper. Det er i 1991 vedtatt at gruppene skal nummereres fortløpende fra venstre mot høyre. Systematikken ble oppdaget av Mendelejef i 1869. Tidligere er betegnelsen "det periodiske system" benyttet.

 

peritektisk reaksjon     2191

(peritectic change, peritectic reaction   -   peritektische Reaktion f)

Isoterm reversibel reaksjon. Ved avkjøling i f.eks. et binært system reagerer en flytende og en fast fase og danner en ny fast fase.

 

peritektisk temperatur 2192

(peritectic temperature   -   peritektische Temperatur f)

Temperatur hvor peritektisk reaksjon skjer.

 

peritektoid reaksjon     2193

(peritectoid reaction   -   peritechtoidische Reaktion f)

Isoterm reversibel reaksjon.  Ved avkjøling i f.eks. et binært system reagerer to faste faser og danner en ny fast fase.

 

perlitt   2194

(pearlite   -   Perlit m)

Lamellær strukturbestanddel av ferritt og sementitt som oppstår ved direkte eutektoid omvandling av austenitt. I jern-karbon-legering (stål) har perlitt ca. 0,8 % C. Lamellene kan være meget tynne og synlige bare ved stor forstørrelse. Strukturbestanddelen viser vanligvis perleglans i hvitt lys.

 

perlittisk aduserjern     2195

(pearlitic malleable iron   -   perlitisches Schmiedeeisen n)

Aduserjern med perlittisk grunnmasse.

 

perlittisk støpejern       2196

(pearlitic cast iron   -   perlitisches Gusseisen n)

Støpejern med perlittisk grunnmasse.

 

perlittiske stål  2197

(pearlitic steel   -   perlitischer Stahl m)

Stål som i store trekk følger jern-karbon diagrammet. I det undereutektoide området vil strukturen etter normal avkjøling bestå av ferritt og perlitt og i det overeutektoide området av perlitt og sekundærsementitt.

 

permalloy        2198

(permalloy   -   Permalloy m)

En serie nikkellegeringer som inneholder 20-60 % Fe og som blir anvendt pga. deres høye magnetiske permeabilitet og resistans.

 

permanent magnet      2199

(permanent magnet   -   Dauermagnet m)

Magnet som når den en gang er blitt magnetisert, beholder en stor del av magnetismen.

 

permanent magnetlegering     2200

(permanent magnet alloy   -   Dauermagnetlegierung f)

Legeringer som kan brukes til permanent-magneter, og som viser stor remanens og koersivkraft. Legert med små mengder molybden, wolfram eller krom økes stålets magnetiske egenskaper. Legeringene omfatter et stort spektrum av spesielle legeringer av aluminium, kobolt, kobber, krom, molybden, nikkel, wolfram og jern.

 

permeabilitet, luftighet            2201

(permeability   -   Permeabilität f, Gasdurchlässigkeit f)

1) Magnetisk permeabilitet: forholdet mellom magnetisk induksjon og intensiteten (styrken) av det magnetiske felt.

2) I en støpeform: porøsiteten av støpesand og evnen til å slippe ut innestengte gasser, i støperiterminologien vanligvis kalt luftighet.

 

perminvar        2202

(-   -   -)

Serie av jern-nikkel-kobolt-legeringer som har svært lav hysterese kombinert med nær konstant permeabilitet ved lav flukstetthet.

 

permutitt          2203

(permutite   -   künstlicher Zeolith m, Permutit m)

Opprinnelig benyttet betegnelse på kunstig fremstilte ionebyttere av natriumaluminiumsilikat. Etter hvert har imidlertid ordet fått utvidet betydningen til også å omfatte organiske ionebyttere. I naturen finnes også aluminiumsilikater med ionebytteregenskaper. Disse kalles zeolitter.

 

permutittprosess          2204

(permutite process   -   -)

Prosess hvor hardt vann gjøres bløtt ved hjelp av ionebyttere.

 

petrolkoks        2205

(petrol coke   -   Petrolkoks m)

Forkokset rest (residuum) etter destillasjon av jordolje. Brukes bl.a. i metallurgisk industri, f.eks. i elektrodemasse.

 

pH-verdi           2206

(pH-value   -   pH-Wert m)

Den negative logaritmen til hydrogenionkonsentrasjonen i en løsning. Mål for løsningens basisitet eller surhet. Rent vann har pH 7, sure løsninger har lavere og basiske høyere pH-verdier.

 

pianotråd         2207

(music wire   -   Klavierdraht m)

Kaldtrukket ståltråd som hovedsakelig benyttes for musikkinstrumenter og fjærer.

 

picral   2208

(picral   -   -)

Se pikrinsyre.

 

pidgeonprosessen       2209

(pidgeon process    -   Pidgeonverfahren n)

Metode til fremstilling av magnesium ved silikotermisk reduksjon av magnesiumoksid i brent dolomitt. Utviklet av L. M. Pidgeon i Canada.

 

piezoelektrisitet           2210

(piezoelectricity   -   Piezoelektrizität f)

Elektriske ladninger som dannes ved trykk- eller strekkpåkjenninger på visse krystaller. Like store elektriske ladninger dannes i begge krystallenes ender. Disse ladninger har motsatt fortegn. Tilsvarende ladninger kan også oppstå ved temperaturforandringer. Effekten kan benyttes til trykk- eller strekkmålinger hvor belastningshastigheten er forholdsvis stor, og i elektroakustiske apparater, ved målinger av trykk og deformasjoner, for frembringelse av nøyaktige elektrisitetsmengder m.m.

 

pigg     2211

(cone, bump   -   -)

En særlig spiss form for heng på anoden i aluminiumelektrolyseceller.

 

piggknuser       2212

(-   -   -)

Roterende sylinder utstyrt med pigger for å grovknuse bl.a. sinter.

 

pigment           2213

(pigment   -   Pigment n)

Fargebærende finkornet pulver beregnet på å blandes med flytende eller fast bindemiddel.

 

pikrinsyre         2214

(picric acid   -   Pikrinsäure f)

Et nitratderivat av fenol som har formelen C6H2(NO2)3OH. Det er et gult krystallinsk fast stoff som er lett løsbart i vann eller alkohol. Vannløsningen benyttes som et gult fargestoff, og alkoholløsningen som et etsemiddel kalt picral.

 

pilgervalseverk, pilegrimsvalseverk    2215

(pilger mill   -   Pilgerschrittwalzwerk n, Pilgerwalzwerk n)

Valseverk med spesielt utformede valser for varmvalsing av rør.

 

pilegrimssveising         2216

(skip welding, wandering sequence welding   -   Pilgerschrittschweissvefahren n, stufenweises Schweissverfahren n)

En diskontinuerlig eller avbrutt sveisesøm hvor delene sveises i en bestemt rekkefølge for å minske sveisespenningene.

 

pinch effekt      2217

(pinch effect   -   Einschnürungseffekt m)

Avsnøringseffekt. Det magnetiske felt rundt en elektrisk leder forårsaker krefter som presser lederen sammen. Flytende ledere kan derved bli avsnørt. Effekten kan benyttes for tapping av metaller og ved sveising.

 

pipe     2218

(-   -   -)

Se lunker.

 

pisking av sand            2219

(breaking up the sand, aerating the sand   -   Auflockerung f des Sandes)

Behandling av brukt råsand for å knuse klumper før den på nytt brukes som formsand.

 

planavstand     2220

(interplanar distance   -   -)

Avstanden mellom to identiske plan i et gitter (gitterplan).

 

planckkonstanten        2221

(Planck constant   -   Planck-Konstante f, Plancksches Wirkungsquantum n)

Fundamental fysisk størrelse. Den minste energimengde (foton eller lyskvant) som kan avgis eller opptas som lys eller annen elektromagnetisk stråling, kan uttrykkes ved formelen

@@E = hv

hvor E er energimengden (fotonet), h er planckkonstanten og n er frekvensen. I tall er h = 1,5836·10-34 cal·sek = 6,626·10-34 joulesekund. Multipliseres E med avogadrotallet, N, fås

1 fotokjemisk ekvivalent = N·h·v

hvor N = 6,0225·1023. Som enhet for fotokjemisk ekvivalent brukes ofte 'einstein'.

 

planering         2222

(planishing   -   Glätten n, Planieren n)

Prosess for å forbedre overflaten på plastisk bearbeidede metaller, vanligvis ved hjelp av valser.

 

planervalsing   2223

(roller flattening   -   Planieren n, Zwischenwalzen n)

Prosess hvor en serie siksakstilte valser med liten diameter brukes for å rette ut bulker og bukter.

 

planet-valseverk          2224

(planetary mill   -   Planeten-Walzgerüst n)

Valseverk bestående av to sentrale støttevalser som langs sin periferi har et stort antall arbeidsvalser med liten diameter i forhold til støttevalsen.

 

planimetrimetode        2225

(planimetric   -   Planimetrie f)

I metallografien: En metode for måling av kornstørrelse basert på at antall korn innen et visst område telles.

 

plasma 2226

(plasma   -   Plasma n)

Betegnelse for ioniserte gasser, dvs. gasser som inneholder positivt ladede atomer (ioner) og negativt ladede elektroner. Selv meget lave konsentrasjoner av partikler med elektrisk ladning gir plasma helt andre egenskaper enn vanlige gasser. Således leder plasma elektrisk strøm og påvirkes av elektromagnetiske krefter.

 

plasmasveising            2227

(plasma welding   -   Plasmaschweissen n)

Gassbeskyttet sveisemetode hvor lysbuen er erstattet av en elektrisk ledende plasmasøyle mellom wolframelektroden og plasmadysen (fri bue).

 

plastisitet         2228

(plasticity   -   Plastizität f)

Evnen hos et stoff til å kunne deformeres uten at det oppstår brudd.

 

plastisk bearbeiding, plastisk forming 2229

(mechanical working, forming   -   mechanische Umformung f)

En rekke tilvirkningsprosesser (f.eks. valsing, smiing, preging) der et legeme i fast tilstand gis en kontrollert formendring, fra en gitt utgangsform (emne) til en foreskreven sluttform (produkt). Plastisk bearbeiding kan gjøres i varm eller kald tilstand. Den vil i alminnelighet føre til strukturendringer og dermed også forandring av metallets egenskaper.

 

plastisk deformasjon    2230

(permanent set, plastic deformation   -   bleibende Verformung f, permanente Deformation f)

Permanent formendring av et stoff som følge av mekanisk belastning.

 

plateknekking  2231

(buckling   -   Ausbuckelung f)

Bøying av plate under innvirkning av trykkraft.

 

platesaks         2232

(rocking shear   -   Hebelschere f)

En sakstype, hvor det f.eks. benyttes en buet kniv og vuggende bevegelse for å skjære bl.a. metall.

 

platevalseverk 2233

(plate mill, rolling mill   -   Grobblechwalzwerk n)

Se valsing.

 

platin   2234

(breakdown, semifinished flat, sheet bar   -   Platine f)

Emne spesielt beregnet på fremstilling av tynnplater.

 

platina 2235

(platinum   -   Platin n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Pt som tilhører edelmetallgruppen.

 

platina-sølv-legering    2236

(platinum silver alloys   -   Platin-Silber Legierung f)

Legering med 30-50 % Ag og resten platina. En gullsmedlegering som brukes for fremstilling av urkasser, etc.

 

platina-wolfram-legering         2237

(platinum tungsten alloys   -   Platin-Wolfram Legierung f)

Legering med 5 % W og resten platina. En legering for fremstilling av elektriske kontakter.

 

platinaasbest   2238

(platinized asbestos   -   Platinasbest m)

Asbest som er impregnert med finfordelt platina. Brukt som katalysator f.eks. ved oksidasjon av SO2 til SO3.

 

platinalegeringer         2239

(platinum alloys   -   Platinlegierungen pl)

Legeringer av platina og vanligvis andre metaller fra platinagruppen. Disse er mye brukt bl.a. på grunn av stor korrosjonsmotstand, tiltalende farge, høyt smeltepunkt og gunstige elektriske egenskaper.

 

platinaslaglodd            2240

(platinum solder   -   Platinlötmittel n)

Legeringer med høyt smeltepunkt brukt ved slaglodding av platina og dets legeringer. Loddelegeringene inneholder palladium og gull.

 

platinasvamp   2241

(sponge platinum   -   Platinschwamm m)

Grå porøs masse som fremstilles ved oppvarming av ammonium klorplatinat.

 

plettering         2242

(plating   -   Plattieren n)

Utfelling av et metallbelegg på et annet metall. Utfellingen skjer vanligvis fra en oppløsning som inneholder ioner av beleggmetallet. Pletteringsbadet består av løsninger av salter av de metaller som skal avsettes som belegg, med tilsetning av syrer, alkalier eller organiske glansningsmidler. Kan også gjøres ved kovalsing.

 

plugging          2243

(botting, plugging, stopping up   -   Schliessen n des Stichlochs)

F.eks. tetting av tappehull i smelteovn.

 

pluggsveis       2244

(plug welding   -   Lochschweissen n)

Overlappsveis som består i å fylle et hull gjennom delene med sveiseavsett.

 

pluggsveising  2245

(studding   -   Schweissen n mit Stiftbolzenverstärkung)

Støperiteknisk: Metode til sveising av støpejern. I fugekantene er det festet stålplugger (f.eks. inngjengede stålbolter). Ved senere buesveising med stålelektroder (Fe-Ni og Ni-elektroder kan også brukes) vil pluggene bidra til å øke sveisens mekaniske styrke.

 

plussfraksjon    2246

(plus mesh   -   Plusfraktion f)

Den del av en pulverprøve som holdes tilbake på en sikt med en viss maskestørrelse.

 

plusspol           2247

(positive pole   -   Pluspol m)

Den elektrode som har høyest elektrodepotensial. Sammenlign minuspol. Plusspolen er katode i den galvaniske cellen.

 

plutonium        2248

(plutonium   -   Plutonium n)

Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pu.

 

poissontall, tverrkontraksjonstall         2249

(Poisson's ratio   -   Poissonsches Verhältnis n, Querkontraktionsmodul m)

Når et metall utsettes for enakset trykk- eller strekkspenning slik at det komprimeres eller forlenges, vil det tvers på spenningsretningen oppstå en ekspansjon eller kontraksjon. Forholdet mellom lineær deformasjonsgrad på tvers av og langs spenningsretningen innenfor det elastiske området kalles Poissons tall.

 

polarisasjon     2250

(polarization   -   Polarisation f)

I fysikken brukt om flere vidt forskjellige fenomener, som alle karakteriseres ved at en eller annen fysisk størrelse har en bestemt retning. Eksempler:

1)  Elektrolytisk polarisasjon er forskjell i elektrodepotensial mellom en strømbelastet elektrode og en likedan ikke strømbelastet elektrode, som er i likevekt med sin elektrolytt.

2) Polarisert lys er lys hvor svingningene er begrenset til et plan. Andre eksempler kan være elektromagnetisk, magnetisk og elektrostatisk polarisasjon.

 

polarisasjonsfilter        2251

(polarization filter, quarter-wave plate   -   Filterpolarisator m, Polarisationsfilter n)

En gjennomsiktig plate som bare slipper igjennom lys som er polarisert i en bestemt retning.

 

polarisere        2252

(polarize   -   polarisieren v)

Forandre potensialet hos en elektrode (elektrodepotensialet) ved strømbelastning.

 

polarografi       2253

(polarography   -   Polarographie f)

En elektrokjemisk analysemetode for kvalitative og kvantitative bestemmelser av løste stoffer. Metoden er i prinsippet en form for elektrolyse hvor man måler strøm gjennom elektrolytten som funksjon av spenningen.

 

poleraske         2254

(putty powder   -   Polierasche f, Zinnasche f)

Slipemiddel som består av urent tinnoksid.

 

polerende etsing         2255

(polish etch   -   polierende Ätzung f)

Prosess hvor den samme reagens gir både en polerende og etsende virkning.

 

polering           2256

(polishing   -   Polieren n)

Prosess som benyttes for å oppnå en blank og glatt overflate på et metall ved hjelp av et fint slipemiddel.

 

poleringspulver           2257

(polishing powder   -   Polierpulver n)

Vanligivs fint pulver av slipemiddel som kan brukes tørt eller vått f.eks. med vann, sprit eller såpeløsning.

 

polerrødt          2258

(jeweller's rouge, rouge   -   Englischrot n, Pariser Rot n, Polierrot n)

Polerpulver som består av rødt jernoksid, Fe2O3.

 

polerskive        2259

(polishing wheel, polishing bob   -   Polierscheibe f)

Roterende skive som kan være laget av materiale med forskjellige slipeegenskaper, og som benyttes for polering av metaller.

 

polervalseverk 2260

(planishing mill, planishing stand   -   Polierwalzwerk n)

Valsestol i et valseverk som har til oppgave å danne en glatt og plan overflate. Materialet passerer mellom ruller, og reduksjonen er vanligvis meget liten.

 

polfigur            2261

(pole figure   -   Polfigur f)

Stereografisk projeksjon som representerer den statistiske romlige fordeling av plannormalen (polen) til et spesifikt krystallinsk plan i et polykrystallinsk materiale, referert til et ytre system. I et metall hvor krystallene er vilkårlig orientert er poltettheten stereografisk jevn, og foretrukket orientering vises ved en øket poltetthet i spesielle områder.

 

poling  2262

(poling   -   Polung f)

Siste stadium ved bl.a. flammeovnsraffinering av kobber hvor badet dekkes med koks eller et annet karbonrikt materiale, og det stikkes ned friske trestammer i smelten. Dette gir kraftig gassutvikling og tjener til å redusere oksygeninnholdet i smelten.

 

polonium         2263

(polonium   -   Polonium n)

Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Po.

 

polspenning     2264

(terminal voltage   -   Klemmenspannung f)

Elektrisk potensialforskjell mellom elektrodene på en galvanisk celle som kan ha strømgjennomgang.

 

polykrystallinsk            2265

(polycrystalline   -   polykristallin adj.)

Som består av flere krystallitter eller korn.

 

polymorfi         2266

(polymorph   -   polymorph adj.)

Evnen hos en substans til å opptre med flere forskjellige krystallstrukturer ved f.eks. oppvarming eller avkjøling med passering av omvandlingstemperaturen. Se også allotropi.

 

porøse plugger            2267

(-   -   -)

Se spylestein.

 

porøsitet          2268

(porosity   -   Porosität f)

Tilstedeværelsen av porer i et legeme. Et mål for porøsitet kan være porevolum. Vanlig feil i støpegods og sveiser hvor de skyldes gassutvikling eller størkningskontraksjon.

 

posefilter         2269

(bag filter   -   -)

Vanlig utstyr for støvrensing (tørrensing) av gasser. De er normalt av typen undertrykksfilter, slik at støvet samles på utsiden og kan samles opp ved at trykkforskjellen tas bort og posene ristes.

 

positiv replika  2270

(positive replica   -   positiver Abdruck m)

Kopi eller replika av en metallisk overflate utført i et egnet materiale. Høye og lave punkter korresponderer direkte med tilsvarende på den originale flaten. Slike replika benyttes bl.a. i elektronmikroskop for undersøkelse av metalliske overflater.

 

potensial          2271

(potential   -   Potential n)

En kraft har et potensial, eller evne til å utføre arbeid på et legeme hvis potensialet er avhengig av legemets plassering i rommet. Gravitasjonspotensial er eksempel på et mekanisk potensial. Av den elektriske kraft på en ladning avledes et elektrisk potensial (spenning).

 

potensiodynamisk undersøkelse          2272

(potentiodynamic study   -   potentiodynamische Untersuchung f)

Undersøkelse som omfatter prøving av elektroder, f.eks. et metall i en elektrolytt. Elektrodepotensialet varieres kontinuerlig mens strømmen gjennom elektroden registreres.

 

potensiometer 2273

(potentiometer   -   Potentiometer n)

Egentlig spenningsmåler, nå mer brukt som betegnelse på regulerbar resistans.

 

potensiostat     2274

(potentiostat   -   Potentiostat m)

Anordning for å regulere elektrodepotensialet.

 

potensiostatisk undersøkelse   2275

(potentiostatic study   -   potentiostatische Untersuchung f)

Undersøkelse som omfatter prøving av elektroder, f.eks. et metall, i en elektrolytt. Elektrodepotensialet holdes konstant i en viss tid eller reguleres etter et visst program. Som regel benyttes en potensiostat til kontroll av potensialet mens strømmen registreres som funksjon av tiden.

 

Pourbaix-diagram       2276

(potential- pH diagram, Pourbaix diagram   -   Potential-pH-Diagramm n)

Tilstandsdiagram for materiale i kontakt med vannløsning ved en gitt temperatur. Det angir i hvilken tilstand materialet er termodynamisk stabilt ved ulike verdier på løsningens redokspotensial og pH-verdien.

 

praseodym       2277

(praseodymium   -   Praseodym n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pr. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

 

precoated sand            2278

(precoated sand   -   -)

Støpesand som før bruk er behandlet med et polymerbindemiddel. Benyttes til skallformer og skallkjerner.

 

pregestempel  2279

(forming die   -   Prägestempel m)

Bevegelig del av verktøyet ved preging.

 

preging, inntrykking, serratering         2280

(coining (1), knurling (2)   -   Prägen n (1),  Münzen n (1), Kördierung f (2), Randeln n (2))

1) Prosess for å forsyne glatte metallflater med tekst, figurer etc. ved hjelp av en matrise med skarpt fremstående konturer som presses inn i flaten. Typisk eksempel er myntpreging.

2) Trykking av mønster inn i en metallisk flate ved hjelp av små, harde ruller som er forsynt med mønster på rulleflaten. Serratering er en form for slik behandling.

 

pregvalsing      2281

(-   -   -)

Se embossering.

 

presintring       2282

(presintering   -   Vorsintern n)

I pulvermetallurgien: Oppvarming av pressede gjenstander til en temperatur lavere enn normal agglomereringstemperatur for å gi arbeidsstykket en viss styrke før bearbeiding. Metoden benyttes også til å fjerne smøre- eller bindemidler før sintringen.

 

presipitat         2283

(precipitate   -   ausgeschiedene Partikeln pl)

Utskilte partikler.

 

presipitatfri sone (PFZ) 2284

(precipitate free zone   -   Partikelfreie Zone f)

Sone nær korngrensen der det ikke dannes presipitater. Fenomenet opptrer ofte i utherdbare legeringer og skyldes diffusjon av vakanser og grunnstoffer inn til selve korngrensen.

 

presisjonstøping          2285

(precision casting   -   -)

Fellesnavn på en rekke støpeprosesser som er egnet for å fremstille støpegods med meget fine toleranser. F.eks. voksutsmeltingsmetoden.

 

press-stempel  2286

(ram   -   Press-stempel n)

Verktøy som overfører krefter fra maskinen til pressklossen ved f.eks. ekstrudering.

 

pressbolt          2287

(-   -   -)

Se ekstruderingsbolt.

 

pressehud        2288

(pressing skin   -   Presshaut f)

I pulvermetallurgien: Overflatesjikt som dannes ved pressing av emner, og som har egenskaper som avviker fra den indre strukturen i det pressede emnet.

 

presset emne   2289

(compact   -   Presskörper m, Pressling m)

I pulvermetallurgien: En presset, eventuelt også sintret, detalj av metallpulver.

 

pressform         2290

(-   -   -)

Se senke.

 

presskloss        2291

(dummy block   -   Presscheibe f)

Verktøy som brukes ved stangpressing. Plasseres mellom press-stemplet og pressbolten.

 

presstøpelegeringer, trykkstøpelegeringer      2292

(die-casting alloys   -   Stempelgusslegierungen pl)

Legeringer som er egnet for presstøping. Aluminium-, sink-, magnesium-, kobber-, tinn- og blybaserte legeringer er de vanligste.

 

presstøping, trykkstøping         2293

(die casting (US), pressure die casting (UK)   -   Druckgiessverfahren n)

Støpemetode (for enkelte kobberlegeringer, lettmetaller, sinklegeringer etc.) hvor det smeltede metallet presses inn i formen under trykk. Metoden gir støpegods med gode dimensjonstoleranser og krever vanligvis lite eller ingen ettermaskinering. Vesentlig egnet for mindre deler og store serier.

 

pressveising     2294

(pressure welding   -   Druckschweissen n, Presschweissen n)

Sveising der tilstrekkelig ytre kraft er tilført for å gi begge kontaktflatene en mer eller mindre plastisk deformasjon, normalt uten å tilføre tilsettmateriale. Kontaktflatene kan varmes opp for å lette sammenføyningen.

 

pressverk         2295

(extrusion plant   -   Presswerk n)

Anlegg hvor ekstrudering foregår.

 

prill, sølvperle 2296

(prill, silver bead   -   Silberkorn n)

Perle av rent sølv eller av edelmetallholdig sølv som fremkommer etter kupellering.

 

primær krystallisasjon 2297

(primary crystallization   -   Kristallisationsanfang m)

Begynnende krystallisasjon, s.d.

 

primærgrafitt   2298

(primary graphite   -   C-Graphit m, Gahrschaumgraphit m, Primärgraphit m)

Den først utskilte grafitten i overeutektiske støpejern.

 

primærkarbid   2299

(primary carbide   -   Primärkarbid n)

Karbid utfelt fra smelte.

 

primærkrystaller          2300

(primary crystals   -   Primärkristalle m.pl.)

De første krystalleene som utskilles når en smelte avkjøles under likvidustemperaturen.

 

primærluft        2301

(primary air   -   Primärlutt f, Unterwind m, Zerstäuberluft f)

Ved forbrenning av fast brensel på rist er primærluften den luft som føres inn under risten for å gi en delvis eller fullstendig forbrenning. Hvis man har en brenner, er primærluften den luft som blandes med brenselet i brenneren.

 

primærmetall   2302

(virgin metal, primary metal   -   Frischmetall n, Neumetall n)

Metall utvunnet direkte fra malm og som tidligere ikke er brukt eller smeltet.

 

profil    2303

(profile, section   -   Profil n)

Lange produkter med forskjellige tverrsnittformer.

 

profilering        2304

(contour shaping   -   Profilierung f)

Enhver form for bearbeiding hvor et materiale gis en bestemt profil.

 

profilometer, ruhetsmåler        2305

(profilometer   -   Profilmesser m, Profilmeter n)

Instrument for måling av overflateruhet. De vertikale bevegelsene til en føler som beveger seg over overflaten, blir forsterket elektromagnetisk og indikert ved en viser eller skriver. Nyere teknikker benytter også laser.

 

promethium     2306

(prometheum (UK), promethium (US)   -   Promethium n)

Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pm. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

proporsjonalitetsgrense           2307

(limit of proportionality, proportional limit   -   Proportionalitätsgrenze f)

Den største spenning et metall kan utsettes for innen området for proporsjonalitet mellom spenning og tøyning.

 

prosess-skjema, flytskjema      2308

(flow sheet   -   Stammbaum m)

En grafisk presentasjon av operasjonsrekkefølgen i en sammensatt prosess.

 

prosessmetallurgi        2309

(process metallurgy, extractive metallurgy   -   Erzmetallurgie f)

Den del av metallurgien som omfatter utvinning (oppredning, smelting, reduksjon) og raffinering av metaller fra deres malmer og konsentrater.

 

protactinium    2310

(protactinium   -   Protaktinium n)

Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Pa, tidligere også kalt proactinium.

 

protontall         2311

(-   -   -)

Se atomnummer.

 

prøve   2312

(sample   -   Muster f, Probe f)

I metallurgien: Mindre del av et større parti, tatt ut for å bli undersøkt f.eks. ved kjemisk analyse.

 

prøvelegeme   2313

(test piece, test specimen   -   Probestab m)

Del av prøvestykket med spesifiserte dimensjoner og som i ubearbeidet eller bearbeidet tilstand blir underkastet prøving. I visse tilfeller kan prøvelegemet være selve prøvestykket (prøvestavemne).

 

prøvespenning 2314

(proof stress   -   Prüfspannung f)

Den spenning som pålegges en konstruksjon eller konstruksjonsdel for å sikre at delen tåler den spesifiserte belastning.

 

prøvestav         2315

(test specimen, test bar   -   Probestab m)

Til bruk ved materialprøving, vanligvis i overensstemmelse med en gitt standard.

 

prøvestykke     2316

(test bar, test piece   -   Probebarren m)

Emne for prøvelegeme fremstilt enten separat eller i ett med materialet.

 

prøvetaking     2317

(sampling   -   Probenahme f)

Alle operasjoner som trengs for å fremskaffe nødvendig materiale til prøver for de spesifiserte undersøkelser.

 

prøving            2318

(testing   -   Prüfung f)

Bestemte operasjoner som prøven skal underkastes i henhold til standardene for prøving.

 

prøving med ultralyd   2319

(-   -   -)

Se ultralydprøving.

 

pseudobinært system   2320

(pseudobinary system   -   Pseudobinärsystem n)

Et snitt som går gjennom en eller flere intermediære faser i et ternært eller komplekst system, og som har karakteren av et binært system, slik at alle faser i likevekt med hverandre ligger i snittet.

 

puddelovn       2321

(puddling furnace   -   Puddelofen m)

Flammeovn utviklet av Henry Cort i 1785 for fremstilling av smijern, hvor prinsippet er at kull brenner i et eget rom, mens en lar forbrenningsflammene stryke over råjernsbarrer like ved. Slik unngår en opptak av svovel fra kullet. Under prosessen rører en i råjernet med en stålstang (eng. to puddle, å røre). Smijern fremstilt i puddelovn kalles puddeljern.

 

puller   2322

(puller   -   Ausziehvorrichtung f)

Innretning som trekker en profil fra ekstruderingsverktøyet og bortover utløpsbordet. Hindrer at profilen vrir seg på grunn av termiske spenninger under avkjøling og sikrer en jevn ekstruderingstakt.

 

pulp     2323

(pulp   -   Pulp f)

Oppslemming av finkornet eller fibrig materiale i vann. Brukt i oppredningsteknikk.

 

Pulsifiers metode         2324

(Pulsifier's method   -   Schliffanfertigung f)

Metoden angir den gjentatte poler- og etseteknikken som brukes på prøver som skal granskes i mikroskop.

 

pulverbuesveising       2325

(submerged arc welding   -   Unterpulverschweissen n)

Metode for hel- og halvautomatisk buesveising i horisontal stilling. Lysbuen brenner mellom arbeidsstykket og en kontinuerlig tilført tilsett-tråd, mens sveisestedet dekkes av kontinuerlig tilført pulver.

 

pulvermetallurgi          2326

(powder metallurgy   -   Pulvermetallurgie f, Sintermetallurgie f)

Den del av metallurgien som befatter seg med fremstilling av metallpulvere og anvendelse av disse til produksjon av faste legemer ved pressing og etterfølgende sintring. Pulverlegering er et pulver hvor alle partikler består av samme legering av to eller flere metaller.

 

pulverskjæring 2327

(powder burning, powder cutting   -   Brennschneiden n mit Eisenpulver)

Metode for å skjære metall og fjerne løp og dødhode fra støpegods ved å bruke en oksygen-acetylenflamme med injisert metallisk pulver. Metoden benyttes for materiale som ikke kan skjæres med oksygen, f.eks. rustfritt stål.

 

pulversmiing, sintersmiing      2328

(powder forging, sinter forging   -   Sinterschmieden m)

Presisjonssmiprosess for fremstilling av komponenter med høy tetthet og lite materialtap ved smiing fra pressede og sintrede pulveremner.

 

pulvervalsing   2329

(powder rolling, roll compacting   -   Pulverwalzen n, Walzen n von Pulvern)

Kontinuerlig fremstilling av bånd eller emner ved pressing av metallpulver mellom valser, som regel umiddelbart fulgt av sintring.

 

punktsveising   2330

(spot welding   -   Punktschweissen n)

Elektrisk motstandssveisemetode hvor sveisen er begrenset til små arealer (punkter) ved lokalisering av sveisestrømmen mellom to kontaktpunkter.

 

pyritt    2331

(-   -   -)

Se svovelkis.

 

pyrittsmelting   2332

(pyritic smelting   -   pyritisches Schmelzen n)

Oksiderende smelting av pyrittiske malmer. I prosessen gir oksidasjonen og slaggdannelsen den varmeenergien som skal til for å holde prosessen i gang. Hvis malmen har underskudd på svovel, må karbonrikt brennstoff tilsettes.

 

pyrofore legeringer     2333

(ignition alloy, pyrophoric alloy, sparking alloy   -   pyrophore Legierung f)

Legeringer som slår gnister ved slag eller rivning. Vanligvis jern-cerium-legeringer.

 

pyroforisitet     2334

(pyrophoricity   -   Pyrophorizität f)

Evnen til å antennes spontant i nærvær av luft.

 

 

pyrokonduktivitet         2335

(pyroconductivity   -   durch Wärme bewirkte Leitfähigkeit f)

Ledningsevne i visse elektriske isolatorer når de oppvarmes til høyere temperaturer.

 

pyrolusitt          2336

(pyrolusite   -   Pyrolusit m)

Manganmalm. Inneholder hovedsakelig MnO2.

 

pyrolyse           2337

(pyrolysis   -   Pyrolyse f, Zersetzung f durch Hitze)

En spaltningsreaksjon forårsaket av varme, med eller uten katalysator. Termisk 'cracking' av hydrokarboner og fremstilling av trekull er eksempler på pyrolyse.

 

pyrometallurgi 2338

(pyrometallurgy   -   Pyrometallurgie f)

Prosessmetallurgiske operasjoner som utføres ved høye temperaturer, slik som røsting, sintring, reduksjon og smelting.

 

pyrometer        2339

(pyrometer   -   Pyrometer n)

Instrument for måling av høye temperaturer. Et polykromatisk pyrometer er et optisk pyrometer hvor man kan velge flere smale spektralbånd som benyttes for å måle fargetemperaturen.

 

pyrometri         2340

(pyrometry   -   Hitzemessung f, Pyrometrie f)

Teknikken som omfatter måling av høye temperaturer.

 

pyrotitrering     2341

(-   -   -)

Brukt i aluminiumindustrien for å bestemme badsurheten. I en digel smeltes en prøve av elektrolytten, og NaF tilsettes inntil man ved å benytte en indikator og prøve seg frem finner at den avkjølte smelte reagerer nøytralt.

 

påbrent sand   2342

(burn-on-   -   angebrannter Sand m)

Sand som er påbrent støpegods som følge av for dårlig ildfasthet av sanden eller for høy temperatur i smelten.

 

pådamping      2343

(sputtering   -   Katodenzerstäubung f)

Metallbeleggingsmetode på metalliske og ikke-metalliske overflater. Overflaten som skal belegges, bombarderes med positive ioner av et fordampet metall fra et rør som er satt under lavt trykk. Metoden brukes bl.a. til å belegge optiske linser med tynn metallfilm og til å belegge prøveoverflater som skal undersøkes i elektronmikroskop. Se også vakuumbelegging.

 

pålegging        2344

(-   -   -)

Se cladding.

 

påleggsvalsing, sandwich-valsing       2345

(sandwich rolling   -   Zusammenwalzen n von verschiedenen Metallen)

Sammenvalsing av forskjellige metaller hvor en tar sikte på å gi f.eks. stål et beskyttende belegg. Se kompoundmateriale.

 

påleggsveising            2346

(clad welding   -   -)

Metode for overflatebehandling av slitasjeutsatte maskindeler og verktøy. Ved å sveise et høyfast og slitasjemotstandig materiale på overflaten kan et billig grunnmateriale nyttes.

 

pålodding av hardmetall         2347

(hard setting, hard metal tipping   -   Hartmetallbestückung n)

Pålodding av hardmetall til skaftmateriale for sponskjærende verktøy, fjellbor og slitedeler. Loddemetallet er oftest en sølv- eller kobberlegering.

 

påstøpt metallbelegg   2348

(cast coating   -   Gussplattierung f)

Metoden brukes i forbindelse med støping av lagre. Lagermetallet støpes da direkte på stålunderlag.

 

påstøpt prøvestykke     2349

(cast-on test bar   -   angegossenes Probestück n)

Prøvestykke støpt samtidig og i ett med avstøpet. Metoden benyttes i forbindelse med prøvetaking, f.eks. hardhetsmåling, kjemisk analyse m.m.

 

Q-verdi 2350

(Q-value   -   Q-Wert m)

Forholdet mellom induktiv og ohmsk motstand i et materiale. Denne verdien måles med 'Q-meter' og ved spesiell fremgangsmåte.

 

radiell spenning          2351

(radial stress   -   Radialbeanspruchung f)

Spenninger i sylinderformet materiale oppstått på grunn av indre eller ytre trykk. De er rettet parallelt med radien og måles i rette vinkler på en buet overflate.

 

radikal 2352

(radical   -   Radikal n)

I strålingskjemien: Forbindelse med et uparet elektron og som derfor kjemisk sett er meget reaktivt.

 

radioaktiv isotop          2353

(radioactive isotope   -   radioaktives Isotop n)

Grunnstoff med kjerne som desintegrerer spontant og gir en ny kjerne samtidig som den sender ut visse stråler. For en metallurg knytter det seg f.eks. interesse til g-strålene som benyttes som strålingskilde ved radiografiske undersøkelser.

 

radioaktive metaller    2354

(radioactive metals   -   radioaktive Metalle n.pl)

En gruppe metaller med høye atomvekter hvor atomkjernene spaltes langsomt. Under spaltingen avgis kontinuerlig stråling av positivt ladede alfapartikler med forholdsvis lav hastighet, negative beta-partikler som er lettere og hurtigere, og gamma-stråler. Sistnevnte er av samme natur som røntgenstrålene, men har større gjennomtrengningsevne og benyttes derfor for gjennomlysning av tykke tverrsnitt. (Kfr. ikke-destruktiv materialprøving, radiografi.) Neutronbombardement kan gjøre ethvert metall radioaktivt, og små mengder av disse brukes derfor som 'tracers' ved studium av likevekter, diffusjon o.l.

 

radioaktivitet   2355

(radioactivity   -   Radioaktivität n)

Spontan desintegrasjon av atomkjerner med utsendelse av partikler eller elektromagnetisk stråling. Radioaktiviteten av et stoff måles i becquerel (Bq), der 1 becquerel er 1 desintegrasjon per sekund.

 

radiografi         2356

(radiography   -   Röntgenographie f)

Gjennomlysning av et prøvemateriale med røntgen- eller gammastråler og fotografisk registrering av den gjennomfallende stråling. Se røntgenkontroll.

 

radium 2357

(radium   -   Radium n)

Radioaktivt metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atommasse 88. Tilhører jordalkaliene, 2. hovedgruppe i periodesystemet. Den mest stabile isotop har massetall 226 med halveringstiden 1600 år. Den er alfa-aktiv og desintegrerer til 222-Rn. Radium selv er et desintegrasjonsprodukt fra 238-uran.

 

radon   2358

(radon   -   -)

Radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rn og atommasse 86. Tilhører gruppen av edelgasser. Den mest stabile isotop har massetall 222 og har halveringstid 3,825 dager.

 

raffinal 2359

(raffinal   -   -)

Handelsnavn for meget ren (99,99 %) aluminium.

 

raffinat 2360

(raffinate   -   Raffinat n)

En prosessløsning som har passert et væske-væske ekstraksjonssystem og/eller et ionebytteranlegg og blitt befridd for visse komponenter eller forurensninger.

 

raffinering        2361

(refining   -   Feinen n)

Fjerning av uønskede grunnstoffer ved f.eks. smeltebehandling og/eller ved elektrolyse. Se også fersking.

 

raffinert aluminium      2362

(refined aluminium   -   Reinstaluminium n)

Metall med minst 99,95 % aluminium, NS-EN 12258-1.

 

raffinert kobber            2363

(tough pitch copper   -   Raffinadekupfer n)

Eldre betegnelse på kobber med renhetsgrad 99,2 - 99,5 % Cu.

 

rammer            2364

(rammer   -   Stampfer m)

Verktøy som benyttes i støperier til å stampe sanden i formen. Kan ha ulik form, f.eks. flatrammer.

 

ramming, stamping     2365

(ramming   -   Ausstampfung f, Einstampfen n, Stampfen n)

Prosess for pakking av f.eks. ildfast masse, gjerne mellom murverket og en indre sjablon eller form i en smelteovn. Brukes også om arbeidsprosessen å komprimere sanden rundt modellen i formkassene.

 

Ramshorn prøving       2366

(Ramshorn test   -   Doppelbiegeprobe f)

Prøve for å undersøke smibarheten hos smijern ved å lokke et hull i enden av et prøvestykke, oppvarmet til smitemperatur. Hullet blir så rømmet opp og prøvestykket kløves langsetter til den nærliggende enden. De to oppsplittede delene bøyes 180° bakover.

 

randkrystaller  2367

(fringe crystals   -   Randkristalle pl)

Avlange krystaller vinkelrett på et støpestykkes overflate.

 

Raoults lov       2368

(Raoult's law   -   -)

Lov som sier at damptrykket over en løsning er proporsjonal med molfraksjonen av løsningsmidlet i væsken.

 

rast      2369

(bosh   -   Rast m)

Den del av en masovn som ligger mellom blestformene og masovnens videste del. Rasten har form av en avkortet, omvendt kjegle.

 

reagens           2370

(reagent   -   Reagenz f)

Stoffer som blir brukt til kjemisk påvisning av andre stoffer. Reagens blir som oftest brukt i form av en løsning. Anvendelsen beror på at de med det stoff som skal påvises, gir en karakteristisk fellings- og/eller fargereaksjon.

 

reaktans           2371

(reactance   -   Reaktanz f)

Den delen X av totalmotstanden eller impedansen i en vekselstrømskrets som skyldes induktans eller kapasitans. Ved likestrøm er X = 0. Enheten for X er ohm.

 

reaktiv effekt    2372

(reactive power   -   reaktiver Effekt m)

I en vekselstrømskrets er den reaktive effekt Q betegnelsen på effekt som ikke gir nyttbar varmeutvikling eller mekanisk arbeide

@@ Q = S·sinj

hvor S er syneffekten og j er fasevinkelen mellom strøm og spenning. Enheten for Q er voltampere, VA (IEC har godkjent navnet og symbolet "var" for voltampere som enhet for reaktiv effekt)

 

redokspotensial           2373

(redox potential   -   Redoxpotential n)

Likevektpotensial hos en elektrode av indifferent metall nedsenket i en løsning. Elektrodeoverflaten skal være aktivert slik at likevekt kan innstille seg. Redokspotensialet er et mål for løsningens oksiderende evne. En løsning med stor oksidasjonsevne har et høyt redokspotensial.

 

reduksjon         2374

(reduction   -   Reduktion f)

1) Enhver minskning av oksygeninnholdet i et stoff.

2) Minskning av valensen hos den elektropositive komponent i en kjemisk forbindelse.

3) Økning av valensen hos den elektronegative komponent i en kjemisk forbindelse.

4) I valseteknikken et uttrykk for å angi reduksjon av tverrsnittet per stikk. Reduksjonen er vanligvis angitt som prosent av det opprinnelige tverrsnitt.

 

reduksjonsgrad            2375

(degree of reduction, reduction ratio   -   Reduktionsgrad m)

1) Andel fjernet oksygen (kjemisk reduksjon). Fe2O3 har 0 % og Fe 100 % reduksjonsgrad.

2) Uttrykk brukt f.eks. ved valsing og ekstrudering.

 

reduksjonsmiddel        2376

(reducing agent   -   Reduktionsmittel n)

Generell betegnelse for et middel som benyttes for å fjerne oksygen i en metallurgisk prosess.

 

reduserende atmosfære          2377

(reducing atmosphere   -   reduzierende Atmosphäre f)

Gassatmosfære med evne til å ta opp oksygen fra en rekke stoffer, f.eks. et oksid. Eksempler på reduserende atmosfære er hydrogen og karbonmonoksid.

 

redusert pulver            2378

(reduced metal powder   -   Reduktionspulver n)

Pulver fremstilt ved kjemisk reduksjon av en metallforbindelse f.eks. jernsvamppulver, wolframpulver.

 

referanseelektrode      2379

(reference electrode   -   Bezugselektrode f)

Hjelpeelektrode omgitt av elektrolytt, kjennetegnet av et veldefinert elektrodepotensial og liten polarisasjon. Benyttes ved bestemmelse av potensialet hos en annen elektrode, forsøkselektrode.

 

referanseprøve            2380

(standard, reference material   -   Standardvergleichsprobe f)

I materialprøving: Sammenligningsprøve som er veldefinert med hensyn til en viss egenskap og som benyttes til å vurdere den samme egenskapen hos en annen gjenstand.

 

regenerator     2381

(regenerator   -   Regenerator m)

Utstyr for gjenvinning av varme fra avgasser brukt bl.a. i Siemens-Martin-prosessen. Gassene som skal forvarmes, ledes inn i regeneratoren og opptar varme fra materialet (murverket) etter at avgassen er slått av. Prosessen er altså diskontinuerlig i motsetning til rekuperator (s.d.) som arbeider etter samme prinsipp som en varmeveksler.

 

regulus            2382

(regulus   -   Metallklumpen m)

Metall utskilt fra malm ved en smelteprosess basert på at metallet synker til bunns i digel eller ovn.

 

rekalesens       2383

(recalescence   -   Rekaleszenz f)

Varmeutvikling ved faseomvandlinger. Gir seg utslag i karakteristiske holdepunkter i avkjølingskurver/oppvarmingskurver for f.eks. stål.

 

rekarburisering            2384

(carbon restoration, recarburization   -   Aufkohlung f, Rückkohlung f)

Justering av analysen ved tilsetting av karbon (hvor en tidligere har foretatt en dekarburisering) for å oppnå det ønskede karboninnhold. F.eks. en stålsmelte fra konverter eller ovn som er kommet ut med for lavt karboninnhold kan bringes opp på riktig karbonnivå ved å tilsette karbon i form av ferromangan med ca. 5 % C.

 

rekrystallisasjon           2385

(recrystallization   -   Rekristallisation f)

Prosess i deformerte metaller hvor de deformerte kornene blir erstattet av nye spenningsfrie korn ved oppvarming over en viss temperatur, rekrystallisasjonstemperaturen.

 

rekrystallisasjonstemperatur    2386

(recrystallization temperature   -   Rekristallisationstemperatur f)

Den laveste glødetemperatur som fører til at deformerte korn i et deformert metall omvandles til nye, spenningsfrie korn.

 

rekrystallisasjonstekstur           2387

(recrystallization texture   -   Rekristallisationstextur f)

Den foretrukne kornorientering etter rekrystallisasjon.

 

rekuperator      2388

(recuperator   -   Rekuperator m, Wärmeaustauscher m)

Utstyr for kontinuerlig forvarming av f.eks. luft og gassformet brensel ved å utnytte forbrenningsgassens varmeinnhold. De inngående materialer passerer gjennom rør som blir oppvarmet av ovnsgassen. Kalles også varmeveksler. Sammenlign cowperapparat, blestforvarmer og regenerator.

 

relaksasjon      2389

(relaxation   -   Relaxation f)

Utløsning av spenninger ved at elastiske deformasjoner går over til plastiske.

 

relativ densitet 2390

(-   -   -)

Se tetthetsgrad.

 

relieffpolering  2391

(relief polishing   -   Reliefpolieren n)

Metode for preparering av mikroslip. Den er basert på at de forskjellige legeringsbestanddeler har forskjellig hardhet. Prøvestykket poleres med et egnet slipemiddel på en klut, gummistykke eller pergament som ligger på et elastisk underlag. Jo mer elastisk underlaget er, desto mer markert blir relieff-effekten.

 

reluktans          2392

(reluctance   -   Reluktanz f)

Magnetisk motstand, lik forholdet mellom magnetisk potensialdifferens (amperevindinger) og magnetisk fluks.

 

remanens        2393

(remanence   -   Remanenz f)

Den magnetiseringen som er tilbake etter at et påtrykt magnetisk felt er tatt bort fra ferromagnetiske (ferroelektriske) materialer.

 

rensekloss        2394

(clean out block    -   Reinigungsblock m)

Sylinderformet stålkloss som benyttes for å fjerne metallrester av aluminium fra ekstruderingskontaineren ved legeringsbytte o.a. Renseklossen kan enten være kald eller forvarmet til 450-500 °C.

 

rensemiddel    2395

(refining flux   -   Reinigungsmittel n, Reinigungssalz n)

Flussmiddel som tilsettes en metallsmelte for å skille ut ikke-metalliske urenheter.

 

resistans, elektrisk motstand    2396

(resistance   -   Widerstand m)

Når en elektrisk strøm går gjennom en leder er etter Ohms lov (s.d.) spenningsfallet over lederen proporsjonal med strømstyrken. Den måles i ohm, skrevet W som er lik volt/ampere.

 

resistensgrense            2397

(parting limit   -   selektive Korrosionsgrenze f)

Når innholdet av den edleste komponent i en legering kommer over resistensgrensen, får man bare ubetydelig selektiv korrosjon av den uedlere komponenten.

 

resistivitet        2398

(resistivity, specific resistance   -   spezifike Widerstand m, Resistivität m)

Resistiviteten av et stoff er motstanden per lengdeenhet av en tråd av stoffet, multiplisert med tverrsnittet. Den måles i ohm og blir i SI-systemet lik motstanden mellom de to motstående sideflater i en terning med sidekant 1 m. Resistiviteten i metaller angis i praksis ofte som motstanden i en tråd med lengde 1 m og tverrsnitt 1 mm2. Dette blir 106 ganger resistiviteten i ohm.

 

retentivitet       2399

(retentivity   -   -)

Den egenskapen enkelte materialer har til å beholde magnetismen etter at magnetiseringen er fjernet.

 

retningsorientert størkning      2400

(directional solidification   -   gerichtete Erstarrung f)

Avhengig av temperaturgradienten, vokser krystallene ved størkning hurtigere i en retning enn i andre.

 

retorte  2401

(retort   -   Retorte f)

En beholder eller digel med utvendig oppvarming som brukes ved destillasjon av flyktige stoffer, eventuelt kombinert med reduksjon.

 

returmetall       2402

(return scrap, scrap returns   -   Kreislaufstoffe pl, Kreislaufmaterial n)

Løp, innløp, luftløp, matere, annet prosesskrap o.l. samt eventuelt vraket produkt som i bedriften blir ført tilbake for omsmeltlng,

 

reversibel elektrolytisk prosess, reversibel prosess     2403

(reversible electrolytic process, reversible process   -   reversibler Vorgang m)

I termodynamikken en prosess som kan gå like godt i begge retninger, slik at man ved først å la prosessen gå én vei og deretter motsatt vei, kan få systemet tilbake til sin opprinnelige tilstand. En reversibel prosess forutsetter at det ikke går energi tapt til omgivelsene i form av varme, friksjonsarbeid eller lignende. En slik prosess lar seg derfor ikke realisere 100 % i praksis.

 

reversibel reaksjon      2404

(reversible reaction   -   reversible Reaktion f)

Kjemisk forandring hvor reaksjonsproduktene kan bringes tilbake til den opprinnelige tilstand ved små endringer av betingelsene som temperatur, trykk eller konsentrasjon.

 

reversibelt valseverk   2405

(reversing mill   -   Umkehrwalzwerk n)

Valseverk konstruert slik at materialet, etter at det er kjørt igjennom valsene i én retning, kan kjøres tilbake i motsatt retning.

 

rH-verdi            2406

(rH value   -   rH-Wert m)

Redokspotensialet til en elektrolytt uttrykt ved den negative 10-logaritmen for det hydrogengasstrykk i atmosfæren som ved rådende pH-verdi skulle gi dette redokspotensial.

 

rhenium           2407

(rhenium   -   Rhenium n)

Sølvhvitt grunnstoff med kjemisk symbol Re.

 

rheocasting      2408

(-   -   -)

Se tiksostøping.

 

rheologi           2409

(rheology   -   Rheologie f)

Læren om stoffers eller materialers deformasjons- og flyteegenskaper, konsistens eller plastisitet. Rheologi er en forholdsvis ny betegnelse innen fysikk og kjemi, men ble alminnelig brukt i biologien fra ca. år 1900.

 

rheostat           2410

(rheostat   -   Rheostat m)

Variabel motstand som vanligvis består av en isolator med vindinger. En glidekontakt på vindingene kan regulere trådlengden og dermed motstanden.

 

rhodium           2411

(rhodium   -   Rhodium n)

Grunnstoff av platinametallene med kjemisk symbol Rh

 

riflet overflate, overflateriller  2412

(rippled surface, washmarking   -   wellige Oberfläche f)

Overflatefeil på metallblokk på grunn av bølgeslag (washing) oppover veggene i støpeformen. Feilen kan variere fra ubetydelig til alvorlig. Feilen klassifiseres sammen med 'dobbelthud på grunn av kaldflyt' og regnes som mindre alvorlig. Kan også være størknelinjer på overflaten av en sveis.

 

ringkjerne        2413

(ring core   -   Ringkern m)

Kjerne som benyttes ved støping av hjul og trinser med spor rundt omkretsen. Ved hjelp av ringkjerner unngår man å benytte mellomkasse.

 

ringløp 2414

(filter gate, ring gate   -   Ringanschnitt m, Ringeinguss m, Ringlauf m)

Anordning i nedløpet til en støpeform. Det benyttes en kjerne som er perforert rundt omkretsen. Dette reduserer hastigheten til metallet som strømmer inn i formen og som ellers kunne skade den. Det hindrer også slagg i å komme inn i formen.

 

ringvalser        2415

(open-end rolls   -   -)

Valser som er åpne i den ene enden for at gjenstander i form av ringer kan tas ut herfra.

 

Rio Tinto prosess         2416

(Rio Tinto process   -   Rio Tinto Verfahren n)

Behandlingsprosess for kobbermalm brukt i Sør-Spania.

 

riper     2417

(scratches, scoring, die lines   -   Riefen pl, Ritzbildung f, Matrizenmarken f.pl)

1) Skader på overflaten av produkter. De kan variere fra små sprekklignende inntrengninger til store flatbunnede furer. Skyldes skarpe gjenstander som har skåret seg inn i produktet.

2) En type friksjonslitasje som fremkommer på grunn av høy hastighet på metaller i kontakt med hverandre. Når hastigheten er tilstrekkelig høy vil små partikler forskyve seg langs overflaten og danne riper. Slike riper finnes i bl.a. dyptrukket metall, hvor ripene er fremkommet på grunn av urenheter i smøremidlet eller for grovt bearbeidete trekkdyser.

3) Riper eller striper på overflaten av trukne eller ekstruderte produkter oppstått som følge av små feil i overflaten på presse- eller trekkverktøyet.

 

rissprøving       2418

(scratch testing   -   Ritzprüfung f)

Metode for å fastlegge hardheten hos et metall eller mineral. Eksempel på rissprøving, se Mohs’ hardhetskala.

 

rist       2419

(grate   -   Gitter n, Rost m)

I metallurgien: Perforert plate, oftest av legert stål eller støpejern. Luft (gass) eller væske kan strømme gjennom hullene. Brukes også om bunnen av brennkammeret i en ovn.

 

ristbelegg        2420

(bed charge   -   Basisbeschickung f)

Sinter med 10-20 mm stykkstørrelse som legges ut i ca. 5 cm tykt lag på selve sinterristen før chargen som skal sintres legges på.

 

riststaver          2421

(-   -   -)

Utskiftbare staver i et sinteranlegg. Oftest av varmefast støpejern.

 

riving   2422

(galling, seizing, tearing   -   Fressen n, Zerrung f)

1) Løsriving av partikler på grunn av friksjon når to metalliske flater glir mot hverandre.

2) Oppsprekking i størkningsskallet ved kontinuerlig støping av blokker som følge av friksjon mellom støpeform og blokkoverflaten.

 

rivingssprekk   2423

(tearing cracks   -   Ausrizze n)

Sprekk som dannes i profiloverflaten under ekstrudering fordi temperaturen har vært for høy. Riving kan skyldes smelting av intermetalliske faser eller smelting av grunnmaterialet.

 

rockwellhardhet          2424

(rockwell hardness   -   Rockwell-Härte f)

Rockwellhardhet bestemmes ved inntrengning. En kule eller en kjegleformet diamantspiss presses inn i prøvestykket under en bestemt last, og hardheten bestemmes ved inntrengningsdybden etter avlastning. Med små belastninger benyttes også metoden for bestemmelse av overflatehardhet. Det finnes en rekke skalaer avhengig av belastning og inntrengningslegeme.

 

rodding            2425

(rodding   -   -)

Operasjonen å feste en stang (rod) i en karbonelektrode. Stangen støpes fast med flytende støpejern eller stampes fast med en ledende masse på koks-tjærebasis.

 

rombisk krystall           2426

(rhombohedric crystal, trigonal crystal   -   trigonaler Kristall m)

Krystall som går inn under det trigonale system. Det karakteristiske ved denne krystallformen er at de krystallografiske aksene er parallelle med kantene på krystallen. Vinklene mellom aksene er like store, men ikke rette.

 

rombisk system, ortorombisk system   2427

(rhombic system, orthorhombic system   -   orthorhombisches System n, rhombisches System n)

Et av de grunnleggende krystallsystemene. I dette systemet er de krystallografiske aksene gjensidig perpendikulære, og det er tre symmetriplan, alle i rett vinkel med hverandre. I en ortorombisk krystallform har aksene forskjellig lengde.

 

romboedrisk aksesystem         2428

(rhomboedrical axial system   -   rhomboedrisches Achsensystem n)

Aksesystem for å beskrive krystaller med romboedrisk gitter. Alle aksene a, b og c er like. Vinklene a, b og g mellom aksene a, b og c er alle forskjellig fra 90°. Romboedriske krystaller kan også beskrives i et heksagonalt aksesystem.

 

romgitter          2429

(space lattice   -   Raumgitter n)

Det tredimensjonale geometriske mønster som atomene i et metail ordner seg i og som en krystall blir bygd opp etter. Det finnes flere kjente romgitter, men de fleste metaller krystalliserer etter en av følgende tre typer:

1) Kubisk flatesentrert,

2) Kubisk romsentrert og

3) Tettpakket heksagonalt.

 

romtetthet        2430

(bulk density   -   Schüttdichte f)

Tilsynelatende tetthet av et pulverformet materiale som tar hensyn til hulromsandelen.

 

rondell 2431

(blank, slug   -   Blankett n, Rohling m)

Sirkelformet emne, vanligvis fremkommet ved stansing eller lokking. Emnet kan bearbeides videre (f.eks. ved dyptrekking) før den endelige form blir oppnådd.

 

Roses legering 2432

(Rose's alloy   -   -)

Smeltelegering av bly, tinn og vismut med smelteområde 96-110 °C. Brukes bl.a. i brannalarmutstyr.

 

rosettgrafitt      2433

(graphite rosette   -   Rosettengraphit m, Graphitrosette f)

ASTM-klassifisert grafittstruktur (type B) i støpejern, der grafittlamellene er anordnet i rosettlignende figurer. Rosettgrafitt er lite ønskelig fordi den nedsetter strekkfastheten.

 

rotasjonsglidning         2434

(rotational slip   -   Drehungsgleiten n)

Rotasjon av glideplan og -retning under dislokasjonsglidning. Fører til tekstur (s.d.) i metallet ved plastisk forming.

 

roterende bøyutmattingsprøving         2435

(rotating bending test   -   Umbiegeprobe f)

Utmattingsprøving som består i at prøvestaven roterer og blir utsatt for vekslende bøyespenninger.

 

roterende knuser         2436

(rotary squeezer   -   Luppenmühle f)

Maskin som består av en indre og ytre valse eller sylinder. Aksene til de to valsene er eksentriske. Malmen mates inn i maskinen på en slik måte at den blir gradvis knust idet valsene roterer.

 

roterende tørker          2437

(rotary drier   -   rotierender Trockner m)

Maskin hvor forskjellige materialer som leire, kull, koks, kalkstein, sand o.l. blir tørket ved hjelp av varm luft eller gasser. Materialet tørkes i en lang roterende sylinder. Hensikten med rotasjonen er å gi en mer effektiv tørking.

 

roterovn           2438

(rotary furnace, kiln   -   Trommelofen m)

Sylindrisk ovn, opplagret nesten vannrett og foret med ildfast materiale. Brukes særlig i sementindustrien, til brenning av kalkstein osv. En brenner er plassert i den nederste enden. Under rotasjonen forskyves det stykkformede materialet mot brennersiden fra den andre enden. Det finnes også roterovner for smelting av metaller, saltbehandling av slagg og for tørking eller kalsinering.

 

rothøyde          2439

(penetration bead thickness   -   Wurzelüberhöhung f)

Høyden på overskytende sveisemetall, målt fra grunnmaterialets overflate på rotsiden av en ensidig sveis med full gjennomsveis.

 

rottehale          2440

(rat tail   -   Rattenschwanz m)

Støpefeil som skyldes termisk ekspansjon av sanden i formveggen. Den arter seg som en kortere eller lengre grunn fordypning i overflaten og opptrer spesielt på store, plane flater i underkassen.

 

rubidium          2441

(rubidium   -   Rubidium n)

Grunnstoff av alkalimetallene med kjemisk symbol Rb.

 

ruhet    2442

(roughness   -   Rauheit f, Rauhigkeit f)

Uregelmessige overflateavvik overlagret bølgeavviket. Overflateavvik klassifiseres etter størrelsesorden i formavvik, bølgeavvik og ruhet.

 

ruhetsmåler     2443

(-   -   -)

Se profilometer.

 

rullebord          2444

(roller table   -   Rollgang m)

Transportbane som f.eks. fører materiale til valsen. Et rullebord består av ruller og omgivende dørkplater.

 

rullegjenging   2445

(roll threading   -   -)

Metode for å gjenge skruer ved at de passerer mellom profilerte plater eller valser.

 

rulleretting       2446

(roller straightening   -   Rollenrichten n)

Prosess hvor stenger, rør eller profiler rettes ved at man sender dem gjennom en maskin som består av en serie skråttstilte valser eller ruller med liten diameter. Prosessen omfatter en serie bøyningsoperasjoner.

 

rullforming       2447

(roll forming, section moulding   -   Profilwalzen n von Bändern)

Fremstilling av profiler eller rør ved at bånd blir formet til ønsket profil ved å passere mellom en serie valsepar som gradvis gir den ønskede geometri.

 

rumletønne      2448

(tumbling barrel   -   Putztrommel f, Scheuertrommel f)

Pussemaskin som består av en trommel som roterer om sin akse. Støpegods blir renset ved at delene slipes mot hverandre på grunn av trommelens rotasjon.

 

rundstål           2449

(round steel bar   -   Rundstahl m)

Rundt stangstål.

 

rundtolk           2450

(plug gauge   -   Lochlehre f)

Sylindrisk tolk som benyttes for dimensjonskontroll av hull.

 

rust      2451

(rust   -   Rost m)

Korrosjonsprodukter på jern og stål dannet i fuktig miljø. De består av jernets oksider og jernoksidhydrater.

 

rustbeskyttende middel           2452

(rust inhibitor, rust preventing medium   -   Rostschutzmittel n)

Stoffer som, i kontakt med jern, stål og jernholdige materialer, reduserer eller forhindrer rustdannelse.

 

rustfjerning      2453

(derust   -   entrosten v)

Fjerning av rust fra stål.

 

rustfjerningsmiddel      2454

(rust remover   -   Rostlösungsmittel n)

Middel som fjerner eller løser opp rust på jern, stål og jernholdige materialer. De fleste rustfjerningsmidlene består vanligvis av blandinger av fortynnede mineralske syrer tilsatt et organisk rustbeskyttende middel.

 

rustfritt stål       2455

(stainless steel   -   nichtrostender Stahl m)

Rustfritt stål inneholder særlig nikkel og krom. Nikkel er sammen med karbon og mangan austenittiserende element. Krom er sammen med molybden, wolfram, titan og niob ferrittdanner. Når stålets sammensetning er kjent, kan det regnes ut en nikkelekvivalent og en kromekvivalent. Se også NS-EN 10020.

 

rusthindrende maling  2456

(anti-rust paint, rust inhibiting paint   -   Anstrichfarbe f für Rostschutz)

Maling på stål som gir en film som hindrer eller utsetter et korrosjonsangrep.

 

rusttregt stål     2457

(weather resistant steel   -   rostträger Stahl m)

Lavlegert stål som under vanlig forekommende betingelser har større motstand mot rusting i utendørsatmosfære og svovelholdige forbrenningsgasser enn vanlig karbonstål.

 

ruthenium        2458

(ruthenium   -   Ruthenium n)

Grunnstoff av platinametallene med kjemisk symbol Ru.

 

rutherfordium  2459

(rutherfordium   -   Rutherfordium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Rf

 

rutil      2460

(nigrine, rutile   -   Nigrin m, Rutil m)

Titanoksid, TiO2. Kunstig TiO2 benyttes som dekkmiddel på sveiseelektroder.

 

rød messing     2461

(red brass, red low brass   -   rotes Messing n)

En rekke kobber-sink-legeringer som inneholder minimum 83 % Cu. Sinkinnholdet varierer fra 4-10 %. Det store kobberinnholdet gir legeringene stor motstand mot atmosfærisk korrosjon.

 

rødglødhardhet            2462

(red hardness   -   Rotgluthärte f)

Den relativt store hardhet som bl.a. hurtigstål har ved svak rødvarme.

 

rødmetall         2463

(red metal   -   -)

Fellesnavn på kobberlegeringer med mer enn 80 % Cu samt tinn, sink og bly.

 

rødskjørhet      2464

(hot shortness, red shortness   -   Warmbrüchigkeit f, Rotbrüchigkeit f)

Et sprøhetsfenomen som under visse betingelser kan opptre ved deformasjon av stål i rødglødende tilstand (ca. 900 °C). Spesielt svovel fører til rødskjørhet. Kan motvirkes ved tilsats av Mn.

 

rødslam           2465

(red mud   -   Rotschlamm m)

Uløselig rest etter oppslutning av bauxitt for Al2O3-fremstilling ved Bayer-prosessen. Rødfargen skyldes hydratiserte jernoksider.

 

rømmer            2466

(bridge reamer   -   Büchsenbohrer m, Reibahle f)

Verktøy for justering eller oppretting av hull.

 

røntgen            2467

(Roentgen   -   Röntgen m)

Tidligere brukt enhet for eksponering med røntgen- og g-stråling. En røntgen er den strålemengde som skal til for å frigjøre ioner med en samlet ladning på 2,58·10-4 coulomb av hvert slag (positive og negative) per kg tørr luft.

 

røntgenbilde    2468

(radiograph   -   Röntgenbild n, Röntgenaufnahme f, Radiographie f)

Fotografisk bilde av et legeme som er gjennomstrålt med røntgenstråler. Benyttes også av og til om bilde tatt med gammastråler.

 

røntgendiffraksjon       2469

(x-ray diffraction   -   Beugung f von Röntgenstrahlen)

Når en røntgenstråle treffer en krystall, blir den brutt i et antall stråler som kan registreres som flekker på en fotografisk plate. Studiet av posisjonen og mønsteret av flekkene har ledet til viktige konklusjoner angående molekylenes og atomenes beliggenhet i krystallen. På grunn av at hvert krystallinsk kjemisk grunnstoff danner et eget mønster som er karakteristisk for vedkommende atomoppbygning, kan røntgendiffraksjonen benyttes til å identifisere et fast stoff. Ofte forkortet XRD.

 

røntgenfluorescensanalyse      2470

(-   -   -)

Røntgenfluorescensanalyse brukes for å bestemme kjemisk sammensetning. Prøven bestråles med energirik røntgenstråling og sender ut fluorescensstråling hvis bølgelengder er karakteristiske for de grunnstoffer som finnes i prøven. Relativ intensitet gir opplysning om mengdeforholdet av elementene i prøven. Ofte forkortet XRF.

 

røntgenkontroll            2471

(radiographic inspection   -   Röntgenuntersuchung f)

Anvendelse av røntgenfotografering eller røntgengjennomlysing for kontroll av industriprodukter. Feil i form av sprekker, hulrom og fremmedlegemer av utstrekning over en viss størrelse vil bli synlige på et røntgenbilde eller på en gjennomlysningskjerm, fordi røntgenstrålene blir svekket annerledes i feilområdet enn i resten av objektet.

 

røntgenspektrum         2472

(x-ray spectra   -   Röntgenspektren pl)

Når et grunnstoff bestråles med en strøm av hurtige elektroner sender det ut røntgenstråler med karakteristiske bølgelengder i tillegg til et kontinuerlig spektrum (hvit røntgenstråling). Røntgenstråling med karakteristiske bølgelengder oppstår også når et grunnstoff bestråles med annen energirik røntgenstråling eller gammastråling.

 

røntgenstråler  2473

(x-rays   -   Röntgenstrahlen pl)

Kortbølgede elektromagnetiske stråler oppdaget i 1895 av W.K. Röntgen som kalte dem X-stråler. Ved lange bølgelengder går røntgenstrålene over i den ultrafiolette del av spekteret, og det skilles ikke skarpt mellom røntgenområde og det ultrafiolette området. Betegnelsen velges ut fra de metoder som brukes ved fremstilling, undersøkelse av og anvendelse av strålene.

 

røntgentetthet  2474

(density as determined by x-rays   -   Röntgendichte f)

Forholdet mellom elementærcellens masse og volum.

 

rørglatteverk    2475

(reeler, reeling mill   -   Friemelwalzwerk n, Glattwalzwerk n für Rohre)

Før ferdigvalsing av rør i kalibreringsverk for justering av ytterdiameter, valses rørene i et glatteverk. Her varmvalses rør over dor gjennom skråstilte valser med tønneprofil. Med dette oppnås en jevn veggtykkelse samtidig med at rørene får glatte overflater, både inn- og utvendig.

 

rørstrips           2476

(skelp   -   Rohrstreifen m)

En plate av stål som brukes til emne for rør. Emnet valses til rør og kantene sveises sammen.

 

rørtrekking       2477

(sinking   -   Rohrziehen n)

Kaldtrekkingsprosess for sømløse rør. Røret trekkes gjennom en dyse uten innvendig støtte. Det forlenges og den ytre og indre diameter reduseres. Veggtykkelsen kan på den måten varieres når røret går gjennom kalibreringsvalsene.

 

rørvalseverk     2478

(rotary piercing mill   -   Schrägwalzwerk n)

Valseverk for fremstilling av rør. De engelske og tyske uttrykk henviser til valseverk for sømløse rør fremstillet etter Mannesmann- og Stiefel-metoden. Se også pilgervalseverk.

 

rørvalsing        2479

(tube rolling   -   Rohrenwalzen n)

Fremstilling av rør ved valsing, oftest med bruk av innvendig dor. Se også rullforming.

 

rørvalsing med hulling            2480

(rotary piercing   -   Hohlwalzen n, Schrägwalzen n)

Metod som starter med å lage hull i et røremne. Det varme uborede emnet blir ledet gjennom skråstillte roterende dobbeltkoniske valser. På denne måte får emnet en roterende og aksiell matingbevegelse. På grunn av valsenes koniske form får emnet en akselerert periferihastighet i matingsretningen som gir en materialforskyvning ut fra senter. Derved oppstår hulldannelsen. For at hullet og veggtykkelsen skal bli jevn, styres røret over en dor. Prinsippet er brukt i Mannesmann-, Stiefel- og Heer-metoden for fremstilling av sømløse rør.

 

røsteovn           2481

(roasting furnace, kiln   -   Röstofen m)

Ovn for røsting (s.d.).

 

røstet malm     2482

(roasted ore   -   geröstetes Erz n, Rosterz n)

Malm som er røstet. Se røsting.

 

røstet pyritt      2483

(burnt pyrite, roasted pyrite   -   gerösteter Pyrit m)

Røstet pyritt eller kisavbrann består hovedsakelig av jernoksid Fe2O3 og er et biprodukt f.eks. ved svovelsyrefremstilling.

 

røsting 2484

(roasting   -   Röstung f)

Fast stoff - gass reaksjon, spesielt av typen MeS + 3/2 O2  MeO + SO2 der Me kan være Cu, Fe, Zn og Pb, altså oksidasjon av metallsulfid til oksid og svoveldioksid. Utføres i dag på finkornede konsentrater i spesielle røsteovner (tidligere også på stykkmalm).

 

røyk     2485

(fume   -   Rauch m)

Et uttrykk brukt i metallurgien for å beskrive de fine partiklene fra et fast stoff eller en væske som kan tas opp i en gass. Størrelsen på partiklene er ca. 1 µm eller mindre. Røyk oppstår f.eks. ved industrielle prosesser som forbrenning, reduksjon,destillasjon, kalsinering og sublimasjon.

 

røykgassrensing           2486

(fume precipitation   -   -)

Generell benevnelse på prosess for utskilling av faste partikler i damp eller røyk.

 

røykhette         2487

(hood, smoke hood   -   Abzughaube f)

Hette som ser ut som en omvendt trakt, beregnet på å fange opp røyk og avgasser fra en prosess. Oftest tilkoblet avgassystem med vifte.

 

røykkanal         2488

(chimney flue   -   Rauchkanal m)

Kanal som fører til skorstein eller renseanlegg.

 

råbly    2489

(basic lead   -   Werkblei n)

Uraffinert bly fra blysjaktovn. Inneholder større eller mindre mengder edelmetaller (bullion).

 

rågods 2490

(as-cast   -   Rohguss m)

Støpelegering etter størkning, men før eventuell varmebehandling.

 

råjern   2491

(pig iron   -   Roheisen n)

Jern fremstilt ved reduksjon og smelting av malm, sinter eller pellets i masovn eller i elektrisk råjernsovn. Vanlig sammensetning ca. 4 % C. Si-, Mn- og P-innhold vil variere avhengig av råstoff og bruksområde.

 

råjernbarre      2492

(pig, bar   -   Massel f)

Et utstøpt stykke råjern, beregnet på senere omsmelting eller legering.

 

råjernsblander, råjernmikser   2493

(metal mixer, pig iron mixer   -   Roheisenmischer m)

Stasjonær beholder for råjern, vanligvis utført som en liggende stålsylinder med ildfast foring. Råjernblanderen tjener to hovedhensikter:

1) Å være et reservoar (lager, buffer) mellom råjernverk og konvertere etc.

2) Å utjevne analyseforskjeller mellom de enkelte charger levert fra råjernverket. Vanligvis tilføres noe varme ved hjelp av gassbrennere.

 

råkehøyde       2494

(excess weld metal   -   Nahtüberhöhung f)

Høyden på overskytende sveisemetall, målt fra grunnmaterialets overflate på sveisens forside.

 

råkobber          2495

(blister copper   -   blasiges Kupfer n, Rohkupfer n)

Det metall som fremstilles når kobbermatte (skjærstein) blåses i en konverter. Dette metallet som inneholder 98,5-99,8 % Cu blir gjerne senere raffinert elektrolytisk.

 

råmetall           2496

(crude metal, virgin metal   -   Rohmetall n, Neumetall n)

Metall brukt som utgangsmateriale i en foredlingsprosess. Se råjern, råstål, råkobber etc. Brukes også om metall fremstilt fra malm, i motsetning til metall som er omsmeltet fra skrap.

 

råsand 2497

(green sand   -   Nassgussand m)

Leirebundet formsand med passe fuktighet for forming.

 

råsink   2498

(spelter   -   Handelszink n)

Sink av den renhetsgrad som vanligvis oppnås ved reduksjon av røstet sink-malm med karbon.

 

råstyrke            2499

(green strength   -   Festigkeit f des Presslings, Grünfestigkei f)

I pulvermetallurgien: Fastheten av de pressede delene før forsintring.

 

 

råstål   2500

(crude steel   -   Rohstahl m)

Betegnelsen råstål benyttes på stål før det blir bearbeidet videre til profiler, plater etc.

 

S.A.M. legering            2501

(S.A.M. alloy   -   S.A.M. Legierung f)

Forkortelse for “special aluminium mischmetall alloy “. Den inneholder ca. 11 % sjeldne jordarter og dessuten ca. 2 % Si, 1,5 % Cu, 1,25 % Ni, 1 % Mn, 0,3 % Cr, 0,1 % Ti og resten Al. Legeringen er utviklet for bruk ved relativt høye temperaturer.

 

S-kurve            2502

(-   -   -)

Se TTT-diagram.

 

safiber 2503

(saphibers   -   -)

Fiber av alfa aluminiumoksid med samme krystallform som korund.

 

saiger  2504

(segregation   -   Saigerung f)

Historisk: Henger sammen med ordet seigring. Eldre metode for utvinning av sølv fra kobberrik smelte ved tilsats av bly. Ved smelting går sølvet over i blyfasen, som behandles oksiderende ved såkalt kupellering (oksiderende behandling). I dag utvinnes sølv særlig ved elektrolytisk raffinering av råkobber.

 

salamander     2505

(build up, salamander   -   Bodensatz m, Ofenbär m, Ofensau f)

Metallmassen som samles i bunnen av en masovn etter en tids bruk ved at metallet trenger inn i foringen og fundamentet. I kobbermetallurgien benyttes begrepet jernsu.

 

salpeter           2506

(salpeter   -   Salpeter m)

Handelsnavn for en rekke teknisk viktige uorganiske nitrater, som f.eks. kalsiumnitrat, ammoniumnitrat og kaliumnitrat.

 

salpetersyre     2507

(nitric acid   -   Salpetersäure f)

Den bestandigste og viktigste av nitrogenets oksosyrer og en av de viktigste og mest anvendte syrer i det hele tatt. Kjemisk tegn HNO3. I naturen forekommer salpetersyre bundet, i form av nitrater, som natriumnitrat NaNO3 og som kaliumnitrat KNO3.

 

salpetersyreprøve        2508

(nitric acid test   -   Salpetersäureprobe f)

For raskt å kunne bestemme legerte stål dryppes noen få dråper konsentrert salpetersyre på metallet og effekten observeres. Nikkelstål og kromstål f.eks. vil være lett å skille fra hverandre da nikkel ikke er løselig i syren mens krom lett oppløses. Metoden kalles dråpeprøving.

 

saltbad 2509

(salt bath   -   Salzbad n)

Bad av smeltet salt som brukes ved varmebehandling av forskjellige legeringer.

 

saltbro 2510

(liquid junction   -   Elektrolytbrücke f)

Elektrolytisk forbindelse mellom to halvceller.

 

saltskorpe        2511

(crust, top crust   -   Salzkruste f)

Størknede, utskilte faste stoffer fra et smeltebad.

 

salttåke-korrosjonsprøving       2512

(salt spray test   -   Salznebelprobe f)

Forsert korrosjonsprøving hvor prøven er utsatt for en fin tåke av saltvann, enten kontinuerlig eller diskontinuerlig.

 

salttåkekammer           2513

(salt spray chamber-   -   Salzsprühgerät n)

Apparat for salttåke-korrosjonsprøving.

 

samarium        2514

(samarium   -   Samarium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Sm. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

samleutviser    2515

(mounting core   -   Kernlagerverstärkung f, Verstärkungskern m)

Støperiteknisk: Utviser i formhulrommet hvor man samler flere kjerneutvisere til kjerner som har en bestemt beliggenhet i forhold til hverandre.

 

sammenføyning           2516

(joint   -   Verbindung f)

Forbindelse mellom f.eks. to metalldeler. Sammenføyningen kan være utført ved skruing, klinking, lodding eller sveising.

 

sammenligningsanalyse          2517

(standard analysis, reference analysis, round robin test   -   Vergleichsanalyse f)

Analyse utført av forskjellige laboratorier av den samme prøve for å sammenligne resultatene.

 

sammentrekkbar kjerne           2518

(collapsible tool   -   zerlegbares Presswerkzeug n)

Presseverktøy for utjevning av arbeidsstykket hvor kjerneandelen (patron) er laget sammentrekkbar ved at den trekkes over en konisk styring (motkon) for frigjøring fra arbeidsstykket. Eksempel er kjernen (patronen) ved opptrekking av kaffekjel. Brukes særlig i verktøy ved press- og sprøytestøping samt i verktøy for pressing og trykking av metaller.

 

sand (for sliping)          2519

(grit   -   Griess n, Kies m, Schrot n)

Kantete, skarpe sandpartikler eller stålpartikler som brukes til slipemiddel og sandblåsing.

 

sand med naturlig bindemiddel          2520

(natural bonded sand   -   Sand m mit natürlichem Bindemittel pl)

Støpesand, når sanden fra sandtaket inneholder leire som vil tjene som bindemiddel når sanden blir tilsatt vann og rammet fast i formene.

 

sand permeabilitet      2521

(-   -   -)

Se luftighet av sand.

 

sandberedning            2522

(sand reconditioning   -   Altsandaufbereitung f)

Alle operasjoner som er nødvendige for å gi sand egenskaper så den er egnet for støping.

 

Sandbergs anløpning  2523

(Sandberg sorbitic treatment   -   Sandbergsche sorbitische Bearbeitung f)

Behandling hvor karbonstålkomponenter blir moderat herdet, enten helt eller delvis. Metoden består i å kjøle de delene som skal herdes, forbi omvandlingsområdet ved hjelp av en luft-, damp eller vannstråle. Delene plasseres så i stille luft slik at den igjenværende varmen sørger for tilstrekkelig anløpningseffekt.

 

sandbindemidler         2524

(sand binders   -   Sand Bindemittel pl)

Tilsetninger som benyttes for å gi formsand den nødvendige styrke.

 

sandblåsing     2525

(sandblasting   -   Sandstrahlen n, Strahlputzen n)

Prosess for rensing og overflatebehandling av metallgjenstander hvor en kraftig luftstrøm blåser harde partikler mot gjenstandene som skal renses. De harde partiklene kan være skarpkantede stålbiter, sandkorn eller stålkuler (grit).

 

sandfinhetsnummer     2526

(fineness number   -   Feinheitsgrad m eines Sandes)

Nummer som vanligvis blir beregnet på grunnlag av sikteanalysen. Den beregnede midlere verdi fra sikteanalysen uttrykker finhetsnummeret. Se også sikting.

 

sandflekk(er)    2527

(sand buckle   -   Sandschülpe f)

Bit(er) av øseforinger eller annet ildfast materiale eller sand fra støpeform som er blitt innesluttet i huden på en metallblokk eller et støpestykke. På engelsk kalles feilen ofte bare sand.

 

sandform         2528

(sand mould   -   Sandform f)

Støpeform fremstilt av formsand.

 

sandinneslutning         2529

(sand inclusion   -   Sandeinschluss m)

Støpefeil som består i inneslutninger av sand i støpegodset.

 

sandkontroll, sandprøving       2530

(sand control, sand testing   -   Sandprüfung f)

Kontroll av støpesandens egenskaper. Kontrollen kan omfatte måling av sandens kornfordeling, luftighet, fuktighet, råstyrke, tørrstyrke og temperatur.

 

sandpisking     2531

(-   -   -)

Se pisking av sand.

 

sandriss           2532

(sandmarks   -   -)

Langsgående merker etter ildfast materiale som av og til er valset inn i overflaten på tynnplater og bånd av stål.

 

sandslynging   2533

(sand slinging   -   Sandschleudern n)

Pakking eller ramming av sand i formkasser ved hjelp av en maskin (sandslynge).

 

sandstøpegods 2534

(sand casting   -   Sandguss m)

Metall støpt i sandformer, og som har fått sin endelige form ved støpingen og bare blir gitt mindre modifikasjoner ved sponskjærende bearbeiding og eventuell overflatebehandling.

 

sandstøpt råjern           2535

(sand cast pig iron   -   in Sandformen gegossenes Roheisen n)

Råjern støpt i sandform, i motsetning til kokillestøpt.

 

sandwich-valsing         2536

(-   -   -)

Se påleggsvalsing.

 

sann bruddspenning    2537

(fracture stress   -   Bruchspannung f)

Den spenning som fremkommer som forholdet mellom belastning i bruddøyeblikket og prøvens tverrsnitt ved bruddstedet.

 

SAP     2538

(SAP   -   -)

Sintered Aluminium Powder. Sintret materiale fremstilt av pulverisert aluminiummetall og aluminiumoksid. Oksidet virker dispersjonsherdende.

 

sats  (charge)   2539

(charge   -   Möller m, Beschickung f)

Råmaterialene som inngår i en smelteprosess, oftest porsjonsvis utveid. Se også charge, chargering.

 

scandium         2540

(scandium   -   Scandium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Sc. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

scanning elektronmikroskop (sveip-), SEM

2541

(scanning electron microscope, SEM   -   Rasterelektronenmikroskop n)

Elektronmikroskop der bildet som oftest dannes ved bruk av sekundærelektroner frigjort fra atomene på prøvens overflate ved bestråling med primærelektroner. Primærelektronstrålen søker over prøveflaten (herav 'scanning') hvorved et bilde av denne dannes. Oppløsningsevnen og dybdeskarphet er meget bedre enn for lysoptiske mikroskop. Dette gjør SEM svært godt egnet til f.eks. bruddflateundersøkelser. Også reflekterte elektroner (back scattered) kan benyttes, og man oppnår da bildekontraster mellom grunnstoffer med forskjellige atomnummer. Røntgenstråler dannet ved bestrålingen med primærelektroner kan benyttes til bestemmelse av lokal kjemisk sammensetning, f.eks. i inneslutninger.

 

schaefflerdiagram       2542

(Schaeffler's diagram   -   -)

En type tilstandsdiagram for rustfritt stål. Av schaefflerdiagrammet kan man finne stålets struktur.

 

schnadtprøving            2543

(schnadt test   -   -)

Skårslagprøving som er nesten lik Charpy skårslagprøving.

 

Schoops metallsprøytningsprosess      2544

(Schoop process   -   Metallspritzverfahren n nach Schoop)

Prosess for metallsprøyting. Den består i at metallpulver blir sprøytet med høy hastighet mot overflaten som skal belegges ved hjelp av en gasstråle som ekspanderer fra høyt trykk.

 

Schori metallsprøyting            2545

(Schori process   -   -)

Prosess for belegging av metalliske eller andre overflater hvor en strøm av beleggmetall i form av pulver mates gjennom en flamme og blåses på overflaten som skal behandles ved hjelp av trykkluft.

 

seaborgium     2546

(seaborgium   -   Seaborgium n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Sg.

 

sediment, bunnfall       2547

(sediment   -   Niederschlag m, Sediment n)

Fast stoff som skilles ut fra en oppløsning.

 

sedimentasjonsanalyse           2548

(sedimentation analysis   -   Sedimentationsanalyse f)

Metode for bestemmelse av kornfordeling ved hjelp av kornenes frie fall i stillestående gass eller væske.

 

seebeckeffekten          2549

(Seebeck effect, thermoelectric effect   -   thermoelektrischer Effekt m)

Termoelektrisk effekt oppdaget av T.J. Seebeck 1821. Kobles to eller flere elektriske ledere sammen slik at de danner en sluttet krets, vil det, om loddestedene holdes på forskjellige temperaturer, gå en strøm i kretsen. Det skyldes at det i kontaktstedene er et potensialsprang, kontaktpotensial (s.d.) , som avhenger av temperaturen på kontaktstedet. I kretsen blir det da en elektromotorisk spenning, Seebeck-spenning, som er lik summen av alle kontaktpotensialene (regnet med fortegn når det går i en bestemt retning rundt kretsen).

 

segerkjegle      2550

(pyrometric cones   -   Brennkegel pl, Schmelzkegel pl, Segerkegel pl)

Små trekantete pyramider av keramiske masser innført av den tyske porselensteknolog Herman Seger (1839-93) for måling av ovnstemperatur, særlig ved brenning av keramiske produkter. Målingen skjer ved at man ved prøving finner den segerkjegle som mykner akkurat så meget at toppen bøyes helt ned til underlaget. Forskjellen i mykningstemperatur for to på hverandre følgende segerkjegler er i alminnelighet 10-30°. Bruk av segerkjegler er nå ofte erstattet med optiske pyrometere og termoelementer.

 

segregering     2551

(-   -   -)

Se seigring.

 

seigherding     2552

(quench and temper type of heat treatment   -   Vergüten n)

Varmebehandlingsmetode for stål, bestående av bråkjøling i vann eller olje fra en temperatur over omvandlingstemperaturen med etterfølgende anløpning til en relativt høy temperatur (over 500 °C). Metoden gir høyt forhold flytegrense/strekkfasthet, og god duktilitet.

 

seigherdingsstål          2553

(heat-treated steel   -   Vergütungsstahl m)

Stål som på grunn av sin kjemiske sammensetning, spesielt karboninnholdet, er egnet for herding og som i seigherdet tilstand har god seighet ved gitt strekkfasthet.

 

seighet 2554

(tenacity, toughness   -   Zähigkeit f)

Den egenskap at et materiale opptar en vesentlig mengde energi før brudd. Seighet uttrykkes som arealet under spennings-tøyningskurven, og inkluderer da både duktilitet og styrke. Se også bruddseighet og bruddmekanikk.

 

seigjern           2555

(-   -   -)

Se kulegrafittjern.

 

seigpolet kobber          2556

(tough pitch copper   -   Cuprioxyd enthaltendes Kupfer n)

Rent, seigt valsbart kobber, gjerne fremstilt ved smelting av elektrolyttkobber og poling (s.d.).

 

seigring i blokkhjørnene          2557

(ingot corner segregation   -   Seigerung f der Blockecke)

På grunn av hurtig avkjøling fra to fronter i blokkhjørnene fås det en anrikning av enkelte legeringsemner. Se seigring.

 

seigring, segregering  2558

(liquation, segregation   -   Seigerung f, Saigerung f, Ausschwitzung f)

Utskillelse eller anrikning av enkelte bestanddeler eller faser i f.eks. en smelte, i et utstøpt stykke eller i en chargeblanding. Fenomenet kan f.eks. skyldes en primær krystallisasjon av en fase i en smelte (med konsentrasjon av andre grunnstoffer i restsmelten) eller forskjell i de enkelte komponenters densitet eller stykkstørrelser i en blanding. (Se omvendt seigring og normal seigring.) Det anbefales på norsk å bruke ordet seigring i forbindelse med smelte, mens segregering brukes for faste stoffer f.eks. i silo eller sjakt.

 

seigringsbånd  2559

(phosphide streak   -   Seigerungsband n)

Svakt lyst bånd som kan vise seg på overflaten av nymaskinert metall under egnede lysforhold. Det skyldes lokale seigringer av ferritt i smistål hvor en stor del fosfor er oppløst. Defekten kan fjernes ved maskinering, men ikke ved varmebehandling. Se også ferrittbånd.

 

seigringsgrense           2560

(line of segregation   -   Seigerungsgrenze f)

Grensen for seigringen av lavtsmeltede bestanddeler av en legering nær sentrum og toppen på en blokk eller støpegods.

 

seigringsmasse            2561

(lakes   -   Seigerungsmasse f)

Større konsentrasjoner av utskilte grunnstoffer i metalliske materialer, f.eks. bly i stål.

 

seks-valseverk 2562

(cluster mill   -   Sechswalzengerüst n)

Valseverk for stål med seks valser. De to arbeidsvalsene støttes hver av to støttevalser. “6 Hi” valseverk benyttes også for valsing av harde aluminiumlegeringer med høye krav til dimensjonstoleranser.

 

sekundær lunker, sekundær pipe        2563

(secondary pipe   -   Innenlunker m)

Hulrom (pipe) i en støpeblokk som ligger under primærpipen og skilt fra denne ved brodannelse. Se lunker.

 

sekundær rekrystallisasjon      2564

(secondary recrystallisation   -   sekundäre Rekristallisation f)

Kornvekst som resulterer i dannelse av enkelte meget store korn i en finkornet grunnmasse. Denne form for kornvekst opptrer ved forlenget gløding etter rekrystallisasjonsgløding. Kalles også abnorm kornvekst.

 

sekundære radioaktive stråler 2565

(secondary radiation   -   Sekundärstrahlung f)

Når røntgenstråler eller andre radioaktive stråler treffer et stoff, produseres sekundære stråler som vanligvis er meget svakere enn de primære strålene. g-stråler produserer sekundære b-stråler, a-stråler produserer både sekundære b- og g-stråler.

 

sekundærherding        2566

(secondary hardening   -   sekundäre Härtung f)

Utskillingsherding hos visse legerte stål som gir stålet høyere hardhet ved anløpning til en relativ høy temperatur (f.eks. 500 °C) enn det har i bråkjølt tilstand, eller etter anløpning ved lavere temperaturer. Eks. på anvendelse er hurtigstål. Se også elding.

 

sekundærinneslutning 2567

(secondary inclusion   -   sekundärer Einschluss m)

Inneslutning utfelt fra fast fase.

 

sekundærluft    2568

(secondary air   -   Sekundärluft f)

Luft som som tilføres sekundært i forbrenningsprosessen og fullfører forbrenningen.

 

sekundæroksid            2569

(secondary oxide   -   sekundäres Oxyd n)

Begrepet benyttes i aluminiumindustrien om oksid som har vært brukt i tørrenseanlegg for avgasser. Det inneholder fluorider og forurensninger.

 

sekundærsiging           2570

(secondary creep, steady-rate creep   -   sekundäres Kriechen n, zweites Kriechstadium n)

Se siging.

 

selektiv bråkjøling, partiell bråkjøling 2571

(selective quenching   -   selektives Abschrecken n)

En prosess hvor bare bestemte deler av et objekt bråkjøles. Se også selektiv herding.

 

selektiv flotasjon          2572

(differential flotation, selective flotation   -   selektive Flotation f)

Flotasjonsprosess for utvinning av de enkelte mineraler i en malm hver for seg. Det motsatte er bulk flotasjon.

 

selektiv gløding           2573

(-   -   -)

Se lokal gløding.

 

selektiv herding           2574

(selective hardening   -   selektive Härtung f)

Herding av en metallisk komponent der deler av komponenten avkjøles forskjellig og av den grunn oppnår forskjellig hardhet. Metoden kan utføres f.eks. ved å blåse luft og/eller vann på enkelte steder mens andre steder av komponenten avkjøles i stille luft.

 

selektiv karburisering  2575

(selective carburizing   -   selektive Zementierung f)

Karburisering av en metallisk komponent slik at bare bestemte deler av komponenten karburiseres. Metoden kan utføres f.eks. ved å belegge de delene av komponenten som ikke skal karburiseres med kobber.

 

selektiv korrosjon        2576

(selective corrosion, parting   -   selektive Korrosion f)

Korrosjon som er kjennetegnet ved at hovedbestanddelene i en legering oppløses med ulik hastighet. Eksempel: avsinking og avaluminisering.

 

selen    2577

(selenium   -   Selen n)

Ikke-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Se.

 

selvgløding      2578

(self-annealing   -   Selbstanlassung f)

1) Svekkelse av de mekaniske egenskapene ved langsom avkjøling av store støpestykker.

2) Uttrykk brukt om metaller som bly, tinn og sink som rekrystalliserer ved romtemperatur, og som får liten fastning ved kaldbearbeiding.

 

selvherdende stål        2579

(-   -   -)

Se luftherdende stål.

 

selvsmørende lager     2580

(porous bearing, self-lubricating bearing   -   poröses Lager n, selbstschmierendes Lager n)

Glidelagertype hvor et porøst lagermaterialet inneholder smøremiddel, slik at lageret er uavhengig av ytre smøring. Kan fremstilles av støpejern og ved pulvermetallurgiske metoder.

 

SEM     2581

(-   -   -)

Se scanning elektronmikroskop.

 

sementering    2582

(cementation, metal replacement   -   Zementation f)

Utfelling av et metall fra en oppløsning av et av dets salter ved utbytting med et mer reaktivt metall.

 

sementitt          2583

(cementite, carbide   -   Zementit m)

Strukturelement i støpejern og stål, med orthorhombisk krystallstruktur og kjemisk sammensetning Fe3C (jernkarbid), der Fe delvis kan erstattes med andre karbid-dannere (Mn, Cr).

 

sementkobber  2584

(cement cobber   -   Rohkupfer n)

Kobber utfelt fra kobberholdige oppløsninger ved hjelp av et uedlere metall, f.eks. jern.

 

sementstål, blærestål  2585

(blister bar, cemented bar, converted bar   -   Zementstahlstab m)

Stangstål som er karburisert i trekull ved 900-1000 °C i flere døgn for at karbon skal diffundere inn i materialet. Prosessen er lite brukt nå, men ble tidligere brukt ved produksjon av digelstål og stål for sakser.

 

semidurvilleprosessen 2586

(semidurville process   -   Semidurvilleverfahren n)

Støpeprosess hvor metallet rolig fyller formen uten turbulens. Støpingen skjer fra en vanlig øse, men formen vippes rolig 90° i løpet av støpeprosessen.

 

sendzimir-valseverk     2587

(sendzimir mill   -   20- Walzengerüst n)

Kaldvalseverk med tilsammen 20 valser. Hver arbeidsvalse støttes av to støttevalser, som støttes av tre støttevalser og som igjen støttes av fire støttevalser.

 

senke, pressform         2588

(blocker (1), die (2)   -   Stanzblock m (1), Gesenk m (2))

1) Et verktøy som tilnærmet gir smistykket dets endelige form.

2) I pulvermetallurgien: Den eller de deler som utgjør den form pulveret presses i.

 

senkesmiing    2589

(die forging, drop forging, swaging   -   Gesenkschmieden n, Warmpressen n)

Utforming av metallstykker, vanligvis under slag, ved sammentrykking i senker som gir den ønskede form. Kan også kalles heiersmiing.

 

senkestål         2590

(die steel   -   Gesenkstahl m)

Verktøystål som benyttes for fremstilling av senker.

 

senterløs (centerless) sliping   2591

(centerless grinding   -   spitzenloses Schleifen n)

Sliping av runde stenger uten oppspenning og sentrering av emnet.

 

sentrallunker (sugning)            2592

(center-line shrinkage (US), centre-line shrinkage (UK)   -   Zentrallunker m)

Sugning i senterlinjen av godset ved størkning.

 

sentrifugalformstøping, slyngestøping 2593

(centrifugal pressure casting   -   Form-Schleudergiessen n)

Støpemetode for rotasjonslegemer hvor formen med kjerne roterer, og hvor hele formhulrommet fylles med flytende metall. Formen roterer enten horisontalt eller vertikalt, og støpemetallet blir slynget ut mot periferien på grunn av sentrifugalkraften og gir der særlig tett gods. Metoden benyttes eksempelvis til støping av tannhjulsemner hvor da særlig tett gods oppnås i tannkransen.

 

sentrifugalløp  2594

(whirl gate, whirl gate dirt trap   -   Kreisel m, Schaumtrichter m)

Spesiell type løp i støpeformer hvor metallet fra nedløpet går inn i et sirkulært rom hvor det dannes en virvel. Hensikten er å skille ut slaggen før metallet går inn i formen.

 

sentrifugalstøping        2595

(centrifugal casting   -   Schleudergiessen n, Zentrifugalgiessen n)

Støpemetode hvor det smeltede metallet helles inn i en sylindrisk form eller kokille som roterer om lengdeaksen. Lengdeaksen er horisontal eller med en liten helling. Formen fylles på grunn av sentrifugalkraften med trykk, avhengig av periferihastigheten og materialets densitet. Det benyttes ingen kjerner, og veggtykkelsene bestemmes av mengden ifyllt metall. Metoden benyttes til rørformede produkter. Se også sentrifugalformstøping.

 

separering       2596

(separation, parting   -   Trennung f, Scheiden n, Separieren n)

1) I metallurgien: Uttrykk for varierende prosesser hvor ett eller flere konsentrat(er) eller smelter skilles ut fra en blanding. Den enkelte separeringsprosess tar utgangspunkt i materialets egenskaper, f.eks. densitet og magnetisme.

2) Gjenvinning av edle metaller, f.eks. separering av sølv fra gull.

 

serratering       2597

(-   -   -)

Se preging.

 

servarisering    2598

(servarizing   -   -)

Varmdyppingsprosess for belegging av stål med aluminium, karakterisert ved at stålet først påføres et tynt sjikt kadmium og deretter dyppes i smeltet aluminium.

 

setthammer     2599

(hardie, hardy   -   Ambosschröter m, Setzhammer m)

Hammer som vesentlig benyttes av smeder, og som har form som en meisel for varmt arbeid.

 

settherding      2600

(case hardening, surface converting, carbonitriding, cyanide hardening   -   Einsatzhärtung f, Oberflächenhärtung f, Karbonitrierung f , Cyanbadhärtung f )

Herdemetode for stål basert på opptak i overflaten av karbon (karbonisering) etterfulgt av en egnet varmebehandling. Typer av settherding kan være karbonitrering (karbon og nitrogen) og cyanidisering.

 

settherdingskasse        2601

(case hardening box   -   Zementierkasten m)

Varmebestandig kasse for pakking av ståldeler som skal settherdes ved karburisering i fast karburiseringsmiddel.

 

settherdingsstål           2602

(case hardening steel   -   Einsatzstahl m)

Stål med forholdsvis lavt karboninnhold, som blir karburisert i overflaten og herdet. Stålet har etter herding et overflatesjikt med stor hardhet og god slitestyrke, mens kjernen kan ha stor seighet.

 

settletank         2603

(thickener, settling tank   -   Klärbecken n)

Fellingstank bl.a. brukt ved malmoppredning. Tanken fylles med pulp (s.d.), og etter en tid kan de lettere bestanddelene i pulpen trekkes ut fra overflaten mens de tyngre bestanddeler utfelles i bunnen av tanken.

 

settling, felling 2604

(settling   -   Absetzung f, Sediment n)

Generelt adskilling av en tung, fast fase fra en væske ved gravitasjon (klassifikasjon). Uttrykket benyttes bl.a. for en prosess hvor jernet fjernes fra flytende magnesiumlegeringer ved at legeringen holdes ved lav temperatur etter tilsats av mangan.

 

sfæroidal sementitt      2605

(-   -   -)

Se kulesementitt.

 

sfæroidal struktur         2606

(spheroidal structure   -   Späroidalstruktur f)

Kuleformet struktur f.eks. kulesementitt eller kulegrafitt.

 

sfæroidisering  2607

(spheroidization (US), spheroidising (UK)   -   Kugelbildung f)

Varmebehandlingsmetode for stål hvor karbidene gis tilnærmet kuleform. Vanligvis utføres sfæroidiseringen ved gløding enten tett under, eller like over A1 etterfulgt av langsom avkjøling. Metoden anvendes spesielt for mykgløding av verktøystål.

 

sfæroiditt         2608

(divorced pearlite, spheroidite, spheroidized pearlite   -   körninger Perlit m)

Struktur i jernets metallografi som består av kuleformet sementitt i en ferrittisk grunnmasse.

 

Shaw-prosessen          2609

(Shaw process   -   -)

Prosess for å lage dimensjonsnøyaktige ildfaste former for presisjonsstøping. En mastermodell som er laget av bronse, stål eller messing (sjelden i tre) blir belagt med ikke-ildfast materiale som fester godt uten dimensjonsforandring. Formdelene blir deretter fremstilt av et hurtigtørrende slam som består av ildfast form-materiale med et lettantennelig væskebindemiddel. Etter at dette er antent, blir formdelene satt sammen til en komplett form og støpt sammen med ildfast slam. Formen tørkes og benyttes for støping av stål og andre legeringer med høyt smeltepunkt. Ved denne støpemetoden oppnås fine overflater og god nøyaktighet.

 

sheffieldplett    2610

(sheffield plate   -   -)

Uttrykk brukt om deler laget av kobber som er belagt med sølv. De kan lett bearbeides som ett materiale.

 

Shepherd P.F.-prøving            2611

(Shepherd Penetration-Fracture Test   -   -)

Herdbarhetsprøve, hvor prøvestykker blir herdet fra forskjellige temperaturer og slått av, hvoretter kornstørrelse og herdedyp bestemmes.

 

sherardisering 2612

(sherardizing   -   Sherardisieren n)

Korrosjonsbeskyttelse ved å legge et sinksjikt på en overflate av jern. Gjenstanden som skal behandles, varmes opp med en pulverblanding, bestående av sinkstøv og sinkoksid, i en lukket kasse til en temperatur mellom 350 °C og 370 °C. Det tynne overflatesjiktet som fremkommer består hovedsakelig av en sink-jern-legering.

 

shop-primer     2613

(prefabrication primer, shop primer   -   Werkstattgrundierfarbe f)

Rustbeskyttende grunningsmaling som er beregnet for å påføres sandblåst stål og gi en hurtigtørrende film som i ønsket periode beskytter stålet ved bearbeiding i verksted, ved lagring, transport og montering. Den malte overflaten skal kunne sveises uten ulempe.

 

shredder          2614

(shredder   -   Shredder m)

Maskin for grov oppkutting av skrapmetall for omsmelting. Brukes også til opphakking av bilvrak for etterfølgende materialsortering.

 

sicromal           2615

(sicromal steel   -   -)

Handelsnavn på syrefast stål utviklet for bruk i kjemisk industri. Sammensetning: Cr opp til 24 %, Al opp til 3,5 %, Si 1 %, små mengder av Mo og resten Fe.

 

sideritt 2616

(siderite, chalybite, spathic iron   -   Eisenspat m, Siderit m, Spateisenstein m)

Jernmineral, FeCO3, som ofte inneholder noe mangan, magnesium og kalsiumkarbonater. Sideritt inneholder ca. 48 % Fe.

 

Siemens-Martin-prosessen       2617

(open hearth process   -   Herdfrischverfahren n, Siemens-Martinverfahren n, SM-Verfahren n)

Prosess for fremstilling av stål ved omsmelting og raffinering av råjern og stålskrap ved bruk av fossilt brensel og varmegenerator. Prosessen er lite i bruk i dag fordi nye konverterprosesser som LD-metoden har blitt mer lønnsomme.

 

Siemens-Martin-stål, martinstål           2618

(open hearth steel   -   Siemens-Martin-Stahl m, SM-Stahl m)

Stål fremstilt ved Siemens-Martin-prosessen.

 

sigefasthet       2619

(creep rupture strength, stress-rupture strength   -   Zeitstandfestigkeit f)

Den strekkspenning som ved siging fører til brudd i et materiale ved en bestemt temperatur i en gitt tid, f.eks. 100, 1000, 10000 eller 100000 timer. Sigefastheten kan brukes som dimensjoneringsgrunnlag f.eks. ved konstruksjon av dampkjeler, der rørene utsettes for siging.

 

sigegrense       2620

(creep limit, creep strength   -   Kriechgrenze f)

Den belastning materialet kan utsettes for ved en bestemt temperatur uten at det vedvarende fortsetter å forlenge seg. Denne grense er uhyre vanskelig å bestemme og eksisterer neppe ved vanlige brukstemperaturer. Sigegrensen defineres derfor ofte som den enaksige strekkspenning som ved en bestemt temperatur fører til en viss signing i en gitt tid, f.eks. 1 % i løpet av 100.000 timer. Denne type grenser kan brukes som dimensjoneringsgrunnlag.

 

sigeprøving      2621

(creep test, creep-rupture test   -   Dauerstandsversuch m, Kriechprobe f)

Prøvemetode hvor en stav utsettes for konstant belastning ved en bestemt og konstant temperatur (ofte høy) over et lengre tidsrom. Under forsøket avleses forlengelsen som funksjon av tiden. Prøving av et materiale omfatter i regelen en serie forsøk. Dataene fra disse kan ved interpolering eller ekstrapolering gi sigegrensen og sigefastheten. Forsøkene kan ofte strekke seg over lang tid, f.eks. opp til 100 000 timer.

 

siging   2622

(creep   -   Kriechen n)

Langsom vedvarende plastisk deformasjon av materialer som er utsatt for belastningen under, oftest langt under, flytegrensen ved den aktuelle temperatur. Sigeforløpet kan inndeles i tre stadier: Primærsiging - der sigehastigheten er relativt stor, men avtagende, sekundærsiging - der sigehatigheten er tilnærmet konstant og tertiærsiging - der sigehastigheten øker til brudd oppstår. Sekundærsigingen er i praksis mest avgjørende for materialenes anvendbarhet og for verdien av sigegrensen og sigefasthet.

 

sigmafase        2623

(sigma phase   -   Sigma-Phase f)

Hard, sprø ikke-magnetisk bestanddel som kan forekomme i stål med høyt krominnhold etter varmebehandling og langsom avkjøling. Sigma er en av de stabile fasene i jern-krom systemet, ved temperatur under 950 °C.

 

sikteanalyse     2624

(screen analysis, sieve test   -   Siebanalyse f)

Analyse av pulver (støpesand, malmkonsentrater) ved hjelp av sikter. Hensikten er å finne fordelingen av kornfraksjonene i sanden. Se også kornfordeling.

 

sikting, maskestørrelse, masketall       2625

(screening, sifting   -   Sieben n)

Sorteringsmetode for bl.a. malm og lignende materialer etter størrelsen. Sikten kan ha forskjellig masketall/størrelse og være laget av vevd tråd eller perforert stålplate for fin og middels størrelse. For grovsikting brukes ofte stålstenger med passende innbyrdes avstand.

 

silchrome         2626

(silchrome   -   -)

Handelsnavn på varmebestandig stål som har god bestandighet mot oksidasjon og slitasje. Det blir imidlertid angrepet av visse kjemikalier, spesielt blyholdig bensin når det benyttes til ventiler i bensinmotorer. Det benyttes hovedsakelig til ventiler i kompressorer. Sammensetning: C 0,4 %, Cr 8 %, Si 3,9 %. Stålet har lav slagseighet.

 

silika    2627

(silicon dioxide, silica   -   Siliziumdioxyd n)

Silisiumdioksid SiO2, viktig bestanddel av bergarter, knyttet til silikatmineraler. I ren tilstand finnes SiO2 som kvarts, tridymitt, kristobalitt og SiO2-glass. Viktig råstoff for ferrosilisiumproduksjon og ildfaste materialer. SiO2 inngår i metallurgiske slagger.

 

silikagel           2628

(silica gel   -   Silikageltrockenmittel n)

Et koherent, fast, sammenhengende tredimensjonalt nettverk, som består av sfæriske partikler av kolloidal, amorf silika. Det er et hygroskopisk materiale som tiltrekker seg fuktighet ved dannelse av hydroksider. Brukes bl.a. ved innpakking av ømfintlige metalldeler for å unngå korrosjon. Med tilsatt fargestoff kan en vurdere tilstanden: blå = tørr, rosa = mettet med vanndamp.

 

silikastein        2629

(silica bricks   -   Silikastein m)

Murstein laget av silisiumdioksid (kvarts) og et passende bindemiddel. Den benyttes til hvelv i flammeovner og regeneratorovner.

 

silikater            2630

(silicates   -   Silikate pl)

Forbindelser mellom silisiumoksid SiO2 og ett eller flere metalloksider.

 

silikomangan   2631

(silicomanganese   -   Silikomangan n)

Silisium-mangan-legering. 14-25 % Si, 65-70 % Mn. Brukes som legeringstilsats og desoksidasjonsmiddel ved stålproduksjon.

 

silikose            2632

(silicosis   -   Staublunge f)

Lungesykdom forårsaket av lang tids påvirkning av SiO2-rikt steinstøv. Tidligere vanlig i gruve- og støperiindustrien. Også kalt “støvlunge”.

 

silikotermisk reduksjon

2633

(silicothermic reduction   -   -)

Metode for fremstilling av metall og ferrolegeringer fra oksid med silisium som reduksjonsmiddel.  Brukt ved ferrolegeringsfremstilling, spesielt når lavt karboninnhold kreves.

 

silisium            2634

(silicon   -   Silizium n)

Silisium, grunnstoff (halvmetall) med kjemisk symbol Si, smeltepunkt 1412 °C og atommasse 28,086. Meget utbredt i jordskorpen (27,7 %) som oksidet SiO2 og silikater.  Storparten  fremstilles ved elektrisk reduksjonssmelting av SiO2 (kvartsitt) og kull.  De største mengdene produseres som ferrosilisium med ca. 75 % Si, rest jern og brukes til desoksidasjon av stål. Dernest brukes mye "ren" silisium i aluminium støpelegeringer, mens de aller reneste kvalitetene brukes som solceller og for transistorer.

 

silisiumbronse 2635

(silicon bronze   -   Siliziumbronze f)

Fellesbetegnelse på en rekke kobber-silisium-legeringer. Legeringene har stor strekkfasthet. Med silisiuminnhold under 3 % er legeringene duktile. Legeringene inneholder ofte små mengder jern, mangan og sink.

 

silisiumdioksid, kiselsyre         2636

(silica   -   Kieselsäure f, Siliziumdioksyd n)

SiO2 er et vanlig ildfast materiale (smeltepunkt: 1710 °C). Også kalt silika.

 

silisiumkarbid  2637

(carborundum   -   Karborund n)

Kjemisk forbindelse av silisium og karbon (SiC). (Betegnelsen karborundum er opprinnelig et handelsnavn.) Stor anvendelse i bl.a. slipeskiver og bryner, og som hovedbestanddel av visse typer ildfast stein.

 

silisium-kobber-legering          2638

(silicon copper   -   Siliziumkupfer n)

En serie kobber-silisium-legeringer med opptil 50 % Si. De legeringer som har Si-innhold under 5 %, brukes vanligvis til trukne produkter som tråd o.l. De med høyere Si-innhold brukes til korrosjonsbestandig støpegods.

 

silisiummessing           2639

(silicon brass   -   Siliziummessing n)

Fellesbetegnelse på en rekke kobber-sink-legeringer med Si innhold fra 1 til 4 %. Legeringene inneholder også andre grunnstoffer i små mengder, f.eks. mangan og aluminium.

 

silisiumrikt råjern         2640

(glazy pig (iron)   -   Siliziumroheisen n)

Råjern med mer enn 1 % Si. Med over 10 % Si kalles legeringen ferrosilisium.

 

silisiumstål       2641

(silicon steel   -   Siliziumstahl m)

Stål som inneholder mer Si enn nødvendig for full desoksidasjon, og hvor Si er hovedlegeringsemnet. Silisiumstål brukes f.eks. til transformator- og dynamoplater. Si-innholdet overskrider sjelden 3 %.

 

silisiumtettet stål          2642

(silicon-killed steel   -   mit Silizium beruhigter Stahl m)

Stål som er desoksidert med silisium (i form av ferrosilisium).

 

silkjerne           2643

(filter core, strainer core   -   Siebkern m)

Ved støping i sandformer legges ofte en sil over nedløpet i løpkulpen. Hensikten er å moderere hastigheten av metallstrømmen og redusere slaget av det fallende metall på formens overflate. Silen tjener også til å hindre at slagg kommer ned i formen.

 

silo       2644

(hopper, silo   -   Speisetrichter m)

Traktformet stor beholder for fast gods (slik som sand, malm, tilslag), som kan tappes ut gjennom innretninger i bunnen.

 

silplate 2645

(disc plug   -   Tümpelverschlussblech n, Tümpelverschlussfolie f)

Tynt blikk som legges mellom løpkulpen og nedløpet og tillater at løpkulpen fylles før blikket smelter og metallet kan strømme inn i formen.

 

silumin 2646

(silumin   -   Silumin n)

Handelsnavn på en gruppe støpelegeringer av aluminium-silisium som inneholder fra 7 til 13 % Si og varierende mengder av kobber, jern, magnesium, kobolt og mangan.

 

sink      2647

(Zinc   -   Zink n)

Sink, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Zn, smeltepunkt 420 °C og atommasse 65,38. Tradisjonelt har metallet vært fremstilt karbotermisk ved reduksjon til sinkdamp og kondensasjon, men nå spiller våtveis elektrolyse størst rolle.  Råstoffet er sinkblende (Zn,Fe)S, som først må røstes til oksid. Sink brukes særlig for korrosjonsbeskyttelse av stål, som legeringsemne i mynter og for spesielle støpelegeringer.

 

sinkalume        2648

(zinkalume   -   Zinkalume f)

Belegg (40 % Zn og 60 % Al) som påføres ståldetaljer ved en dyppeprosess som alternativ til varmforsinkning. Muliggjør både tynnere belegg og bedre korrosjonsbeskyttelse.

 

sinkatbehandling         2649

(zincate treatment   -   Zinkatbehandlung f)

En prosess brukt i forbindelse med overflatebehandling av lettmetallegeringer før elektrobelegging med kobber, sølv og krom.

 

sinkblende       2650

(sphalerite   -   Sphalerit m, Zinkblende f)

Det viktigste sinkmineralet som inneholder opp til 67 % Zn. Kjemisk formel: (Zn,Fe)S.

 

sinkfosfatering 2651

(zinc phosphatizing   -   Zinkphosphatüberzug m)

Prosess for danning av et uoppløselig beskyttende belegg av sinkfosfat på et elektrolytisk utfelt belegg av sink ved dypping i sinksur fosfatløsmng og deretter i en fortynnet løsning av kromsyre.

 

sinkhvitt           2652

(zinc white   -   Deckweiss n, Zinkweiss n)

Sinkhvitt er kjemisk det samme som sinkoksid, ZnO, og var lenge det mest benyttede hvite pigment i maling.

 

sinkkromatmaling        2653

(zinc chromate primer   -   Zinkshromatfarbe f)

Sinkkromatholdig korrosjonshindrende grunningsmaling. Sinkkromat er pigment og virker som inhibitor.

 

sinklegering     2654

(zinc-base alloy   -   Legierung f auf Zinkbasis)

Fellesnavn for en rekke legeringer hvor sinkinnholdet er omkring 90 %. Legeringene er egnet for presstøping. Mange legeringsemner kan benyttes i små mengder for å modifisere legeringenes egenskaper. Legeringene har derfor mange anvendelsesområder.

 

sinkmalm         2655

(zinc ore   -   Zinkerz n)

Den viktigste sinkmalmen inneholder sinkblende (sphaleritt), (Zn,Fe)S.

 

sinkprimer       2656

(zinc-rich paint   -   Zinkstaubanstrichfarbe f)

Rustbeskyttende maling med meget høyt innhold av sinkpulver (opp til ca. 95 vektprosent i den tørre malingfilmen).

 

sinkroser          2657

(spangle   -   Zinkblumen pl)

Store løvlignende sinkkrystaller på varmforsinkede tynnplater. Dannelsen er avhengig av avkjølingshastigheten av sinkbelegget og av små mengder legeringsemner.

 

sinkstøv            2658

(blue metal, blue powder   -   Zinkstaub m)

Et pulver som består av sink og sinkoksid. Det fås som biprodukt når sinkdamp kondenserer.

 

sinterdensitet   2659

(density as sintered, sintred density   -   Sinterdichte f)

Den midlere tetthet for sintrede stoffer.

 

sintersmiing     2660

(-   -   -)

Se pulversmiing.

 

sintring            2661

(sintering   -   Sintern n)

Sintring betyr sammenføyning “agglomerering” av stoff, som er helt eller delvis i fast tilstand. Kornvekst av snø og dannelse av fast is er derfor sintring. Metallurgisk brukes sintring i hovedsak på tre områder:

1) I pulvermetallurgien: Ved fremstilling av visse keramer og ved forbehandling av finkornet malm (konsentrater). Riktig sammensetning lages ved blanding av ulike pulvere, og deretter foretas sintring ved en kombinasjon av temperatur og trykk.

2) I prosessmetallurgien: Sintring ble utviklet for jernslig, med henblikk på en viss stykkstørelse og egnet reaktivitet. Også for fremstilling av ferrolegeringer og i sink- og blymetallurgien forekommer sintring, i det siste tilfelle gjerne som “omvendt” sintring (luften trekkes oppover).

3) Sintring kan også opptre som et problem, f.eks. for støpesand hvor sandpartiklene sintrer sammen.

 

sjablon 2662

(-   -   -)

Se trekkbrett.

 

sjablonforming            2663

(-   -   -)

Se opptrekking.

 

sjaktovn           2664

(shaft furnace, shaft kiln   -   Schachtofen m)

Vertikal ovn, oftest med tilsats av faste råstoffer på toppen og tapping av metall og slagg i bunnen. Den nødvendige temperatur oppnås ved forbrenning av karbon nederst eller ved tilførsel av elektrisk energi ved karbonelektroder. Gods og gass går i motstrøm. Den spesielle sjaktovnen som brukes for råjernsfremstilling kalles masovn. På engelsk brukes begrepet "shaft furnace" om slike typer ovner når de brukes til smelting og reduksjon av malmer mens "shaft kiln" betegner ovner av samme type, men hvor ovnsinnholdet ikke smeltes, f.eks. kalsinering, røsting eller kalkbrenning. Brenselet kan være fast, flytende eller gassformig.

 

sjeldne jordarter          2665

(rare-earths   -   seltene Erde f)

Samlenavn for grunnstoffer i periodesystemet med atomnummer f.o.m. 57 t.o.m. 71 (lanthanidene) pluss yttrium og scandium. Kjemiske egenskaper for alle disse er meget like.

 

sjiktkorrosjon, lagkorrosjon     2666

(exfoliation, layer corrosion   -   Schichtkorrosion f)

Korrosjon som er lokalisert til visse sjikt i presset eller valset metall. Vanligvis parallelle med bearbeidingsretningen og overflaten.

 

sjømalm           2667

(-   -   -)

Se limonitt.

 

sjøvannsbronse            2668

(seawater bronze   -   seewasserfeste Bronze f)

Korrosjonsbestandig bronse hvor en del av kobberinnholdet er erstattet av nikkel. Tilnærmet sammensetning, 45 % Cu, 32,5 % Ni, 16 % Sn, 5,5 % Zn og 1 % Bi.

 

skabb   2669

(scab   -   abgespülte Sandschülpe f)

1) Vorte på metalloverflaten oppstått ved at metall har fylt opp en grop i kokillen, eller ved at materiale fra kokillen har festet seg til blokkhuden.

2) Overflatefeil ved sandstøping, som skyldes at sandflak har løsnet fra formen.

 

skakerenne      2670

(vibratory conveyor   -   Schüttelförderer m, Schüttelrinne f)

Transportinnretning som består av en horisontal eller litt skrå kanal med rykkvise bevegelser som får materialet til å bevege seg fremover.

 

skall     2671

(-   -   -)

Se flak.

 

skallforming     2672

(shellforming   -   Schalenformen n)

Ved skallforming er formematerialet en blanding av tørr silikasand og fenolplast, og formen er dannet av to sammenlimte skall av dette materialet. Støpestykket kan lages med ganske små toleranser, fra ± 0,2 til ± 0,4 mm, med pen overflate og små utgifter til rensing.

 

skallingstemperatur     2673

(scaling temperature   -   kritische Zunderbildungstemperatur f)

Den laveste temperaturen som gir kraftig glødeskalldannelse på overflaten av metaller. Det finnes en rekke forskjellige definisjoner.

 

skinkebøying   2674

(Rotary stretch bending   -   Rotationsstreckbiegen n)

Rotasjonsstrekkbøying, en posisjonsstyrt bøying av f.eks. aluminium hulprofiler.

 

skinne  2675

(rail   -   Schiene f)

Profiler som benyttes for spor til jernbane, sporvogn, kraner o.l. Skinner kan ha forskjellig form og benyttes også som føringsskinner, ledeskinner, ankerskinner o.l. Begrepet skinner brukes dessuten for visse strømførende produkter.

 

skinnevalseverk           2676

(rail rolling mill   -   Schienenwalzwerk n)

Valseverk for produksjon av stålskinner.

 

skipsplate        2677

(hull plate, ship plate   -   Schiffsblech n)

Stålplate for skipsbygging.

 

skjegg  2678

(-   -   -)

Se grad.

 

skjellignende brudd     2679

(conchoidal fracture   -   muschelige Bruchfläche f, muscheliger Bruch m)

Brudd med skjellignende fordypninger og forhøyninger f.eks. i glass. Betegnelsen er lite brukt i Norge.

 

skjærbarhet (maskinerbarhet)  2680

(machinability   -   Schnittbearbeitbarkeit f, Zerspanbarkeit f)

Et materiales egnethet for skjærende bearbeiding. Når andre faktorer holdes konstant, kan skjærbarheten av et materiale uttrykkes ved eggvarigheten eller intervallene mellom sliping av verktøyet. Skjærbarhet er avhengig av hardheten, skjærhastigheten, kjølemedium og de fysikalske egenskaper til selve verktøyet.

 

skjærbrudd      2681

(shear fracture   -   Scherbruch m)

Brudd oppstått som følge av skjærspenning.

 

skjærdeformasjon        2682

(shear deformation   -   Schubverformung f)

Deformasjon som skydes ren skjærspenning.

 

skjærebrenning           2683

(flame cutting, gas cutting, torch cutting   -   Brennschneiden n)

Metode for å skjære jernmetaller ved hjelp av en oksygenstrøm i en flamme. Materialet blir oppvarmet til ca. 820 °C ved hjelp av flammen, deretter tilføres oksygen gjennom en dyse sentralt i flammen, og det varme metallet oksideres til flytende jernoksid. Varmen fra denne reaksjon bidrar til å holde prosessen ved like.

 

skjærfasthet     2684

(shear strength   -   Scherfestigkeit f, Schubfestigkeit f)

Maksimal belastning per tverrsnittsenhet for et skjærspenningspåkjent materiale. Skjærfastheten kan bestemmes i et avskjæringsforsøk. Torsjonsforsøk gir også uttrykk for den samme egenskap.

 

skjærmodul      2685

(coefficient of elasticity in shear   -   Gleitmodul m, Schubelastizitätsmodul m)

Forholdet mellom skjærspenning og dreiningsvinkel i det elastiske området ved torsjonsprøving. Tilsvarer elastisitetsmodul ved strekkprøving.

 

skjærprøve       2686

(shear test   -   Scherprobe f, Schubprobe f)

Det er mest vanlig å utføre en skjærprøve som et bøyeforsøk med meget kort opplageravstand for prøvelegemet. Da blir ikke bøyespenningene, men derimot skjærspenningene de vesentligste. Torsjonsforsøk gir også uttrykk for den samme egenskap.

 

skjærspenning 2687

(shear stress   -   Scherspannung f, Schubspannung f)

Spenning som ligger i snittflatens plan. Skjærspenningen oppstår ved at snittflatene er hindret i å gli langs hverandre. (Spenning er en vektoriell størrelse som kan spaltes i to komponenter. Den ene komponent, normalspenningen, står vinkelrett på snittflaten og den andre, skjærspenningen, ligger i snittflatens plan.)

 

skjærspenningskomponent      2688

(resolved shear stress   -   Schubspannungskomponente f)

Den spenningskomponent som virker parallelt med et valgt glideplan og en valgt glideretning.

 

skjærstein, kobbermatte          2689

(copper matte   -   Kupferstein m)

Lavtsmeltende blanding av kobber, jern og svovel. Viktig mellomprodukt for å oppnå god utvinning av verdimetallet når malmmineralet er kobberkis CuFeS2. I smelteovnen opptrer to sjikt, tung, flytende skjærstein med fra 25-75 % Cu og en lettere jernsilikatslagg med under 0,4 % Cu, som blir avfall. Skjærstein ble i eldre tid røstet oksiderende og deretter redusert til svartkobber, mens den i nyere tid som smelte ble omvandlet direkte til råkobber i konverter ved luftinnblåsing og tilsats av silika. Slik sulfidsmelte ble også brukt som mellomprodukt for utvinning av sølv og bly. Det finnes også nikkelholdig skjærstein. Se også svartkobber, bessemering og saiger.

 

skjærtrykking   2690

(shear spinning, cone spinning, spin forging, power spinning   -   Projizierdruckwalzen n, Projizierstreckdrücken n)

Trykkeprosess av koniske rotasjonssymmetriske hullegemer hvor deformasjonen bare foregår i aksiell retning, slik at veggtykkelsen er lik produktet av rondelltykkelsen og sinus til konvinkelen.

 

sklerometer     2691

(sclerometer   -   Ritzhärtemesser m, Sklerometer n)

Instrument for måling av et minerals absolutte hardhet. En stålspiss eller diamant med kjent belastning risser i materialet og hardheten måles av rissets dybde og form.

 

skleroskopprøving, kulefallprøving for hardhetsmåling           2692

(scleroscope hardness test, Shore hardness test   -   Shoresche Härteprüfung f)

Hardhetsmåling ved hjelp av et instrument hvor et lodd, forsynt med diamantspiss eller med stålkule slippes ned på den flate som skal måles. Hardheten gis av hvor langt loddet spretter opp igjen.

 

skoller  2693

(sculls   -   Scholle f, Pfannenansatz m)

Fast avsettelse av metallag eller slagg på veggene og i bunnen av f.eks. øser og konvertere som brukes for transport og oppbevaring av smeltet metall.

 

skorifiering      2694

(scorification   -   Verschlackung f)

Klassisk metode for analytisk ekstraksjon av edelmetaller, særlig gull og sølv, fra prøver av malmer, konsentrater eller smelteovnsprodukter. Skorifiering innebærer smelting av prøvene med bly, natriumtetraborat Na2B4O7 (eller boraks) og undertiden også andre tilsetninger, i skorifieringsdigler. Skorifiering benyttes også til videre behandling av blysmelte fra 'fire essays'. Smeltingen foregår i muffelovn under lufttilgang hvorunder oksidasjon av sulfider og forslagging av uedlere metaller (basemetaller) finner sted. Når skorifieringen er ferdig, kan blyperlen med edelmetallene helles ut av digelen som en samlet, smeltet perle som går videre til kupellering (se kupelle) eller til våtveisanalyse.

 

skrap    2695

(scrap   -   Schrott m)

I metallurgien: En metallgjenstand som ikke tjener til det opprinnelige formål. Kan være kapp fra produksjonen eller vrakede gjenstander. Populæruttrykk for skrap er “brom”.

 

skrapjern         2696

(scrap iron, scrap steel (UK), iron scrap, cast scrap (US)   -   Gussbruch m, Schrott m)

Jern eller stålskrap som blir sendt tilbake til støperiet eller stålverket for omsmelting.

 

skrubber          2697

(-   -   -)

Se gassvasker.

 

skrukking         2698

(puckering   -   Faltenbildung f)

Defekter som oppstår i pressings- og trekkingsoperasjoner. De består vanligvis av bølger på delen som er formet, og skyldes vanligvis feil konstruert verktøy eller utilfredsstillende betingelser under pressing.

 

skråopptrekk    2699

(skip   -   Aufzugskübel m)

Kurv som kan bevege seg etter en skrå bane. Kurven fylles nede og tømmes ved toppen av banen. Også kalt hund.

 

skummer          2700

(slag trap, skimmer, siphon   -   Schlackenfänger m, Schlackenüberlauf m)

Innretning (skillevegg) i tappearrangementet for en smelteovn, for separering av flytende slagg fra metall, basert på forskjell i spesifikk vekt.

 

skummermiddel           2701

(foaming agent   -   Schaummittel n)

Et stoff, vanligvis en organisk sammensetning eller olje, som tilsettes det sirkulerende vannet i et flotasjonsanlegg. Sammen med luft dannes et boblende skum som holder på visse mineraler.

 

skyveventil       2702

(-   -   Schiebventil n)

I metallurgien: En forskyvbar plate som åpner og lukker tappehull i en smelteovn, slik som i en stålovn.

 

skålformet brudd         2703

(cup fracture   -   Hohlbruch m)

Bruddtype der bruddflaten minner om en kopp eller skål. Forekommer gjerne ved kaldtrekking av tråd idet bruddet oppstår i det indre av tråden.

 

skårslagprøving           2704

(notched bar impact test   -   Kerbschlagbiegeprüfung f)

Prøving hvor et prøvestykke med gitte dimensjoner og maskinert kjerv slås av i et pendelslagverk der energiabsorpsjonen kan måles ved utsvinget av pendelhammeren. Den energi som er medgått registreres. Prøvingen utføres ved gitte temperaturer. For skårslagprøving av stål er Charpy V-skårslagsprøving mest brukt, men det finnes en rekke standardiserte metoder i bruk (Charpy U-, DVM-, Izod- og Mesnagerstav).

 

skårslagseighet            2705

(impact strength (US), impact value measured on notched test bar   -   Kerbschlagzähigkeit f)

Refererer vanligvis til absorbert energi ved en standardisert skårslagprøving. Et materiales seighet uttrykkes ofte ved omslagstemperaturen, som er den temperaturen da skårslagseigheten er sunket til en bestemt verdi (ofte 27 J).

 

slab      2706

(slab   -   Bramme f)

Se valseemne.

 

slagfasthet       2707

(impact resistance, resistance to shock   -   Schlagfestigkeit n)

Motstand mot slagpåkjenning. For vanlig seige metalliske materialer, se skårslagseighet.

 

slagg    2708

(slag   -   Schlacke f)

1) Oftest flytende avfallsprodukt ved fremstilling og raffinering av metaller. I selve prosessen kan slagg spille en aktiv rolle, slik som ved fersking av råjern til stål, og fjerning av svovel fra råjern. Visse slaggtyper blir etterbehandlet for gjenvinning av verdimetall.

2) Ved sveising kan en få dannet en beskyttende slaggtype (som hindrer oksidasjon av sveisen).

 

slagg-gryte       2709

(slag ladle   -   Schlachenpfanne f)

Beholder for oppsamling av slagg.

 

slaggblærer     2710

(slag blowholes   -   Schlackenblasen pl)

Støpefeil som består av innleiret slagg i støpegodset.

 

slaggdekke      2711

(covering flux   -   Abdeckmittel n)

Middel som legges på et flytende metall for å beskytte det mot reaksjon med luften.

 

slaggfelle         2712

(dross trap, dirt trap, slag trap   -   Schlackenfanger m)

Innretning for å holde igjen og hindre at slagg følger med ned i støpeformen under støping.

 

slagging           2713

(slagging   -   Entschlackung f)

Fjerning av slagg fra smeltet metall. Også brukt om reaksjonen som foregår mellom ildfast materiale og flussmidlet ved høy temperatur. Det ildfaste materialet løses opp og man får flytende slagg.

 

slagginneslutning        2714

(slag inclusion, slag patch, slag pocket   -   Schlackeneinschluss m)

Inneslutning av slagg i en støpeblokk eller ferdigprodukt som skyldes manglende utskilling av slagg fra metallet.

 

slaggpotte        2715

(slag ladle, slag pot, cinder pot, thimble   -   Schlackenpfanne f)

Beholder, oftest konisk og av tykkvegget støpejernsgods, for ifylling av slagg.

 

slaggrenne      2716

(slag pocket, skin bob   -   Schlackenfangmulde f)

Den delen av tapperennen som fører slagg ut til slaggpotten eller granuleringsanlegget.

 

slaggsement    2717

(blast furnace slag cement   -   Hochofenzement m)

Sement som er tilsatt varierende mengde masovnslagg uten at sementen mister sin bindeevne eller får for stor forandring av den hydrauliske modul: CaO/(SiO2 + Al2O3 + Fe2O3)

 

slagknuser       2718

(-   -   -)

Se hammermølle.

 

slaglodd           2719

(spelter solder   -   Schlaglot n, Hartlot n)

Messing med 50-53 % Cu, max 0,5 % Pb og resten sink, brukt ved hardlodding.

 

slagsaks           2720

(-   -   -)

Se eksentersaks.

 

slagseighet      2721

(impact toughness   -   Schlagzähigkeit f)

Se skårslagseighet.

 

slagstrekkprøving        2722

(tension impact testing   -   Schlagstärkeprüfung f)

Prøving som består i å bestemme den nødvendige energi for å slå av en prøvestav ved strekking i lengderetningen.

 

slam, slurry      2723

(mud, slurry   -   Schlicker m, Schlamm m)

Finfordelt fast stoff oppslemmet i en væske med relativt stor andel fast stoff.

 

slangehud        2724

(snake skin   -   Schlangenhaut f)

Uønsket overflateeffekt på båndstøpt aluminium forårsaket av seigringer ved høye støpehastigheter.

 

slankhet           2725

(slenderness ratio   -   Schlankheitsgrad m, Schlankheitsverhältnis n)

Lengden dividert med treghetsradien hos et prøvestykke eller et konstruksjonselement.

 

slig       2726

(iron ore concentrate   -   Eisenerzkonzentrat n)

Jernmalmpulver som er råstoff for jernfremstilling.

 

slipehardhet    2727

(abrasion hardness   -   Schleifhärte f)

Et materiales hardhet uttrykt som dets evne til å motstå bearbeiding ved sliping.

 

slipemaskin     2728

(grinding machine   -   Schleifmaschine f)

Verktøymaskin for sliping.

 

slipemiddel      2729

(abrasive   -   Schleifmittel n)

Skrubbende og polerende materiale brukt til sliping, overflatebehandling og bearbeiding av metalliske materialer. Kvartssand og sandstein er de vanligste naturlige slipemidlene, sammen med diamant. Det viktigste syntetiske slipemidlet er silisiumkarbid (karborundum) og korund.

 

slipeskive         2730

(grinding wheel   -   Schleifscheibe f)

Skive som brukes for sliping. Den består av et skjærende materiale eller slipekorn (korund, karborundum, alundum etc.) og et bindemiddel (brent leire, silikat, skjellakk eller vulkanisert gummi).

 

slipesprekker   2731

(grinding cracks   -   Schleifrisse pl)

Feil som kan oppstå ved sliping. Sliping utføres ofte på herdede deler og materialet kan ha store indre spenninger. Ujevn fjerning av materialet, varme som utvikles ved sliping, belastede slipeskiver, ujevn avkjøling etc. kan resultere i at materialet sprekker.

 

slipestein         2732

(rubbing stone, grinding stone   -   Reibestein m)

Finkornet sandstein som ofte inneholder små krystaller av kvartsgranat eller rutil. Den brukes for å skjerpe eggverktøy.

 

sliping  2733

(grinding   -   Schleifen n)

Sponskjærende bearbeidingsprosess hvor materiale fjernes fra en metallisk overflate, vanligvis ved hjelp av en hurtig roterende slipeskive.

 

slippvinkel       2734

(draft (US), draught (UK), draw, leave, taper   -   Ausziehwinkel m)

Støperiteknisk: Helningen som gis sidene på en støpemodell eller en smisenke for å lette uttakingen fra formen.

 

slissesveising   2735

(-   -   -)

Se hullsveising.

 

slissing, slitting            2736

(slitting   -   Slitten n)

Langsgående skjæring av platemateriale i kveil til smalere bånd.

 

slitasje 2737

(wear   -   Abnutzung f, Verschleiss m)

Formendring av metaller som følge av bruk. Forhold som forårsaker slitasje er belastning eller høyt flatetrykk mellom materialers kontaktflate, relativ bevegelse mellom metallflatene, sliping og dessuten atmosfærisk eller kjemisk korrosjon.

 

slitasjemotstand           2738

(wear resistance   -   Verschleissfestigkeit f)

Bestandigheten hos et metall når det utsettes for slitasje. Vanligvis menes mekanisk slitasje. Metaller kan underkastes en rekke behandlinger f.eks. varmebehandling eller hardsveising for å øke deres slitasjemotstand .

 

sliteflate           2739

(working face   -   -)

I metallurgien: Den flaten eller delen av en karbonanode som forbrukes under drift av aluminiumelektrolyseceller.

 

sliteforing        2740

(wear lining   -   Verschleissfutter n)

Innvendig foring, bl.a. i smelteovner, utsatt for smeltet metall, slagg eller gass. Foringen er beregnet på utskifting.

 

sliteplate          2741

(wear plate   -   Verschleissplatte f)

Støperiteknisk: Plate av slitefast materiale. Spesielt metallplate som er festet på en del av kjernekassen, utsatt for slitasje. Den kan være festet til skjøtene i kjernekassen og er lett å skifte ut.

 

slurry   2742

(-   -   -)

Se slam.

 

sluttsenke        2743

(finisher   -   Fertiggesenk n)

Senke for ferdigsmiing av produkter.

 

slyngegrop       2744

(looping pit   -   Schlingengrube n)

Grop eller kasse som tillater materiale som valses, beises, fornikles osv., å danne slynger. Slyngene skal bl.a. hindre strekk (som gir underdimensjon) når materialet trekkes inn i neste operasjon (neste vals osv.). Gropen kan være fylt med væske eller være tørr, alt etter hva slags prosesser som foregår.

 

slyngepisker    2745

(royer   -   Bandschleuder f, Sandkämmer m)

Spesiell type sandberedningsmaskin som består av et fleksiblet belte eller en trommel med ståltenner som knuser og blander sanden.

 

slyngestøping  2746

(-   -   -)

Se sentrifugalformstøping.

 

slyngrensing    2747

(grit blasting, shot blasting   -   Abstrahlen n, Schleuderstrahlen n)

Rensing av støpegods for sand etc. ved hjelp av f.eks. stålsand som slynges med voldsom kraft mot delen som skal renses. Benyttes også som overflatebehandlingsmetode for valset og smidd materiale.

 

smaragd          2748

(emerald   -   Smaragd m)

Edel beryll. Fargen er lys, skinnende grønn. Smykkestein.

 

smelte  2749

(melt   -   Schmelze f)

En mengde smeltet metall i en smelteovn. Kan være gjenstand for finjustering av legeringsemnene, eller en mengde ferdig metall som vil ha sin identitet frem til ferdig produkt.

 

smeltebad        2750

(-   -   -)

Se smelte.

 

smeltedigel      2751

(melting pot   -   Schmelztopf m)

Kar av ildfast materiale eller med ildfast foring, som brukes til å smelte bly og tinn og andre metaller med lavt smeltepunkt.

 

smelteintervall 2752

(melting range   -   Schmelzbereich m, Schmelzintervall n)

Et temperaturområde hvor en legering delvis smelter, tilsvarende området mellom solidus og likvidus.

 

smeltelinje       2753

(fusion line   -   Schmelzlinie f)

Linje (i et tverrsnitt av sveisen) som avgrenser den sonen av grunnmaterialet som er oppsmeltet ved sveising.

 

smelteovn        2754

(melting furnace (1), smelting furnace (2)   -   Schmelzofen m)

1) Ovn hvor innsatsen (chargen) føres over fra fast til flytende tilstand.

2) Ovn for fremstilling av metall eller matte og adskilling av slagg fra malm eller konsentrat. Se også smelting.

 

smeltepunkt     2755

(melting point   -   Schmelzpunkt m)

Den temperaturen hvor et stoff går over fra fast til flytende tilstand. Hos rene materialer og i eutektiske legeringer er smeltepunktet veldefinert.

 

smeltesveising 2756

(fusion welding   -   Schmelzschweissen n)

Sveising der flatene som skal sammenføyes bringes til lokal smelting, med eller uten tilsettmateriale, uten påvirkning av ytre krefter. Sveisemetoder som regnes for smeltesveising er f.eks. gassveising, buesveising, lasersveising og termittsveising.

 

smelteverk       2757

(smelter   -   Schmelzhütte f)

Fabrikkanlegg for fremstilling av metaller eller legeringer hvor smelteprosesser inngår. (For jern og stål brukes oftest ordene 'jernverk' eller 'stålverk') .

 

smelting           2758

(melting (1), smelting (2)   -   Schmelzen n (1), Verhütten n (2))

1) Overføring av et stoff fra fast til flytende tilstand.

2) (Sjeldnere) pyrometallurgisk prosess for fremstilling av metall eller matte fra malm eller konsentrat.

 

smergel           2759

(emery   -   Schmirgel m)

Alminnelig mørk variant av uren korund blandet med magnetitt eller jernglans. På grunn av den meget store hardheten brukes smergel som slipe- og poleringsmiddel.

 

smeting            2760

(dressing, fettling   -   Entgraten n, Putzen n)

Påstryking av ildfast mørtel. (Kommer av svensk smet: deig, røre.)

 

smibarhet        2761

(malleability   -   Schmiedbarkeit f)

Materialets evne til å kunne formes ved plastisk deformasjon uten tendens til oppsprekking.

 

smie     2762

(forge   -   Schmiede f)

Maskin eller driftsanlegg hvor metall blir formet (vanligvis i varm tilstand) til ønsket form ved hjelp av hamring eller pressing. Mer generelt betegner smie verkstedet eller avdelingen hvor smioperasjoner utføres.

 

smiemne          2763

(biscuit (1), dummy (2), forging ingot (3)   -   Schmiedestück n (1), Gesenkschmiederohling f (2))

1) Emne for fremstilling av smiprodukter.

2) Emne for mer kompliserte smistykker som har gjennomgått en rå formgiving før det anbringes i senken.

3) Metall støpt til en egnet geometri for smiing.

 

smiesse, smiavl           2764

(smithy forge   -   Schmiedeherd m, -esse f)

Utstyr for oppvarming av stål og dermed smedens viktigste hjelpemiddel ved siden av ambolt og handverktøy. I essa brukes trekull, koks eller smikull, og luft føres inn i bunnen fra blåsebelg eller med vifte. (Før ble luft gjerne ført inn fra siden). Fra en fordypning i sand på bakken hos våre forfedre har den utviklet seg til nokså standardiserte typer i vanlig arbeidshøyde, med selve smiavlen i tykt støpegods.

 

smiing  2765

(forging   -   Schmieden n)

Forming av smiemne til den ønskede form ved hjelp av hamring eller pressing. Kan utføres kaldt eller varmt.

 

smiing over dor           2766

(hollow forging   -   Schmieden n mit Dorn)

Prosess for fremstilling av stålrør og hule smistykker ved å ekspandere et hull som er dannet i et smistykke.

 

smijern            2767

(wrought iron   -   Schmiedeeisen n, Frischfeuereisen n)

1) Tilnærmet rent jern (spesielt egnet for smiarbeid). Tidligere fremstilt ved fersking av råjern i fast eller deigaktig tilstand. Kjent for duktilitet, sveisbarhet og motstandsevne mot korrosjon.

2) Gammel betegnelse for meget bløtt stål. Se også jern.

 

smimaskin       2768

(forging machine   -   Schmidemaschine f)

Maskin som brukes ved smiing (fallhammer, eksenterpresse, kneleddpresse m.f.).

 

smimessing      2769

(-   -   -)

Se kobber-sink knalegering.

 

smipressing     2770

(press forging   -   Presschmieden n)

Smiprosess hvor materialet formes mellom senker, vanligvis ved hydraulisk trykk. Operasjonen foregår ved et enkelt, langsomt slag. Se senkesmiing.

 

smispenninger 2771

(forging strain   -   Schmiedespannung f)

Spenninger forårsaket av smiing eller avkjøling fra smitemperaturen.

 

smistøping       2772

(forge casting, squeeze casting   -   Schmiedegiessen)

Kombinasjonsprosess hvor et støpestykke i halvstørknet tilstand tilføres et smitrykk for å sikre porefritt kvalitetsgods.

 

smisveising (essesveising)       2773

(forge welding, die welding   -   Warmschweissen n unter Druck)

Sveising som utføres som en smioperasjon ved å varme delene opp til sammenføyningstemperatur og derpå hamre eller presse dem sammen. Ved essesveising brukes enten boraks eller silikasand.

 

smitang            2774

(forging tongs   -   Schmiedzange f)

Verktøy som benyttes ved smiing for å håndtere smistykkene.

 

smitemperatur 2775

(forging heat, forging temperature   -   Schmiedetemperatur f)

Temperatur som smiingen foregår ved.

 

smivalser         2776

(forging rolls   -   Schmiedwalzwerk n)

Valser som brukes ved smiing av relativt ensartede profiler. Valsesporenes profil varierer langs omkretsen.

 

smutt    2777

(smut, rolling debris   -   Schmutzfleck f, Oberflãchenverunreinigungen n)

1) Forurensning på overflaten av valset aluminium og/eller i valseemulsjoner, dannet i prosessen ved løsriving av ørsmå aluminiumflak.

2) Sort belegg etter beising i lut (uløste Fe forbindelser etc.) som første trinn ved eloksering, fjernet ved etterfølgende avsmutting  i syre (HNO3).

 

smykkemetaller           2778

(jewellery metals   -   -)

En ikke skarpt definert term som benyttes om myke hvite legeringer for støping av smykker o.l. som skal belegges med et annet metall. De omfatter messing, nikkel-messing og kobber-nikkel-legeringer.

 

smøremiddel   2779

(lubricant   -   Schmiermittel n)

Faste, halvfaste eller flytende stoffer som påføres overflater av metalliske stoffer eller andre substanser, som glir i forhold til hverandre. Faste smøremidler er f.eks. grafitt og såpestein. Halvfaste smøremidler er fett. Flytende smøremidler er vanligvis oljer.

 

småporøsitet i støpegods         2780

(-   -   -)

Se knappenålshull.

 

SN-kurve          2781

(S-N curve   -   Wöhlerkurve f, Spannungswechselkurve f)

Kurve som viser forholdet mellom spenning og antall lastvekslinger (pulser) før brudd ved utmattingsprøving.

 

snelle   2782

(-   -   -)

Se haspel.

 

soda     2783

(sodaash   -   kalzinierte Soda f)

Natriumkarbonat Na2CO3

 

sol        2784

(sol   -   Sol m)

En kolloidal oppløsning i flytende form. Kolloide partikler har varierende diameter fra 1 µm til 100 µm. Når partikkeldiameteren er mindre enn 1 µm, betegnes oppløsningen som en virkelig oppløsning, mellom 1 µm og 100 µm er det en kolloidal oppløsning og når partikkeldiameteren er større enn 100 µm er det tale om en kolloidal suspensjon.

 

soliduslinje      2785

(solidus line   -   Soliduslinie f)

I et binært tilstandsdiagram: Grenselinje som angir de temperaturene der all smelte under likevektsforhold danner krystaller. I et ternært system er solidus representert ved en flate.

 

solvatisering    2786

(solvation   -   Solvatation f)

Betegnelse på den prosess som finner sted når et molekyl eller et ion i en løsning forbinder seg med ett eller flere molekyler av løsningsmidlet. Er løsningsmidlet vann, brukes betegnelsen hydratisering.

 

solvatiseringstall          2787

(solvation number   -   -)

Antall molekyler av et løsningsmiddel som knyttes til et atom eller molekyl under solvatisering . Er løsningsmidlet vann, brukes betegnelsen hydratiseringstall.

 

solvus  2788

(solvus   -   Solvus m)

Et uttrykk som brukes om grensen for fast oppløselighet i et tilstandsdiagram.

 

sone elektroforese       2789

(zone electrophoresis   -   -)

Analytisk elektroforese i et system hvor samme bære-elektrolytt brukes gjennom hele systemet.

 

soneraffinering            2790

(-   -   -)

Se sonesmelting.

 

sonesmelting, soneraffinering 2791

(zone melting   -   Zonenschmelzung f, Zonenschmelzverfahren n)

Raffineringsmetode som benyttes for fremstilling av'super-rene' metaller. Metoden er basert på at fast, relativt rent metall ved egnet temperatur kan foreligge sammen med en smelte, der urenhetene er anriket. Ved 'vandrende' smelting, sonesmelting av f.eks. en stang, vil en kunne få en konsentrasjon av urenheter i den ene enden av stangen.

 

sorbitt  2792

(sorbite   -   Sorbit m)

Perlitt som dannes i det temperaturområdet hvor omvandlingen av austenitt til perlitt skjer raskest (500-550 °C). Perlitten er meget finlamellær, og lamellene kan vanligvis ikke sees adskilt ved lysmikroskopi. Strukturen egner seg spesielt for trekking og tilstrebes derfor ved patentering. Betegnelsen ble også tidligere brukt om anløpt martensitt med et fingranulært utseende.

 

sorbittisk perlitt            2793

(sorbitic pearlite   -   sorbitischer Perlit m)

Finlamellær perlitt som oppstår i karbonstål bl.a. ved patentering.

 

sorpsjon           2794

(sorption   -   Sorption f)

Fellesbetegnelse på prosesser hvor et fast stoff eller en væske opptar et annet stoff (væske eller gass) gjennom overflaten. Sorpsjon omfatter absorpsjon, kapillarkondensasjon og kjemosorpsjon. Disse prosessene foregår svært ofte samtidig og det er da vanskelig å avgjøre hvilken som er den dominerende.

 

sort aduserjern            2795

(blackheart malleable cast iron   -   schwarzer Temperguss m, Schwarzkernguss m)

Materiale på støpejernsbasis fremstilt ved adusering. I sort aduserjern er sementitten omdannet til grafitt.

 

sort blikk          2796

(black plate   -   Schwarzblech n)

Blikk i tykkelsesområde 0,13-0,49 mm som er fremstilt på samme måte som hvitblikk, men uten fortinning.

 

sort oksidsjikt   2797

(black oxide finish   -   schwarze Oxydschicht f)

Overflatesjikt på jernmaterialer som oppnås ved sortoksidering.

 

sortert skrap     2798

(prepared scrap, selected scrap   -   Kernschrott m)

Skrap som er sortert slik at hver materialkvalitet kommer for seg.

 

sortgløding      2799

(black annealing, open annealing   -   Schwarzglühen n)

1) Prosess for kassegløding av legert stålblikk plater eller tråd etter varmebehandling og beising.

2) Brukes også for å betegne gløding av stål som foregår uten bruk av beskyttelsesgass.

 

sortoksidering  2800

(penetrol black process   -   -)

Prosess for danning av en sort oksidfilm på stål ved behandling i alkalisk løsning med et oksiderende middel. Overflaten som dannes gir et godt grunnlag for etterfølgende maling, men hvis det ønskes en sort overflate, er det vanlig å gi flaten et strøk med olje for beskyttelse mot korrosjon.

 

sot        2801

(soot   -   Russ m)

Fine karbonrester etter en ufullstendig forbrenning av olje eller gass. Fra gammelt kalt kjønrøk. Se også kunstsot.

 

spaltingsspenning        2802

(decomposition value, decomposition voltage   -   Zersetzungsspannung f)

I en elektrolytisk celle den laveste spenning som i praksis kreves for spalting av elektrolytten.

 

spaltkorrosjon  2803

(crevice corrosion   -   Spaltkorrosion f)

Lokal korrosjon i trange væskefylte spalter, ofte med lite oksygentilførsel. Rustfritt stål og aluminium er spesielt utsatt.

 

spat      2804

(spar   -   Spat m)

Brukes i mineralogien som benevnelse for en del mineraler som har iøynefallende spaltbarhet, f.eks. feltspat, flusspat, kalkspat.

 

speiljern          2805

(spiegel   -   Spiegeleisen n)

Ferrolegering med blank bruddflate og som inneholder 15-30 % Mn og 4,5-5,5 % C. Fremstilles i masovn eller elektrisk ovn.

 

speilmetall, tinnholdig messing           2806

(speculum metal   -   Spiegelmetall n)

Legering på kobberbasis som inneholder sink og tinn. Den er hard og sprø, men kan poleres til høyglans og er derfor velegnet til fremstilling av reflektorer og speil.

 

speiss   2807

(speiss   -   Speise f)

Metalliske arsenider og antimonider, vanligvis av kobolt og jern, fremkommet ved smelting av arsen og antimonholdige malmer.

 

spektrograf      2808

(spectrograph   -   Spektrograph m)

Optisk instrument for bestemmelse av type og mengde av ulike grunnstoffer i et materiale. Spektrografen er basert på bestemmelse av bølgelengden og intensiteten av de stråler som grunnstoffene sender ut ved oppvarming eller elektrisk behandling, eller i røntgenspektrografen ved elektronisk bombardement.

 

spektrometer   2809

(spectrometer   -   Spektrometer n)

Spektroskop forsynt med skala eller måleinstrument slik at spektret kan måles direkte, eller slik at strålingsintensiteten og tilhørende bølgelengde kan måles.

 

spektroskop     2810

(spectroscope   -   Spektroskop n)

Opprinnelig instrument som frembringer et synlig spektrum. Nå vanligvis brukt som betegnelse på ethvert instrument som frembringer et spektrum, synlig eller usynlig.

 

spektrum          2811

(spectrum   -   Spektrum n)

Fargespekter som fremkommer når en stråle av hvitt lys (sollys) går gjennom et prisme eller gitter og fanges opp på en skjerm eller vegg.

 

spenning (elektrisk)     2812

(voltage   -   Spannung f)

Potensialdifferens. Spenningen av ett punkt i forhold til et annet er lik arbeid dividert med ladning, når elektrisk ladning føres fra det annet punkt til det første. Elektrisk spenning måles i volt (V).

 

spenning (mekanisk)    2813

(stress   -   Spannungskraft f)

Belastning per flateenhet. Strekkspenninger virker normalt på og fra det betraktede tverrsnitt, trykkspenninger normalt på og mot det betraktede tverrsnitt, mens skjærspenninger virker parallelt med tverrsnittet. Mekanisk spenning måles i pascal (Pa) eller i N/mm2.

 

spennings-tøynings-diagram    2814

(stress deformation diagram, stress-strain diagram   -   Spannungs-Dehnungs-Diagramm n)

Diagram som viser samhørende verdier for spenning og tøyning målt ved strekkprøving. Resultatet blir en kurve hvor f.eks. flytegrense og strekkfasthet kan avleses.

 

spenningsamplitude    2815

(alternating stress amplitude, variable stress component   -   Dauerschwingungsbeanspruchungsamplitude f)

Halvparten av forskjellen mellom spenningens største og minste verdi ved utmattingsprøving.

 

spenningselding          2816

(stress ageing (UK), stress aging (US)   -   Alterung f durch plastische Verformung)

Elding som oppstår når legeringer, som helt eller delvis består av faste faser, oppvarmes en tid til en temperatur mellom romtemperatur og legeringens rekrystallisasjonstemperatur, samtidig som de utsettes for spenninger forårsaket av ekstern last. Denne behandlingen hever elastisitetsgrensen og forbedrer de elektriske egenskapene for enkelte legeringer.

 

spenningsintensitetsfaktor       2817

(stress-intensity factor    -   Spannungsintensitätsfaktor m)

Bruddmekanisk mål for materialets spenningsnivå ved sprekkspissen under lineærelastiske forhold (se bruddmekanikk),

@@

hvor s er nominell spenning, a er sprekklengde og Y er en dimensjonsløs størrelse avhengig av geometriske forhold. Den kritiske spenningsintensitet ved brudd, KIC, betraktes som et mål for materialets bruddseighet. Ved utmattingsbelastning er variasjonen i spenningsintensitet:

,

den drivende kraft for sprekkvekst.

 

spenningskonsentrasjon          2818

(stress concentration   -   Spannungskonzentration f)

De høye, lokale spenningsøkningene i metall som oppstår i nærheten av skarpe hjørner, sprekker, eventuelle merker etter verktøy og et hvert sted som gir en brå dimensjonsovergang.

 

spenningskorrosjon     2819

(stress corrosion   -   Korrosion f durch latente Spannungen))

Korrosjon forårsaket ved felles virkning av statiske strekkspenninger i et materiale og et bestemt korrosivt medium. (Resulterer ofte i sprekkdannelse.) Strekkspenningene kan være direkte pålagte eller være restspenninger fra en tidligere deformasjon. Et eventuelt brudd skjer uten kontraksjon, sprøbrudd. Ved sprekkene vises ofte ingen korrosjonsprodukter.

 

spenningsrekke, elektrokjemisk          2820

(electrochemical series   -   Spannungsreihe f)

Tabell over såkalte normalpotensialer for reaksjoner ved 25 °C som omfatter grunnstoffer, visse forbindelser og ioner i vann, og som medfører tilførsel av(reduksjon, katodisk) eller fjerning av elektroner (oksidasjon, anodisk). Ved å sette potensialet lik 0 kan ethvert halvcellepotensial få en bestemt verdi. I spenningsrekka regner vi med reduksjonspotensialer, f.eks. Zn++ + 2e = Zn·E0 = - 0,76 V. Ved å skrive Ecelle = Ekatode - Eanode får vi riktig fortegn. Ved kombinasjon av to halvcellepotensialer kan en av fortegnet se om en reaksjon er spontan eller hvilken minimumsspenning som kreves for elektrolyse. Slike eksempler er utfelling av kobber ved hjelp av sink (E>0) og spalting av vann til H2 og O2 (E<0) Spenningsrekken er viktig innen områder som korrosjon, utfellinger fra vandige løsninger og elektrolyse.

 

spenningssyklus           2821

(stress cycle   -   Spannungswechsel m)

Minste periodisk gjentatte forløp av spennings-tidsfunksjonen ved utmattingsprøving. Symbolet n benyttes ofte om antall spenningssykler brukt på et hvilket som helst tidspunkt under prøvingen.

 

spenningsvidde           2822

(range of stress, fatigue range, endurance range   -   Ermüdungszone f)

Forskjellen mellom største og minste spenning i en spenningssyklus ved utmatingsprøving.

 

spesifikk ledningsevne            2823

(-   -   -)

Se konduktivitet.

 

spesifikk overflate        2824

(specific surface   -   spezifische Oberfläche f)

Overflatearealet av partiklene i en masseenhet pulver. Uttrykkes vanligvis som cm2 per gram pulver.

 

spesifikk varme, egenvarme    2825

(specific heat, heat capacity   -   spezifische Wärme f)

Den varme som trengs for å heve temperaturen i én masseenhet av et stoff en temperaturenhet. I SI-systemet gitt som J/kg. (tidligere angitt som cal/gram).

 

spesifikt koksforbruk    2826

(coke ratio, coke to metal ratio   -   Koks-Metaliverhältnis n)

I metallurgien: Uttrykk for antall kg koks per tonn produsert metall.

 

spesifikt volum 2827

(specific volume   -   spezifisches Volumen n)

Volum dividert med masse.

 

sphaleritt         2828

(sphalerite, black jack false galena   -   Sphalerit m, Zinkblende f)

Den viktigste sinksulfidmalm, (Zn,Fe)S.

 

spikertråd        2829

(nail wire   -   Nageldraht m)

Trukket tråd som skal benyttes til produksjon av spiker.

 

spindel 2830

(-   -   -)

Se patron.

 

spinell  2831

(spinel   -   Spinell m)

1) Mineralet MgO·Al2O3 eller MgAl2O4.

2) Gruppe mineraler av formen RIIO·R2IIIO3 eller RIIR2IIIO4 hvor RII representerer de toverdige grunnstoffene Fe, Mg, Mn, Be og Zn, og RIII representerer de treverdige grunnstoffene Fe, Mn, Al og Cr. Bl.a. magnetitt, FeO·Fe2O3, er en naturlig spinell. Det finnes to typer, normal spinell og invers spinell.

 

spinnforming   2832

(-   -   -)

Se materialtrykking.

 

spjeldventil, trottelventil          2833

(butterfly valve   -   Drosselklappe f, Regelklappe f)

Metallplate som er plassert i en ledning for væske eller gass. Strømmen i ledningen kan reguleres ved dreining av spjeldet.

 

splittvalsing     2834

(slit rolling   -   -)

Langsgående oppdeling av et emne under valsing.

 

spon     2835

(swarf, turnings, chip   -   Metallspäne pl)

Metallavfall som dannes ved bruk av sponskjærende verktøy, f.eks. ved dreiing, boring o.l. Spon er en viktig skrapmetall-kilde og benyttes f.eks. i ferrolegeringsindustrien.

 

sponskjærende bearbeiding (maskinering)     2836

(machining   -   maschinelle Bearbeitung f, spanabhebende Bearbeitung f, Zerspanen n)

Fjerning av overflødig materiale i form av spon ved hjelp av sponskjærende verktøy.

 

sporelement    2837

(trace element   -   Spurenelement n)

Grunnstoff som foreligger i meget små mengder og som derfor som regel ikke kan isoleres og bestemmes ved vanlige kjemiske analysemetoder.

 

sportilsetning   2838

(tracer   -   Indikator m, Tracer m)

Fremmed substans som blir innført eller blandet med en gitt substans slik at beliggenheten eller fordelingen av den gitte substansen kan bestemmes. Sporelementet må ha noenlunde samme kjemiske egenskaper som det stoff den innføres i og i tillegg ha en eller flere spesielle egenskaper, f.eks. være radioaktivt.

 

sprayring         2839

(sprayring   -   Sprühring m)

Ring med tallrike hull for sprøyting mot metall som skal kjøles hurtig, som ved kontinuerlig støping, (strengstøping).

 

sprekk  2840

(crack   -   Riss m)

Dannes i metaller av forskjellige årsaker og klassifiseres etter forskjellige systemer. Eks. termosprekker (varmsprekker), hengesprekker, finnesprekker, bunnsprekker, skabbsprekker, skråsprekker, underhudssprekker, 'fiskeøye', hudsømmer, riss, hårriss osv.

 

sprekkdeformasjon      2841

(-   -   -)

Se CTOD.

 

sprekkprøving  2842

(crack testing   -   Untersuchung f. über Risse m pl)

Prøver for å finne sprekkdannelse f.eks.i et grunnmateriale elle ved sveising. Det brukes penetrant eller magnaflux for utvendige sprekker, og røntgen eller ultralyd for innvendige sprekker.

 

sprekksøking

2843

(crack detection   -   Rissprüfung f)

For sprekksøking brukes ikke-destruktive metoder, slik som:

1) Magnetpulverprøving: Jernfilspon suspendert i parafin blir påført objektet som plasseres i et magnetfelt. Magnetfeltet blir lokalt forsterket ved feil eller sprekker og fører til ansamling av jernpulver på disse steder.

2) Prøving med penetrerende væske (penetrant prøving): Prøvingsmetode basert på at tyntflytende væske blir suget inn i sprekker. Overflødig væske tørkes bort og et fint pulver legges på overflaten. Væsken i sprekkene vil fukte pulveret og gjøre sprekkene synlige. Det kan også benyttes fluoriserende materiale i oljen som påføres.

 

sprekktøyning  2844

(-   -   -)

Se CTOD.

 

sprekkåpning   2845

(-   -   -)

Se CTOD.

 

sprøhet            2846

(shortness, brittleness   -   Brüchigkeit f, Sprödigkeit f)

Tilbøyelighet til at brudd oppstår uten nevneverdig deformasjon.

 

sprøytemetallisering    2847

(-   -   -)

Se metallisering.

 

sprøytemiddel  2848

(spray coating   -   Spritzmittel n)

Kolloid oppløsning, gjerne med grafitt eller andre tilsatser, som kontinuerlig påføres støpevalser ved båndstøping av aluminium for å unngå heft mellom båndet og valsen.

 

spylestein, porøse plugger      2849

(plug   -   Spülstein m)

Porøs ildfast stein for tilførsel av gass i bunnen av øser og smelteovner. Også kalt terning.

 

stabilisering     2850

(stabilization   -   Stabilisierung f)

1) Generelt uttrykk for retardering eller hindring av en reaksjon enten ved å legere med visse grunnstoffer eller ved å varmebehandle på egnet måte.

2) Tilsetning av små mengder f.eks. titan eller niob til austenittiske rustfrie stål for å redusere tendensen til interkrystallinsk korrosjon. Disse stoffene danner karbider og krom forblir i fast løsning og den gode korrosjonsbestandigheten bibeholdes selv etter ugunstig varmepåvirkning (500-850 °C).

3) Det engelske uttrykket brukes også for å betegne avspenningsgløding.

 

stabiliseringsbehandling         2851

(stabilizing treatment   -   Stabilisierungsbehandlung f)

Varmebehandling som fører til nedsatte indre spenninger i materialet, ofte ved at faser utskilles fra fast løsning. Hensikten er f.eks. å forbedre bearbeidbarhet og dimensjonsstabilitet eller å redusere tendensen til elding. Uttrykket er ofte brukt om støpegods av aluminiumlegeringer der økt dimensjonsstabilitet oppnås etter behandling ved 200 °C i flere timer med etterfølgende langsom kjøling.

 

stabiliseringsgløding   2852

(stabilizing anneal   -   Stabilisierungsglühen n)

Varmebehandling av austenittiske rustfrie stål tilsatt små mengder karbiddannere, f.eks. titan eller niob. Det benyttes en temperatur rundt 900 °C for å skille ut titan- eller niobkarbider. Krom forblir i fast løsning og skilles heller ikke senere i noen vesentlig grad ut ved lavere temperaturer. Stabiliseringsgløding fører derfor til en økning av bestandigheten mot interkrystallinsk korrosjon.

 

stabilisert rustfritt stål  2853

(stabilized stainless steel   -   stabilisierter rostfreier Stahl m)

Rustfritt stål som er gjort mindre ømfintlig for interkrystallinsk korrosjon ved tilsats av f.eks. titan, niob eller tantal. Den stabiliserende virkningen kommer av at disse tilsatsene er sterkere karbiddannere enn krom.

 

stabilisert tråd  2854

(stabilized wire   -   stabilisierter Draht m)

Stabilisert tråd er tråd som er behandlet etter en spesiell patentert metode for å fremstille spenntau eller -tråd med lav relaksasjon for bruk i spennbetong. Metoden går ut på at spenntauet blir anløpt ved 350-400 °C samtidig som det blir strukket slik at det får en varig forlengelse på ca. 1 %.

 

stablefeil          2855

(stacking fault   -   -)

En bestemt type uregelmessighet i krystallstrukturen (flatefeil, partiell dislokasjon). I f.eks. et tettpakket krystallplan i en kubisk flatesentrert krystall, kan atomene i enkelte områder ordne seg etter det heksagonale system. Da kommer noen atomer i ett krystallplan i feil posisjon i forhold til atomene i det overliggende og det underliggende krystallplanet.

 

stakemaskin     2856

(-   -   -)

Lettbevegelig maskin som raskt kan bearbeide masse på toppen av en smelteovn, f.eks. ved fremstilling av ferrolegeringer.

 

stamping          2857

(-   -   -)

Se ramming.

 

standardpotensial        2858

(standard electode potential   -   Normalpotential n einer Elektrode)

Se normalpotensial.

 

standardtilstand           2859

(-   -   -)

Se normaltilstand.

 

stang    2860

(rod   -   Stab m)

Metallprodukt med vanligvis rundt tverrsnitt og relativt stor lengde. Stenger kan være fremstilt ved valsing, trekking eller ekstrudering. Det engelske ord referer til produkter med mindre tverrsnitt enn for 'bar' og større enn for 'wire'.

 

stangpresse     2861

(extrusion press   -   Strangpresse f)

Maskin for pressing av metallprofiler.

 

stangpressing  2862

(extrusion   -   Strangpressen n)

Forming av massive og hule profiler ved pressing.

 

stangstål          2863

(bar steel   -   Stabstahl m)

Produkt fra stangvalseverk.

 

stangtrekking   2864

(rod drawing   -   Strangziehen n)

Sluttfremstilling av stangmateriale med massivt tverrsnitt ved trekking av varmvalsede stenger gjennom en dyse.

 

startplate         2865

(starting sheet   -   Mutterblech n)

Forholdsvis tynn plate av f.eks. kobber, nikkel eller kobolt fremstilt ved katodisk utfelling på morplate (s.d.) og påfølgende stripping. Normalt tykke katoder av de respektive metaller fremstilles ved at startplaten under fortsatt elektrolyse vokser fra f.eks. 1 mm til 10 mm tykkelse.

 

statisk prøving 2866

(static testing   -   statische Prüfung f)

Prøving ved statisk belastning dvs. last som blir pålagt gradvis og jevnt. I motsetning dynamisk prøving og slagprøving.

 

stavmølle         2867

(rod mill   -   Stabmühle f)

En mølle for finknusing, tilnærmet lik en kulemølle, men hvor det brukes staver istedenfor kuler som knusemiddel.

 

stavrist 2868

(grizzly   -   Gittersieb n, Grubenrost m)

Ristsystem av parallellstilte staver som benyttes til grovsikting av malm, koks o.l.

 

staybrite           2869

(staybrite   -   -)

Handelsnavn på en gruppe austenittiske rustfrie stål av 18/8-typen, som har både gode maskineringsegenskaper og god korrosjonsbestandighet.

 

Steads sprøhet 2870

(Stead's brittleness   -   Steadsche Sprödigkeit f)

En type sprøhet som skyldes kornvekst etter gløding fulgt av en kritisk mengde kaldbearbeiding. Det finnes vanligvis i stål med lavt karboninnhold og viser seg ved fall i slagseigheten.

 

steckel-valseverk         2871

(-   -   -)

Duo-valseverk for kaldvalsing uten motordrevne valser. Båndet som valses dras mellom valsene og vikles opp på en motordrevet haspel.

 

stegherding, trinnvis herding   2872

(martempering, step quenching   -   gestaffelte Martensithärtung f)

Varmebehandlingsprosess hvor stål bråkjøles fra austenittområdet til en temperatur i nærheten av øvre grense for dannelse av martensitt. Gjenstanden holdes ved denne temperaturen for temperaturutjevning, mens ingen eller små mengder martensitt dannes. Deretter kjøles gjenstanden i luft til romtemperatur, hvorved det dannes martensitt. Gjenstanden kan deretter eventuelt anløpes.

 

steinkulltjære   2873

(coal tar   -   Kohlenteer (Stein-) m)

Tjære produsert ved tørrdestillasjon av bituminøst kull (s.d.) .

 

stellitt   2874

(stellite   -   Stellit m)

Handelsnavn på en støpelegering som er meget hard også ved høyere temperaturer, korrosjonsfast og slitesterk. Kan ha forskjellige sammensetninger, men er alltid rike på kobolt og krom, f.eks. 28 % Cr, 55 % Co, 15 % Ni og 2 % C. Egner seg til maskinering.

 

stem     2875

(-   -   -)

Demning ved tapping av slagg/metallblanding før uthelling av slaggen.

 

stengelkrystaller          2876

(-   -   -)

Se søylestruktur.

 

stengelstruktur 2877

(-   -   -)

Se søylestruktur.

 

sterling aluminiumlodd           2878

(sterling's aluminium solder   -   -)

Legering som brukes for lodding av aluminium med sammensetning: 15 % Zn, 11 % Al, 8 % Pb, 2,5 % Cu, 1,2 % Sb og 62,3 % Sn.

 

sterlingmessing           2879

(sterling brass   -   -)

Blyholdig messing som inneholder 66 % Cu, 33 % Zn og 1 % Pb.

 

sterlingsølv      2880

(sterling silver   -   Sterling Silber n)

En standard legering med 925 ‰ sølv og 75 ‰ kobber.

 

stiefelvalseverk            2881

(stiefel mill   -   Stiefelwalze f)

Maskin for varmvalsing av rør fra kompakte emner over en dor. Maskinen arbeider etter samme prinsipp som Mannesmannvalsen.

 

stigeløp            2882

(-   -   -)

Se åpen mater.

 

stigende innløp            2883

(run-off riser   -   verlängerte Steigkanal m)

Vertikal kanal som gir avløp for slagg og sand i forbindelse med innløp til formen.

 

stigerør            2884

(ascension pipe   -   Steigrohr n)

1) Oftest vertikalt montert rør for fremføring av f.eks. gass.

2) Rør for en ekspanderende væske.

 

stigestøping     2885

(bottom casting, uphill casting   -   steigendes Giessen n)

Støpemetode hvor støpestykket blir støpt fra bunnen.  Smelten vil da stige opp i formen, omvendt av toppfylling.

 

stikkstål            2886

(parting tool   -   Einstichstahl m)

Dreieverktøy som benyttes for å skjære av ett stykke fra et annet.

 

stivhet  2887

(rigidity   -   Eigensteifigkeit f, Steife f, Steifigkeit f)

Et legemes eller en konstruksjons egenskaper til å motstå forskyvninger forårsaket av ytre krefter.

 

stjerneantimon            2888

(star antimony   -   reines Antimon n)

Betegnelse på den reneste antimonkvalitet på grunn av stjernelignende merker på overflaten.

 

stopperstang    2889

(plunger, stopper, stopper rod   -   Stopfenstange f, Stopfenverschluss m)

Stålstang som stenger og åpner for tappehullet i bunn av øser, spesielt i stålverk. Stangen er beskyttet av ildfast stein og hviler mot en spesiell tappehullstein med hull i.

 

storseng           2890

(-   -   -)

Det området hvor utstøping av ferrolegeringer foregår.

 

Strauss-prøving            2891

(Strauss test, Hatfield test   -   Strauss- Prüfung f)

Akselerert korrosjonsprøving av rustfritt stål med hensyn til bestandighet mot interkrystallinsk korrosjon. Prøvelegemet eksponeres i kokende svovelsyreholdig kobbersulfatløsning som inneholder metallisk kobber.

 

strekkfasthet    2892

(tensile strength, ultimate tensile strength UTS   -   Zugfestigkeit f)

Ved strekkprøving, den verdi som fremkommer når maksimal belastning divideres med opprinnelig tverrsnitt, Rm.

 

strekkforming   2893

(stretch forming   -   Streckformen n)

Prosess for forming av tynnplater som består i å strekke platen over en form.

 

strekklapp        2894

(strain gage (US), strain gauge (UK)   -   Dehnungsmesstreifen m)

Utstyr for måling av små forlengelser ved hjelp av forandringer i konduktans.

 

strekkprøvestav            2895

(tensile test piece   -   Zugprobestab m)

Prøvestav ved strekkprøving. Utformingen varierer, og er beskrevet i NS-EN 10002

 

strekkprøving   2896

(tensile testing   -   Zugprüfung f, Zerreissprobe f)

Materialprøvingsmetode, hvor en stav blir strukket til brudd oppstår. Vanlige observasjoner under selve strekkforsøket er den last hvor materialet begynner å deformeres plastisk, som flytegrensen blir avledet fra, og maksimallast som gir strekkfastheten. På delene av prøvestaven etter brudd måles bruddforlengelsen og innsnøring. Hvis materialet ikke har noen karakteristisk flytegrense, må også relativt nøyaktige målinger av forlengelsen gjøres under forsøket. Dette kan kombineres med måling av belastningen slik at man får et spennings-tøynings-diagram. Se NS-EN 10002.

 

strekkretting     2897

(stretch levelling, patent flattening   -   Streckrichten n)

Prosess for retting av buklede plater eller profiler ved jevnt strekk fra endene, slik at produktene gis en definert liten forlengelse. Kan kombineres med valsing.

 

strekkspenning            2898

(tensile stress   -   Zugspannung f)

Strekkraft per flateenhet normalt på kraften.

 

streng malm    2899

(-   -   -)

Historisk: Jernmalm som ved smelting i masovn ga en tungtsmeltende slagg. Oftest silikarik. Krever kalktilsats eller bløt malm for vellykket smelting.

 

strengstøping   2900

(continuous casting   -   Stranggiessen n)

Kontinuerlig utstøping av stålemner i et anlegg med kjøling av strengen i en vertikal støpeform som er åpen i begge ender. Strengen størkner før den forlater nedre del av støpeformen.

 

strippe 2901

(strip   -   abstreifen v)

I metallurgien:

1) å fjerne (mekanisk) et belegg fra en overflate,

2) å fjerne eller vaske ut en komponent opptatt i ionebyttermasse,

3) å fjerne eller vaske ut en komponent opptatt i organisk væske under en ekstraksjonsprosess. Prosessene kalles stripping. Begrepene 'eluere' eller 'eluering' kan brukes istedenfor 'strippe' eller 'stripping' når strippingen skjer ved at en flytende fase (i alminnelighet vann eller en vandig oppløsning) benyttes til å fjerne eller vaske ut komponenter opptatt i ionebyttermasse.

 

stripper            2902

(ingot stripper   -   Abstreifer m, Stripper m)

Apparat for å fjerne kokille fra blokk. Som oftest er ordet stripper på eng./am. brukt om en kran med strippeutstyr.

 

stripper punch 2903

(stripper punch   -   Abstreifer(stempel) m)

I pulvermetallurgien: Et stempel som utgjør bunn eller topp av en pressform og senere beveger seg inn i formen for å støte ut produktet.

 

stripping          2904

(stripping   -   Dornentfernung f, Entplattierung f, Blockabstreifung f)

1) Fjerning av doren ved rørvalsing over dor.

2) Fjerning av pålagt eller elektrolytisk avsatt metall eller oksid fra underlagsmetallet. Se også morplate. Brukes også om å trekke elektrolysert sink fra katoder av aluminium.

3) Fjerning av kokille fra blokk etter utstøping og størkning, f.eks. av stål.

 

stromeyerprøving        2905

(stromeyer test   -   -)

Utmattingsprøving hvor prøvelegemet roterer i gitt vinkel om en nøytral akse ved hjelp av en veiv som gir en svingende bevegelse.

 

strontium         2906

(strontium   -   Strontium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Sr som tilhører jordalkaliene.

 

struktur            2907

(structure   -   Struktur f)

I metallurgien: Størrelsen og fordelingen av et materiales bestanddeler. I metallografien skiller man mellom makrostruktur og mikrostruktur. Se også krystallstruktur.

 

strukturelement           2908

(constituent   -   Bestandteil m, Komponente f)

En bestanddel av en legering eller blanding som kan påvises ved hjelp av mikroskop eller ved diffraksjon.

 

strømretning (elektrisk)            2909

(current direction   -   Strohmrichtung f)

Konvensjonelt regnes strømretningen å gå fra plusspol til minuspol i en ytre krets. (Dette er det motsatte av den retning elektronene virkelig flyter.)

 

strømskinne     2910

(bus bar   -   Stromschiene f, Stromführungsschiene f)

Metallskinne som brukes for å lede elektrisk strøm av høy strømstyrke.

 

strømtetthet     2911

(current density   -   Stromdichte f)

Uttrykk brukt i forbindelse med elektrolyseprosess for å fastsette den midlere strømgjennomgangen. Strømtetthet uttrykkes i ampere per flateenhet på katoden, eventuelt anoden.

 

strømutbytte     2912

(current efficiency   -   Stromausbeute f)

Den del av strømmen, vanligvis uttrykt i prosent, som er effektiv ved gjennomføring av en gitt prosess i overensstemmelse med Faradays lov.

 

stråling            2913

(radiation   -   Strahlung f)

Utsending og forplantning av energi gjennom rommet i form av elektromagnetiske bølger.

 

strålingsforsprødning   2914

(irradiation embrittlement   -   Strahlungsversprödung f)

Forsprødning i metaller forårsaket av nøytronbestråling som gir punktfeil i gittere.

 

strålingsherding           2915

(irradiation hardening   -   Strahlungsverfestigung f)

Nøytronbestråling som øker hardhet, flytegrense og strekkfasthet og minsker duktiliteten av metalliske materialer fordi kollisjonene skaper gitterdefekter.

 

strålingspyrometer       2916

(radiation pyrometer   -   Strahlungspyrometer n)

Minner om det optiske pyrometer, men bygger på prinsippet om at utstrålt energi (per tidsenhet) kan måles. Se optisk pyrometer.

 

stukeprøving    2917

(upsetting test   -   Stauchprüfung f)

Prøving av et materiales evne til å bli deformert ved stuking. Brukes også til å finne overflatefeil på tråd- og stangmateriale.

 

stukesmiing     2918

(upset forging   -   Stauchung f)

Se stuking.

 

stukeste, undersenke   2919

(swage block   -   Gegenstanze f, Gesenkplatte f)

Blokk av støpejern eller stål som benyttes for å holde en senke for forming av hode på bolter, og lignende produkter.

 

stukevalse        2920

(edge roll, edging roll   -   Stauchwalze f)

Valse som regulerer bredden på valseproduktet og gir det de ønskede konturer i kantene.

 

stuking 2921

(jumping up, upsetting, upending   -   Stauchung f)

Metallbearbeidingsprosess (smiing) hvor det anvendes aksialt trykk så materialet blir plastisk deformert. Dette bevirker økning av tverrsnittet over en del av lengden. Eksempel: Stuking av naglehoder.

 

stuksveising     2922

(upset welding   -   Stumpfschweissen n)

Elektrisk motstandsveiseprosess hvor delene buttsveises ved at to plane ender føres sammen og presses sammen med tilnærmet konstant kraft under hele sveiseforløpet. Når temperaturen kommer opp i sveisetemperatur, stukes delene omkring sveisestedet, og det foregår en sammenvoksing. Metoden brukes vesentlig for stangformede deler inntil ca. Ø 20 mm.

 

stykkmalm       2923

(lump ore   -   Stückerz n)

Malm i den tilstand den er etter bryting eller grovknusing.

 

styredubb         2924

(-   -   -)

Se dubb.

 

styrtrenne        2925

(chute, shoot   -   Rutsche f, Sturzrinne f)

I metallurgien: Mateanordning, som ofte består av skråstillte renner for tilførsel av materialer.

 

støpedeformasjon        2926

(casting deformation   -   Gussverformung f)

Formendring ved avkjøling av støpegods.

 

støpefeil           2927

(foundry defect, casting defect   -   Gussfehler m)

Feil i støpestykket, f.eks. sprekker, lunker, porer og slagginneslutninger

 

støpefold          2928

(teeming lap   -   Gussfalte f)

Fold som dannes i overflaten på støpegods under størkning.

 

støpeform        2929

(mould   -   Form f)

Form for fremstilling av støpegods. Vanligvis av formsand eller metaller. Se også kokille.

 

støpegods, støpestykke            2930

(casting   -   Gusstück n)

Del fremstilt ved støping.

 

støpegrop        2931

(casting pit, pouring pit   -   Giessgrube f)

Område i et smelteverk hvor smeltet metall støpes ut i former (kokiller).

 

støpehud          2932

(skin   -   Gusshaut f, Haut f)

I metallurgien: Ytterste sjikt av et støpestykke.

 

støpejern         2933

(cast iron   -   Gusseisen n)

Relativt lavtsmeltende jernlegering med karbon, silisium, mangan og eventuelt fosfor. Støpejern er sprøtt og ikke smibart, med karboninnhold vanligvis rundt 3 %, altså langt over verdiene for stål.

 

støpekulp, løpkulp       2934

(pouring basin, pouring bush, pouring cup   -   Giesstümpel m)

Reservoar for flytende metall med nedløp til formhulrommet.

 

støperikoks      2935

(cupola coke, foundry coke   -   Giessereikoks m, Kupolofenkoks m)

Spesialkoks for støperiformål. Forkokset ved lav temperatur, med stor mekanisk styrke, storfallen (ca. 120 mm i diameter) og lite porøs.

 

støperiråjern    2936

(foundry pig iron   -   Giessereiroheisen n)

Råjern med karbon utskilt som grafitt. Råjernet har relativt høyt innhold av silisium.

 

støpeseng        2937

(casting bed, pig bed   -   Giessbett n, Masselbett n)

Åpen støpeform, uten såkalt overkasse. I motsetning til de fleste støpeformer er støpesengen karakterisert ved stor overflate i forhold til høyden.

 

støpesil            2938

(screen   -   Sieb n)

Perforert metallplate som settes mellom støpeøse og kokille for å skille ut faste oksider og annet fremmedstoff under utstøpingen.

 

støpesko          2939

(bottom block   -   Kokille-Bodenstück m)

Underdelen av form for DC-støping av aluminium. Når støpen starter, trekkes støpeskoen ut av formen med en hastighet lik støpehastigheten.

 

støpespenning 2940

(casting strain, casting stress   -   Gusspannung f)

Spenninger som vanligvis oppstår i forbindelse med indre spenninger ved størkning og avkjøling.

 

støpestruktur    2941

(cast structure, alloy structure   -   Gefüge n des Gusstückes)

Struktur i støpt materiale.

 

støpestykke      2942

(-   -   -)

Se støpegods.

 

støpestål          2943

(cast steel   -   Gusstahl m)

Stålkvalitet som egner seg til støpeprodukter.

 

støpetank         2944

(casting pit   -   Giesstank m)

Delvis vannfylt tank nedgravd i grunnen der støpebord med fastmontert støpesko senkes ved DC-støping av aluminium valseblokker, trådemner og pressbolt.

 

støpetemperatur          2945

(casting temperature, pouring temperature, teeming temperature   -   Giesstemperatur f)

Den temperatur som det flytende materialet har når støpingen starter. Støpetekn. def.: Støpetemperatur er tappetemperaturen minus temperaturfallet fra start av tappingen til start av støpingen.

 

støpetrakt, helleløp      2946

(pouring basin, trumpet   -   Eingusstrichter m)

Traktformet parti øverst i nedløpet til støpeformen for å lette støpingen.

 

støpeøse          2947

(casting ladle, ladle   -   Giesspfanne f)

Beholder som brukes til å fylle former eller kokiller med flytende materiale.

 

støping 2948

(casting (UK), pouring (US), teeming (UK)   -   Giessen n, Guss m, Verguss m)

Fylling og størkning av flytende materiale i en form.

 

størkning          2949

(solidification   -   Erstarrung f)

Betegnelse for omvandling fra smelte til fast stoff (oftest krystallinsk).

 

størkningsfront 2950

(solidification front   -   Erstarrungsebene f)

Grenseflaten mellom smelte og fast(e) fase(r) under størkning.

 

størkningsintervall       2951

(freezing range, solidification range   -   Erstarrungsbereich m, Erstarrungsintervall n)

Temperaturområdet mellom dannelsen av de første krystallene og total størkning (mellom likvidus og solidus).

 

størkningskrympning   2952

(-   -   -)

Kontraksjon ved overgang fra flytende til fast fase. Gjelder de fleste materialer.

 

størkningsmodul, modul          2953

(-   -   Erstarrungsmodul n)

Størkningsmodulen er volumet av et støpestykke, eller del av dette, dividert med kjølende overflate. Modulen gir et relativt mål for størkningstiden og benyttes ved materberegninger.

 

størkningspunkt           2954

(freezing point, solidification point   -   Erstarrungspunkt m)

Temperaturen for overgangen smelte-fast stoff. For rene stoffer (såkalte enkomponentsystemer) har størkningspunktet (frysepunktet) bare én verdi når trykket er bestemt.

 

støtsveising      2955

(percussion welding (UK), percussive welding (US)   -   Schlagschweissen n)

En moderne metode utviklet fra elektrisk boltsveising. En intens utladning av elektrisk energi påføres sveisestedet. Varigheten av utladningen er meget kort, slik at varmespredningen blir minimal, selv om metallene har lav resistansog høy varmekonduktans. (Standard EN-ISO 40063.)

 

støvavskiller     2956

(dust catcher, dust removal plant   -   Entstäubungsvorrichtung f, Staubabscheider m)

En anordning som utskiller støv fra ovnsgassene.

 

støvrenseanlegg          2957

(dust removing installation   -   Entstaubungsanlage f)

Generelt uttrykk for anlegg som kan bestå av syklon, scrubber, posefilter, elektrostatisk filter, m.v.

 

stål       2958

(steel   -   Stahl m)

Legering av jern og karbon som normalt har vært smeltet under produksjonsprosessen, og som inneholder opptil 2 % C. Karbonet i stål er forbundet med jern som jernkarbid (sementitt, Fe3C). Stål deles i ulegert og legert stål, se NS-EN 10020.  Stål har et vidt variasjonsområde i egenskaper avhengig av produksjonsprosess, varmebehandling og sammensetning. Tidligere ble ordet stål bare brukt om herdbare jernlegeringer.

 

stål med små hysteresetap      2959

(low hysteresis steel   -   Stahl m mit kleinen Hystereseverlusten)

Stål som viser små magnetiske hysteresetap og er derfor meget anvendelig til generatorer, transformatorer og annet elektrisk utstyr. Slike stål  inneholder fra 2,5 til 4 % Si eller har ekstra lavt karboninnhold.

 

stålmetallurgi  2960

(siderurgy, iron and steel metallurgy   -   Eisenmetallurgie f, Siderurgie f)

Den del av metallurgien som omfatter jern og stål.

 

stålpulver         2961

(steel powder   -   Stahlpulver n)

I pulvermetallurgien: Fint pulver av stål som benyttes til fremstilling av kompliserte deler ved pressing og sintring av pulveret. Det kan benyttes stål av forskjellig sammensetning. De mekaniske egenskaper for de ferdige deler er som for smidd stål.

 

stålsand           2962

(steel grit   -   Stahlgriess m, Stahlschrot m)

Slipemiddel fremstilt ved å støpe smeltet jern gjennom en dampstråle for å få små irregulære partikler av hvitt jern. Benyttes ved tromling og sliping av stein, og for slyngerensing, haglhamring o.l.

 

stålstøpegods   2963

(steel casting   -   Stahlguss m)

Gjenstand fremstilt ved å støpe stål i en form.

 

stålull   2964

(steel wool   -   Stahlwolle f)

Lange fine stålfibrer som er sammenfiltret. Stålull brukes som slipemiddel til rensing og polering. Stålull er laget av lavkarbonstål med høy strekkfasthet.

 

subkorn            2965

(sub grain   -   Subkorn n)

Mindre korn med liten orienteringsforskjell innen et normalt korn. Et nettverk av subkorngrenser kommer til syne innen hovedkrystallene i et metall ved etsing, og markerer områder med en viss orienteringsforskjell mellom subkornene.

 

sublimasjon     2966

(sublimation   -   Sublimation f)

Prosess hvor fast stoff omdannes direkte til damp uten å gå veien om flytende fase.

 

substitusjonsblandkrystaller     2967

(substitutional solid solution   -   Substitutionsmischkristalle m pl)

Se fast oppløsning.

 

sugning            2968

(-   -   -)

Se lunker.

 

sugningssted    2969

(-   -   -)

Se lokal inneslutning.

 

sulfatering       2970

(sulfating (US), sulphating (UK)   -   Sulfatierung f)

Et hvitt belegg som dannes på blyplatene i en akkumulator når den ikke blir ladet på lang tid. Dette blysulfatet er vanskelig å fjerne. Det nedsetter betraktelig akkumulatorens effekt.

 

sulusmelting    2971

(matte smelting   -   Kupferstein Schmelzung f)

Historisk: Skjærsteinsmelting, som tok sikte på flate kaker (“sulu”) av skjærstein. Disse ble senere oksidert ved såkalt venderøsting.

 

super-duraluminium    2972

(super duralumin   -   super Duralumin n)

Eldre og ikke lenger aktuelt navn på en herdbar aluminium-kobber-legering.

 

superekvivalent adsorbsjon     2973

(superequivalent adsorption   -   -)

Undertiden forekommer det ved en elektrode, f.eks. en positivt ladet metallelektrode i kontakt med elektrolytt, at motsatt ladede ioner fra elektrolytten adsorberes på elektroden i større antall enn ekvivalent til elektrodens ladninger. Dette benevnes superekvivalent adsorpsjon.

 

superkonduktivitet, -ledning    2974

(superconductivity   -   Supraleitfähigkeit f)

Den egenskap mange materialer (ofte metaller) har til å lede elektrisk strøm uten tap av energi. Mens det tidligere var antatt å skje ved meget lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), kjenner vi i dag et meget stort antall såkalte høytemperatur superledere, f.eks. yttrium-barium-cuprater samt vismut og thallium forbindelser, som blir superledere ved 140 - 240 K.

 

superleder       2975

(-   -   -)

Se superkonduktivitet.

 

superlegeringer           2976

(superalloys   -   Superlegierungen f)

Legeringer basert på nikkel, kobolt eller nikkel/jern og tilsatt relativt mye krom samt eventuelt molybden, wolfram o.a. De brukes oftest ved høyere temperaturer i forskjellige gassatmosfærer og kjennetegnes av stor varmfasthet og god korrosjonsbestandighet. De inngår i bl.a. jetmotorer og gassturbiner.

 

superplastisitet            2977

(superplasticity   -   Superplastizität f)

Særlig stor duktilitet hos enkelte legeringer ved bestemte temperaturer og deformasjonshastigheter. Legeringene oppviser f.eks. bruddforlengelser på flere hundre prosent av opprinnelig målelengde. Vanligvis kreves en kornstørrelse i størrelsesordenen 1-5 µm for at effekten skal kunne opptre. Eksempel på superplastisk legering er 78 % Zn, 22 % Al.

 

sur bergart       2978

(acid rock   -   saures Gestein n)

Smeltebergart med mer enn 66 % fri eller bundet SiO2. Betegnelsen er imidlertid også brukt uten å være klart definert bl.a. til å karakterisere lyse bergarter i motsetning til de vanlig mørkfargede basiske bergarter.

 

sur foring         2979

(acid lining   -   saures Futter n, saure Auskleidung f)

Innvendig foring i smelteovner, laget av materialer som reagerer surt under smelteprosessen.

 

sur Siemens-Martin-prosess     2980

(acid open-heath process   -   Siemens-Martinverfahren n)

Prosess for fremstilling av stål ved omsmelting og raffinering av råjern og stålskrap. Chargen (beskikningen) bør ha lavt svovel og fosforinnhold. Prosessen går relativt langsomt og gir gode muligheter for kontroll av sammensetning etc. Prosessen benyttes lite i dag.

 

sur slagg          2981

(acid slag   -   saure Schlacke f)

Slagg som reagerer surt under smelteprosessen. Den dominerende bestanddelen er SiO2.

 

susceptibilitet  2982

(susceptibility   -   Suszeptibilität f)

1) Elektrisk susceptibilitet for et dielektrikum er lik relativ permittivitet (dielektrisitetskonstant) minus 1. Den elektriske polarisasjon av et stoff er lik produktet av susceptibiliteten, elektrisk feltstyrke, E, og den elektriske konstant, e0.

2) Magnetisk susceptibilitet for et stoff er lik den relative permeabilitet minus 1. Magnetisasjon (magnetisering) av et stoff er lik produktet av susceptibiliteten og den magnetiske feltstyrken, H.

 

svampelektrode           2983

(doctor (UK), sponge electrode (US)   -   Schwammelektrode f)

Svampelektrode består av en anode av det aktuelle metall, dekket med et porøst legeme ('pute') som er mettet med den benyttede elektrolytt. Svampelektrode brukes ved metallbelegging på bestemte deler av gjenstanden eller på flekker som er utilstrekkelig belagt.

 

svart nikkel      2984

(black nickel   -   schwarzes Nickel n)

Elektrolytisk utfelt nikkelholdig belegg på sink eller andre metaller for å frembringe en sortfarget overflate.

 

svartkobber      2985

(black copper   -   Schwarzkupfer n)

Kobber med et visst Fe-innhold, tidligere fremstilt ved smelting og reduksjon av oksidert kobberskjærstein i sjaktovn. Vanlig produkt ved norske kobberverk til ca. 1870. Svartkobber ble raffinert oksiderende til garkobber.

 

svartoksidert kobber    2986

(-   -   -)

Kobber og kobberlegeringer som er oksidert av dekorative hensyn.

 

svartoksidert stål          2987

(blackoxidised steel   -   schwarzsoxidierter Stahl m)

Den mest brukte kjemiske behandlingsmåten på lavkarbonstål etter fosfatering. Vanligst er bruk av alkalinitrat-oppløsning ved 150 °C. Objektet kan impregneres med olje, voks eller lakk.

 

sveipelektronmikroskop           2988

(-   -   -)

Se scanning elektronmikroskop.

 

sveisbarhet      2989

(weldability   -   Schweissbarkeit f)

Et udefinert mål for et metallisk materials evne til å kunne sveises uten at sprekker eller andre feil oppstår.

 

sveisefeil         2990

(weld defects   -   Schweissfehler pl)

Feil som oppstår ved sveising, og som svekker sammenføyningen. Man skiller mellom såkalte operatørbetingede og materialbetingede sveisefeil. Operatørbetingede sveisefeil skyldes feilaktig valgte sveisebetingelser, dårlig fugetildanning og tilpassing før sveisingen, slurv fra sveiserens side under arbeidets utførelse og mangelfull slaggrensing av de enkelte sveisestrengene o.l. Materialbetingende sveisefeil har nær sammenheng med de materialer som benyttes, grunnmaterialet og tilsettmaterialer.

 

sveisehastighet            2991

(welding speed   -   Schweissgeschwindigkeit f)

Den lineære hastigheten som benyttes for å legge en sveisestreng eller fylle opp en sveisefuge.

 

sveiselarve      2992

(-   -   -)

Se sveisestreng.

 

sveiselodding  2993

(braze welding, bronze welding   -   Schweisslöten n)

Metode for å sammenføye metalliske materialer uten at grunnmaterialet smelter. Grunnmaterialet oppvarmes til loddets bindetemperatur hvorpå det avsmeltede tilsettmaterialet binder på grunnmaterialets overflate. Bindetemperaturen vil være høyere enn 450 °C og teknikken som brukes er lik teknikken ved vanlig gassveising.

 

sveisemetall    2994

(weld metal   -   Schmelzmetall n)

Det metall som er smeltet under sveising. Når det brukes tilsettmateriale, blir sveisemetallet en blanding av dette og den oppsmeltede delen av grunnmaterialet.

 

sveisemetallkorrosjon  2995

(corrosion of the welding metal   -   Schweissmetallkorrosion f)

Korrosjon i sveisemetall (tilsettmateriale og oppsmeltet grunnmateriale).

 

sveiseprosedyre           2996

(welding procedure   -   Schweissverfahren n)

En prosedyre som beskriver parametre og betingelser for en aktuell sammenføyning.

 

sveiserandkorrosjon    2997

(knife line attack   -   Nahtrandkorrosion f, Messerlinienkorrosion f)

Korrosjon på grensen mellom sveisemetall og grunnmateriale.

 

sveiserot          2998

(root of weld   -   Nahtwurzel f)

Baksiden av en ensidig sveiseforbindelse med full gjennomsveising

 

sveiseråke       2999

(weld bead   -   Schweissraupe f)

Den forhøyede del av en smeltesveis dannet enten av tilsettmaterialet eller ved smelting av grunnmaterialet.

 

sveisesone       3000

(weld zone   -   Schweisszone f)

Det materialet ved en sveis hvor strukturen er endret, enten ved smelting eller ved andre strukturomvandlinger.

 

sveisesonekorrosjon    3001

(weld decay   -   Korrosion f der Schweisstelle)

Korrosjon i overgangssonen (sveis og varmepåvirkede sone, HAZ) nær en sveis, særlig hos austenittiske rustfrie stål og visse aluminiumlegeringer.

 

sveisespenning, mekanisk       3002

(welding stress   -   durch Schweissen erzeugte innere Spannungen pl)

Indre spenning som oppstår på grunn av lokal oppvarming og avkjøling ved sveising.

 

Sveisesprut      3003

(spatter loss   -   Schweisstabverlust n)

Sprut fra tilsettmateriale, som sammen med avbrann gjør at en del av materialet i tilsett-tråden går tapt.

 

sveisestreng     3004

(pass, welding pass, welding seam   -   Schweissauftrag m, Schweissnaht f)

Avsettet etter én gangs sveising.

 

sveisevarme    3005

(welding heat   -   Schweisshitze f)

Varme som utvikles ved sveising eller som tilføres sveisen.

 

sveising           3006

(welding   -   Schweissen n)

Sammenføyning av deler hvor forbindelsen blir så homogen som mulig. Man skiller mellom tre hovedgrupper av sveisemetoder: gassveising, buesveising og pressveising.

 

svelling            3007

(growth   -   Wachstum n)

I pulvermetallurgien: Volumøkning pga. indre gasstrykk ved sintring av en gjenstand som er presset av metallpulver.

 

svensk jern      3008

(Swedish iron   -   Frischfeuerstahl m, Schweisstahl m)

Eldre uttrykk for svensk smijern fremstilt av råjern ved fersking i Lancashireherd.

 

sverte, blakker 3009

(stove blacking   -   Schwärze f)

Oppløsning på sprit- eller vannbasis som inneholder hovedsakelig fint pulverisert grafitt, og som benyttes for å smøre på tørkede sandformer. Se også dekkmiddel.

 

sverting            3010

(blackening   -   Schwärzung f)

Overflatebehandling som gir svart overflate. F.eks. kan rustfritt stål svertes ved oppvarming i ca. 15 min. i et natriumkromatbad ved 390-400 °C.

 

svetting            3011

(sweating   -   Schwitzen n, Ausschwitzen n)

Utskilling av en komponent med relativt lavt smeltepunkt på overflaten av en legering eller blanding i fast form. Det utskilte stoffet har gjerne form av små kuler.

 

svovel  3012

(sulfur (US), sulphur (UK)   -   Schwefel m)

Grunnstoff med kjemisk symbol S, smeltepunkt 115,21 °C og atommasse 32,06.  Oppstår i ren form i naturen fra damp som unnviker ved vulkansk aktivitet. Danner en rekke viktige metallsulfider i jordskorpen, som gir malmgrunnlaget for metaller som bly, sink og kobber. Ved forbrenning av svovelholdige materialer som brunkull oppstår SO2, som kan skape sur nedbør.  Svovel er utgangspunkt for en stor del av kjemisk industri, som bruker handelsproduktet svovelsyre H2SO4.  I stål er svovel uønsket fordi det fører til såkalt "rødskjørhet" (skyldes lavtsmeltende sulfid på korngrenser).

 

svovelavtrykk   3013

(Baumann printing, sulphur print   -   photographische Anzeige f von Schefelkonzentraten)

Enkel metode for å undersøke svovelfordelingen på plane metalliske flater ved bruk av fotografisk papir og fortynnet svovelsyre.

 

svovelkis, pyritt            3014

(iron pyrite, fool’s gold, mundic   -   Schwefelkies m, Inkastein m, Narrengold n)

Jerndisulfid FeS2. Meget utbredt mineral, som pga. sin glans ofte blir tatt for gull. Har liten verdi som jernmalm, viktigere for svovelsyrefremstilling.

 

symmetriplan   3015

(plane of symmetry   -   Symmetrieebene f)

Plan som deler en krystall i to like halvdeler som hver er speilbilde av den andre.

 

syneffekt          3016

(apparent power   -   Scheineffekt m)

I en vekselstrømkrets er syneffekten S lik produktet av spenning U og strømstyrke I:

S = UI.

For  trefaseovner er:

@@

Enheten for S er VA eller MVA.

 

synergistisk ekstraksjon           3017

(synergistic extraction   -   -)

'Samvirkeekstraksjon', ekstraksjonsprosess hvor ekstraksjonsmidlet består av to (eller flere) aktive komponenter, og hvor ekstraksjonseffekten av blandingen er høyere enn ventet ut fra den separate effekten av hver enkelt komponent.

 

synkehode       3018

(crop, crop end, waste end   -   Abfallende n, Schopfende n)

Det innsnevrede toppområdet av en blokk som inneholder lunker eller andre defekter. Denne delen av blokken må kuttes bort.

 

syntetisk reaksjon        3019

(synthetic reaction   -   synthetische Reaktion f)

Isotermisk, reversibel prosess i binære legeringer hvor to smeltefaser reagerer og danner en fast fase ved avkjøling.

 

syntetisk råjern            3020

(synthetic iron   -   synthetisches Roheisen n)

Produkt som er omsmeltet av jern- og stålskrap og utstøpt i barrer for videre foredling.

 

syntetisk sand  3021

(synthetic sand   -   synthetischer Sand m)

Ren basissand blandet med ønsket bindemiddel for å oppnå en formsand med reproduserbare egenskaper, i motsetning til naturlig formsand som finnes i naturen som en blanding av sand og leire. Begrepet benyttes oftest for kvartssand blandet med bentonitt.

 

syrebeising      3022

(acid dipping   -   Säurebeizbehandlung f)

Prosess hvor f.eks. messing dyppes i en syreblanding for å fremskaffe en blank overflate.

 

syrefast bronse            3023

(acid bronze   -   säurebeständige Bronze f)

Kobber-tinn-bly-nikkel-legeringer med sammensetning 2-17 % Pb, 8-10 % Sn og 0-1,5 % Ni. Kan brukes til bl.a. pumpeutstyr.

 

syrefast stål      3024

(acid-resistant steel   -   saürefester Stahl m)

Rustfritt stål som inneholder molybden og eventuelt kobber foruten krom og nikkel. Disse stål har særlig god bestandighet mot visse aggresive løsninger, f.eks. av ikke-oksiderende type.

 

søderbergelektrode     3025

(soderberg electrode   -   Söderbergelektrode f)

Kontinuerlig selvbakende elektrode oppfunnet av ing. Søderberg og utviklet av Elektrokemisk (Elkem).

 

søderbergmasse          3026

(-   -   -)

Blanding av kalsinert petrolkoks og tjærebek til bruk som elektroder i smelteverksindustrien.

 

søletest            3027

(mud test   -   -)

Akselerert korrosjonsprøvemetode foreskrevet av bilindustrien. Prøven belegges med kunstig “søle” (salt, tjærestoffer o.l.) og utsettes for vekslende fuktighet.

 

sølv      3028

(silver   -   Silber n)

Edelmetall, grunnstoff med kjemisk symbol Ag. Sølv er meget duktilt og oksiderer ikke i luft, hverken i kald eller oppvarmet tilstand.

 

sølvamalgam   3029

(silver amalgam   -   Silberamalgam n)

Sølv-kvikksølv-legering. Uttrykket betegner også en naturlig legering som fantes i Spania, med 65,2 % Hg og 34,8 % Ag.

 

sølvlodd           3030

(silver solder   -   Silberlot n)

En gruppe ternære legeringer av sølv, sink og kobber. De brukes som tilsettmateriale ved lodding og kombinerer styrke og korrosjonsbestandighet med relativt lavt smeltepunkt og god flytbarhet.

 

sølvperle          3031

(-   -   -)

Se prill.

 

sølvstål, fotstål 3032

(bohler, silver steel   -   Silberstahl m)

Rundslipt karbonstål med fine toleranser og blank overflate, som inneholder 0,95-1,25 % C. Brukes f.eks. til aksler.

 

sømløse rør      3033

(seamless pipe, seamless tube   -   nahtlos gezogenes Rohr n)

Rør uten sveisesøm fremstilt ved trekking, valsing eller ekstrudering.

 

sømsveising     3034

(seam welding   -   Nahtschwelssen n)

Sømsveising skilles prinsipielt fra punktsveising ved at elektrodene er erstattet av roterende vannkjølte kobberruller som sveisedelene mates frem mellom under sveisingen. Forbindelsen er en overlappforbindelse, men sveisen er en kontinuerlig tett sveisesøm.

 

søylekrystaller 3035

(columnar crystal   -   Stengelkristall m)

Se søylestruktur.

 

søylestruktur, stengelstruktur   3036

(columnar structure   -   stengeliges Gefüge n)

Struktur med grove søyleformede krystaller som vokser inn i en smelte mot varmestrømmen.

 

tabers slitasjemåler     3037

(taber abraser   -   -)

Utstyr for måling av slitasjemotstand på overflatebelegg på metaller. Den består av et par små slipeskiver som sliper sirkulære spor på et roterende prøvelegeme.

 

takometer        3038

(tachometer   -   Tachometer n)

Instrument for måling av rotasjonshastighet.

 

Tafel-diagram  3039

(Tafel slope   -   -)

Grafisk fremstilling av sammenhengen mellom strøm og spenning etter Tafels lov i en elektrolyseprosess.

 

Tafels lov         3040

(Tafel's law   -   -)

Tafels lov sier at spenningsforskjellen DV over et grensesjikt hvor en elektrokjemisk reaksjon finner sted, forandres lineært med logaritmen til strømtettheten i.

@@DV = a - b·lni

hvor a og b er konstanter.

 

takonitt            3041

(taconite   -   Takonit m)

Jernmalm som inneholder mineralene magnetitt, hematitt og kvarts. Kjent fra Mesabi Range i USA.

 

talbotprosessen           3042

(talbot process   -   Talbot-Verfahren n)

Hurtig kontinuerlig stålprosess som utføres i Siemens-Martin-ovner med stor kapasitet. Prosessen arbeider med både råjern og malm. Malm sammen med kalk settes først til ovnschargen og oppvarmes til man får en lettflytende slagg, deretter tilsettes flytende råjern. Det inntrer en voldsom reaksjon som gir en hurtig oksidasjon av forurensningene i råjernet, som blir opptatt i slaggen. På denne måte blir det meste av fosfor og silisium eliminert. Etter at en stor del av slaggen er tømt ut av ovnen, blir to tredjedeler av stålet tappet. Deretter chargeres ovnen på nytt, og syklusen gjentas.

 

talysurf 3043

(-   -   -)

Instrument for måling av overflateruhet. En føler dras over overflaten, og dens bevegelse blir forstørret og gjengitt som et ruhetsdiagram eller som midlere profilhøyde.

 

tambak            3044

(tombac   -   Tombak m)

Handelsnavn på en rekke kobber-sink-legeringer som inneholder 3-28 % Zn. De gir rød messing som brukes til å lage bl.a. knapper av. De fleste typer tambak er relativt sprø.

 

tammanovn     3045

(tammanfurnace   -   Tammanofen m)

Elektrisk forsøksovn. Ovnen har et motstandselement av grafitt. Elementet er formet som et rør og står vertikalt. Gjenstanden som skal varmes eller smeltes plasseres inne i røret. På utsiden er elementet gjerne beskyttet av trekull. Ovnen kan brukes ved høye temperaturer, f.eks. 2000 °C, men elementet har da kort levetid.

 

tandemvalseverk         3046

(tandem mill   -   Tandemwalzwerk n)

Valseverk hvor valsestolene er arrangert etter hverandre og valsenes hastighet er synkronisert med tanke på at emnene stadig blir lengre for hvert valsepar (hver valsestol) de passerer.

 

tangensialløp   3047

(tangential runner   -   Tangentialanschnitt m)

Innløp i støpeformen som er plassert tangensielt til støpestykket.

 

tantal   3048

(tantalum   -   Tantal n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ta.

 

tantalbronse    3049

(tantalum bronze   -   Tantalbronze f)

Aluminiumbronse som brukes bl.a. i damprør. På grunn av tilsetninger av tantal og molybden er legeringen spesielt hard og sterk.

 

tappedigel       3050

(tapping ladle   -   Zapfentiegel n)

Kar av ildfast materiale eller med ildfast foring som brukes ved tapping fra elektrolyseovner for overføring til neste prosesstrinn.

 

tappehull         3051

(tap hole, tapping hole   -   Abstichloch n, Stichloch n)

Hull i nederste del av en smelteovn for tapping av metall og/eller slagg. Tettes med ildfast leire eller søderbergmasse.

 

tappehullskon  3052

(monkey cooler, monkey piece, slag tuyere cooler   -   Schlackenformkuhler m)

Vannkjølt, ringformet støpestykke som settes inn i veggen i en smelteovn og utgjør den sentrale delen av slaggtappehullet. Det er ofte konisk utformet og laget av kobber. Bruk av tappekon reduserer slagg-angrepene på de ildfaste materialene.

 

tappehullspropp          3053

(bod, bot   -   Tonstopfen m)

Leireklump brukt til tetning av tappehullet på en smelteovn.

 

tapperenne      3054

(fountain (US), launder (UK), runner through (US), tapping spout (UK)   -   Abstichrinne f, Förderrinne f, Rutsche f)

Renne som fører smeltet metall fra ovn til støpeform.

 

tapping            3055

(tapping, heat (US), charge (UK)   -   Abstich m)

1) Tømming av ovn, konverter etc. for smeltet materiale.

2) Flytende produkt (oftest metallisk) fra en smelteprosess. Gis gjerne nummer for identifikasjon.

 

Taylor-prosessen         3056

(Taylorprocess   -   Taylorverfahren n)

Metode for fremstilling av meget tynn tråd hvor emnet, en tykkere tråd, anbringes inne i et glassrør, og hvor begge deler trekkes samtidig ved høy temperatur.

 

Taylor-White-metoden 3057

(Taylor White process   -   Taylor White Verfahren n)

Varmebehandlingsmetode som benyttes for hurtigstål. Stålet oppvarmes til ca. 1400 °C og bråkjøles i et blybad til temperatur mellom 740 °C og 840 °C. Stålet bråkjøles deretter videre i olje til romtemperatur, anløping til 390-660 °C og langsom avkjøling i luft. De nøyaktige varmebehandlingstemperaturene avhenger av stålets sammensetning.

 

tebly    3058

(tea lead   -   Teeblei n)

Blylegering som i folieform brukes for pakking av te. Legeringen inneholder 2 % Sn.

 

technetium      3059

(technecium (UK), technetium (US)   -   Technetium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tc.

 

teflon   3060

(teflon   -   Teflon n)

Handelsnavn på et plastisk materiale produsert ved polymerisasjon av tetrafluoretylen (CF2·CF2)·n.

 

teiper   3061

(taper   -   -)

Temperaturgradient som legges over en bolt før ekstrudering. Fronten er varmere enn enden som vil bli oppvarmet  pga. deformasjonsvarme. Dette sikrer isoterm temperatur under ekstrudering.

 

tekanneøse      3062

(teapot ladle   -   Teekannenpfanne f)

Spesielt utformet støpeøse med innvendig skillevegg for å hindre at slagg kommer med.

 

teknisk kohesjonsfasthet          3063

(-   -   -)

Se kohesjonsfasthet.

 

tekstur  3064

(texture   -   Textur f)

1) I et polykrystallinsk aggregat, tilstanden av fordeling av krystallorienteringer. I den vanlige betydning er det synonymt med orientert krystallstruktur hvor fordelingen ikke er tilfeldig. Dette er karakteristisk for plastisk deformerte metaller.

2) Det mønster som kan dannes av slagger eller seigringssoner.

 

tellur    3065

(tellurium   -   Tellur n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Te.

 

tellurbly           3066

(tellurium lead   -   Tellur-Bleilegierung f)

Blylegering som vanligvis inneholder mindre enn 0,1 % Te. Tellurtilsetningen gjør blyet hardere, øker utmattingsfastheten, forfiner kornstrukturen og øker metallets motstandsdyktighet mot syrer, spesielt svovelsyre.

 

tellurbronse     3067

(tellurium bronze   -   Tellurbronze f)

Lett maskinerbar bronse som inneholder 1,5 % Sn og 1 % Te.

 

tellurkobber     3068

(tellurium copper   -   Tellur-Kupferlegierung f)

En lett maskinerbar kobberlegering som inneholder 1 % Te. Legeringens elektriske konduktivitet er 98 % i forhold til rent kobber.

 

temcore           3069

(-   -   -)

Patentnavn på termomekanisk behandling av valsetråd ved motstrømskjøling.

 

temper 3070

(-   -   -)

Se tilstand.

 

temperaturgradient     3071

(temperature gradient   -   Temperaturgradient m)

Temperaturforskjell per lengdeenhet mellom kalde og varme områder.

 

temperkull, temperkarbon       3072

(temper carbon   -   Anlasskohlenstoff m, Kohlenstoffgehalt m)

Grafitt utskilt sekundært ved varmebehandling av legeringer som inneholder metastabile karbider. I alminnelighet betegnelsen på karbon utskilt ved varmebehandling av hvitt støpejern.

 

tempervalseverk          3073

(finishing mill, unitemper mill   -   Fertigwalzwerk n)

Sluttvalseverk for produksjon av tynnplater, plater eller andre valseverksprodukter. Den engelske betegnelsen finishing mill brukes i aluminiumterminologien om et valseverk som gir en sluttykkelse mellom folievals og vanlig kaldvals.

 

tempervalsing  3074

(temper rolling   -   Kaltwalzen n)

1) Stål: Valseprosess som benyttes for å unngå lüderske linjer på bløtt glødet lavkarbonstål og tynnplater. Lüderske linjer danner en ru overflate og oppstår når materialet deformeres ved flytegrensen. Tempervalsing benyttes for å eliminere forlengelsen ved flytegrensen ved å kaldeformere 0,5 til 2 %.

2) Aluminium: Kontrollert tykkelsesreduksjon ved kaldvalsing for å utvikle de ønskede mekaniske egenskapene.

 

tennvogn         3075

(-   -   Zündwagen m)

Vogn utstyrt med tallrike vertikalstilte gassbrennere for å antenne hele overflaten av sinterblandingen i en panne.

 

teoretisk tetthet            3076

(theoretical density, true density   -   Kompaktdichte f, Reindichte f)

For rene materialer uten fremmede inneslutninger er den teoretiske tetthet praktisk talt lik røntgentettheten. Helt lik blir den først for enkeltkrystaller som er helt fri for forurensninger og gitterfeil.

 

terbium            3077

(terbium   -   Terbium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tb. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

termisk analyse           3078

(thermal analysis   -   thermische Analyse f)

Temperaturmålinger under oppvarming eller avkjøling av materialer for å bestemme bl.a. faseomvandlinger.

 

termisk diffusivitet       3079

(thermal diffusivity   -   thermische Diffusivität f)

Materialegenskap som bestemmer hvor raskt temperaturforskjeller utjevnes i et legeme. Den termiske diffusiviteten a er:

@@a = k/rcp

hvor k er varmekonduktans, r er tetthet og cp er spesifikk varmekapasitet. Enheten for a er m2/s.

 

termisk dissosiasjon     3080

(thermal dissociation   -   thermische Dissoziation f)

En rekke stoffer spaltes til enklere stoffer ved oppvarming. Hvis spalteproduktene ikke adskilles etter spaltingen og avkjøling tillates, startes den omvendte reaksjon og det opprinnelige stoff fremkommer. Slike reversible reaksjoner, hvor utviklingen avhenger av oppvarming (eller avkjøling), er eksempler på termisk dissosiasjon.

 

termisk ekspansjon      3081

(thermal expansion   -   termische Ausdehnung f, Wärmeausdehnung f)

Dimensjonsøkning ved oppvarming.

 

termisk etsing  3082

(thermal etching   -   thermisches Ätzen n)

Metode for å synliggjøre detaljer på overflaten av polerte prøvelegemer ved å varme dem opp til passende høy temperatur i vakuum eller i nøytral atmosfære .

 

termisk kontraksjon     3083

(thermal contraction   -   Wärmeschwindung f)

Dimensjonsreduksjon ved avkjøling.

 

termisk sjokk    3084

(thermal shock   -   -)

Uttrykket betegner hurtige temperaturforandringer. Termisk sjokk kan f.eks. ha virkninger som brudd, avskalling og deformasjon.

 

termisk sprøyting, flammesprøyting     3085

(thermal spraying, flamespraying   -   thermisches Spritzen f, Flammenspritzen f, Metallisation f)

Metode for sprøyting av smeltede metaller, legeringer, keramer og visse plaster. F.eks. kan overflater belegges med disse materialene for å oppnå egenskaper som god korrosjons- og slitasjebestandighet. Oppvarmingen skjer i samme operasjon som sprøytingen og kan utføres på tre prinsipielt forskjellige måter med hjelp av gass, plasma eller elektrisk lysbue. Termisk sprøyting inndeles derfor i flamme-, plasma- og lysbuesprøyting.

 

termisk utmatting         3086

(thermal fatigue   -   thermische Ermüdung f)

Deformasjon og sprekkdannelser i konstruksjoner som er utsatt for temperaturvariasjoner tilstrekkelig raske til at de gir store spenninger.

 

termitt  3087

(thermite   -   Thermit n)

Blanding av jernoksid, aluminiumpulver og tilsats f.eks. kalk.

 

termittreaksjon            3088

(thermite reaction   -   Thermitreaktion f)

Aluminotermisk reaksjon karakterisert ved en reduksjon av oksidiske malmer blandet med aluminium i en digel. Det dannes flytende  metall og slagg. Det trengs ingen ekstra varmekilde.

 

termittsveising 3089

(thermite welding   -   Thermitschweissen n)

Smeltesveiseprosess hvor varme for smelting av delene og/eller tilsettmateriale tilføres fra den eksoterme termittreaksjonen.

 

termomekanisk behandling     3090

(thermomechanical treatment   -   -)

Kombinasjon av mekanisk bearbeiding (f.eks. valsing) og varmebehandling. Se også NS-EN 10113 og NS-EN 12258.

 

termodynamikk            3091

(thermodynamics   -   Thermodynamik f)

Læren om energiomsetninger, utviklet i siste delen av 1800-tallet, som har spilt den største rolle for utvikling av varmekraftmaskiner, kjøleskap, varmepumper osv. I den kjemiske termodynamikken er beregning av kjemiske likevekter (og dermed reaksjonstendenser) sentral, sammen med reaksjonsvarme. Fagfeltet er meget viktig ved utdanning av metallurger. Faget bygger på de såkalte termodynamiske lover:

1) Loven om energiens konstans. Energi kan ikke forsvinne, men bare gå over fra en form til en annen.

2) Loven om økende entropi. Energi kan ikke på vilkårlig måte gå over fra en form til en annen.

3) Entropien for et homogent stoff er null ved det absolutte nullpunkt.

 

termoelektrisk effekt    3092

(thermoelectric effect, seebeck effect   -   thermoelektrischer Effekt m)

Fenomen hvor det oppstår elektriske strømmer eller spenninger på grunn av temperaturforskjeller i eller mellom elektriske ledere, og de motsatte fenomener, hvor elektriske strømmer leder til oppvarming eller avkjøling avhengig av strømmens retning. Man regner med tre termoelektriske effekter: seebeckeffekt, peltiereffekt og thomsoneffekt.

 

termoelektrisk kraft      3093

(thermal electromotive force   -   thermoelektromotorische Kraft f)

Elektromotorisk kraft som dannes i et termoelement.

 

termoelement  3094

(thermocouple   -   Thermoelement n)

Termometer som kan brukes ved måling spesielt av høye temperaturer, basert på utnyttelse av termoelektrisk kraft. Et termoelement består av to tråder eller bånd av forskjellig sammensetning som er i kontakt i begge ender. Når det ene kontaktpunktet plasseres på det sted hvor temperaturen skal måles, og det andre ved en veldefinert referansetemperatur, vil det oppstå en elektromotorisk kraft (spenning) som avhenger av temperaturforskjellen mellom de to kontaktpunktene og også de temperaturer kontaktpunktene befinner seg ved. Denne elektromotoriske kraften kan måles med et egnet måleinstrument, og ut fra kalibreringsdata gi mulighet for fjernmåling av temperaturen.

 

termogalvanisk celle   3095

(thermogalvanic cell   -   thermogalvanisches Element n)

Galvanisk celle hvor elektrodene består av samme materiale og elektrolyttens sammensetning innen cellen er konstant, men hvor forskjellen i temperatur medfører forskjell i elektrodepotensial.

 

termometer      3096

(thermometer   -   Thermometer n)

Instrument til måling av temperatur. Bygger på måling av en temperaturavhengig egenskap til et stoff: volum, lengde, trykk, fasetilstand, resistans, termoelektrisk spenning, magnetisk susceptibilitet eller stråling fra stoffet.

 

termovekt        3097

(thermobalance   -   Thermowage f)

Kontinuerlig registrering av små vektforandringer ved høyere temperaturer. Termovekt benyttes ofte når gass-metall-reaksjoner og fordampning av flyktige stoffer studeres.

 

terneplate        3098

(terne plate   -   Mattblech n, Mattweissblech n)

Stålplate belagt med en bly-tinn-legering (15-20 % Sn). Materialet brukes f.eks. til produksjon av bensintanker i biler der korrosjonsforholdene tilsier at vanlig tinnbelagt stål ikke kan brukes.

 

ternær legering           3099

(ternary alloy   -   Dreistofflegierung f, ternäre Legierung f)

Legering med tre grunnstoffer som hovedelementer.

 

tertiærsiging    3100

(tertiary creep, accelerating creep   -   drittes Kriechstadium n, tertiäres Kriechen n)

Se siging.

 

tetningsrand    3101

(joint sealing, screeve, sealing ring   -   Dichtungsrand m, Sandwulst m)

Liten opphøyning i sanden som oppnås ved en liten fordypning i formparten rundt hele avstøpet. Hensikten er å unngå lekkasje av flytende metall under støpingen.

 

tetragonalt aksesystem            3102

(tetragonal system, pyramidal system   -   tetragonales Achsensystem n)

Aksesystem for beskrivelse av tetragonale krystaller. To av aksene (vanligvis a og b) har samme lengde, men forskjellig fra den tredje (vanligvis c). Alle vinklene a, b og g mellom aksene er 90°. Kalles også pyramidalsystem.

 

tetragonalt krystallsystem        3103

(tetragonalic crystal system   -   tetragonalische Kristallsystem m)

Alle tetragonale krystaller har 4-foldig symmetri om en akse.

 

tettet stål          3104

(killed steel   -   beruhigter Stahl m, ruhiger Stahl m)

Stål som ved blokkstøping ikke utvikler CO-gass under størkning og derfor blir porefritt, men som samtidig krymper ganske mye. På grunn av lavt oksygeninnhold blir karbonstål med over 0,5 % C uten videre tett. Det samme gjelder legerte stål, mens lavkarbonstål må tettes ved tilsats av (ferro)silisium eller aluminium. Ved blokkstøping hadde en et visst valg for graden av tetting. Etter innføring av kontinuerlig støping (strengstøping) må alt stål tettes.

 

tetthet  3105

(density   -   Dichte f)

Masse dividert med volum. SI-enhet er kg/m3.

 

tetthet i presset tilstand           3106

(green density, density as pressed   -   Pressdichte f)

I pulvermetallurgien: Densitet av de pressede delene før sintring.

 

tetthetsgrad     3107

(density ratio, relative density   -   Dichtverhältnis n, relative Dichte f)

I pulvermetallurgien: Et usintret eller sintret presslegemes tetthet dividert med den absolutte tetthet for metall av samme sammensetning. Angis vanligvis i prosent.

 

tetting av anodiseringssjikt      3108

(sealing   -   Porenabdichtung f)

Prosess for å gjøre anodiseringsbelegget på aluminium ikke-absorberende. Den vanlige metoden er å rense delene i kaldt vann og deretter senke dem ned i kokende destillert vann i en viss tid. Oksidfilmen blir hydrert og derfor mer kompakt, og blir mer korrosjonsbestandig. Prosessen beskytter også fargen på innfargede belegg (fargestoff trenger inn i porene i oksidfilmen før tetting).

 

tettpakket heksagonal struktur 3109

(hexagonal close-packed structure   -   hexagonal-dichtgepackte Struktur f)

Se heksagonalt aksesystem.

 

tettsintring       3110

(dense sintering   -   Dichtsintern n)

Agglomerering hvor en får f.eks. sinter med stor tetthet (lite porøs).

 

thallium           3111

(thallium   -   Thallium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tl.

 

thomaskonverter          3112

(basic bessemer converter, thomas converter   -   Thomas-Birne f, Thomas-Konverter m)

Bunnblåst konverter, som egner seg særlig godt til fremstilling av stål fra råjern med høyt fosforinnhold. Den har basisk foring og slaggføring. Slaggen var viktig som gjødningsstoffet thomasfosfat.

 

thomsoneffekten          3113

(thomson effect   -   Thomsoneffekt m)

Termoelektrisk kraft som oppstår ved temperaturgradienter i en leder. Størrelsen er avhengig av temperaturgradienten og av materialet i lederen. Thomsomeffekten utnyttes sammen med peltiereffekten i termoelementer.

 

thorium            3114

(thorium   -   Thorium n)

Metallisk, radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Th.

 

thulium            3115

(thulium   -   Thulium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Tm. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

ticonal 3116

(ticonal   -   -)

Handelsnavn på en nikkel-jern-aluminium-legering som benyttes til å lage magneter.

 

tid-temperatur-transformasjonsdiagram          3117

(-   -   -)

Se TTT-diagram.

 

tiksostøping     3118

(thixocasting   -   -)

Støping av materialer i halvstørknet tilstand.

 

tiksotropi          3119

(thixotropy   -   Thixotropie f)

Reversibel oppførsel til visse halvstørknede materialer (metaller mellom solidus- og likviduslinjene i fasediagrammer, eller gelmaterialer) der de opptrer som flytende når de forstyrres (røring eller ytre trykk), og som fast materiale når de får stå i ro. Tiksotropi er også kjent i forbindelse med malinger, kvikksand og boreslam i oljeindustrien.

 

tilbakefjæring  3120

(spring back   -   Rückfederung f)

Elastisk partiell tilbakefjæring etter kaldforming. Måles ofte ved økning av spiraldiameteren hos et metallbånd etter at det har vært viklet rundt en sylinderform.

 

tilbakegløding 3121

(-   -   -)

Se mellomgløding.

 

tildekningskorrosjon    3122

(deposit attack   -   Belagskorrosion f)

Lokal korrosjon ved eller under ikke-metallisk, vannholdig avsetning eller belegg på en flate. Se spaltkorrosjon.

 

tilsettmateriale            3123

(welding rod   -   Zusatsmaterial n)

Stoff som med vilje tilsettes ved sveising, ofte som en smeltende elektrode.

 

tilstand, temper           3124

(temper   -   Zustand m)

Kode for en tilstand etter fremstilling (f.eks. ved mekanisk behandling og/eller varmebehandling) og som betegner visse karakteristiske fysiske og/eller mekaniske egenskaper i et metall eller en legering.

 

 

tilstandsdiagram, likevektsdiagram     3125

(constitutional diagram, equilibrium diagram, phase diagram   -   Zustandsdiagramm n)

Grafisk fremstilling av likevektsforholdene i kjemiske og metallurgiske systemer. Henger nøye sammen med Gibbs faseregel. Valg av akser i slike diagrammer avhenger av hva som er de aktuelle variable og de begrensninger papirplanet gir. Bare enkomponentsystemer kan uttrykkes fullstendig i planet  (f.eks. vann, med trykk og temperatur). For tokomponentsystemer er temperatur og totalsammensetning ved gitt trykk vanlig (f.eks. systemet Fe-C, Cu-Zn). Trekomponentsystemer blir ofte fremstilt som isoterme snitt med to sammensetningsvariable eller som projeksjon av likvidusflaten.

 

tilsynelatende tetthet   3126

(apparent density, tap density   -   durchschnittliche Dichte f, Scheindichte f)

Forholdet mellom masse og volum av et porøst legeme (eller et avmålt volum av pulver). I pulvermetallurgien betegner det engelske uttrykk, 'tap density', tettheten man kan måle for et pulver når målebeholderen er banket på eller vibrert under spesifiserte betingelser.

 

tinn      3127

(tin   -   Zinn n)

Tinn, grunnstoff (metall) med kjemisk symbol Sn, smeltepunkt 232 °C og atommasse118,7.  Viktigste råstoff er tinnstein - kassiteritt - SnO2, som ved forvitring av faste bergarter anrikes i elvesand. Framstilles karbotermisk etter anrikning. Metallet brukes som legeringsemne i bronse og sammen med bly i loddetinn.  Meget motstandsdyktig overfor atmosfærisk og vandig korrosjon og derfor  mye brukt i kjemisk apparatur og for innvendig fortinning av kobberkjeler. Går over fra metallisk (kubisk) tilstand til et ikke-metallisk pulver (tetragonalt) under 13,3 °C.

 

tinnamalgam   3128

(tin amalgam   -   Zinnamalgam n)

Legering av tinn og kvikksølv. Alt etter sammensetningen kan legeringen være enten flytende eller fast. Tinnamalgam brukes bl.a. til belegging av speil.

 

tinnbronse       3129

(tin bronze   -   Zinnbronze f)

Binær legering av tinn og kobber.

 

tinnholdig messing      3130

(-   -   -)

Se speilmetall.

 

tinnpest            3131

(tin disease, tin pest, tin plague   -   Zinnpest f)

Tinns tendens til å gå over til den allotropiske modifikasjon grått tinn når det blir lagret i lengre tid ved lave temperaturer. Overgangen medfører volumøkning og pulverisering av metallet. Tinnpesten opptrer som grå flekker i metallets overflate. Omvandlingen finner sted ved temperaturer under 13,3 °C, men får ikke merkbar hastighet før ved temperaturer under 0 °C. Maksimal omvandlingshastighet finnes ved ca. -48 °C. Tinnpest er fryktet i museer.

 

tinnskrik           3132

(tin cry   -   Zinngeschrei n)

Den knasende lyden som høres ved bøying av rent tinn, og som skyldes tvillingdannelse.

 

tinnslagg          3133

(scruff   -   Zinnschlacke f)

Mekanisk blanding av tinnoksid og jern-tinn-legeringer som danner slagg på et fortinningsbad.

 

tinnstein           3134

(cassiterite, tinstone   -   Kassiterit m, Zinnstein m)

Viktig tinnmineral, SnO2.

 

tinnsvette         3135

(tin sweat   -   Zinnausschwitzung f)

Dråper av tinnrik, lavtsmeltende fase som forekommer på overflaten av bronsestøp. Fenomenet skyldes omvendt seigring og forekommer vanligvis når bronsen inneholder mye hydrogen.

 

tinnvarelegering          3136

(pewter   -   Hartzinn n, Pewter m)

Generell betegnelse for legeringer av tinn, bly og antimon f.eks. lagermetaller, typemetaller, hvittmetaller og husoldningstinn (pewter). Den engelske betegnelsen 'pewter' er forbeholdt en serie legeringer med 5-15 % bly og resten tinn.

 

tipphammer     3137

(helve, helve hammer, tilt hammer   -   Aufwerfhammer m)

Enkel form for hammer av gammel opprinnelse som benyttes i begrenset utstrekning i smier. Alle tipphammere bygger på følgende prinsipp: Et hammerhode blir løftet av en kam som er festet til et roterende hjul, for så å falle med sin egen vekt på metallet som skal hamres.

 

titan     3138

(titanium   -   Titan n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ti, smeltepunkt 1666 °C og atommasse 47,88. Titan har stor varme- og korrosjonsbestandighet, brukes mye som legeringsemne og i form av titanlegeringer i konstruksjoner. Metallet er ikke giftig og blir brukt i proteser.

 

titandiborid      3139

(-   -   -)

Titandiborid, TiB2, er et elektrisk ledende materiale som brukes til katodebelegg i en aluminium elektrolyseovn.

 

titankarbid       3140

(titanium carbide   -   Titankarbid n)

Fremkommer ved smelting av titandioksid med karbon eller med kalsiumkarbid. Titankarbid blandet med wolframkarbid brukes for produksjon av hardmetaller for sponskjærende verktøy. Kjemisk formel TiC. Dannes også i mikrostrukturen hos rustfrie stål.

 

titankobber      3141

(titanium copper   -   Titan-Kupferlegierung f)

Legering hvor titan er tilsatt kobber. Produktet kan ikke utstøpes i former, men den størknede massen brekkes i biter og leveres slik. Titankobber brukes ved desoksidering av ikke-jern metaller.

 

toleranse         3142

(tolerance   -   Toleranz f)

Forskjellen mellom øvre og nedre avvik. Den kan referere til sammensetningen, dimensjonene og egenskapene til et materiale. Se NS-EN 12258.

 

topas    3143

(topaz   -   Topas m)

Aluminiumfluorsilikat, Al2(F,OH)2SiO4. Hardt mineral som brukes til smykker. Kan ha forskjellige farger.

 

toppfylling       3144

(top casting, top pouring, top teeming   -   fallender Guss m mit einem Metallstrahl)

Støpemetode hvor smelten helles direkte i kokillen eller støpeformen ovenfra eller gjennom løp i formens topp. En fordel med metoden er at metallet lettere får en gunstig størkningsfront fra bunn mot topp, noe som gir en bedre temperaturgradient.

 

torpedoblander, torpedomikser           3145

(double cone mixer, cone mixer   -   Doppelkonusmischer m)

Metallblander for transport av flytende metall. Beholderen er konisk mot begge endene og er lagret på jernbanevogn eller bil.

 

torpedovogn    3146

(mixing ladle, submarine ladle   -   Mischerpfanne f)

Godt isolert mobil beholder som brukes for å oppbevare og transportere smeltet råjern eller støpejern. Beholderen tilføres ikke varmeenergi, men har ellers samme funksjon som råjernsblanderen.

 

torr       3147

(torr   -   Torr m)

Eldre enhet for trykk i gasser. 1 torr = 1 mm Hg. Blir nå målt i pascal, Pa.

 

torsjon 3148

(torsion, twist   -   Torsion f, Verdrillung f)

Deformasjonen som en stang eller tråd får når den utsettes for et vridningsmoment (torsjonsmoment). Dersom den ene enden på stangen holdes fast og den andre enden vris, kan vridningen uttrykkes som vinkeldeformasjonen mellom de to ender. Vanligvis uttrykkes vridningen som vinkeldeformasjon per lengdeenhet.

 

torsjonsprøving            3149

(torsion test   -   Drallprobe f)

1) Prøvemetode til å bestemme skjærmodulen og torsjonsfasthet hos materialer. Vanligvis opptas diagrammer over vridningsvinkel (i radianer) mot last under forsøket.

2) Prøvemetode til å bestemme varmformbarheten og beste varmformingstemperatur for metaller. Ved prøvingstemperaturen bestemmes antall omdreininger til brudd, ved en bestemt omdreiningshastighet, for en bestemt prøvestav som er fast i den ene enden.

 

torsjonsstivhet  3150

(stiffness, torsional strength   -   Drallstärke f, Drehfestigkeit f)

En massiv aksels eller et rørs evne til å motstå et vridnings- (torsjons-)moment. Torsjonsstivheten måles som vridningsvinkel per lengdeenhet.

 

totalt karbon    3151

(total carbon   -   Gesamtkohlenstoff m)

Totalt innhold av karbon i jern-karbon-legeringer. I grått støpejern er det summen av bundet karbon i form av karbider og grafitt.

 

Toth-prosessen            3152

(-   -   -)

Pyrometallurgisk reduksjon av aluminiumklorid med mangan. Ingen industriell anvendelse i dag.

 

toverdig, bivalent        3153

(bivalent   -   zweiwertig adj.)

Brukes om et ion som har to ladninger, slik som  Na++ eller Cl--.

 

trampjern         3154

(tramp iron   -   verteilte Eisenteilchen pl im Gestein)

Jernstykker som utilsiktet er kommet inn i malmer, konsentrater o.l., og som representerer en fare for mekanisk knuseutstyr.

 

transkrystallinsk           3155

(transcrystalline, intracrystalline   -   transkristallinisch, intrakristallinish)

Gjennom krystallen (i motsetning til interkrystallinsk, dvs. langs korngrensene).

 

transkrystallinsk brudd 3156

(transcrystalline fracture   -   Trennbruch m, transkristallinischer Bruch m)

Brudd gjennom kornene.

 

transkrystallinsk korrosjon       3157

(transgranular corrosion, transcrystalline corrosion   -   transkristalline Korrosion f)

Korrosjon langs krystallplan, 'glidelinjer' i krystallkornene i et materiale, forekommer f.eks. hos austenittisk rustfritt stål.

 

transkrystallinsk sprekking       3158

(transgranular cracking, transcrystalline cracking   -   transkristalline Rissbildung f)

Sprekking som skjærer gjennom krystallkornene i et materiale.

 

translasjon       3159

(translation   -   Translation f)

Forskyvning langs en rett linje uten rotasjon. I metaller er det forskyvning langs glideplan som fører til deformasjon.

 

transmisjonselektronmikroskop           3160

(transmission electron microscope   -   -)

Elektronmikroskop der en elektronstråle som er styrt av magnetiske linser, gjennomlyser et ekstremt tynt objekt og gir et sterkt forstørret bilde til en fluorescerende skjerm. Transmisjonselektronmikroskoper er viktige i undersøkelser av dislokasjoner og andre materialfeil.

 

transpassiv korrosjon   3161

(transpassive corrosion   -   Korrosion f in transpassivem Bereich)

Korrosjon hos passiverbart metall ved elektrodepotensial som er høyere enn det potensialområde som tilsvarer passivitet.

 

transuraner      3162

(transuranic elements, transuranium elements   -   Transurane pl)

Grunnstoffer med høyere atomnummer enn uran.

 

trappeløp         3163

(stepped runner   -   Stubeneingusskanal m)

Nedløp til bunnen av formen i flere avsatser for å redusere innstrømningshastigheten. Brukes ved høye formkasser.

 

trekkbarhet      3164

(drawability   -   Ziebarkeit f)

Et materiales egnethet for trekking.

 

trekkbenk         3165

(drawbench   -   Ziehbank f)

Verktøymaskin for trekking av tråd, stang, profiler og rør.

 

trekkbrett, sjablon        3166

(strickle board, striking board, sweep   -   Drehschablone f, Schablonierbrett n)

Støperiteknisk: Brett eller sjablon som benyttes ved opptrekking av en form. Brettet har form som konturen på støpestykket, og ved rotasjon om en akse får man frem de ønskede konturene i formen.

 

trekkdyse         3167

(die   -   Ziehstein m)

Plate av stål eller hardmetaller med koniske hull for trekking av tråd. Er dysen keramisk, kalles den trekkstein.

 

trekkebelegg   3168

(sull   -   Eisenoxydschicht f)

Betegnelse på det tynne jernoksidsjiktet som dannes på ståltråd etter behandling med beisesyre, sprøyting med vann og dypping i kalkmelk.

 

trekketrinn       3169

(pass, draft   -   Zug m, Drahtabzug m)

En enkelt gjennomgang av arbeidsstykket i trekkdysen.

 

trekkhaspel      3170

(power reels   -   Ziehhaspel m, Ziehtrommel f)

Trommel som spoler opp valset båndmateriale og drar det gjennom valser som ikke er drevne.

 

trekkhjul, kapstan        3171

(capstan, block   -   Ziehtrommel f, Ziehblock m)

Uttrykk fra trådtrekkingsteknologien. Betegner en drevet trommel som, ved at tråden er viklet en eller flere ganger om den, trekker tråden gjennom trekkdysen.

 

trekking           3172

(drawing   -   Ziehen m)

Plastisk bearbeidingsprosess der emnet, i form av tråd, stang, profil eller rør, trekkes gjennom en jevnt innsnevrende åpning i et trekkverktøy. Under kombinasjon av strekk og trykk som oppstår, blir tverrsnittet redusert og får eventuelt endret form, samtidig med at lengden i trekkretningen øker.

 

trekkmerker     3173

(cheek marks (1), die lines (2)   -   Ziehmarken f pl)

1) Defekter på overflaten av trukket kobbertråd. Defektene har V-form, ligger på linje og peker i trekkretningen.

2) Riper på overflaten av trukne eller pressede produkter som følge av små overflatefeil på verktøyet.

 

trekkstein         3174

(-   -   -)

Se trekkdyse.

 

trekktang         3175

(plyer, plier (US)   -   Ziehzange f)

Utstyr brukt ved trekking av rør og profiler. Det består av en vogn med kjever som griper om emnet og blir trukket ved hjelp av kjetting eller kabel langs trekkbenken.

 

trekkvinkel, dysevinkel            3176

(die angle   -   Ziehsteinwinkel m)

Konvinkel til trekkonen i en trekkdyse.

 

trekkvæske      3177

(drawing liquor, liquide lubricant   -   Ziehflüssigkeit f)

Kombinert smøre- og kjølemedium som benyttes ved trådtrekking. Trekkdysene kan enten være neddykket i trekkvæsken eller de oversprøytes med trekkvæske.

 

trekull  3178

(charcoal   -   Holzkohle f)

Kull fremstilt ved tørrdestillasjon av trevirke.

 

trekulljern        3179

(fined iron, charcoal grade, refined iron   -   Frischteuereisen n, Holzkohleneisen n)

Jern fremstilt ved reduksjon av jernmalm med trekull.

 

trekullstøv        3180

(charcoal powder   -   Holzkohlenstaub m)

Finknust trekull.

 

tridymitt           3181

(tridymite   -   Tridymit m)

Likevektsform for SiO2 i temperaturområdet 867-1470 °C. Forekommer i naturen ofte som trilling-krystall. Navnet er utledet av det greske 'tridumoz' (trefold).

 

trigonale krystaller      3182

(trigonalic crystals   -   trigonalische Kristallen m)

Krystaller som har 3-foldig symmetri om en akse.

 

triklint aksesystem       3183

(triclinical axial system   -   triklisches Achsensystem n)

Aksesystem for å beskrive trikline krystaller. Alle aksene a, b og c har forskjellig lengde. Vinklene a, b og g mellom aksene a, b og c er alle forskjellige.

 

triklint krystallsystem   3184

(triclinic crystal system   -   triklinisches Kristallsystem m)

Trikline krystaller har den laveste symmetri av alle krystaller. Ingen av aksene står vinkelrett til hverandre.

 

trinnparting      3185

(parting down   -   -)

Støperiteknisk: Når det formes med flere kasser, kan partingen ha ett eller flere trinn. Å lage en slik form kalles trinnparting.

 

trinnprøve        3186

(step bar (US), stepped test bar (UK)   -   Stufenprobe f)

Prøvestykke med tykkelse i trinnvise sprang som benyttes for å bedømme støpejernets følsomhet for godstykkelsen.

 

trinnvis gløding            3187

(stepped anneal   -   Stufenglühung f)

Prosess for fjerning av sprøhet i støpestål. Nedkjølingsgraden i hvert trinn er nødvendigvis ikke identisk.

 

trinnvis herding           3188

(-   -   -)

Se stegherding.

 

trinnvis stangpressing  3189

(stepped extrusion   -   Pilgerschritt-Extrusion f)

Stangpressing gjennom flere påfølgende verktøy hvor emnet får en reduksjon i hvert verktøy.

 

trinnvis utherding        3190

(interrupted ageing   -   stufenweise Alterung f)

Utherding av en legering ved to eller flere temperaturer, med avkjøling til romtemperatur mellom hvert eldingsstadium.

 

triovalseverk    3191

(three-high stand   -   Dreiwalzengerüst n)

Valseverk hvor tre valser er plassert over hverandre. Oftest drives midtvalsen av en motor, og de to andre valsene drives igjen av midtvalsen ved hjelp av tannhjulsoverføringer. Arbeidsstykket passerer mellom den nedre og den midtre valsen og tilbake igjen mellom den øvre og den midtre valsen.

 

trippelpunkt     3192

(triple point   -   Trippelpunkt n)

Den temperatur og det trykk da et stoffs tre faser (gass, flytende og fast) er i likevekt.

 

trommelsikt      3193

(trommel, rotary screen   -   Trommelsieb n, Waschtrommel f)

Roterende, perforert sylinder som brukes ved sortering av stykkmateriale, slik at det deles opp i ulike fraksjoner.

 

troostitt            3194

(troostite   -   Troostit m)

Meget finlamellær perlitt som dannes i stål ved noe lavere avkjølingshastighet enn det som skal til for å danne av martensitt. Under slike forhold kan man få en lokal, begynnende perlittomvandling som hurtig stopper opp, slik at man får øyer av perlittkorn i en martensittisk grunnmasse. Perlitten opptrer gjerne i form av rosetter eller noduler. Betegnelsen har også vært brukt om lavtemperaturanløpt martensitt.

 

Tropenas konverter     3195

(side-blown converter, Tropenas converter   -   Birne f mit Seitenwind)

Liten, tippbar konverter med to sett blestformer på den ene siden. De nederste blestformene leder blest til metallets overflate, mens de øvre supplerer luft til omvandlingen av karbonmonoksid til karbondioksid, noe som fører til at varmeeffekten forbedres. Prosessen i denne ovnen går langsommere enn i en bunnblåst konverter som bessemerkonverteren.

 

tropeskap         3196

(humidity cabinet   -   Tropenprüfschrank m)

Skap for korrosjonsprøving hvor prøvelegemet eksponeres ved forhøyet temperatur i en atmosfære med høy relativ fuktighet. Prøvingsbetingelsene i tropeskap kan utformes slik at prøvelegemets flater vekselvis blir tørket og fuktet.

 

trottelventil      3197

(-   -   -)

Se spjeldventil.

 

trykkfasthet      3198

(compression strength   -   Druckfestigkeit f)

edet t materiales evne til å motstå trykkbelastning uten å briste. Trykkfastheten uttrykkes som:

@@Rm = Fm/So

hvor Rm er trykkfastheten, Fm er maksimal trykkbelastning (ved brudd) og So er prøvestavens opprinnelige tverrsnitt.

 

trykkfilter         3199

(pressure filter   -   Druckfilter n)

Filtertype brukt ved behandling av slamsuspensjoner som er vanskelig å filtrere på annen måte. En kraft i tillegg til tyngdekraften og atmosfæretrykket brukes for å drive ut væskeblandingen av pulpen slik at de faste partiklene samles på filterduken.

 

trykkhøyde       3200

(head   -   Druckhöhe f)

Støperiteknisk: Det hydrostatiske trykket av det flytende metallet i formens løp. Det skyldes høydeforskjellen mellom løpet og den øverste del av støpegodset.

 

trykkstøpelegeringer    3201

(-   -   -)

Se presstøpelegeringer.

 

trykkstøping     3202

(-   -   -)

Se presstøping.

 

trykktett            3203

(pressure-tight   -   nichtporös adj.)

Uttrykk benyttet om støpegods som er fritt for sammenhengende porer og lignende defekter som ville forårsake lekkasje når støpegodset utsettes for trykkprøving. Benyttes også i samme betydning om klinkede beholdere.

 

trykktrinse        3204

(roller, work roller   -   Rolle f, Streckrolle f)

Et uttrykk fra trykkformingsteknologien. Rotasjonssymmetrisk roterende verktøy som presser rondellen inntil patronen (spindelen) eller tynner veggen på en omlagt rondell ved at verktøyet (trinsen) beveger seg relativt patronens akserretning mens de begge roterer.

 

trykkvalsing     3205

(tube spinning, flow turning, spin forging, power spinning   -   Abstreckdrücken n, Fliessdrücken n, Druckwalzen n)

Tynning av veggen på et rotasjonssymmetrisk sylindrisk hullegeme ved at dette roterer på en patron og et trykkverktøy (trinse) valser ned veggtykkelsen.

 

tråd      3206

(wire   -   Draht m)

Metallprodukt med relativ lite tverrsnitt og stor lengde. Leveres som regel i kveiler eller på sneller.

 

trådbarre         3207

(wire bar   -   Drahtbarre f)

Støpt emne for fremstilling av tråd.

 

trådlære           3208

(wire gauge   -   Drahtlehre f)

Fast måleverktøy for måling av diametere på tråd. Det refererer også til forskjellige systemer for å betegne diametere på tråd med nummer. Det finnes flere slike systemer.

 

trådtrekking     3209

(wire drawing   -   Drahtziehen n)

Fremstilling av tråd i metalliske materialer ved trekking av valsetråd eller kontinuerlig støpt tråd gjennom en serie trekkdyser med minkende dyseåpning. Etter sluttdiameter på tråden kan en skille mellom grovtrekking ( > 4,2 mm), mellomtrekking (1,6-4,2 mm), fintrekking (0,7-1,6 mm) og ekstra fintrekking (< 0,7 mm).

 

trådvalseverk   3210

(wire mill, wire rolling mill   -   Drahtwalzwerk n)

Et verk for valsing til tråd.

 

tråhammer       3211

(oliver   -   Tritthammer m)

Gammel type smihammer som ble løftet av en fjærstang og utløst ved en pedal. Den er nå erstattet med maskindrevne hammere.

 

TTS-diagram    3212

(TTS- diagram   -   Zeit-Temperatur-Korrosions Diagramm n)

TTS = tid-temperatur-sensibilisering (time-temperatur-sensitizing). Diagram med kurver som viser rustfrie ståls tendens til interkrystallinsk korrosjon som funksjon av tid og temperatur etter varmebehandling (sensibilisering). Hvert karboninnhold er representert med egen kurve.

 

TTT-diagram,  Tid-Temperatur-Transformasjonsdiagram, IT-diagram 3213

(S-curve, time-temperature-transformation curve, TTT-curve   -   Umwandlungskurve f, Zeit-Temperaturkurve f)

Kurver som for temperaturer under Ar for stål viser tiden for begynnelse og slutt ved isoterm omvandling av austenitt. Kurvenes form er avhengig av stålets sammensetning. Slike diagrammer brukes ved bl.a. vurdering av et ståls herdbarhet. Kalles ofte S-kurve pga. kurvens form.

 

tuberkeldannelse         3214

(tuberculation   -   Pustelbildung f von Korrosionsprodukten)

Se korrosjonstuberkel.

 

Tuckers reagens          3215

(Tucker's reagent   -   -)

Vanlig etsemiddel for å synliggjøre makrostrukturen i aluminiumlegeringer.

 

tukontester       3216

(Tukon tester   -   Tukonmesser m)

Instrument for å bestemme mikrohardhet. Apparatet er automatisk og styres elektronisk. Benytter knoop eller 136° pyramidediamant. Lasten kan varieres fra 10 g til 50 kg

 

tungmetall       3217

(heavy metal   -   Schwermetall n)

Metaller som bly, kobber, tinn, jern, nikkel o.a. med densitet over 7 kg/dm3.

 

tungt hydrogen            3218

(deuterium, heavy hydrogen   -   Deuterium n, schwerer Wasserstoff m)

Isotop av hydrogen med atomvekt 2 (symbol D).

 

tungt vann       3219

(heavy water   -   schweres Wasser n)

Oksidet av hydrogenisotopen deuterium, derfor også kalt deuteriumoksid.

 

tungtsmeltelige metaller         3220

(refractory metals   -   Metalle pl mit hohem Schmelzpunkt)

Metaller med relativt høyt smeltepunkt slik som iridium, niob, osmium, molybden, tantal og wolfram som alle har smeltepunkt over 2000 °C. Kobolt, nikkel og krom blir også ofte betraktet som tungtsmeltelige metaller.

 

tunnelelektronmikroskop         3221

(tunnelling electron microscope   -   Tunnelelektronmikroskopie f)

Et elektronmikroskop kalt STM, der en tynn wolframspiss sveiper like over en elektrisk ledende materialprøve. Det er en liten spenning mellom spissen og prøven, og på grunn av den såkalte tunneleffekten går det en strøm mellom spiss og objekt. Denne strømmen brukes til å lage et forstørret bilde på en TV-skjerm. STM (Scanning Tunneling Microscope) kan gi atomær oppløsningsevne.

 

Turners sclerometer    3222

(Turner's sclerometer   -   -)

Hardhetsmåler. Apparatet har en diamantspiss som lager en ripe i prøvestykkets overflate. Diamantspissen belastes inntil ripen får en foreskrevet dybde.

 

tverrbøyeprøving         3223

(radial testing, transverse testing   -   Querbeanspruchungsprüfung f)

Mekanisk prøving som benyttes for sprø materialer som støpejern og herdet stål hvor vanlig strekkprøving er vanskelig. Prøvestykket legges opp på to støtter ved endene og belastes på midten. Den last som forårsaker brudd, noteres samtidig som nedbøyningen avleses.

 

tverrkontraksjonstall    3224

(-   -   -)

Se poissontall.

 

tvillingakse      3225

(twin axis   -   Zwillingsachse f)

I krystallografien: Akse vinkelrett på tvillingplanet. Se tvillingkorn.

 

tvillingbånd     3226

(twin bands   -   Zwillingsriefung f, Zwillingsstreifung f)

Bånd som kommer til syne i et metalls mikrostruktur etter polering og etsing. Båndene kan gå tvers gjennom kornene, og deres krystallografiske orientering har et speilbildeforhold til orienteringen i kornene for øvrig.

 

tvillingdannelse           3227

(twinning   -   Zwillingsbildung f)

Deformasjonsmekanisme hos metalliske materialer hvor glidning finner sted i en rekke naboplan, og hvor glidningens størrelse øker proporsjonalt med avstanden fra det grenseplanet hvor ingen glidning har funnet sted. Tvillingdannelse fører derfor til en forandring av orienteringen i det området som omfatter tvillingdannelsen. Deformasjonstvilinger kan, i motsetning til glidebånd, etses frem i polerte preparater hvor de opptrer som doble linjer.

 

tvillingkorn      3228

(twin crystals   -   Zwillingskristalle pl)

Korn eller deler av korn med en gitterstruktur som er symmetrisk m.h.t. et mellomliggende plan, tvillingplan (speilbildesymmetri). I krystaller oppstår også rotasjonstvillinger og inversjonstvillinger. I disse finnes ikke speilsymmetri. Tvillingkorn kan dannes både ved plastisk forming og varmebehandling.

 

tynnplate         3229

(sheet    -   Blech n)

For stål og aluminium, en plate med tykkelse under 3 mm.

 

tynsling            3230

(-   -   Dengeln n)

Historisk: Kaldhamring av eggen av utsmidd bløtt stål for å oppnå arbeidsherding, f.eks. på ljåer. Et alternativ til bruk av herdbart karbonstål. Vanlig frem til 1800-tallet.

 

typemetall       3231

(foundry type metal, type metal   -   giessbares Typenmetall n, Letternmetall n, Schriftmetall n)

En tinn-bly-antimon-legering brukt til typer i trykkerier. Slike legeringer er de hardeste og mest holdbare av typemetallene og kan benyttes gjentatte ganger uten å måtte smeltes om. Typisk sammensetning: Pb 54-70 %, Sn 10-20 %, Sb 20-28 %. Små tilsetninger med kobber kan foretas for å øke hardheten. Se også linotypemetall.

 

typfelanalyse   3232

(spot tests   -   Tüpfelanalyse f)

En rask, kvalitativ analysemetode som kan brukes for å finne ut om et spesielt grunnstoff er til stede i en blanding.

 

tørrbrudd         3233

(dry breakage   -   Trockenbruch m)

Brudd på den faste delen av en søderbergelektrode, også kalt “kalving”.

 

tørrmaling        3234

(dry milling   -   Trockenmahlen n)

Maling (knusing) av malmer eller bergarter uten vanntilsats.

 

tøyning            3235

(strain   -   Beanspruchung f durch Spannungskraft, Formänderung f durch Spannungskraft, überelastische Dehnung f)

Forholdet mellom den totale forlengelse av en prøvestav ved en gitt belastning og den opprinnelige målelengde. Uttrykkes vanligvis i prosent. Se NS-EN 10002 for flere begreper.

 

tøyningshastighet        3236

(strain rate   -   Formänderungsgeschwindigkeit f)

Et kvantitativt mål på plastisk deformasjon per tidsenhet. Eks.: Om en stav med lengden l endrer lengden plastisk med @@ da er tøyningshastigheten

 

tøyningsinkrement       3237

(strain increment   -   -)

Et kvantitativt mål på inkrementell endring av deformasjon, hovedsakelig plastisk deformasjon. Eks.: Hvis en stav med lengden l endrer lengden plastisk med dl, er tøyningsinkrementet:

@@

 

tåkeherding     3238

(fog quenching   -   Nebelhärtung f)

Herdemetode hvor gjenstanden blir avkjølt i fin vanndusj eller tåke.

 

uedelt metall   3239

(base metal   -   unedles Metall n)

Metall som i vandig miljø lett går over i ioneform (har lavt normalpotensial). Ordet brukes også om metaller som lett går over til oksid ved reaksjon med oksygen, særlig ved høy temperatur.

 

ufullstendig herding    3240

(slack quenching   -   Abschrecken n bei ziemlich hoher Temperatur)

Herding av stål på en slik måte at det ikke blir helt martensittisk, men inneholder ferritt og bainitt sammen med martensitt. En slik tilstand kan oppstå ved bråkjøling av stål fra en temperatur under omvandlingstemperaturen til martensitt, men betydelig over romtemperaturen. Dette oppnås ved bråkjøling i olje eller ved å overskride den kritiske diameter hvor full herding kan oppnås.

 

Ugine-Sejournet-prosessen      3241

(Ugine-Sejournet process   -   Ugine-Sejournet Verfahren n)

Ekstruderingsprosess for stål og legeringer med høyt smeltepunkt. Før ekstrudering påføres ekstruderingsemnet og verktøyet et lag flytende glass som virker som smøremiddel.

 

ulegert stål      3242

(non-alloy steel, plain carbon steel   -   unlegierter Stahl m)

Stål hvor alle legeringsemnene er under en viss beskrevet verdi. NS-EN 10020 angir grensene for ulegert stål. Se også karbonstål.

 

ultrafint pulver 3243

(superfines, fines   -   Feinstanteil m)

I pulvermetallurgien: Den fraksjon av et pulver som inneholder partikler mindre enn en fastsatt størrelse, vanligvis mindre enn 10 µm.

 

ultralydapparat            3244

(reflectogauge, ultrasonic flaw detector   -   Ultrashalldetektor m)

Instrument brukt til ikke-destruktiv tykkelsesmåling og til leting etter indre materialfeil ved hjelp av høyfrekvente lydbølger.

 

ultralydloddemetall     3245

(ultrasonic solders   -   -)

Loddemetall som brukes for lodding ved hjelp av ultralyd. Myklodd benyttet for aluminium og aluminiumlegeringer kan benyttes uten fluks og det er ikke nødvendig å børste metallet som deltar i sammenføyningen, siden en unngår oksidfilm ved ultralydbehandlingen.

 

ultralydprøving, prøving med ultralyd 3246

(ultrasonic inspection   -   Ultraschallprüfung f)

Ikke-destruktiv prøvemetode hvor det brukes høyfrekvente lydbølger. Metoden brukes spesielt for måling av veggtykkelser og påvisning av materialfeil.

 

umagnetisk støpejern  3247

(nonmagnetic cast iron   -   unmagnetisches Gusseisen n)

Spesielt støpejern med svært svak magnetisk permeabilitet.

 

undereutektisk 3248

(hypoeutectic   -   untereutektisch adj.)

Begrep som beskriver en legering hvor innholdet av et legeringsemne er mindre enn det som tilsvarer eutektisk sammensetning.

 

undereutektisk støpejern         3249

(hypoeutectic cast iron   -   Gusseisen n mit untereutektischer Grundmasse)

Støpejern med undereutektisk grunnmasse (ferritt pluss eventuell perlitt).

 

undereutektoid stål      3250

(hypoeutectoid steel   -   untereutektoider Stahl m)

Stål som inneholder mindre enn den eutektoide konsentrasjonen av karbon. Det består av en viss mengde perlitt (alt etter karboninnhold) og resten fri ferritt.

 

underhudsblære          3251

(subcoutaneous blowhole   -   unter der Oberfläche liegende Gasblase f)

Blære under overflaten i utstøpte materialer.

 

Underjordsdrift 3252

(deep mining   -   Tiefbau m)

Gruvedrift 'under dagen' i motsetning til dagbrudd.

 

underkasse      3253

(drag box   -   Unterkasten m)

Støperiteknisk: Formkasse for den underste delen av støpeformen.

 

underkjøling    3254

(supercooling, undercooling   -   Unterkühlung f)

Avkjøling av et smeltet metall til temperaturer under dets likvidus før det størkner.

 

underkjølt grafitt          3255

(supercooled graphite, undercooled graphite   -   Unterkühlungsgraphit m)

Formen på utfelt grafitt når størkningen har funnet sted fra underkjølt smelte.

 

underkokset charge     3256

(heavy burden   -   erzreiche Beschickung f)

Uttrykk brukt i forbindelse med chargering (beskikning) av en masovn eller elektro lavsjaktsovn, når chargen inneholder større mengder malm enn vanlig.

 

underkritisk gløding     3257

(subcritical annealing   -   unterkritisches Glühen n)

Gløding ved oppvarming til en temperatur like under A1 med etterfølgende langsom avkjøling. Se jern-karbon-diagram.

 

underrusting    3258

(underfilm corrosion   -   Unterrostung f)

Rusting under maling- eller lakkfilm eller annet belegg.

 

undersenke      3259

(-   -   -)

Se stukeste.

 

universal prøvingsmaskin        3260

(universal testing machine   -   Universalprüfmaschine f)

Prøvingsmaskin som kan benyttes for flere prøvingsmetoder, f.eks. strekkprøving, trykkprøving og bøyeprøving.

 

universalvalseverk       3261

(universal mill   -   Universalwalzwerk n)

Valseverk med horisontale (duo- eller triovalseverk) og vertikale valser for kantbearbeiding av arbeidsstykket. Universalvalseverk brukes oftest ved valsing av tykke plater.

 

uran     3262

(uranium   -   Uran n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol U. Det viktigste uranmineralet er bekblende.

 

uranbly            3263

(uranium lead   -   Uranblei n)

Sluttprodukt som fås ved spalting av uran. Det er en blyisotop.

 

urea     3264

(urea   -   Harnstoff m)

Urinstoff. Hvitt, krystallinsk organisk stoff CO(NH2)2 som brukes bl.a. til beiseinhibitor og som gjødningsstoff.

 

utarming          3265

(impoverishment, depletion   -   Verarmung f)

Tap av legeringsbestanddeler ved oksidasjon, smelting, difusjon eller omvandling i fast fase. Brukes også om elektrolytter ved katodisk utskilling.

 

utbytte 3266

(yield   -   Ausbeute f)

Mengden av verdifullt materiale utvunnet ved f.eks. oppredning, smeltning eller prosessering. Uttrykkes som et forholdstall (brøk eller prosent).

 

utettet stål        3267

(rimming steel, unkilled steel, rising steel   -   unberuhigter Stahl m)

Stål som er ufullstendig desoksidert og har kraftig gassutvikling under størkning. Stålet har vanligvis karboninnhold under 0,25 %, og viser markert blokkseigring med en karbonfattig sone nær overflaten.  Ved å 'plugge' igjen toppen oppnås en gunstig fordeling av urenhetene i stålet slik at det egner seg for elektroteknisk bruk (lokket stål). Se også desoksidasjon.

 

utfelling           3268

(precipitation   -   Niederschlagen n)

I kjemien: Utfelling av fast stoff fra flytende fase.

I metallurgien: Utskilling av faste faser, også fra fast grunnmateriale.

 

utfelt partikkel, utskilt partikkel           3269

(precipitate   -   Niederschlag m, Präzipitat n)

Utfelling av partikler som et resultat av mindre løselighet.

 

utfelt pulver     3270

(precipitated powder   -   Fällungspulver n, gefälltes Pulver n)

Pulver fremstilt ved kjemisk utfelling.

 

utgangsblokk   3271

(initial ingot   -   Ausgangsblock m)

Den blokken man begynner å smi eller valse på.

 

uthamring        3272

(beating, metal beating   -   Metallhämmern n)

1) Fremstilling av tynnblikk eller folier ved hamring.

2) Forming av plater ved hamring inn i, eller over en form av ønsket fasong. Formen er vanligvis laget av tre.

 

utherding         3273

(-   -   -)

Se utskillingsherding.

 

utjevningsgrop 3274

(soaking furnace   -   Ausgleichofen m)

Innretning for temperaturutjevning i nylig utstøpte blokker (hvor sentrum er vesentlig varmere enn overflate) for å få en ønsket og ensartet temperatur før valsing eller smiing. Utjevningsgroper brukes også til oppvarming av kalde blokker og kan oppvarmes med elektrisitet, gass eller olje. Se også varmegrop.

 

utklipping        3275

(blank cutting, blank shearing, blanking   -   Ausschneiden n, Ausstanzen n)

Utklipping av detalj med vilkårlig form. Emnets form kan være plate, strimmel eller bånd.

 

utluting            3276

(leaching, solvent extraction   -   Auslaugung f, Laugung f)

Behandling av fast stoff med væske som fører til at en eller flere komponenter i det faste stoffet løses. Det engelske uttrykk 'solvent extraction' (solvent ekstraksjon) benyttes undertiden når utluting skjer med organisk væske.

 

utmatting         3277

(fatigue   -   Ermüdung f)

Fenomen som fører til brudd hos materialer som er utsatt for vekslende spenninger under materialets bruddfasthet. Utmatting skyldes gjentatt plastisk deformasjon i mikroskala. Denne deformasjonen, som fortrinnsvis foregår i områder med spenningskonsentrasjon, fører til dannelse av en sprekk, oftest i materialets overflate. Sprekken forplanter seg siden progressivt inn i materialet. Materialoverflatens beskaffenhet i de belastede områder har stor betydning for dannelse av sprekker under slike forhold.

 

utmattingsbrudd          3278

(fatigue failure, fatigue fracture   -   Dauerschwingbruch m, Ermüdungsbruch m)

Brudd som følge av utmatting. Bruddflaten består som oftest av to typiske soner: en glattere flate med typiske 'årringer' der selve utmattingen har foregått, og en mattere overflate, som representerer restbruddet.

 

utmattingsfasthet         3279

(fatigue strength, endurance limit   -   Dauerschwingfestigkeit f)

Bruddspenning ved et spesifisert antall lastveksler, brukes ofte synonymt med utmattingsgrense.

 

utmattingsgrense         3280

(fatigue limit, endurance strength   -   Dauerschwingfestigkeit f)

Grenseverdien for utmattingsfastheten når antall lastveksler ved utmattingsprøving går mot uendelig. I praksis velges ofte 107 lastveksler for stål og 108 for ikke-jern metaller. Ikke alle materialer har en definert utmattingsgrense.

 

utmattingslevetid         3281

(fatigue life, endurance   -   Dauerfestigkeit f)

Antall lastveksler ved gitt frekvens og belastning som gir brudd under utmatting.

 

utrenning         3282

(metal penetration, flash   -   abgerissene Form f)

Tynn metallfinne (skjegg) som dannes på et smi- eller støpestykke på grunn av at noe av metallet presses eller renner ut mellom 'skjøtene' i støpeformen eller smisenken.

 

utrenning av metall     3283

(-   -   -)

Se gjennombrudd.

 

utskillingsherding, utherding   3284

(precipitation hardening   -   Aushärtung f)

Det samme som elding. Utskillingsherding er en prosess som vanligvis består av oppløsningsbehandling, hurtig avkjøling og tilslutt elding/ utskillingsherding/utherding. Ofte brukes utskillingsherding når intermetalliske faser utskilles.

 

utskilt partikkel            3285

(-   -   -)

Se utfelt partikkel.

 

utstøtingsstempel         3286

(stripper punch   -   Ausstosslochstempel m)

I pulvermetallurgien: Stempel som utgjør bunn eller topp av en pressform og senere beveger seg inn i formen for å støte ut produktet.

 

'utsvettet' metall, overflate med          3287

(liquated sufface   -   ausgeseigerte Oberfläche f)

Overflaten hos en støpeblokk som viser fremspring og 'utsvettet' metall som resultat av omvendt seigring (s.d.). Se også tinnsvette.

 

utvendig sugning         3288

(-   -   -)

Se åpen sugning.

 

utvidelse          3289

(expansion   -   Ausdehnung f)

Utvidelse kan karakteriseres ved mål for lengde, flate eller volum.

 

V-skår  3290

(V notch   -   V-Kerbe f)

V-formet skår, f.eks. en prøvestav for skårslagprøving (Charpy V).

 

vakans 3291

(vacancy   -   Vakanz f)

Tom plass for en atomposisjon i metallgitteret. Avgjørende for diffusjonsprosesser

 

vakuum            3292

(vacuum   -   Luftleere f, Vakuum n)

Begrepet brukes generelt om lavt totaltrykk av gasser. I fysikken kalles det vakuum når trykket i et rom er så lavt at molekylenes midlere fri vei er av samme størrelse som, eller større enn rommets dimensjoner. I praksis regnes det som vakuum når trykket er under 10-2 torr (1 torr = 1 mmHg = 133 pascal) svarende til en midlere fri vei på ca. 5 mm for molekylene i luft.

 

vakuumbelegging        3293

(vacuum deposition   -   Verdampfung f in Vakuum)

Metode for metallbelegging av metalliske og ikke-metalliske deler. Metallet som benyttes til belegg smeltes og fordampes i et kammer hvor luften er evakuert. Delene som skal belegges må roteres over smeltebadet for å få belegg på alle sider. Belegget man får på denne måten er svært tynt og kan lett skades. Metoden benyttes bl.a. til å gi en dekorativ effekt samt til diffusjonsbarrierer eller pådamping av elektrisk ledende belegg.

 

vakuumforming           3294

(vacuumprocess   -   Vakuumformverfahren n)

Formemetode der formpartene fremstilles av tørr sand uten bindemiddel. Sanden innesluttes i formkasser mellom plastfilmer mot en modell. Det hele settes under vakuum som fører til at formpartene blir stive og harde. Formpartene legges sammen, og metallet støpes i det formhulrom som er dannet mot modellen. Etter størkning slippes vakuumet, godset frigjøres, og sanden renner ut og går til gjenbruk.

 

vakuummetallurgi       3295

(vacuum metallurgy   -   Vakuummetallurgie f)

Vakuummetallurgi omfatter fremstillingsoperasjoner og raffineringsoperasjoner som foretas på flytende metaller under redusert trykk for å fjerne gassformige forurensinger eller grunnstoffer som kan overføres til gassformige forbindelser. Et eksempel på vakuummetallurgi er karbonylprosessen for fremstilling av nikkel.

 

vakuumsintring            3296

(vacuum sintering   -   Vakuumsintern n)

I pulvermetallurgien: Sintring av metaller i vakuum.

 

vakuumstøping            3297

(suction casting, vacuum casting   -   Vakuumguss m)

Prosess for utstøping av metall i støpeformer plassert i et rom ved meget lavt gasstrykk. Vakuumstøping brukes når det stilles strenge krav til renhet.

 

valens  3298

(valence, valency   -   Valenz f, Wertigkeit f)

Det antall elektriske ladninger et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse kan oppta eller avgi under en kjemisk reaksjon. En forbindelse eller atom kalles 1-verdig, 2-verdig osv. alt etter som 1, 2 osv. ladninger overføres ved reaksjonen.

 

valenseffekt, relativ     3299

(-   -   relativer Valenzeffekt m)

Det forhold at i faste løsninger vil et løsningsmiddel av lav valens løse en komponent av lav valens lettere enn en av høyere.

 

valenselektron/atom-forhold    3300

(electron valence ratio   -   Valenzelektron/Atom Verhältnis n)

Forholdet valenselektroner/atomer er ofte konstant i strukturelt analoge forbindelser, f.eks. er forholdene 3:2, 7:4 og 21:13 alminnelige.

 

valsebelegg     3301

(roll coating   -   Walzenbeschichtung f)

Begrepet refererer til valsens overflate (hud) og er et belegg av hardere og mer varmebestandig materiale. Begrepet kan også referere til utilsiktet valsebelegg f.eks. en blanding av finfordelt Al og Al2O3, som ved spesielle omstendigheter kan dannes på valsene ved valsing av aluminium.

 

valseblokk       3302

(ingot for rolling, rolling ingot, sheet ingot, rolling slab   -   Walzbarren m)

Metall støpt til egnet geometrisk form for valsing.

 

valsebord         3303

(mill table   -   Rollgang m)

Bevegelig bord med rullebane som valseemnene passerer under valsingen.

 

valsebredde     3304

(rolling width   -   Walzbreite f)

Den maksimale bredde et valseverk kan levere et produkt i.

 

valseemne       3305

(semi-finished steel (blooms, slabs, billets)   -   -)

Halvfabrikater fremkommet ved valsing av blokker i blokkvalseverk og beregnet på videre bearbeiding ved valsing. Inndeles vanligvis i grovemner, slabs og finemner.

 

valsehud          3306

(mill scale, roller scale   -   Walzzunder m)

Oksidsjikt på valsede produkter.

 

valselengde     3307

(rolling length   -   Walzlänge f)

Den maksimale lengde et valseverk kan levere et produkt i.

 

valselinje         3308

(mill train   -   Walzstrasse f)

Rekken av produksjonsutstyr for valsing.

 

valsemerker     3309

(roll marks   -   Walzspuren pl)

De merker som enkelte ganger fremkommer på overflaten av valsede metaller. Valsemerker skyldes ujevnheter på overflaten av valsene.

 

valsemoment   3310

(roll torque   -   Drehmoment m)

Det nødvendige moment en arbeidsvalse må drives med for å gjennomføre et valsestikk.

 

valserifling       3311

(bossing   -   in die Form f klopfen)

Rifling på en valseoverflate slik at valsen skal bite bedre. Benyttes ved varmvalsing.

 

valseskjegg      3312

(fin, overfill   -   Walzenbart m)

Når reduksjonen i et stikk er for stor, får man overfylling av valsekaliberet slik at en tyn finne (valseskjegg) presses ut mellom valsene.

 

valsestikk         3313

(pass, roll pass   -   Arbeitsgang m, Durchgang m, Stich m)

1) Øvre og nedre valse vil ha utfresninger som sammen danner en formgivende åpning mellom valsene. Denne åpningen kalles stikk, eller pass.

2) Ved valsing med plane valser (plater, flatstål osv.) vil avstanden mellom valsene danne stikket.

3) Hver gang emnet passerer mellom valsene, kalles et stikk.

 

valsestikktabell            3314

(rolling schedule, pass schedule, pass sequence   -   Stichfolge f Stichplan m, Stichtabelle f)

Tabell som viser det gunstigste antall ganger et materiale skal beveges frem og tilbake gjennom valsene (stikk), når materialet (emnet) skal kantres (snus), hvilken reduksjonsgrad som skal benyttes ved de forskjellige stikk etc.

 

valsestol          3315

(mill housing, mill stand   -   Walzenständer m, Walzgerüst n)

En enkelt valseenhet med to eller flere valser.

 

valset overflate            3316

(mill finish   -   Walzfertigung f)

Overflaten på produkter fremstilt ved valsing. Overflatefinheten er blant annet avhengig av hvor fint valsene i ferdigvalseverket er slipt.

 

valsetapp         3317

(wobbler   -   Kupplungszapfen m)

Del på en valse like utenfor halsen. Den er kryssformet i tverrsnitt, passer inn i koplingsboksen og muliggjør kraftoverføringen som er nødvendig for å dreie valsen.

 

valsetekstur     3318

(rolling texture   -   Walztextur f)

Struktur i et metall, med overveiende avlange korn, som skyldes valsing.

 

valsetrykk        3319

(rolling pressure   -   Walzendruck m)

Trykket valsen øver mot det som skal valses.

 

valsetråd          3320

(wire rods, rod wire   -   Walzdraht m)

Halvfabrikat for trådtrekking, vanligvis med sirkulært tverrsnitt.

 

valseundertrykk           3321

(overdraft   -   Walzenunterdruck m)

Den tendens som valset materiale har til å krumme seg oppover idet det forlater valsene. Dette skyldes lavere hastighet på overvalse enn på undervalse.

 

valseverk         3322

(rolling mill   -   Walzwerk n)

Anlegg for valsing av produkter.

 

valseverkprodukt         3323

(finished product, rolling mill product   -   Walzstahlfertigerzeugnis n, Walzwerkprodukt n)

Produkt som f.eks. plate, stang, tråd fra et valseverk.

 

valsing 3324

(rolling   -   Walzen n)

Metallbearbeiding der arbeidsstykket passerer mellom to valser som roterer i motsatt retning. Metallet komprimeres, reduseres i tykkelse og endres i form. Prosessen utføres enten i varm eller kald tilstand og kan i tillegg til hovedformålet, å redusere tykkelsen, også forbedre kornstrukturen, de mekaniske egenskapene og overflaten.

 

vanadium        3325

(vanadium   -   Vanadium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol V, smeltepunkt 1917 °C og atommasse 50,94. Vanadium er bl.a. et viktig legeringsemne i stålfremstillingen.

 

vanadiumkarbid          3326

(vanadium carbide   -   Vanadin n, Vanadiumkarbid n)

Kjemisk forbindelse, VC, som dannes når vanadiumoksid oppvarmes sammen med karbon. Det er et meget hardt sølvhvitt stoff. Benyttes for produksjon av hardmetaller. Forekommer også som strukturbestanddel i vanadiumholdig stål.

 

vanadiumstål   3327

(vanadium steel   -   Vanadinstahl m, Vanadiumstahl m)

Stål som er legert med krom eller krom og mangan sammen med vanadium. Et typisk vanadiumstål vil inneholde ca. 0,4 % C og 0,1 % V. Krom og manganinnholdet er vanligvis 5-7 ganger vanadiuminnholdet.

 

vandrestrøm    3328

(long-line current   -   Wanderstrom m)

Strøm som går gjennom bakken fra et anodisk til et katodisk område, og som er oppstått ved at disse områder danner konsentrasjonsceller med forskjellig potensial. Kan virke korroderende på metaller i bakken.

 

vanngass         3329

(water gas   -   Blauwassergas n, Koksgas n, Wassergas n)

Blanding av CO og H2 dannet ved å lede damp gjennom glødende koks. Sammensetningen avhenger av temperaturen i vanngasslikevekten H2O + C = H2 + CO.

 

vannglass        3330

(waterglass   -   Wasserglas n)

Natrium- og kaliumsilikater som danner klare løsninger i vann. Brukes i metallurgien bl. a som bindemiddel for pulverformet stoff. Herder ved påvirkning av CO2. Benyttes bl.a. i støperiindustrien ved fremstilling av former.

 

vanngranulert slagg    3331

(water-granulated slag   -   wassergranulierte Schlacke f)

Flytende slagg som er overført til glassaktige korn, granuler (egnet for transport og lagring) ved tapping direkte inn i en kraftig vannstrøm.

 

vannkappeovn 3332

(water jacket furnace   -   -)

Historisk: Ovnstype for skjærsteinsmelting, som ble tatt i bruk på Røros i ca. 1880. Den var bygd av to stålvegger med sirkulerende vann. På indre ovnsvegg ble dannet en skorpe av fast slagg, som vi i dag kaller fryseforing.

 

vannkjølt kjerne           3333

(water core   -   wassergekühlter Kern m)

Kjerne med vannsirkulasjon. Hensikten er å kjøle det indre av støpestykket like hurtig som de ytre deler for å minske støpespenningene.

 

vannlinjekorrosjon       3334

(water-line attack   -   Wasserlinienkorrosion f)

Lokal korrosjon umiddelbart under væskeflaten på gjenstand delvis nedsenket i vannløsning. Vannlinjekorrosjon er forårsaket av luftningsceller. Aktuell korrosjonstype for oljeplattformer og skip.

 

vanntrykkprøving         3335

(hydraulic test, pressure test   -   Wasserdruckprobe f)

Godkjenningsprøving for trykktetthet. Den benyttes for støpegods, kjeler o.l. og består i at vann sakte pumpes inn inntil trykket overskrider arbeidstrykket med en viss verdi.

 

varm blest        3336

(hot blast   -   Heisswind m)

Oppvarmet luft som under trykk tilføres en smelteovn. Blesttemperaturen kan gå opp i 1100 °C.

 

varmbearbeiding         3337

(hot working   -   Warmbearbeitung f)

Plastisk bearbeiding av et metall over rekrystallisasjonstemperaturen, slik at materialet ikke fastner.

 

varmbordmikroskop     3338

(hot table microscope   -   Heisstischmikroskop n)

Lysoptisk mikroskop med kammer for oppvarming av prøven i vakuum eller i inert atmosfære. Mikrostrukturen kan således studeres ved høyere temperaturer.

 

varmdypping   3339

(hot-dipping   -   Schmelztauchen n)

Metallbelegging ved dypping av gjenstanden i en smelte av beleggmetallet.

 

varmebehandling        3340

(heat treatment   -   Wärmebehandlung f)

Fellesbetegnelse for behandlinger som skjer ved oppvarming av et material i den hensikt å oppnå visse egenskaper og strukturer. Eksempler: herding, mykgløding, homogenisering, normalisering.

 

varmebehandlingskurve          3341

(heat treatment cycle curve   -   Glühkurve f)

Grafisk fremstilling av varmebehandlingsforløpet.

 

varmebestandig stål    3342

(heat-resistant steel   -   wärmefester Stahl m)

Legert stål med garanterte fasthetsverdier ved høyere temperaturer. Vanligvis legert med molybden eller krom og molybden. Kan brukes opp til temperaturer på 500 °C.

 

varmeelementer          3343

(heating elements   -   Heizelemente pl, Heizkörper pl)

Elektriske motstandselementer for utvikling av varme til varmebehandlingsovner, smelteovner o.l.

 

varmefast støpejern     3344

(heat-resistent cast iron   -   hitzebeständiges Gusseisen n)

Støpejern med gode fasthets- og oksidasjonsegenskaper ved høye temperaturer. Ofte legert med krom.

 

varmefast stål  3345

(heat resistent steel, high temperature steel   -   hitzebeständiger Stahl m)

Legerte stål, i regelen austenittiske, med tilsats av karbiddannende grunnstoffer som wolfram, titan eller molybden, og som har gode fasthets- og sigeegenskaper ved høye temperaturer, kombinert med god oksidasjonsbestandighet.

 

varmegrop       3346

(soaking pit   -   Ausgleichofen m)

Varmegrop fyrt med olje, gass eller elektrisitet benyttet for temperaturutjevnende gløding av metaller. Vanligvis benyttes varmegropen til å jevne ut temperaturen på støpte blokker for valsing eller smiing.

 

varmekapasitet, spesifikk        3347

(heat capacity   -   Wärmekapazität f)

Den varme, målt i joule, som kreves for å heve temperaturen 1 °C for en viss mengde av et material.

 

varmekonduktans, varmeledningsevne           3348

(thermal conductivity   -   Wärmeleitfähigkeit f)

Et materiales evne til å slippe en gitt mengde varme i gjennom et gitt tverrsnitt i en gitt tid og en gitt temperaturforskjell. Enhet W·K-1·, tidligere i kcal/h·°C.

 

varmeovergangskoeffisient     3349

(heat transfer coefficient   -   Wärmeübergangskoeffizient m)

Varmeovergangskoeffisienten h angir hvor mye varme som overføres per flateenhet og per grad temperaturforskjell Ts - Tg,v mellom et fast legeme (s) og en gass eller væske (g,v) ved naturlig eller tvungen konveksjon:

@@q = h(Ts- Tg,v)

Man kan også definere en varmeovergangskoeffisient for strålingsutveksling mellom et legeme og flater i dets omgivelse. Enheten for h er W/m2·K.

 

varmepåvirket sone, HAZ         3350

(heat-affected zone   -   durch Hitze angegriffene Zone f)

Den del av grunnmaterialet nær sveisen som blir strukturelt påvirket av varmen som utvikles ved sveising.

 

varmesjokk      3351

(thermal shock   -   schroffer Temperaturwechsel m, Wärmeschock m)

Hurtig temperaturendring som et materiale utsettes for. Følgene av varmesjokk, spesielt for ildfaste materialer, kan være brudd, avskalling og deformasjon.

 

varmespenning            3352

(thermal stress   -   thermische Belastung f)

Spenning i materialer som følge av temperaturgradienter.

 

varmeverdi      3353

(calorific value   -   Heizwert m)

Den varme i joule eller andre enheter, som utvikles ved fullstendig forbrenning av et stoff ved konstant og gitt trykk (1 atm). I praksis brukes nedre varmeverdi hvor det tas hensyn til at det forbrente hydrogen unnviker som damp. Øvre varmeverdi skiller seg fra nedre varmeverdi ved fordampingsvarmen til vannet som brenselet inneholder.

 

varmforgulling 3354

(fire gilding   -   Feuervergoldung f)

Metode for å belegge deler av metall med gull. Gull som er oppløst i kvikksølv påføres delene og kvikksølvet brennes ut. Benyttes mest ved fremstilling av smykker.

 

varmforming    3355

(hot forming   -   Warmformgebung f)

Formgivning over metallenes rekrystallisasjonsgrense, f.eks. bulking, dyptrekking av plater eller blikk, stuking, smiing.

 

varmforsinking 3356

(hot galvanizing   -   Feuerverzinken n)

Belegging av stål ved dypping i flytende sink.

 

varmfortinning 3357

(hot tinning   -   Feuerverzinnung f)

Belegging av metaller ved dypping i flytende tinn.

 

varmhulling     3358

(hollow punching   -   Warmbohren n mit Locheisen)

Klipping av hull i materiale i varm tilstand.

 

varmisostatisk pressing (HIP)   3359

(hot isostatic pressing   -   Isostatisches Pressen n)

Varmpressing av metalldeler og pulvermetallurgiske produkter ved isostatisk trykk.

 

varmkammerpresstøpemaskin 3360

(hot chamber machine   -   Warmkammer Druckgiessmachine f)

Presstøpemaskin med innebygd digel.

 

varmpreging    3361

(hot stamping   -   Warmgesenkdrücken n)

Preging i varm tilstand. Se også preging.

 

varmsmiing      3362

(hot forging   -   Warmschmieden n)

Smiing ved temperaturer over materialets rekrystallisasjonsgrense.

 

varmsprekk      3363

(hot tear   -   Schwindungsriss m, Warmriss m)

1) Sprekk som er oppstått på grunn av spenninger ved kontraksjon ved slutten av størkningsprosessen hvor det fremdeles er film av smelte på korngrensene.

2) Overflatesprekk på metall som har vært utsatt for vekslende oppvarming og avkjøling, f.eks. valser brukt i varmvalseverk.

 

varmtrekking   3364

(hot drawing   -   Warmziehen n)

Trekking av f.eks. tråd eller stenger i varm tilstand.

 

varmvalsing     3365

(hot rolling   -   Warmwalzen n)

Valsing ved temperaturer over rekrystallisasjonstemperaturen.

 

vaskebord        3366

(wash table   -   Waschtisch m)

I oppredning: Et hellende bord, rett og riflet med oscillerende horisontale bevegelser. Konsentratet legges på bordet, mens vann strømmer over det og skiller verdimineralene fra de lettere bestanddelene som vaskes bort.

 

Vegards lov     3367

(Vegard’s law   -   Vegards Gesetz n)

Lov som sier at i faste oppløsninger hvor det oppløste stoffs atomer inngår i gitteret istedenfor oppløsningsmidlets atomer, vil celledimensjonene forandre seg lineært med sammensetningen uttrykt i atomprosent.

 

vekseldyppingsforsøk  3368

(alternate immersion test   -   Wechseltauchversuch m)

Undersøkelse av korrosjon hvor hele prøvelegemet vekselvis eksponeres for væske og atmosfære.

 

vekslende spenning     3369

(alternating stress   -   Dauerschwingungsbeanspruchung f, Wechselspannungen pl)

Mekanisk spenning som svinger mellom en positiv og en negativ verdi.

 

vendeplate      3370

(built-up plate   -   zusammengesetzte Platte f)

Modellplate med modell for overdelen på den ene siden og for underdelen på den andre siden.

 

venderøsting    3371

(-   -   Wenderöstung f)

Historisk: “Dødrøsting” av skjærstein innen eldre kobbermetallurgi. Kaker av skjærstein ble lagt på ved i båser. Når veden hadde brent ned, ble kakene overført til neste grop for videre røsting, osv. Anlegget kan i ettertid minne om et fjøs med båser.

 

verktøylinjer    3372

(die lines   -   Werkzeugstreifen pl)

Riper som dannes i lengderetningen til en profil under ekstrudering.

 

verktøymaker   3373

(tool maker   -   Kokillenbauer m, Werkzeugbauer m)

Fagarbeider som lager formeverktøy av forskjellige slag, f.eks. kokiller og diverse presseverktøy.

 

verktøystål       3374

(tool steel   -   Werkzeugstahl m)

Stål som er spesielt egnet til verktøyfremstilling. Verktøystål har vanligvis forholdsvis høyt karboninnhold. De kan være både ulegerte og legerte, noen også meget høyt legerte. Til de siste hører bl.a. hurtigstålene.

 

vibrasjon          3375

(vibration   -   Vibrieren m, Vibration f)

Svingende bevegelse med høy frekvens og liten amplitude. Effekten utnyttes ved en rekke prosesser som:

1) vibrasjonssintring hvor pulveret komprimeres ved vibrasjon

2) vibrasjonstransportering hvor vibrasjonsbevegelser i transportsystemet får materialet til å bevege seg i en jevn bevegelse fremover

3) vibrasjonstømming hvor sandformer tømmes ved hjelp av vibrasjoner.

 

vickershardhet 3376

(vickers hardness   -   Vickershärte f)

Mål for hardhet hvor prøvingen foregår i en prøvemaskin der en diamantpyramide med 136° toppvinkel trykkes inn i en plan flate på prøvestykket. Vickershardhet er definert som N last per mm2 inntrykket areal, men angis ubenevnt som HV eller DPH (diamond pyramid hardness) og VPN (vickers pyramid number).

 

vikking 3377

(rapping   -   Losklopfen n)

Løsning av modellen før den tas ut av formen. Det gjøres ved å feste et vikkespett til modellen og benytte små slag og bevegelser.

 

vikleprøving     3378

(wrapping test   -   Wickelprüfung f)

Prøving av tråd og som består i å vikle tråden et bestemt antall viklinger på en dor med spesifisert diameter og deretter vikle den av igjen. Tråden skal ikke vise sprekker eller brudd.

 

vindkasse, blestring     3379

(wind belt, wind box (UK), air box, air belt (US)   -   Windkasten m)

Kanal rundt en sjaktovn som sikrer jevn fordeling av blåseluften til blestformene.

 

vinkelstål         3380

(angle   -   Winkeleisen n, Winkelstahl m)

Stangstål med rett vinkel som tverrsnittsprofil. Kan være likebenet og ulikebenet.

 

virvelstrøm       3381

(eddy current, foucault current   -   Wirbelstrom m)

Elektrisk strøm som induseres i metallmasser, når det går et variabelt magnetfelt gjennom dem, f.eks. når de beveges i nærheten av en magnet. Effekten benyttes bl.a. til å kartlegge defekter i materialer (Eddy Current Test) og til å sortere skrapmetaller etter f.eks. shredding.

 

viskosimeter    3382

(viscometer, viscosimeter   -   Viskosimeter n, Viskositätsmesser m)

Apparat til måling av væskers og gassers viskositet. De mest alminnelige er: kapillarviskosimeter, kulefallviskosimeter, svingningsviskosimeter.

 

viskositet          3383

(viscosity   -   Viskosität f)

Den egenskap ved et fluidum (væske eller gass) at det motsetter seg at forskjellige lag i fluidet strømmer med forskjellig hastighet. I SI-systemet angis viskositet i Pa·s. Tidligere brukte man enheten poise. Relativ viskositet er forholdet mellom en væskes og vannets viskositet.

 

vismut  3384

(bismuth   -   Vismut n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Bi

 

vitallium          3385

(vitallium   -   Vitallium n)

Betegnelse på en serie krom-kobolt-molybden-legeringer med god korrosjonsbestandighet, spesielt anvendbare i fortynnede syrer.

 

vitriol   3386

(vitriol   -   Vitriol m)

Sulfat av tungmetall, f.eks. grønn vitriol = jernsulfat, blå vitriol = kobbersulfat, hvit vitriol = sinksulfat.

 

vokstråd           3387

(wax vent   -   Wachsschnur f)

Lang og tynn veke av bomull som er impregnert og overtrukket med voks, stearin e.l., og som tjener til å skape luftekanaler i formen, kjernen eller ildfaste foringer ved at voksen smeltes ut.

 

voksutsmeltningsmetoden       3388

(investment moulding, lost wax moulding, precision moulding   -   Modellausschmelzverfahren n)

Prosess for presisjonsforming hvor det anvendes voksmodeller. Voksmodellen blir formet inn i en formmasse som tørkes. Etter tørkingen blir voksen smeltet og helt ut av formens hulrom. Metoden brukes også ved kunststøping.

 

volt      3389

(volt   -   Volt n)

Målenhet for elektrisk spenning eller potensial i SI-systemet. 1 volt er lik 1 watt/ ampere, symbol V. Instrument for måling av spenning kalles voltmeter.

 

volumelastisitet           3390

(volume elasticity   -   Volumenelastizität f)

Forholdet mellom trykk og kompressjon når et legeme utsettes for jevnt trykk fra alle sider. Kan uttrykkes som

@@k = v·dp

hvor k er volumelastisitet, v er volum og p er trykk.

 

volumetrisk analyse     3391

(volumetric analysis   -   volumetrische Analyse f)

Analysemetode hvor kvantitativ bestemmelse av grunnstoffer eller molekylgrupper skjer ved å måle volumet av tilsatte flytende reagenser, f.eks. titreranalyse.

 

volumetrisk analyse av malm eller metall       3392

(volume assaying, volumetric assaying   -   volumetrische Erzprobe f)

Se analysere.

 

vortex  3393

(vortex   -   -)

Utvendig kulp på smelteovn, gjerne tilknyttet metallpumpe, hvor bl.a. stykkformet returmetall/skrap kan tilsettes. Ordet betyr ”strømvirvel”.

 

vrak     3394

(waste, scrap (UK), scrap casting (US)   -   Ausschuss m, Ausschusstück n)

Produkt som ikke kan benyttes på grunn av feil som det ikke lønner seg eller tillates å utbedre og derfor sendes tilbake for omsmeltning.

 

vridningsprøving          3395

(twisting test   -   Drehungsversuch m, Verdrehungsversuch m)

Prøving for å bestemme den relative styrken og duktiliteten av tråd. Den kan utføres på to måter:

1) Tråden fastspennes i begge ender og den ene ende roteres inntil brudd oppstår. Antall omdreininger før brudd registreres.

2) Tråden fastspennes i begge ender og den ene ende vris frem og tilbake om en spesifisert vinkel. Antall frem og tilbakedreininger før brudd registreres. Kalles ofte reversibel vridningsprøving.

 

vuggeovn         3396

(rocking arc furnace   -   schaukelnder Lichtbogenofen m)

Elektrisk smelteovn hvor varmen blir tilført ved stråling fra en lysbue. Ovnen har en vuggebevegelse om den horisontale aksen slik at det oppnås bedre varmeovergang. Vuggeovner brukes bare i liten skala.

 

væske-væske-ekstraksjon        3397

(liquid-liquid extraction, solvent extraction   -   Flüssig-Flüssig-Extraktion f)

Overføring av en oppløst komponent fra en væske til en annen væske som ikke er blandbar med den første.

 

våthoning        3398

(liquid honing, vapour blasting (UK)   -   Honen n mit Dampfstrahl)

Prosess for rensing av metalloverflater før elektrolytisk metallbelegging eller maling. En oppløsning med slipemiddel blir under trykk sprøytet mot overflaten.

 

våtkorrosjon     3399

(wet corrosion   -   Korrosion f)

Nedbrytning av metaller i væske ved elektrokjemisk reaksjon mellom metallet og den omgivende løsning, vanligvis ved temperaturer under 100 °C.

 

våtmaling        3400

(wet milling   -   Nassmahlen n)

I oppredning: Maling av malmer med vanntilsats.

 

våttrekking       3401

(wet drawing   -   Nassziehen n)

Trådtrekkingsprosess hvor materialet trekkes gjennom et flytende smøremiddel. Man oppnår da en blank, fin overflate.

 

våtveis klassifikasjon   3402

(levigation   -   Abschlämmen n)

Adskilling av finere partikler fra grovere gods basert på at finere partikler kan holdes suspendert i en strømmende væske, mens grovere partikler vil synke. I hydrosykloner utnyttes også sentrifugalkrefter.

 

waelzprosessen           3403

(waelz process   -   Waelzverfahren n)

Prosess for utvinning av sink eller både sink, bly og tinn fra malm av lav kvalitet, slagg og avfall fra retorter. Knust materiale blandes med koksgrus og påføres kontinuerlig i den øverste enden på en roterovn. Det oppstår høy temperatur, og røyken og støvet fra forbrenningen, i hovedsak ZnO, blir oppfanget av støvsamlere.

 

walthalprosessen         3404

(walthal process   -   Walthalverfahren m)

Prosess for utvinning av aluminiumoksid fra visse typer leire. Kalsinert leire behandles med svovelsyre for dannelse av aluminiumsulfat. Jernoksid og silisiumoksid fjernes, og løsningen inndampes til tørrstoffet er tilbake. Det faste aluminiumsulfatet blir deretter dekomponert ved oppvarming til aluminiumoksid og svoveldioksid. Svoveldioksidet benyttes om igjen i prosessen.

 

Warman-penetraskop  3405

(Warman penetrascope   -   -)

Transportabel hardhetsmåler. Anvender diamantpyramide som belastes hydraulisk.

 

Watts bad        3406

(Watt's solution   -   -)

Et av de mest kjente elektrolytiske forniklingsbad med nikkelsulfat, nikkelklorid og borsyre.

 

westonelement            3407

(Weston cell   -   Westonelement n)

Galvanisk element, brukes som normalelement ved spenningsmålinger. Før 1948 også brukt til å fastlegge den internasjonale enhet for volt.

 

Wiberg-Søderfors-prosessen    3408

(Wiberg Soderfors process   -   Wiberg Söderfors Verfahren n)

Prosess for karbotermisk fremstilling av svampjern. Koks benyttes som reduksjonsmiddel etter omdanning til CO. Svovel blir fjernet fra gassen ved å føres gjennom et tårn pakket med granulert dolomitt.

 

widia   3409

(widia   -   Widia)

Handelsnavn på sintret wolframkarbid som brukes bl.a. som 'tool bits' som festes på verktøyholdere. (Widia av 'Wie Diamant'.)

 

widmannstättenstruktur           3410

(Widmannstätten structure   -   Widmannstättensches Gefüge n)

Struktur som oppstår når en ny fase felles fra moderfasen som plater langs visse krystallografiske plan. I et mikroskop sees den nydannede fasen i et karakteristisk geometrisk mønster. Denne strukturtypen er vanlig i støpestål, men oppstår også ved oppvarming og avkjøling av legeringer med faseomvandling, f.eks. som ferritt ved overheting av stål. Forekommer også i meteoritter.

 

wolfram           3411

(tungsten   -   Wolfram n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol W, smeltepunkt 3407 °C og atommasse 183,85.

 

wolframelektrode        3412

(tungsten electrode-   -   Wolframelektrode f)

1) Permanent elektrode som brukes ved elektrisk buesveising, spesielt TlG-sveising og punktsveising.

2) Elektrode brukt ved belegging av metallflater for å få et hardt belegg.

 

wolframkarbid 3413

(tungsten carbide   -   Wolframkarbid n)

Wolfram danner to karbider W2C og WC, hvor WC er det viktigste. Begge er svært harde, de er grå og er krystallinske. Wolframkarbidene er sprø, og av den grunn briketteres og sintres de. De brukes bl.a. til sponskjærende verktøy som ‘tool bits’.

 

wolframkobolt 3414

(tungsten cobalt   -   Wolfram-Kobaltlegierung f)

Hard, slitesterk legering som bl.a. brukes til trekkdyser for trådtrekking. Legeringen inneholder 75-95 % W.

 

wolframnikkel  3415

(tungsten nickel   -   Wolfram-Nickellegierung f)

Wolfram-nikkel-legering som produseres i to typer:

1) legeringer som inneholder opp til 10 % Ni og

2) legeringer som inneholder 10-25 % Ni. De førstnevnte er svært slitebestandige, og de sistnevnte meget varmebestandige.

 

wolframstål      3416

(tungsten steel   -   Wolframstahl m)

Stål som vanligvis inneholder 3 -18 % W, 0,4-2 % C og opp til 4 % Cr. For spesielle formål kan wolframstål inneholde opp til 24 % W. Stål med 1-2 % W er meget brukt til hurtigstål, sagblad, rømmere og brotsjer. Wolfram tilsettes jernlegeringer enten som ferrowolfram eller som wolframpulver.

 

wollaston tråd  3417

(Wollaston wire   -   Wollastondraht m)

Meget tynn platinatråd (ca. 0,025 mm) som er produsert ved å belegge en tykkere platinatråd med sølv og trekke denne tråden til fin diameter og deretter oppløse sølvbelegget.

 

Woods legering           3418

(Wood's alloy   -   Woodmetall n)

Legering for smeltesikringer med sammensetning 50 % Bi, 25 % Pb, 12,5 % Cd og 12,5 % Sn. Smelteområde: 70-72 °C.

 

wüstitt  3419

(wustite   -   Wüstit m)

Jernoksid med formel Fe1-xO. I systemet Fe-O er wüstitt stabil over 570 °C.

 

wøhlerkurve    3420

(-   -   -)

Se SN-kurve.

 

xanthogenat    3421

(xanthates   -   -)

Xanthogensyrederivater eller -salter som brukes ved malmflotasjon.

 

xenon  3422

(xenon   -   Xenon n)

Grunnstoff med kjemisk symbol Xe, edelgass.

 

Y-legering        3423

(Y alloy   -   Y-Legierung f)

Varmherdbar aluminiumstøpelegering med sammensetning ca. 4 % Cu, 2 % Ni og 15 % Mg, rest Al.

 

ymping, inokulering    3424

(inoculation   -   Impfung f)

Tilsetting til det smeltede metall av stoff som letter kimdannelsen av grafitt ved produksjon av sterkt grått støpejern. Tilsetningene blir vanligvis gjort i øsen eller formen og består av ferrosilisium, kalsiumsilisium,
grafitt eller andre grafittiserende tilsetninger, som selges med forskjeilige handelsnavn. Kulegrafittjern
må alltid ympes.

 

Youngs modul  3425

(-   -   -)

Se elastisitetsmodul.

 

ytterbium         3426

(ytterbium   -   Ytterbium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Yb. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

yttrium 3427

(yttrium   -   Yttrium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Y. Tilhører de sjeldne jordartene.

 

Z-prøving         3428

(Z-testing   -   Z-Prüfung f)

Strekkprøving i tykkelsesretningen av et materiale. (Standard NS-EN 10064.)

 

zetmeter          3429

(-   -   -)

Måleinstrument som brukes til å kontrollere den parallelle lengden på trådtrekkingsdyser.

 

zircalloy-(x)      3430

(-   -   -)

Handelsnavn på legeringer med lav nøytronabsorpsjonsevne, god styrke og gode korrosjonsegenskaper opp til ca. 400 °C. Brukes bl.a. til kapsling av brenselet i vannkjølte atomkraftreaktorer. Eksempel på sammensetning: Sn 1,5 %, Cr 0,1 %, Fe 0,15 %, Ni 0,05 %, O 0,12 % og resten Zr.

 

zirkon  3431

(zirconium   -   Zirkon n, Zirkonium n)

Metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Zr, smeltepunkt 1852 °C og atommasse 91,22.

 

zirkonkarbid    3432

(zirkonium carbides   -   Zirkonkarbid n)

Hard substans som dannes når zirkon og karbon oppvarmes til høy temperatur. To karbider er kjent, ZrC2 og ZrC. De benyttes som slipemiddel.

 

øredannelse    3433

(earing   -   Zipfel f)

Bølgeformete fremspring, symmetrisk fordelt rundt kanten av en dyptrukket gjenstand som skyldes materialets anisotropi.

 

ørsted  3434

(oersted   -   Oersted n)

Tidligere brukt enhet for magnetisk feltstyrke i CGS-systemet.

@@ A/m = 79,5775 A/m.

 

øse       3435

(ladle   -   Pfanne f)

Beholder som brukes til behandling og transport av flytende metall. Det er en rekke begreper knyttet til ordet øse f.eks. øseslagg, øsetilsetting, øsetørker, øsevogn, øsestein. Begrepet sjenk brukes i enkelte miljøer istedenfor øse.

 

øseoksidasjon  3436

(kettle oxidation, tossing   -   Oxydation f durch Löffeln)

Raffineringsprosess hvor smeltet metall hurtig øses fra raffineringsbeholderen og tilbake for å utsette den svake strømmen av flytende metall for atmosfærisk oksidasjon, slik at det dannes en dross som inneholder det meste av forurensningene. Drossen kan så skummes av overflaten. Metoden brukes ved raffinering av tinn.

 

øseovn 3437

(ladle furnace   -   Pfannenofen m)

Ovn med elektroder for bruk i stålverk mellom smelteovn og støpeanlegg, for justering av sammensetning og temperatur før utstøping. Øsen blir plassert under elektrodeopphenget.

 

øsestein           3438

(ladle brick   -   Pfannenziegel m)

Ildfast stein som brukes innvendig i øser i smelteverk.

 

øsetilsetting     3439

(ladle addition   -   Pfannenzuschlag m)

Tilsetting av legeringsemner, desoksidasjonsmidler o.l. i øsen.

 

øsetørker         3440

(ladle drier   -   Pfannentrockengerät n)

Gass- eller oljebrenner for tørking av øser, foret med ildfast stein eller stampemasse.

 

øsevogn           3441

(ladle car   -   Giesspfannenwagen m)

Vogn for transport av øser i smelteverk.

 

ångstrøm         3442

(ångstrom unit   -   Ångströmeinheit f)

Enhet for lengde. 1 Å = 10-10 m. Oppkalt etter den svenske fysiker A.J. Ångstrøm. I dag erstattet av nanometer.

 

åpen form        3443

(open mould, open sand mould    -   Herdform f, offene Form f)

Form som ikke har overpart.

 

åpen mater, stigeløp   3444

(open top feeder   -   offener Speiser m, offener Steiger m)

Mater som går direkte fra støpegodset opp til formkassens overflate.

 

åpen sugning, utvendig sugning         3445

(surface shrinkage   -   offener Lunker m, Aussenlunker m, Oberflächenlunker m)

Støpefeil som oppstår på grunn av kontraksjonen når metallet størkner. Kan skyldes for små eller galt plasserte matere.